-
61 sleeve
sli:v1) (the part of a garment that covers the arm: He tore the sleeve of his jacket; a dress with long/short sleeves.) erme2) ((also record-sleeve) a stiff envelope for a gramophone record.) omslag3) (something, eg a tubular part in a piece of machinery, that covers as a sleeve of a garment does the arm.) hylse, rør•- - sleeved- sleeveless
- have/keep something up one's sleeve
- have/keep up one's sleeveermesubst. \/sliːv\/1) erme2) ( teknikk) bøssing, muffe, mansjett3) (plate)omslag4) vindposehave something up one's sleeve ha noe i bakhånd, ha et ess i ermetlaugh up one's sleeve le i skjeggetpull somebody's sleeve eller pull somebody by the sleeve spille noen et puss, ta noen ved nesenwear one's heart on one's sleeve åpent vise sine følelser -
62 smart
1. adjective1) (neat and well-dressed; fashionable: You're looking very smart today; a smart suit.) velkledd/-pleid, smart2) (clever and quick in thought and action: We need a smart boy to help in the shop; I don't trust some of those smart salesmen.) flink, rask, rappkjeftet3) (brisk; sharp: She gave him a smart slap on the cheek.) rask, sviende2. verb1) ((of part of the body) to be affected by a sharp stinging feeling: The thick smoke made his eyes smart.) svi, smerte2) (to feel annoyed, resentful etc after being insulted etc: He is still smarting from your remarks.) vri seg, lide under3. noun(the stinging feeling left by a blow or the resentful feeling left by an insult: He could still feel the smart of her slap/insult.) sviende smerte- smarten- smartly
- smartness
- smart bomb
- smart cardflott--------frekk--------gløgg--------klar--------lys--------våkenIsubst. \/smɑːt\/1) svie, sviing2) stikkende smerte, sviende smerte3) ( gammeldags) smerte, sorg4) smart fyr, smartingsmart of something smerte over noeIIverb \/smɑːt\/1) gjøre vondt, svi, smerte2) ha vondt, føle smerte, lide, plages3) ( om følelser) såre, forårsake smerte4) vri, krympe segsmart for (få) svi for, lide for• you'll smart for this!smart under something lide under noe, plages av noeIIIadj. \/smɑːt\/1) smart, kompetent, dugelig, dyktig2) fyndig, kvikk, kjapp, smart, rappmunnet, slagferdig3) smart, flink, våken, skarp, oppvakt, gløgg4) stilig, elegant, flott, velkledd, fasjonabel5) ( i forretninger e.l.) snedig, lur, skarp, finurlig6) ( om smerte) skarp, sviende7) rask, hurtig, energisk, frisk, heftig8) nesevis, frekk9) ( om maskin e.l.) tenkende, intelligentget smart! (amer.) ta deg sammen!, skjerp deg!look smart (about it)! ( særlig britisk) raska på!, se å få opp farta! -
63 spare
speə 1. verb1) (to manage without: No-one can be spared from this office.) spare/skåne for2) (to afford or set aside for a purpose: I can't spare the time for a holiday.) avse3) (to treat with mercy; to avoid injuring etc: `Spare us!' they begged.) spare, skåne4) (to avoid causing grief, trouble etc to (a person): Break the news gently in order to spare her as much as possible.) skåne5) (to avoid using, spending etc: He spared no expense in his desire to help us.) spare på6) (to avoid troubling (a person with something); to save (a person trouble etc): I answered the letter myself in order to spare you the bother.) spare for2. adjective1) (extra; not actually being used: We haven't a spare (bed) room for guests in our house.) ekstra, reserve-, til overs2) ((of time etc) free for leisure etc: What do you do in your spare time?) fri-3. noun1) (a spare part (for a car etc): They sell spares at that garage.) reservedel2) (an extra wheel etc, kept for emergencies.) reservedekk•- sparing- sparingly
- spare part
- spare rib
- and to spare
- to spareknapp--------overflødigIsubst. \/speə\/1) reservedel2) reservehjulIIverb \/speə\/1) avse, unnvære• can you spare a pound?• can you spare a few minutes?2) ( stivt) skåne, spare• spare me!3) spare for, skåne for, forskåne• spare me the details, please!4) spare på, bruke sparsomt5) reservere, sette\/legge til side6) være skånsom7) være sparsom, spareenough and to spare mer enn nokspare oneself spare\/skåne seg, spare sine krefterspare oneself the trouble spare seg bryet med å, ikke gjøre seg noe besvær med åspare someone's feelings være hensynsfull overfor noens følelserspare someone's life la være å drepe noenIIIadj. \/speə\/1) ekstra, ekstra-, reserve-, til overs, i reserve, ledig• I've lost my key, do you have a spare one?2) mager• he was a tall, spare man3) sparsom, knapp, enkel, magerspare cash penger man har til overs -
64 stir
stə: 1. past tense, past participle - stirred; verb1) (to cause (a liquid etc) to be mixed especially by the constant circular movement of a spoon etc, in order to mix it: He put sugar and milk into his tea and stirred it; She stirred the sugar into the mixture.) røre2) (to move, either slightly or vigorously: The breeze stirred her hair; He stirred in his sleep; Come on - stir yourselves!) (få til å) bevege seg, røre (på) seg3) (to arouse or touch (a person or his feelings): He was stirred by her story.) røre, vekke, sette fantasien i sving2. noun(a fuss or disturbance: The news caused a stir.) røre, opprør- stirring- stir-fry
- stir upbevegelse--------oppstuss--------røreIsubst. \/stɜː\/1) (om)røring, det å røre i noe• give the soup a stir!2) liten bevegelse3) uro, røre, oppstyr, oppstandelse, oppstussmake a stir lage røre, sette sinnene i kok, gjøre vesen av, vekke oppsiktIIsubst. \/stɜː\/( hverdagslig) fengselin stir i fengselIIIverb \/stɜː\/1) bevege (seg), røre (seg), lee (seg)2) vekke, oppildne3) ( om følelser) røre, bevege4) røres, røre rundt i, røre om i• could you please stir the porridge?5) våkne, stå opp6) ( om tema) bringe på bane, reise7) ( hverdagslig) lage bråk (med vilje)anything stirring? noe nytt?not stir a finger ikke løfte en finger, ikke gjøre noestir about røre på segstir in(to) røre innstir oneself røre på seg, sette i gangstir one's imagination sette fantasien i svingstir the blood begeistre, sette følelsene i sving opphissestir the fire kare opp i varmenstir up rote opp i, røre opp ( om støv e.l.) virvle opp hisse opp, tenne, vekke, ruske opp i, oppildnehan trenger å ruskes litt opp i \/ han trenger å oppildnesstir up a revolt lage opprør, egge til oppstandstir up trouble lage bråk, lage vanskeligheter -
65 susceptibility
subst. \/səˌseptəˈbɪlətɪ\/1) ømfintlighet, mottakelighet, disposisjon, følsomhethun hadde en disposisjon for høysnue \/ hun var disponert for høysnue2) svakhetsusceptibilities følsomme punkter, ømfintlige punkter, følelserhun ønsket ikke å såre følelsene hans \/ hun ville ikke tråkke ham på tærnesusceptibility of application anvendelighet -
66 susceptible
adj. \/səˈseptəbl\/1) mottakelig, ømfintlig, følsom, påvirkelig2) ( om følelser) følsom, lettrørt, lett antennelig, emosjonellbe susceptible of something være mottakelig for noe, være åpen for noevære i stand til å føle noebe susceptible to something være ømfintlig overfor noe, ha lett for å få noe -
67 system
'sistəm1) (an arrangement of many parts that work together: a railway system; the solar system; the digestive system.) system2) (a person's body: Take a walk every day - it's good for the system!) organisme, kropp3) (a way of organizing something according to certain ideas, principles etc: a system of government/education.) system, ordning4) (a plan or method: What is your system for washing the dishes?) plan, metode5) (the quality of being efficient and methodical: Your work lacks system.) plan, system•- systematicallyorganisasjon--------systemsubst. \/ˈsɪstəm\/1) system2) ordning3) systematikk, orden, metode, plan, prinsipp4) (administrasjon, politikk) system, samfunn, vesen, etat, nett5) ( anatomi) system, organisme6) ( geologi) system, formasjon7) ( astronomi) systemdo something on system gjøre noe systematiskget something out of one's system ( om følelser e.l.) bli ferdig med noe, gjøre seg ferdig med noemake a system of sette i systemreduce to a system systematiserework with system arbeide systematisk\/metodisk -
68 tread
tred 1. past tense - trod; verb1) (to place one's feet on: He threw his cigarette on the ground and trod on it.)2) (to walk on, along, over etc: He trod the streets looking for a job.)3) (to crush by putting one's feet on: We watched them treading the grapes.)2. noun1) (a way of walking or putting one's feet: I heard his heavy tread.) skritt, gange2) (the grooved and patterned surface of a tyre: The tread has been worn away.) mønster, sliteflate3) (the horizontal part of a step or stair on which the foot is placed.) trappetrinn•gange--------skritt--------trinnIsubst. \/tred\/1) steg, skritt, gange2) trappetrinn, trinn, inntrinn3) trinnbredde, trinnflate4) ( på fot eller sko) sliteflate5) (på bildekk, også tread pattern) slitebane, slitemønster, dekkmønster, profil6) (på skinner, skosåler) slitebane, sliteflate7) (gammeldags, om fugler) paringII1) trå, tråkke, gå2) trampe (på), trampe i stykker, presse ut (med føttene), stampe (med føttene), tråkke ned3) tråkke opp4) gå (på), vandre (på), gå langs, følge5) ( overført) betre6) ( om fugler) pare seg (med)7) forsyne med slitebane, legge slitebane på8) ( spøkefullt) dansetread a measure ( gammeldags) trø dansentread down ( også overført) trå ned, trampe ned, tråkke ned, knusetread in someone's footstep gå i noens fotsportread lightly ( overført) gå forsiktig fremtread on air eller walk on air være i den syvende himmeltread on someone's corns tråkke noen på tærnetread on someone's heels tråkke i hælene på noen, følge like etter noentread on someone's toes ( spesielt overført) tråkke noen på tærnetread to death tråkke ihjel, trampe ihjeltread under foot trå under fottread water trå vannet ( overført) stagnere, ikke gjøre fremskritt -
69 ugly
1) (unpleasant to look at: She is rather an ugly young woman.) stygg, heslig2) (unpleasant, nasty or dangerous: ugly black clouds; The crowd was in an ugly mood.) fæl, stygg; truende; ilter•- uglinessforferdelig--------fryktelig--------gemen--------heslig--------sjofel--------skrekkelig--------styggIsubst. \/ˈʌɡlɪ\/1) stygg person2) stygg tingIIadj. \/ˈʌɡlɪ\/1) stygg, heslig, med frastøtende utseende• he has an ugly face, but a heart of goldhan har et stygt ansikt, men et hjerte av gull2) ekkel, plagsom, moralsk forkastelig3) nifs, uhyggelig, skummel, urovekkende, truende, dyster, skremmende -
70 unarticulated
-
71 vehement
heftigadj. \/ˈviːəmənt\/1) (om person, følelser m.m.) heftig, lidenskapelig, voldsom2) ( gammeldags om været) heftig, voldsom, sterk -
72 wayward
'weiwəd((of a child etc) self-willed and rebellious.) egensindig, oppsetsigadj. \/ˈweɪwəd\/1) egensindig, trassig2) lunefull, uberegnelig -
73 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
74 well
(to have a good, or bad, opinion of: She thought highly of him and his poetry.) ha høye tanker om, synes godt/dårlig ombra--------brønn--------frisk--------god--------sjaktIsubst. \/wel\/1) brønn, (boret) kilde2) (gammeldags, poetisk) (naturlig) kilde, vannkilde3) trappeoppgang, trapperom, heissjakt, lyssjakt4) ( til væske) fordypning, hull, dump5) blekkhus6) (britisk, jus) forklaring: sted i rettsalen der advokatene sitter7) ( sjøfart) (fiske)brønn, fiskekasse, fiskekumcap a well lukke en (olje)brønnthe well of English undefiled forklaring: benevnelse på Chaucers diktverk, noe av den eldste litteraturen i EnglandWells ( spesielt i stedsnavn) forklaring: sted der det er mineralkilderIIsubst. \/wel\/1) vel2) friskleave\/let well alone eller leave\/let well enough alone (amer.) la det være med det, det er bra (nok) som det erthe well de friskeIIIverb \/wel\/strømme, vellewell forth velle frem, strømme fremwell forth from velle frem frawell out velle frem, velle ut, strømme frem, strømme utwell out from velle ut fra, strømme ut frawell out of velle ut fra, velle ut av, strømme ut fra, strømme ut avwell over renne overwell up velle frem, strømme frem, velle oppIVadj. \/wel\/1) frisk, bra2) bra, godt, vel, goddet kan nok være så, men jeg er ferdig• he is all very well in his way but...han kan nok være bra på sitt vis, men...all's well ( militærvesen eller sjøfart) alt velall's well that ends well når enden er god, er allting godtbe well in with komme godt overens medbe well without klare seg bra uten, kunne avsejust as well like (så) bramake well bote, kurereV1) vel, bra, godt• well played!2) nøye, grundig, ordentlig, godt, skikkelig3) nok, med rette, med god grunn4) langt, betydelig, et godt stykkeas well også, dessuten, likeledes, til og med(like) gjerne, like godtas well as så vel som, både...oglike bra som• as well as help me, she also continued her workforuten at hun hjalp meg, fortsatte hun (også) sitt eget arbeidas well one might som naturlig er, naturlig nokbe well off være velsituert, ha mye penger ha det bra, være uten bekymringer, være heldigbe well up in\/on something vite en del om noecome off well gå bra, lykkes, ha stor fremgangjust as well like gjerne, like godtmarry well gjøre et godt partipretty well praktisk talt, nestenvery well meget bra, utmerket, fortreffeligwell and truly ordentlig, virkelig, med rettewell away (britisk, hverdagslig) på god vei borte vekk (av søvn), sluknet, veldig fullwell on in life tilårskommenwell on into langt inne i, på god vei inn iVIinterj. \/wel\/nå, vel, nåja, nåvel• well, here we are at last!nå, så er vi endelig her!• well, but what about Jones?ja, men hva med Jones?• well, you may be right!tja, du kan ha rett!very well OKvery well then! da så!well, I declare! eller well, I never! det er det verste jeg har hørt!, jeg har aldri hørt\/sett på maken!well, it can't be helped! nåvel, det er ikke noe å gjøre med det!well, really! det må jeg si!well, then? og så da?well, the next day arrived jaja, tiden gikk allikevel viderewell then, what do you say? nå, hva sier du!well, there he is! der er han!well, well! nå!, ja, ja!, ser man det!well, who would have thought it? hvem hadde vel trodd det? -
75 withholding
subst. \/wɪħˈhəʊldɪŋ \/, \/wɪθˈhəʊldɪŋ \/1) det å holde inne (med), det å nekte å gi, undertrykke2) ( om følelser) fortrengning, undertrykkelse -
76 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
77 sensibilities
noun plural (feelings that can be easily hurt by criticism etc: Do try not to offend her sensibilities.) følelser
См. также в других словарях:
Raga Rockers — Infobox musical artist Name = Raga Rockers Img capt = Img size = Landscape = Background = group or band Alias = Origin = Oslo, Norway Genre = Rock Years active = 1982 ndash;present Label = Virgin Associated acts = URL = http://www.ragarockers.no… … Wikipedia
Entusiasme — betyder oprindelig en gudsbenådet tilstand (af græsk, fuld af det guddommelige), men er nu gået over til at være omtrent ensbetydende med begejstring, en affektagtig opblussen af følelser, der sædvanlig ikke har sindsbevægelsens karakter.… … Danske encyklopædi
Nation — (latin) kan både betyde indbegrebet af de mennesker, som har sprog og afstamning fælles. Være en betegnelse for den del af dem, som lever under fælles politisk styring. Endelig en stats indbyggere, uanset om de er forskellige i sprog og… … Danske encyklopædi
Åsta accident — infobox UK rail accident title= Åsta accident date= 4 January 2000, 13:12:25 GMT location= Åsta, Åmot trains= 2 pax= ?? deaths= 19 injuries= ??The Åsta accident was a railway accident that occurred at 13:12:25 on 4 January 2000 at Åsta in Åmot,… … Wikipedia
Arne Naess — Arne Dekke Eide Næss (* 27. Januar 1912 in Slemdal bei Oslo; † 12. Januar 2009) war ein norwegischer Philosoph, der durch seine Lehrbücher in Logik, Methodologie und Philosophiegeschichte dazu beitrug, der Philosophie eine Schlüsselstellung im… … Deutsch Wikipedia
Arne Næss — (2003) Arne Dekke Eide Næss (* 27. Januar 1912 in Slemdal bei Oslo; † 12. Januar 2009) war ein norwegischer Philosoph, der durch seine Lehrbücher in Logik, Methodologie und Philosophiegeschichte dazu beitrug, der … Deutsch Wikipedia
Det norske Hedningsamfunn — oder auch nur Hedningsamfunnet oder DnH (deutsch: Die norwegische Heidengesellschaft) ist eine 1974 gegründete laizistische Organisation, deren Hauptziel darin besteht, die christlichen Einflüsse und den Einfluss der Norwegische Kirche in… … Deutsch Wikipedia
Лунден, Эльдрид — В Википедии есть статьи о других людях с такой фамилией, см. Лунден. Эльдрид Лунден Eldrid Lunden … Википедия
Ewald, Johannes — (1743 1781) A Danish poet and dramatist, Ewald was plagued by ill health most of his life. A transitional figure between neoclassicism and romanticism, his work is marked both by adherence to the formal strictures of the neoclassicists and by… … Historical Dictionary of Scandinavian Literature and Theater
DENMARK, bibliography — Bibliographic Resources Bredsdorff, Elias. Danish Literature in English. Westport, Conn.: Greenwood Press, 1973. Dania Polyglotta: Literature on Denmark in Languages Other than Danish. Copenhagen: Royal Library, 1946 2005. Mitchell, P. M. A… … Historical Dictionary of Scandinavian Literature and Theater
Affektionsværdi — Mindeværd, værdi på grund af minder eller følelser knyttet til noget … Danske encyklopædi