-
41 livery
Isubst. \/ˈlɪvərɪ\/1) livré2) drakt (som bæres av medlemmer av visse sammenslutninger)3) ( overført) drakt, skrud4) ( også livery company) laug (i Londons city)5) ( jus) overdragelse av eiendom6) (amer., også livery stable) leiestall7) ( historisk) forklaring: mat eller klær til tjener8) ( gammeldags) det å ha hest i pensjonlivery servant livrékledd tjenertake up one's livery bli medlem av et laugIIadj. \/ˈlɪvərɪ\/1) leveraktig, leverlignende2) leverbrun3) leversyk4) ( hverdagslig) sur, ulykkelig, i dårlig humør -
42 mounted
adjective (on horseback: mounted policemen.) ridendeadj. \/ˈmaʊntɪd\/1) sittende2) ridende, til hest3) innklebet, montert, oppklebet, plassert i album (om foto e.l.)4) montert, på stativ (om maskin e.l.)5) ( om edelsten) innfattet6) med beslag7) ( militærvesen) bestykketmounted messenger ( militærvesen) (motor)sykkelordonnans -
43 piebald
-
44 pinto
Isubst. (flertall: pintos) \/ˈpɪntəʊ\/(amer.) skimlete hestIIadj. \/ˈpɪntəʊ\/(amer., om hest) skimlete, spraglete, flekkete -
45 plunge
1. verb1) (to throw oneself down (into deep water etc); to dive: He plunged into the river.) styrte, kaste seg, stupe2) (to push (something) violently or suddenly into: He plunged a knife into the meat.) stikke, bore2. noun(an act of plunging; a dive: He took a plunge into the pool.) sprang; stup; dukkert- plunger- take the plungestup--------styrteIsubst. \/plʌn(d)ʒ\/1) sprang, dykk, stup2) ( overført) dypdykk, senking, styrting3) ( om hest) kast fremover4) (spesielt amer.) badebasseng5) ( hverdagslig) høyt (og farlig) spill6) ( økonomi) falltake the plunge våge spranget, ta det avgjørende skrittet, ta skrittet fullt utIIverb \/plʌn(d)ʒ\/1) styrte, stupe, kaste seg, storme2) kaste seg fremover (om hest), stampe (om fartøy)3) ( hverdagslig) spille høyt spill4) ( økonomi) rase, stupe5) styrte, kaste6) ( om sverd e.l.) bore, støte, stikke7) ( om potteplante) forklaring: plassere i jord opp til kanten av pottenplunged in innhyllet i, fordypet iplunge into ( overført) kaste seg inn iplunge somebody into grief volde noen stor sorg -
46 prance
((eg of horses) to dance or jump about.) hoppe, danse, steilespankulereIsubst. \/prɑːns\/1) ( om hest) dans(ing) (på bakbeina), steiling2) ( om person) spankuleringIIverb \/prɑːns\/1) ( om hest) danse (på bakbeina), steile, la danse på bakbeina2) ( om person) hoppe\/danse omkring (av glede), strutte, gjøre krumspring3) ( om person) spankulere -
47 roar
ro: 1. verb1) (to give a loud deep cry; to say loudly; to shout: The lions roared; The sergeant roared (out) his commands.) brøle, vræle2) (to laugh loudly: The audience roared (with laughter) at the man's jokes.) brøle av latter3) (to make a loud deep sound: The cannons/thunder roared.) dundre, buldre4) (to make a loud deep sound while moving: He roared past on his motorbike.) dundre/drønne forbi2. noun1) (a loud deep cry: a roar of pain/laughter; the lion's roars.) brøl, vræl2) (a loud, deep sound: the roar of traffic.) drønn, støy, bråk•brake--------brus--------brøl--------vrælIsubst. \/rɔː\/1) brøl, brøling2) brusing, brus, drønn, larm3) latterbrøl, lattersalvegive a roar utstøte et brølroar of applause stormende applaus\/bifallroar of laughter lattersalve, gapskrattset the table in a roar få alle ved bordet til å gapskratteIIverb \/rɔː\/1) brøle, vræle, skrike2) brøle av latter3) bruse, skralle, drønne4) dure av gårde, suse av gårde5) pruste (om hest e.l.)6) (veterinærfag, om hest) pipe i lungeneroar oneself hoarse skrike seg hesroar one's head off le seg fordervet, le seg i hjelroar someone down ( om forsamling) forklaring: brøle slik at en taler e.l. må sette segroar someone up skjelle noen ut -
48 rough
1. adjective1) (not smooth: Her skin felt rough.) ru, knudret, ujevn2) (uneven: a rough path.) ujevn, humpet3) (harsh; unpleasant: a rough voice; She's had a rough time since her husband died.) hard, barsk4) (noisy and violent: rough behaviour.) grov, voldelig5) (stormy: The sea was rough; rough weather.) stormfull, grov6) (not complete or exact; approximate: a rough drawing; a rough idea/estimate.) røff, grov2. noun1) (a violent bully: a gang of roughs.) bølle, ramp2) (uneven or uncultivated ground on a golf course: I lost my ball in the rough.) utenfor fairwayen, rough•- roughly- roughness
- roughage
- roughen
- rough diamond
- rough-and-ready
- rough-and-tumble
- rough it
- rough outbarsk--------grov--------grovkornet--------ru--------råIsubst. \/rʌf\/1) ( spesielt britisk) pøbel, ramp, bølle2) kladd, utkast, skisse3) (golf, bare i entall) rough4) uslipt diamant, edelstein5) vanskelighet, ubehag6) ( på hestesko) broddin (the) rough i stikkordsform cirka, anslagsvis i grove trekk, i det store og hele ( om edelstein) ubehandlettake the rough with the smooth ta det onde med det godethe rough side of one's tongue i glatte lagthrough rough and smooth i vått og tørt, i medgang og motgang, i gode og onde dagerIIverb \/rʌf\/1) grovhugge, blokke ut2) skarpsko (en hest)3) ri inn (en hest)4) (amer., sport) rufferough in\/out skissere, gjøre et utkast tilrough it ( hverdagslig) leve primitivt, slite hardtrough someone up the wrong way irritere noen, ta noen på feil måterough up banke noen opp, mishandle frese opp, gjøre ujevn, rufse tilIIIadj. \/rʌf\/1) ( om overflate) ubehandlet, rå, grov, ru, ujevn2) ( om dyr) raggete, lurvete, bustete3) (nedsettende, om mennesker) grov, røff, rå, ubehøvlet, upolert4) vanskelig, krevende, ubehagelig5) røff, rå, primitiv, voldelig, voldsom6) (hverdagslig, britisk) urettferdig, urimelig7) (om vær\/vind) surt, stormfull(t)8) ( om terreng) kupert, ulendt, krevende• they tried to find the burying ground, but the country was so rough they had to give it upde prøvde å finne gravplassen, men terrenget var så ulendt at de måtte gi opp9) ( hverdagslig) uvel, dårlig, deprimert10) kortfattet, summarisk12) omtrentlig, grovat a rough estimate se ➢ estimate, 1be rough on someone være urimelig mot noengo through a rough school se ➢ school, 1in rough outlines i grove trekkrough justice se ➢ justiceIVadv. \/rʌf\/1) grovt2) rått, voldsomt3) hardt, hensynsløst, urettferdigcut up rough begynne å bråke, begynne å yppelive rough leve primitivtplay rough bryte reglene, sette hardt mot hardtsleep rough være uteligger, sove på gaten, sove under åpen himmeltreat somebody rough behandle noen dårlig\/urimelig -
49 shoe
1. ʃu: noun1) (an outer covering for the foot: a new pair of shoes.) sko2) ((also horseshoe) a curved piece of iron nailed to the hoof of a horse.) hestesko2. ʃod verb(to put a shoe or shoes on (a horse etc).) sko, beslå- shod- shoelace
- shoemaker
- on a shoestringbeslå--------skoIsubst. \/ʃuː\/1) sko2) hestesko3) (amer.) lav støvel, skolett4) jernbeslag, doppsko5) ( på bygning) utkast (på nedfallsrør), sko (støtte for konstruksjonsdel)6) ( teknikk) bremsesko7) ( brobygging) kabelsal, lagerplate8) ( elektronikk) strømavtakersko, slepestykke9) ( sjøfart) stråkjøldie in one's shoes ( hverdagslig) dø med støvlene på, bli hengtfill somebody's shoes fylle plassen til noenif the shoe fits, wear it (amer.) kanskje du føler deg truffet?be in somebody's shoes være i noens sko, være i noens stedknow where the shoe pinches ( hverdagslig) vite hvor skoen trykkerput oneself in somebody's shoes sette seg inn i en annens situasjon• put yourself in my shoes!shake\/quake in one's shoes\/boots skjelve i buksenestep into somebody's shoes ta over for noen, fylle plassen til noenthrow a shoe ( om hest) miste en (heste)skowait for dead men's shoes eller wait to step into dead men's shoes vente på at noen skal dø (så en selv kan bli forfremmet)wipe one's shoes tørke av seg på føttene, tørke av skoeneIIsko, sette sko på -
50 shy
1. comparative - shyer; adjective1) (lacking confidence in the presence of others, especially strangers; not wanting to attract attention: She is too shy to go to parties.) sjenert, blyg2) (drawing back from (an action, person etc): She is shy of strangers.) skvetten, sky, engstelig3) ((of a wild animal) easily frightened; timid: Deer are very shy animals.) skvetten, lettskremt, sky2. verb((of a horse) to jump or turn suddenly aside in fear: The horse shied at the strangers.) skvette, bli sky for- shyly- shynessblyg--------skvetten--------skyIsubst. \/ʃaɪ\/( om hest) plutselig sprang, plutselig kast, plutselig rykkIIsubst. \/ʃaɪ\/1) kast2) ( overført) forsøkhave a shy at someone håne noen, drive gjøn med noenhave a shy at something prøve å treffe noe (spesielt med ball eller stein) ( overført) forsøke seg på noeIIIverb \/ʃaɪ\/1) ( hverdagslig) kaste, slenge2) ( spesielt om hest) skvette, bli skremt3) unnvike, rygge (tilbake)shy away flykte, trekke seg unnashy away from doing something vike tilbake for å gjøre noeshy away from the thought\/idea of steile ved tanken påshy from vike tilbake forIVadj. \/ʃaɪ\/1) (folke)sky, tilbaketrukket2) blyg, sjenert, unnselig3) lettskremt, skvetten, engstelig (av seg), mistenksom, redd4) (amer. hverdagslig) lysskyfight shy of forsøke å unngå, gå utenomshy of sky for mistenksom mot forsiktig medbe shy of doing something være redd for å gjøre noe, være motvillig til å gjøre noeshy with blyg overfor -
51 skewbald
Isubst. \/ˈskjuːbɔːld\/hvitflekket hest, hvitflekket ponniIIadj. \/ˈskjuːbɔːld\/( om hest) hvitflekket, hvit- og brunflekket -
52 sorrel
Isubst. \/ˈsɒr(ə)l\/1) ( en av flere arter i planteslekten Rumex) syre2) ( også red sorrel) forklaring: den karibiske plantearten Hibiscus sabdariffa, samt te basert på bærene fra denneIIsubst. \/ˈsɒr(ə)l\/1) fuksrødt, rødbrunt2) ( hest) fuksIIIadj. \/ˈsɒr(ə)l\/( om hest) fuksrød, rødbrun -
53 squawk
skwo:k 1. noun(a loud harsh cry made eg by an excited or angry bird: The hen gave a squawk when she saw the fox.) hest skrik, vræl2. verb(to make a sound of this sort.) skrike hest, vræleIsubst. \/skwɔːk\/1) skrik, skriking2) ( hverdagslig) høylytt klaging, syting3) (amer., fuglearten Nycticorax nycticorax)natthegreIIverb \/skwɔːk\/1) ( spesielt om fugler) skrike2) ( hverdagslig) klage (høylytt), protestere, syte -
54 tilt
tilt 1. verb(to go or put (something) into a sloping or slanting position: He tilted his chair backwards; The lamp tilted and fell.) vippe, sette i skråstilling2. noun(a slant; a slanting position: The table is at a slight tilt.) helling, på skrå- at full tilt- full tiltstrid--------vippeIsubst. \/tɪlt\/1) teltduk, telttak, presenning, seilduktak, kalesje2) solseil, solteltIIsubst. \/tɪlt\/1) helling, skrånende stilling2) vipping3) ( sjøfart) slagside4) ( historisk) turnering (til hest med lanse)5) ( historisk) lansestøt6) ( overført) dyst, disputt, ordvekslingangle of tilt hellingsvinkel(at) full tilt i full fart, med full farthave a tilt at something forsøke seg på noe gå til angrep på noeIIIverb \/tɪlt\/dekke (over) (med teltduk e.l.)IVverb \/tɪlt\/1) vippe, tippe, bikke, gynge2) sette i skråstilling, stille på skrå, sette på skrå3) tippe4) hamre (ut)5) ( historisk) angripe (med lanse)6) ( overført) angripe, gå løs på7) ( historisk) turnere (til hest med lanse)8) ( gammeldags) delta i kappestrid, kjempe, stride, tevle9) ( sjøfart) ha slagsidetilt (up) sette på skrå\/høykanttilt at angripe, gå løs påtilt at the ring ri ringridningtillt back something slå opp noetilt over velte, bikke over, falle om kull, tippe over (ende) -
55 trappings
'træpiŋz(clothes or ornaments suitable for a particular occasion or person: all the trappings of royalty.) klær og pynt, staspyntsubst. flt. \/ˈtræpɪŋz\/1) ( for hest) utsmykket dekken, staselig ridetøy2) ( for hest) skaberakk, staselig seletøy, utsmykket seletøy, stassele3) pynt, glitter, stas4) symboler, ytre prakt5) tilbehør, utstyr, utstaffering, utrigging -
56 unbacked
adj. \/ˌʌnˈbækt\/1) ikke understøttet\/oppbakket, uten (økonomisk) hjelp, uten (økonomisk) støtte2) ( om hest) som ingen har satset på, utippet3) uten rygg, uten bakkledning (om tekstil e.l.)4) (amer., austr., om hest) ikke innridd -
57 конь
bøylehest, hest, rytter -
58 also-ran
subst. \/ˈɔːlsəʊræn\/1) ( om kappløping) forklaring: hest\/hund som ikke oppnår plassering2) ( hverdagslig) person som ikke har brakt det til noe, null -
59 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
60 backer
noun (a person who supports someone or something, especially with money: the backer of the new theatre.) støttespiller; en som veddersubst. \/ˈbækə\/1) hjelper, støtte2) bakmann, kapitalinnskyter, sponsor3) ( spesielt på hest) spiller
См. также в других словарях:
Hest Bank — is a village in north western Lancashire, England, the boundaries of which include the coastline, from a western shoreline of salt flats that adjoin the northern extremities of Morecambe s Victorian era Promenade, to a less clearly defined… … Wikipedia
Hest — (h[e^]st), n. [AS. h[=ae]s, fr. h[=a]tan to call, bid. See {Hight}, and cf. {Behest}.] Command; precept; injunction. [Archaic] See {Behest}. At thy hest. Shak. [1913 Webster] Let him that yields obey the victor s hest. Fairfax. [1913 Webster] Yet … The Collaborative International Dictionary of English
Hest — may refer to:* Ari Hest (born 1979), American singer songwriter * Greg van Hest (born 1973), Dutch runneree also* Hest Bank … Wikipedia
Hest Bank South Junction — is a railway junction in Lancashire where the Morecambe Branch Line joins the former LNWR line (now the WCML) in the up direction between Lancaster and Carnforth. It is also known as Morecambe South Junction. This line is currently being… … Wikipedia
Hest Bank North Junction — is a railway junction in Lancashire where the Morecambe Branch Line joins the former LNWR line (now the WCML) in the down direction between Lancaster and Carnforth. It is also known as Morecambe North Junction. This line is currently being… … Wikipedia
hest — /hest/, n. Archaic. behest. [bef. 1150; ME hest(e), OE haes; akin to hatan to bid] * * * … Universalium
hest — sb., en, e, ene, i sms. heste , fx hestekøretøj, dog hest i hestfolk og hestgarde … Dansk ordbog
hest — [hest] n. [ME, with unhistoric t < OE hæs, command < base of hatan, to call, akin to Ger heissen < IE base * kēi , to set in motion > L ciere, Gr kinein] Archaic behest; bidding; order … English World dictionary
hest — index directive, fiat Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
hest — bidding, command, O.E. hæs bidding, behest, command, from P.Gmc. *hait ti , from *haitan to call, name (see HIGHT (Cf. hight) (v.)). With t added in M.E. on model of other pairings (Cf. WIST (Cf. wist)/wesan) … Etymology dictionary
hest — al·ka·hest; be·hest; hest; … English syllables