-
61 bangtail
subst. \/ˈbæŋteɪl\/1) (amer., hverdagslig) veddeløpshest2) kortklipt hale (på hest) -
62 barb
1) (a backward-facing point on an arrowhead, fishing-hook etc.) mothake2) (a hurtful remark.) brodd, sårende bemerkning•- barbed- barbed wirebrodd--------taggIsubst. \/bɑːb\/1) pigg (på piggtråd), mothake (på fiskekrok e.l.)2) ( zoologi) skjegg, skjeggtråd, haketråd (på fisk)3) ( zoologi) (fjær)stråle (på fjær)4) ( overført) spydighet, brodd, snert, stikk5) ( på nonnedrakt e.l.) lintørklebarbs ( veterinærfag) liten utvekst som lett blir betent, spesielt under tungen på hestIIsubst. \/bɑːb\/1) berberhest2) due fra det tidligere Berberiet (likner brevdue)3) ( en av flere arter i fiskeslekten Bardus) barbeIIIverb \/bɑːb\/forsyne med mothaker\/pigger -
63 bard
-
64 barnacle
(a kind of small shellfish that sticks to rocks and the bottoms of ships.) rankefotinger, andeskjellIsubst. \/ˈbɑːnəkl\/1) ( om krepsdyrklassen Cirripedia) rankefoting2) (overført, innpåsliten person) igleIIsubst. (i flertall: barnacles) \/ˈbɑːnəkl\/kapsun (avstimet grime til hest) -
65 bearing rein
-
66 beaver
'bi:və1) (an animal with strong front teeth, noted for its skill in damming streams.) bever2) (its fur.) beverskinnbeverI1) bever, beverskinn2) kastorhatt, flosshatt3) (gammeldags, hverdagslig) mann med skjegg4) (amer., vulgært) mus, fittebeaver lodge beverhyttethe Beaver State forklaring: betegnelse på staten Oregoneager beaver ( om person) arbeidsmaur, streber, flittig maurwork like a beaver arbeide som en hestIIsubst. \/ˈbiːvə\/visir, hjelmgitterIIIverb \/ˈbiːvə\/arbeide hardt, strevebeaver away with something arbeide flittig med noe -
67 behest
-
68 belly band
subst. \/ˈbelɪbænd\/( på hest) bukjord -
69 big
biɡ1) (large in size: a big car.) stor, kraftig2) (important: a big event.) stor, viktig•- big gamestor--------svær--------viktig--------voksenIadj. \/bɪɡ\/1) stor, diger, kraftig, storvokst, med stort volumhan så ut som en stor, sterk bjørn2) ( forsterkende) stor, super-• you big idiot!3) stor, viktig4) (til\/om barn) voksen, stor5) ( hverdagslig) viktig, overlegenbe too big for one's boots\/breeches\/pants ( hverdagslig) se ➢ bootscarry the big stick ( hverdagslig) vise sin makt, svinge piskenhave a big heart ha et stort og varmt hjertein a big way fullt og helt, fullstendig, uten begrensningerlive in a big way leve på en stor fotMr.\/Mrs. Big selveste sjefen, han\/hun som betyr noethat's big of you ( også ironisk) det var storsinnet av deg, det var ikke mye imponerendethe Big Issue ( britisk og irsk) tidsskrift produsert og solgt av hjemløseIIadv. \/bɪɡ\/ ( hverdagslig)1) svært, veldig, stort2) viktig, overlegengo over big slå an, gjøre (veldig) lykkemake big lykkes, ha suksess -
70 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
71 bobtail
Isubst. \/ˈbɒbteɪl\/kupert hale, hund med kupert hale, hest med kupert halethe ragtag\/tagrag and bobtail hele pakket, bermenIIadj. \/ˈbɒbteɪl\/med kupert hale -
72 bolter
Isubst. \/ˈbəʊltə\/forklaring: hest med tendens til å løpe løpskIIsubst. \/ˈbəʊltə\/melsikt -
73 boot
bu:t 1. noun1) (a covering for the foot and lower part of the leg, usually made of leather etc: a pair of suede boots.) støvel2) ((American trunk) a place for luggage in a motor-car etc.) bagasjerom2. verb(to kick: He booted the ball out of the goal.) sparke- give- get the bootstøvelIsubst. \/buːt\/1) støvel2) ( i bil) bagasjerom3) vognskrinbet one's boots vedde hatten sin, være skråsikkerboot and saddle! (militært, gammeldags) til hest!the boot is on the other foot\/leg ( hverdagslig) det er helt motsatt, rollene er byttetdie in one's boots eller die with one's boots on dø med støvlene på, falle på sin postget the boot ( hverdagslig) få sparkengive somebody the boot ( hverdagslig) gi noen sparkenold boot (hverdagslig, nedsettende om kvinne) gammel kushake\/quake in one's boots\/shoes skjelve i buksenebe too big for one's boots\/breeches\/pants ( hverdagslig) være skråsikker, være skittviktig, være høy på pærawith one's heart in one's boots sønderknust, fra seg, nedslåttIIsubst. \/buːt\/bare i uttrykkto boot dessuten, til og med, på kjøpetIIIverb \/buːt\/1) (spesielt EDB, om datamaskin) starte (opp)2) ( gammeldags) gagne, nytte3) utstyre med støvler4) sparkeboot out ( hverdagslig) sparke ut gi sparken, sparke -
74 broomtail
subst. \/ˈbruːmteɪl\/1) (amer.) forklaring: halvvill hest med kort, fyldig hale2) lang, stri hestehale -
75 buckish
adj. \/ˈbʌkɪʃ\/1) ( om hest) som er tilbøyelig til å ta bukkesprang2) ( hverdagslig) livlig, lystig, sprek, opplagt3) lapset, jålete, flott4) kåt, lysten -
76 buckskin
noun, adjective ((of) a soft leather made of deerskin or sheepskin.) hjorteskinn, saueskinnIsubst. \/ˈbʌkskɪn\/1) hjorteskinn2) forklaring: grågult, semsket lær av hjorte- eller saueskinn3) ( tekstilteknikk) forklaring: tykt bomulls- eller ullstoff4) (amer., historie, spesielt om nybygger)forklaring: person kledd i ridebukser av hjorteskinn5) (amer.) forklaring: hest med gul- eller gråaktig fargeIIadj. \/ˈbʌkskɪn\/hjorteskinns- -
77 buster
subst. \/ˈbʌstə\/ ( hverdagslig)1) ( i sammensetninger) forklaring: en eller noe som sprenger, knuser eller tar knekken på noe2) brande, kraftkar, friskus3) ( slang) sensasjon, «kjempegreie»4) ( særlig fra hest) hardt fall5) ( meteorologi) forklaring: en kald, voldsom storm (særlig etter hetebølge)6) (i tiltale, hverdagslig, amer.) kamerat, gutt• look, buster, you are sitting on my hat!hei, kamerat, du sitter på hatten minold buster (gammel) gubbe -
78 calk
-
79 cannon
'kænən 1. plurals - cannons, cannon; noun(a type of large gun used formerly, mounted on a carriage.) kanon2. verb((with into) to hit or collide with: He came rushing round the corner and cannoned into me.) brase inn i, løpe rett på (noen), kollidereIsubst. \/ˈkænən\/1) kanon, skyts2) ( biljard) karambolasje3) ( teknikk) forklaring: sylinder som roterer fritt rundt en aksel4) ( på hest) forpipe5) ( på kirkeklokke) klokkekrone6) (amer., slang) revolver7) ( historisk) armskinne, overarmskinne (på rustning)8) (amer., slang) lommetyvIIverb \/ˈkænən\/1) ( biljard) karambolere2) skyte med kanon(er)cannon into løpe rett i armene på, brase inn i -
80 cannon bone
subst. \/ˈkænənbəʊn\/( hos hest) forpipe
См. также в других словарях:
Hest Bank — is a village in north western Lancashire, England, the boundaries of which include the coastline, from a western shoreline of salt flats that adjoin the northern extremities of Morecambe s Victorian era Promenade, to a less clearly defined… … Wikipedia
Hest — (h[e^]st), n. [AS. h[=ae]s, fr. h[=a]tan to call, bid. See {Hight}, and cf. {Behest}.] Command; precept; injunction. [Archaic] See {Behest}. At thy hest. Shak. [1913 Webster] Let him that yields obey the victor s hest. Fairfax. [1913 Webster] Yet … The Collaborative International Dictionary of English
Hest — may refer to:* Ari Hest (born 1979), American singer songwriter * Greg van Hest (born 1973), Dutch runneree also* Hest Bank … Wikipedia
Hest Bank South Junction — is a railway junction in Lancashire where the Morecambe Branch Line joins the former LNWR line (now the WCML) in the up direction between Lancaster and Carnforth. It is also known as Morecambe South Junction. This line is currently being… … Wikipedia
Hest Bank North Junction — is a railway junction in Lancashire where the Morecambe Branch Line joins the former LNWR line (now the WCML) in the down direction between Lancaster and Carnforth. It is also known as Morecambe North Junction. This line is currently being… … Wikipedia
hest — /hest/, n. Archaic. behest. [bef. 1150; ME hest(e), OE haes; akin to hatan to bid] * * * … Universalium
hest — sb., en, e, ene, i sms. heste , fx hestekøretøj, dog hest i hestfolk og hestgarde … Dansk ordbog
hest — [hest] n. [ME, with unhistoric t < OE hæs, command < base of hatan, to call, akin to Ger heissen < IE base * kēi , to set in motion > L ciere, Gr kinein] Archaic behest; bidding; order … English World dictionary
hest — index directive, fiat Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
hest — bidding, command, O.E. hæs bidding, behest, command, from P.Gmc. *hait ti , from *haitan to call, name (see HIGHT (Cf. hight) (v.)). With t added in M.E. on model of other pairings (Cf. WIST (Cf. wist)/wesan) … Etymology dictionary
hest — al·ka·hest; be·hest; hest; … English syllables