-
41 scud
Isubst. \/skʌd\/1) det å fare av sted, rask flukt2) ( meteorologi) drivsky, stormsky3) ( meteorologi) regnbyge, vindkast4) ( meteorologi) skumsprøyt5) ( slang) hurtigløper6) ( zoologi) amfipode, tangloppeIIverb \/skʌd\/1) fare, jage, pile, smette2) ( om pil) fly skjevt, fly for høyt3) ( sjøfart) lense (for været)4) ( lærproduksjon) skave, skrapescud under bare poles ( sjøfart) lense for takkel og tau -
42 secure
si'kjuə 1. adjective1) ((often with against or from) safe; free from danger, loss etc: Is your house secure against burglary?; He went on holiday, secure in the knowledge that he had done well in the exam.) (-)sikker, trygg2) (firm, fastened, or fixed: Is that door secure?) solid, sikker, forsvarlig3) (definite; not likely to be lost: She has had a secure offer of a job; He has a secure job.) sikker, fast2. verb1) ((with against or from (something bad)) to guarantee or make safe: Keep your jewellery in the bank to secure it against theft.) sikre2) (to fasten or make firm: He secured the boat with a rope.) feste, surre/binde fast•- securely- security
- security riskfeste--------sikker--------sikre--------tryggIverb \/sɪˈkjʊə\/1) sikre, befeste, trygge, beskytte2) beslå, låse, lukke forsvarlig, sikre3) feste, gjøre fast, surre fast, binde fast4) skaffe, skaffe seg, sikre, sikre seg, få tak i, legge beslag på, forsikre seg om5) ( sjøfart) belegge, surre, surre fast6) vinne, oppnå7) sperre inn, sette inn, sette i trygg forvaring8) ( handel) stille sikkerhet for, stille garanti for9) ( medisin) binde for (blodåre)secure a loan stille sikkerhet for et lånsecure a mast ( sjøfart) støtte opp en mastsecure arms ( militærvesen) sikre våpen, sørge for at et våpen ikke kan gå avsecure a vein binde for en blodåresecured loan ( økonomi) lån mot sikkerhetsecure oneself against beskytte seg mot, gardere seg motsecure one's object oppnå målet sitt, nå sitt målsecure somebody something skaffe noen noesecure something for\/to somebody garantere noe for noen, sørge for at noen oppnår noeIIadj. \/sɪˈkjʊə\/1) sikker, trygg, beskyttet, sikret2) stødig, stø, sikker, fast, stabil3) i sikkerhet, i trygg forvaringbe secure være sikret, være festet på en forsvarlig måte, stå støtt være trygg, være sikkerfeel secure about something eller feel secure as to something kjenne seg trygg på noe, kjenne seg trygg med tanke på noesecure against\/from trygg for, sikret for, beskyttet mot, sikret motsecure of sikker på -
43 shift
ʃift 1. verb1) (to change (the) position or direction (of): We spent the whole evening shifting furniture around; The wind shifted to the west overnight.) skifte, flytte (på)2) (to transfer: She shifted the blame on to me.) (for)skyve, lesse over på3) (to get rid of: This detergent shifts stains.) fjerne, bli kvitt2. noun1) (a change (of position etc): a shift of emphasis.) endring, skifte2) (a group of people who begin work on a job when another group stop work: The night shift does the heavy work.) skift, lag3) (the period during which such a group works: an eight-hour shift; ( also adjective) shift work.) skift•- shiftlessness
- shifty
- shiftily
- shiftinessskifteIsubst. \/ʃɪft\/1) forandring, omslag, skifte, omveksling, overgang, omlegging2) (arbeids)skift3) utvei, hjelpemiddel, nødhjelp, tilflukt4) tarvelig knep, finte, triks, list5) påskudd, utflukt6) girspake, utveksling7) ( språkvitenskap) (lyd)forskyvning8) ( geologi) forskyvning9) ( EDB) skiftbe put\/driven to one's shifts drives til det ytterstegraveyard shift se ➢ graveyardIIverb \/ʃɪft\/1) flytte seg, forskyve seg, skifte plass2) forandre, bytte, erstatte3) ( i bil e.l.) gire4) ( språklære) forskyves (om lyd)5) klare seg6) bevege seg hurtig7) ( gammeldags) skifte klær8) overføre, forflytte9) ( musikk) forandre fingerstilling12) lempe, flytte14) bruke knep, ty til triksshift a rope end on end endevende et taushift gears ( motorteknikk) veksleshift off utsette, skyve unna, skyve fra seg lure seg utenom bli kvitt, bli av medshift one's ground endre standpunkt\/taktikkshift the blame\/responsibility on to someone else velte skylden\/ansvaret over på noen andre -
44 skipper
'skipə 1. noun(the captain of a ship, aeroplane or team.) skipper; lagkaptein2. verb(to act as skipper of: Who skippered the team?) føre, være lagkaptein forkapteinIsubst. \/ˈskɪpə\/1) ( sjøfart) skipper2) ( luftfart) kaptein3) ( sport) lagkaptein, laglederIIsubst. \/ˈskɪpə\/1) forklaring: en som hopper tau2) forklaring: insekt som kan hoppe3) ( sommerfugl i familien Hesperiidae) smyger4) ( fiskearten Scomberesox saurus) makrellgjeddeIIIverb \/ˈskɪpə\/1) ( sjøfart) være skipper på, føre2) ( luftfart) være kaptein på (et fly)3) ( sport) være lagkaptein for -
45 slacken
1) (to make or become looser: She felt his grip on her arm slacken.) slakke, fire på2) (to make or become less busy, less active or less fast: The doctor told him to slacken up if he wanted to avoid a heart-attack.) saktne, minskeminske--------slakkeverb \/ˈslæk(ə)n\/1) minske, saktne• slacken the speed, pleasesett ned farten, takk2) løsne på, slakke på3) slakne, bli slakkere4) slappe av, dabbe av5) ( om vind) avta, løyeslacken off slappe av, dabbe av -
46 slat
slæt(a thin strip of wood, metal etc.) sprinkel, sprosse- slattedIsubst. \/slæt\/1) spile, sprosse, lamell, tremme, list2) tverrpinne (på stol), tverrtreslats ( hverdagslig) ribben, sideben rumpeIIverb \/slæt\/1) (om seil, tau e.l.) flagre, slå, smelle2) forsyne med spiler, utstyre med sprosser -
47 sling
1. sliŋ noun1) (a type of bandage hanging from the neck or shoulders to support an injured arm: He had his broken arm in a sling.) fatle2) (a band of cloth etc worn over the shoulder for supporting a rifle etc on the back.) gevær-/skulderreim3) (a looped arrangement of ropes, chains etc for supporting, hoisting, carrying and lowering heavy objects.) slynge, stropp; brok2. verb1) (to throw violently: The boy slung a stone at the dog.) slenge, kaste, kyle2) (to support, hang or swing by means of a strap, sling etc: He had a camera and binoculars slung round his neck.) henge (opp)•fatle--------slyngeIsubst. \/slɪŋ\/1) slynge, sprettert, slyngekast2) (skulder)reim, bæresele, stropp3) ( medisin) fatle4) (austr., hverdagslig) bestikkelse, drikkepenger5) ( sjøfart) lenge, stropp, brokIIsubst. \/slɪŋ\/ eller gin sling(amer.) forklaring: drikk av gin, sukker og vannIII1) slynge, slenge, kaste2) (med tau, reim e.l.) henge opp, heve, løfte3) ( medisin) legge i fatle• can you sling my arm?4) (austr., hverdagslig) betale bestikkelse, gi drikkepengersling arms ( militærvesen) på skulder geværsling beer (overført, hverdagslig) være bartendersling hash (amer., slang) forklaring: servere på en kafé eller billig spisestedsling ink (overført, hverdagslig) være skribent -
48 stout
I adjective1) (strong or thick: a stout stick.) solid, kraftig, tykk2) (brave and resolute: stout resistance; stout opposition.) modig, standhaftig3) (fat: He's getting stout.) tykk(fallen), bred (over baken), tung•II adjective(a dark, strong type of beer.) mørkt ølkjekk--------traustIsubst. \/staʊt\/forklaring: sterkt, mørkt øl brygget med ristet malt eller bygg, porterIIadj. \/staʊt\/1) ( om person) kraftig bygd, solid, tykk, i godt hold2) robust, holdbar, solid, sterk, kraftig3) modig, djerv4) standhaftig, hardnakkethave a stout heart være modigstout fellow! bravo!, bra gjort!, flink gutt!, det var gutten sin, det! -
49 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
50 suspend
sə'spend1) (to hang: The meat was suspended from a hook.) henge (opp)2) (to keep from falling or sinking: Particles of dust are suspended in the air.) sveve, la henge3) (to stop or discontinue temporarily: All business will be suspended until after the funeral.) stanse/innstille midlertidig4) (to prevent (a person) temporarily from continuing his (professional) activities or having his usual privileges: Two footballers were suspended after yesterday's match.) suspendere, utelukke•- suspenders
- suspense
- suspension
- suspension bridgeavbøye--------suspendereverb \/səˈspend\/1) henge, spenne2) suspendere, ekskludere, avstenge (inntil videre)3) ( jus) midlertidig oppheve, avskaffe inntil videre, inndra inntil videre4) innstille, utsette, vente med, holde tilbake, stille i bero -
51 twister
noun (a dishonest or deceiving person.) kjeltring, svindlersubst. \/ˈtwɪstə\/1) (garn)tvinner, tvinnemaskin, spinner2) ( sport) skrudd ball, skruball3) ( om tau) repslager4) (britisk, hverdagslig) bedrager, svindler5) ( slang) en som vrir og vrenger på alt, vriompeis6) ( hverdagslig) hard nøtt å knekke, innviklet problem7) (amer.) tornado, skypumpe -
52 whip
wip 1. noun1) (a long cord or strip of leather attached to a handle, used for punishing people, driving horses etc: He carries a whip but he would never use it on the horse.) piske2) (in parliament, a member chosen by his party to make sure that no one fails to vote on important questions.) innpisker2. verb1) (to strike with a whip: He whipped the horse to make it go faster; The criminals were whipped.) piske; pryle, jule opp2) (to beat (eggs etc).) piske3) (to move fast especially with a twisting motion like a whip: Suddenly he whipped round and saw me; He whipped out a revolver and shot her.) fare, bråsnu; rive/trekke fram•- whiplash- whipped cream
- whip uppisk--------piske--------svepeIsubst. \/wɪp\/1) ( også overført) pisk, svepe2) piskeslag, svepeslag3) pisking, piskende bevegelse4) kusk5) (kjøkken)visp6) ( matlaging) mousse, fromasj7) ( parlamentarisk) innpisker8) (parlamentarisk, britisk) innkalling til votering, innkalling til debatt9) ( radio) (pisk)antenne11) talje12) møllevinge13) ( håndarbeid) kastesting14) (sjøfart, gammeldags) enkelt blokk, jolle(blokk), jolle (tynt tau), (lang) vimpeldouble whip ( sjøfart) to enkeltskårne blokkerforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med fire streker)give (a lash of) the whip to the horse gi hesten et rappride whip and spur ( gammeldags) ri så fort remmer og tøyler kan holdeforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med tre streker)the whips are off ( parlamentarisk) forklaring: når parlamentsmedlemmer ikke behøver å stemme etter partilinjeneIIverb \/wɪp\/1) ( om slag) piske (på), banke, pryle• did you whip the horse?2) ( spesielt om vind og regn) piske (mot), bite, slå3) ( om matlaging) vispe, piske• can you whip cream while I cook?4) plage, angripe5) ( slang) slå ut, utklasse, beseire, banke6) pile, rase, suse7) (britisk, slang) rappe, stjele, kvarte8) vikle (om), surre9) ( sjøfart) bendsle, surre, takle10) ( håndarbeid) kaste (over), kaste og rynke, kantsy• do you know how to whip a fly?12) ( spesielt sjøfart) heisewhip about ( slang) suse (omkring), pile (omkring)vikle omwhip across pile overwhip away stikke i vei, pile av gårderykke bort, slite bort, snappe (bort)whip back ( om fjær) smelle tilbake skynde seg tilbake, styrte tilbake, pile tilbake drive tilbake, rykke tilbake, slenge tilbakewhip down fare ned, pile ned rykke ned, slenge nedwhip in fare inn, pile inn slenge inn, komme innom komme stikkende med ( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenpiske inn, drive inn, samlewhip into fare inn i, stikke inn i, pile inn i( om bekledning) kaste på seg, hoppe islenge inn i, kaste ned iwhip into shape få skikk påwhip off pile bort, forsvinne, stikke (i vei)plutselig dra i vei medjage bort, drive bort rive av (seg)nappe vekk, nappe til segskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammen
См. также в других словарях:
Tau (Warhammer 40000) — Tau (Warhammer 40,000) Pour les articles homonymes, voir Tau (homonymie). La race Tau est une des races de l univers de science fiction de warhammer 40 000. Crées par Games Workshop les Tau sont donc jouable dans le jeu de figurine warhammer 40… … Wikipédia en Français
Tau (warhammer 40,000) — Pour les articles homonymes, voir Tau (homonymie). La race Tau est une des races de l univers de science fiction de warhammer 40 000. Crées par Games Workshop les Tau sont donc jouable dans le jeu de figurine warhammer 40 000, dans certains jeu… … Wikipédia en Français
Tau Ceti in fiction — Tau Ceti is the closest single Sun like star to our Sun, making it a popular setting or reference in science fiction media. Literature * In Isaac Asimov s Robot and Foundation novels, the planet Aurora and its two asteroidal satellites orbit Tau… … Wikipedia
Tau Cet — Tau Ceti Tau Ceti Tau Ceti (au centre) dans la partie sud de la constellation de la Baleine (Cetus en latin) Données d observation (Époque J2000.0) Ascension droite 01h 44m … Wikipédia en Français
Tau Ceti — (au centre) dans la partie sud de la constellation de la Baleine (Cetus en latin) Données d observation (Époque J2000.0) Ascension droite 01h 44m 04.0829 … Wikipédia en Français
Tau Ceti — Datos de observación (Época J2000) Constelación Cetus … Wikipedia Español
Tau protein — Tau proteins are microtubule associated proteins that are abundant in neurons in the central nervous system and are less common elsewhere. They were discovered in 1975 in Marc Kirschner s laboratory at Princeton University… … Wikipedia
Tau (disambiguation) — Tau is the 19th letter of the Greek alphabet.Tau may also refer to:In geography: * Tau, Norway, a small town in western Norway * Tău, two villages in Romania * Tau, Samoa (Taokinaū), an island in the Manuokinaa Island Group of American Samoa *… … Wikipedia
Tau (Niederschlag) — Tau auf einer Schnepfenfliege (Rhagio scolopaceus) Tau ist ein beschlagender Niederschlag aus flüssigem Wasser. Durch Abkühlung der Luft unter den Taupunkt kondensiert der Wasserdampf der Luft an bodennahen Objekten. Dies geschieht besonders am… … Deutsch Wikipedia
Tau Cygni — A/B Constelación Cygnus Ascensión recta α 21h 14min 47,49s Declinación δ +38º 02’ 43,1’’ Distancia … Wikipedia Español
tau — [ to ] n. m. inv. • 1671 blas.; mot gr. 1 ♦ (1832) Lettre grecque correspondant au t (T). 2 ♦ (1671) Blas. Figure en forme de T appelée aussi croix de Saint Antoine. ♢ Bâton pastoral en forme de potence ou de béquille. ⊗ HOM. Taud, taux , tôt. ●… … Encyclopédie Universelle