-
81 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
82 farm
1. noun1) (an area of land, including buildings, used for growing crops, breeding and keeping cows, sheep, pigs etc: Much of England is good agricultural land and there are many farms.) gård, gårdsbruk2) (the farmer's house and the buildings near it in such a place: We visited the farm; ( also adjective) a farm kitchen.) gårdsbygninger2. verb(to cultivate (the land) in order to grow crops, breed and keep animals etc: He farms (5,000 acres) in the south.) drive en gård, dyrke jord- farmer- farming
- farmhouse
- farmyard Isubst. \/fɑːm\/1) gård(sbruk), bondegård, (større) farm (spesielt i USA)arbeide (hjemme) på gården\/farmen2) våningsbygning, våningshus, gårdshus3) farm for dyreoppdrett4) ( historisk) forpaktningssum, bortforpaktning, forpaktningsdistrikt5) (sport, spesielt amer.) forklaring: mindre treningsklubb organisert av større klubbbuy the farm (slang, amer.) dø, bli dreptbuy back the farm (austr.) forklaring: innføre tiltak mot utenlandske oppkjøp av et lands selskaperfarm belt (amer.) jordbruksbygdfunny farm ( hverdagslig) galehus, psykiatrisk sykehussell off the farm (austr.) forklaring: selge et lands aktiva til utenlandske interesserthe Farm Belt (amer.) jordbruksstatene i midtvestenIIverb \/fɑːm\/1) drive gård, drive jordbruk, dyrkedrive sin egen jord\/sitte på egen gård2) ale (opp), drive med oppdrett3) ( inkasseringsoppdrag e.l.) forpakte, ha i forpaktning4) ( også farm out) forpakte bort, leie ut (arbeidskraft)5) ( om fosterbarn) sette bortfarm out leie ut, forpakte bort utlevere, sette ut (arbeid) ( om fosterbarn) sette bort -
83 feel
fi:lpast tense, past participle - felt; verb1) (to become aware of (something) by the sense of touch: She felt his hand on her shoulder.) føle, kjenne, merke2) (to find out the shape, size, texture etc of something by touching, usually with the hands: She felt the parcel carefully.) føle, kjenne (etter)3) (to experience or be aware of (an emotion, sensation etc): He felt a sudden anger.) føle, kjenne4) (to think (oneself) to be: She feels sick; How does she feel about her work?) føles, kjennes, føle/kjenne seg5) (to believe or consider: She feels that the firm treated her badly.) føle, synes, tenke•- feeler- feeling
- feel as if / as though
- feel like
- feel one's way
- get the feel offøle--------følelse--------kjenneIsubst. \/fiːl\/1) følelse2) grep, tak (på noe)• have a feel!3) fornemmelse, følelsekjennes myk \/ kjennes myk å ta påbe firm to the feel kjennes fast å ta på\/iII1) kjenne, merke, fornemme, ha en følelse av, (få) kjenne på, erfare, kjenne til, lide av, ha kjenning avdet kommer til å kjennes (hardt) for henne å bli nødt til å forlate alt sammen2) kjenne på, ta på, ta i3) kjenne etter, lete etter4) famle5) sondere6) mene, ansejeg anser det som min plikt å gå \/ jeg mener det er min plikt å gå7) innse, oppfatte, være bevisst på8) kjenne, ha følelse(r), reagere9) kjenne seg, være, ha, kjenne seg som, synes• how are you feeling today?• I felt as if...det kjentes som om... \/ jeg følte det som om...• how do you feel about that?10) følesjeg vet hvordan det er\/følesfeel ashamed skamme segfeel at home with kjenne seg utvungen med, kjenne seg fortrolig medfeel awful ( hverdagslig) føle seg dårlig, ha det fæltfeel badly\/bad about være ille berørt over, ha dårlig samvittighet forfeel cold være kald, frysefeel for\/after famle etter, lete etter føle med, ha sympati forfeel in one's bones kjenne på seg, ha på følelsen, ha en fornemmelse avfeel kindly towards være vennlig stemt motfeel like kjenne seg somha lyst til, ha lyst påkjenne seg opplagt til• do you feel like a walk?det skulle smake med en kopp te \/ jeg har lyst på en kopp tefeel like a million dollars ha det kjempebrafeel no pain ( slang) være døddrukkenfeel off ( hverdagslig) kjenne seg utenforfeel oneself føle seg, kjenne seg, synes at man er, kjenne at man er, merke at man er, kjenne seg somkjenne på seg selv, ta på seg selvkjenne seg i form, være seg selvfeel one's feet finne seg til rette, kjenne seg hjemmefeel one's ground føle seg frem, sondere terrengetfeel one's legs\/oats lære seg å stå, lære seg å gå finne seg til rette, bli sikker på seg selvfeel one's way famle seg frem ( overført også) prøve seg frem, føle seg fremfeel small kjenne seg ubetydelig være skamfullfeel somebody out kjenne noen på pulsenfeel somebody up ( hverdagslig) gjøre noen opphisset (ved berøring)feel sorry for synes synd påfeel strongly about reagere sterkt mot, føle sterkt for ha en bestemt mening omfeel up to være opplagt tilfeel with føle med, ha sympati forjeg føler med deg i din tunge stund \/ jeg kondolerermake oneself felt gjøre seg gjeldende, sette sitt preg på -
84 finger
'fiŋɡə 1. noun1) (one of the five end parts of the hand, sometimes excluding the thumb: She pointed a finger at the thief.) finger2) (the part of a glove into which a finger is put.) finger3) (anything made, shaped, cut etc like a finger: a finger of toast.) fingerformet ting2. verb(to touch or feel with the fingers: She fingered the material.) fingre/røre ved- fingerprint
- fingertip
- be all fingers and thumbs / my fingers are all thumbs
- have something at one's fingertips
- have at one's fingertips
- have a finger in the pie / in every pie
- put one's finger onfingerIsubst. \/ˈfɪŋɡə\/1) finger2) hanskefinger, fingerlignende tagg3) fingerbredd(e)4) viser på klokke5) ( slang) informant, spion6) (britisk, slang) lommetyv7) (britisk, slang) politimann, politikvinnebe all fingers and thumbs ha ti tommeltotterburn one's fingers ( overført) bli brentfinger wave ( hverdagslig) det å gi noen fingerenhave a finger in the pie ( overført) ha en finger med i spillethave light fingers ( hverdagslig) være langfingrethave something at one's fingers' ends kunne noe på fingrenehave sticky fingers være langfingretlay a finger (up)on røre ved, berørelet slip through one's fingers la noe gli unna, slippe noe forbi gå glipp av noelook through one's fingers at se gjennom fingrene med, lukke øynene forpull fingers dra krokpull one's finger out ( slang) få ut fingeren, få fart på segput one's finger on ( overført) sette fingeren på, identifisere, treffeput the finger on (amer., hverdagslig) utpeke, angi (til politiet)shake one's finger at somebody true noen (med fingeren)snap one's fingers knipse med fingrenesnap one's fingers at somebody\/in somebody's face gi blanke i noen, vise forakt for noen(give someone) the finger ( hverdagslig) (gi noen) fingeren, det å peke med langfingeren oppover (en vulgær gest som betyr det samme som ordene fuck you)• did you see that driver, he actually gave you the finger!så du den bilføreren, han ga deg faktisk finger'n!twist somebody round one's (little) finger sno noen rundt lillefingerenwork one's fingers to the bone slite seg ihjelIIverb \/ˈfɪŋɡə\/1) fingre med, plukke på, leke med, ta med, ta i, kjenne på2) sysselsette seg med, blande seg inn i3) kvarte, rappe, småstjele4) ( musikk) spille (med fingrene)5) ( musikk) forsyne med fingersetning6) (amer., hverdagslig) utpeke, angi, identifisere for politietfinger at fingre med, pirke vedfinger with famle ved, klå på -
85 george
Isubst. \/dʒɔːdʒ\/( britisk slang) toalettIIverb \/dʒɔːdʒ\/(amer., slang, vulgært) forføre og ha samleie med noen (vanligvis en kvinne)• he boasts that he usually georges her in the morning before he takes off to workhan skryter av at han pleier å ta seg et nummer med henne om morgenen før han drar på jobb -
86 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind -
87 hang
hæŋpast tense, past participle - hung; verb1) (to put or fix, or to be put or fixed, above the ground eg by a hook: We'll hang the picture on that wall; The picture is hanging on the wall.) henge2) (to fasten (something), or to be fastened, at the top or side so that it can move freely but cannot fall: A door hangs by its hinges.) henge (opp/i)3) ((past tense, past participle hanged) to kill, or to be killed, by having a rope put round the neck and being allowed to drop: Murderers used to be hanged in the United Kingdom, but no-one hangs for murder now.) bli hengt, henge4) ((often with down or out) to be bending, drooping or falling downwards: The dog's tongue was hanging out; Her hair was hanging down.) henge (ned/ut)5) (to bow (one's head): He hung his head in shame.) henge med nebbet/hodet•- hanger- hanging
- hangings
- hangman
- hangover
- get the hang of
- hang about/around
- hang back
- hang in the balance
- hang on
- hang together
- hang uphengeIsubst. \/hæŋ\/1) ( måten noe henger på) henging, opphenging, fall2) ( om maskiner e.l.) innretning, virkemåte3) ( EDB) hengget the hang of ( hverdagslig) få tak(et) på noe, forstå meningen med noe, lære noe, skjønne sammenhengengive a hang eller care a hang gi blaffen i, gi pokker iIIhanged) \/hæŋ\/1) henge (opp)2) henge, være opphengt3) ( også hang down) henge (med)4) behenge, pryde, utsmykke5) tapetsere6) drapere, la falle7) ( henrette) henge(s i galgen), bli hengt8) sveve, henge (i luften), flyte9) være uviss10) (amer., om jury) ikke kunne bli enigbe hung over være i bakrushang! eller hang it (all)! pokker også!• hang the expense!• well I'll be hanged!• I'll be hanged if...så pokker om jeg...hang about eller hang around gå og drive, drive dank, stå og henge, stå og vente, drive omkringhang a few on ( hverdagslig) ta seg noen drinker, ta seg noen ølhang a jury (amer., om jurymedlem) forklaring: hindre en jury fra å fatte en enstemmig beslutninghang back\/off holde seg tilbake, holde seg i bakgrunnen nøle, betenke seg, kvie seghang behind henge etter, drøye, somlehang between life and death sveve mellom liv og dødhang, draw and quarter ( historisk) henge, sprette opp og partere gi noen hard straffhang fire ( om skytevåpen) ikke gå av med en gang gå tregt, trekke i langdrag, være treghang in the air være uløst, være uvissthang in the balance være uviss(t), henge i en tråd, ikke være avgjorthang in there! (spesielt amer.) hold ut!, ikke gi opp!, stå på!hang loose ta det rolighang on (som prep. også) hang upon komme an på, avhenge av ( på telefon) hold linjen! høre godt etter, lytte nøye gå tregt, trekke i langdragholde ut vente litt, vente en kort stund• hang on a minute!vent litt! \/ vent et øyeblikk!hang one on ( hverdagslig) bli full, gå på fyllahang one's hat (amer., hverdagslig) bo, ha sitt bosted, ha sitt hjemhang on someone's lips lytte oppmerksomt til alt noen sierhang on to ( også overført) holde seg fast til, henge seg på, klamre seg tilholde på, beholdehang out henge ut (klær e.l.) ( om tunge e.l.) henge ut ( hverdagslig) holde til, holde hus, oppholde seghang over henge over( hverdagslig) noe som er blitt til overs, noe som er blitt tilbakehang someone out to dry (spesielt amer., hverdagslig) la noen i stikkenhang together holde sammen, gå sammen, henge sammen, stemme overenshang tough holde ut, ikke gi opphang up legge på hyllen, utsette, drøye( telekommunikasjon) legge på (røret) henge opphang up on someone legge på røret, bryte forbindelsenhang with someone ( hverdagslig) være sammen med, henge sammen med, vanke med• are you saying you've spent the entire day hanging with that jerk?be hung (up) on være fiksert av, være besatt av, være vill etterhung up ( slang) heftet, forsinket, forhindret deprimert følelsmessig forvirret eller forstyrret, med psykiske problemerI'll see you hanged first! pokker heller!, ikke faen!let it all hang out slappe av, ikke ha noen hemninger snakke rett fra levra, være åpen(hjertig), være frittalendelet things hang ( hverdagslig) gi blaffen i saker og ting -
88 heart
1. noun1) (the organ which pumps blood through the body: How fast does a person's heart beat?; ( also adjective) heart disease; a heart specialist.) hjerte2) (the central part: I live in the heart of the city; in the heart of the forest; the heart of a lettuce; Let's get straight to the heart of the matter/problem.) hjerte, midte, sentrum3) (the part of the body where one's feelings, especially of love, conscience etc are imagined to arise: She has a kind heart; You know in your heart that you ought to go; She has no heart (= She is not kind).) hjerte4) (courage and enthusiasm: The soldiers were beginning to lose heart.) mot5) (a symbol supposed to represent the shape of the heart; a white dress with little pink hearts on it; heart-shaped.) hjerte6) (one of the playing-cards of the suit hearts, which have red symbols of this shape on them.) hjerter•- - hearted- hearten
- heartless
- heartlessly
- heartlessness
- hearts
- hearty
- heartily
- heartiness
- heartache
- heart attack
- heartbeat
- heartbreak
- heartbroken
- heartburn
- heart failure
- heartfelt
- heart-to-heart 2. noun(an open and sincere talk, usually in private: After our heart-to-heart I felt more cheerful.) fortrolig samtale- at heart
- break someone's heart
- by heart
- from the bottom of one's heart
- have a change of heart
- have a heart!
- have at heart
- heart and soul
- lose heart
- not have the heart to
- set one's heart on / have one's heart set on
- take heart
- take to heart
- to one's heart's content
- with all one's heartessens--------hjerte--------kjerne--------mot--------sentrumsubst. \/hɑːt\/1) ( anatomi) hjerte2) ( overført) hjertehennes tanker gikk til ham \/ hun var sterkt tiltrukket av ham3) sentrum, midtpunkt, kjerne4) (kortspill, også i flertall: hearts) hjerter5) ( poetisk) hjertevenn, kjær venn, god venn• dear heart!6) ( poetisk) mot, modig mann7) ( gammeldags) fruktbarhetat heart i bunn og grunnat the bottom of one's heart innerst innebless my heart (and soul)! ( hverdagslig) du store (tid)!, bevare meg vel!break someone's heart knuse noens hjerte• it breaks my heart to see...det skjærer meg i hjertet å se...by heart utenatchange of heart sinnelagsskifte, holdningsendringcross my heart (and hope to die)! kors på halsen!, jeg sverger!cry one's heart out gråte sine modige tårereat one's heart out være utrøstelig, gremme segfind it in one's heart to ha hjerte tilfrom (the bottom of) one's heart av hele sitt hjerte, inderligget something (off) by heart lære seg noe utenatgive one's heart to someone skjenke noen sitt hjertehave a heart! ( slang) være nå litt hyggelig!• let me go now, have a heart!have one's heart in one's boots være nede være redd\/skvetten\/feig\/stakkarslighave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenhave one's heart in one's work arbeide med liv og lyst, gå opp i arbeidet sitthave one's heart in something ha lyst\/trang til noehave one's heart in the right place ha hjertelag, ha hjertet på rette stedhave the heart to ha hjerte til å, få seg til åheart and soul med liv og sjelheart of a tree eller heart of wood kjernevedheart of flint eller heart of stone hjerte av steinheart of oak ( overført) kjernekarin good heart ved godt mot i god standin one's (secret) heart i sitt stille sinn, innerst innein one's heart of hearts i sitt hjertes lønnkammer, i sitt innerstelay something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noelight at heart lett om hjertet, lett til sinnslose heart miste motet, bli motløsone's heart becomes flint man blir hard som steinout of heart nedslått, nedfor, motløs i dårlig standrejoice someone's heart varme noens hjertesearch one's heart ransake sitt hjerteset one's heart at rest slå seg til ro, ta det med roset one's heart on something sette seg fore å gjøre\/oppnå noesick at heart tung om hjertet, nedtrykt, dypt bedrøvetspeak one's heart si hva man har på hjertet, si sin hjertens mening, snakke fritt uttake heart fatte mottake something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noe ta seg nær av noe, ta noe tungt, la noe gå innpå sega tender heart et svakt hjerte, et ømt hjertethrow oneself heart and soul into something kaste seg inn i noe med hele sin sjel \/ liv og lystthrow one's heart into something legge hele sin sjel i noeto one's heart's content av hjertets lyst, så mye man vilunload one's heart lette sitt hjertewear one's heart on one's sleeve åpent vise sine følelser, bære sine følelser til skuewith all one's heart av hele sitt hjerte, inderlig gjerne, fra dypet av hjertet, hjertens gjerne -
89 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere -
90 interrupt
1) (to stop a person while he is saying or doing something, especially by saying etc something oneself: He interrupted her while she was speaking; He interrupted her speech; Listen to me and don't interrupt!) avbryte2) (to stop or make a break in (an activity etc): He interrupted his work to eat his lunch; You interrupted my thoughts.) avbryte3) (to cut off (a view etc): A block of flats interrupted their view of the sea.) stenge for•avbryteverb \/ˌɪntəˈrʌpt\/1) avbryte (også EDB), forårsake avbrudd i, forstyrre2) stenge, skygge for -
91 jack
‹æk1) (an instrument for lifting up a motor car or other heavy weight: You should always keep a jack in the car in case you need to change a wheel.) jekk, donkraft2) (the playing-card between the ten and queen, sometimes called the knave: The jack, queen and king are the three face cards.) knekt•- jack upjekkIsubst. \/dʒæk\/1) ( mekanikk) jekk, donkraft2) ( kortspill) knekt3) ( sjøfart) gjøs (flagg)4) ( telekommunikasjon) jakk5) ( elektronikk) støpsel6) tømmerhugger7) forklaring: fisk i taggmakrellfamilien, Carangidae8) ( om flere ulike dyr) hanndyr9) forklaring: navnetillegg hos små arter11) sagkrakk13) (spesielt amer., slang) spenn, gryn, stålerevery man jack ( hverdagslig) hver og en, alle som enIIverb \/dʒæk\/1) heise, løfte (med donkraft e.l.)2) (amer.) jakte med lykt, fiske med lyktjack off (slang, om mann) ronke, onanerejack somebody up (amer., hverdagslig) lekse opp for noen, kjefte på noen (amer., hverdagslig) sette fart i noenjack something in gi opp noejack something up ( mekanikk) jekke opp (hverdagslig, om priser e.l.) heve, øke ( hverdagslig) styrke( hverdagslig) ordne, organiserejack up (austr., slang) sette seg på bakbena, nekte å samarbeide• they wanted me to do all the work, so naturally I jacked upde ville ha meg til å gjøre alt arbeidet, så selvsagt satte jeg meg på bakbena( slang) sette (seg) et skudd (narkotika) -
92 limit
'limit 1. noun1) (the farthest point or place; the boundary: There was no limit to his ambition.) grense2) (a restriction: We must put a limit on our spending.) grense2. verb(to set a restriction on: We must limit the amount of time we spend on this work.) begrense- limited
- limitlessgrense--------innskrenkeIsubst. \/ˈlɪmɪt\/1) ( også overført) grense, ytterste grense, øvre grense2) ( handel) limit, maksimum(sgrense), maksimumsbeløp, maksimumspris, minimum(sbeløp), prisgrense3) ( matematikk) grenseverdibe the limit! ( hverdagslig) være aldeles håpløs!go the limit gå til ytterligheterlimit of\/to grense forlimit of eleasticity ( maskinfag) elastisitetsgrenselimits grenser, begrensningoff limits ( også overført) (på) forbudt område, (adgang) forbudtover the limit over promillegrensen, fullset limits to eller set a limit to ( overført) sette grenser for, sette en grense for, begrense, innskrenkethat's the limit! ( hverdagslig) det er det verste!there are limits to everything alt har en grensethere's a limit! ( hverdagslig) det får jo være grenser!, det må da være måte på!within limits innenfor rimelighetens grenser, begrenset, til et visst punktwithout limits ubegrenset, grenseløs, uten innskrenkningerIIverb \/ˈlɪmɪt\/1) begrense, sette en grense for, avgrense, innskrenke2) ( handel) limiterelimit to innskrenke til -
93 reflect
rə'flekt1) (to send back (light, heat etc): The white sand reflected the sun's heat.) kaste tilbake, reflektere2) ((of a mirror etc) to give an image of: She was reflected in the mirror/water.) gjenspeile3) (to think carefully: Give him a minute to reflect (on what he should do).) betenke seg, reflektere over•- reflection
- reflexion
- reflective
- reflectively
- reflectorgjenspeile--------reflektereverb \/rɪˈflekt\/1) reflektere, kaste tilbake2) ( også overført) reflektere, gjenspeile, gi gjenskinn, (av)speile3) reflektere (over), tenke på, betenke, grunne over, tenke etter, overveiebask in the reflected glory of eller bathe in the reflected glory of sole seg i glansen fra\/avreflect credit (up)on somebody eller reflect honour (up)on somebody kaste glans over noen, tjene noen til ære, stille noen i et heldig lysreflect discredit (up)on somebody eller reflect dishonour (up)on somebody bringe noen i vanry, stille noen i et uheldig lys, kaste en skygge over noen kritisere noen, rette kritikk mot noenreflect favourably (up)on stille i et fordelaktig lysreflect (up)on overveie, tenke over, begrunne, reflektere overreflect on oneself slå tilbake på en selvreflect unfavourably (up)on slå tilbake påtime to reflect betenkningstid -
94 scramble
'skræmbl 1. verb1) (to crawl or climb quickly, using arms and legs: They scrambled up the slope; He scrambled over the rocks.) kravle, kare seg opp/fram2) (to move hastily: He scrambled to his feet.) hoppe (opp/i), fare av sted3) ((with for) to rush, or struggle with others, to get: The boys scrambled for the ball.) løpe om kapp, slåss4) (to distort (a telephone message etc) so that it can only be received and understood with a special receiver.) gjøre uforståelig, kaste om2. noun((sometimes with for) an act of scrambling; a rush or struggle: There was a scramble for the best bargains.) kamp, kappløp- scrambled eggs
- scrambled eggklatre--------streveIsubst. \/ˈskræmbl\/1) (besværlig) klatretur, klatring, kravling2) (vilt) kappløp, rush3) slagsmål, (vill) kamp• have you seen such a scramble for an autograph?4) virvar, røre5) motorcross6) (luftfart, slang) luftkampIIverb \/ˈskræmbl\/1) klatre, kravle, kare seg (opp-\/fremover)2) løpe om kapp, være med i kappløpet, rushe, styrte3) slåss, kives, kappes4) gjøre uklar, gjøre forvirret5) blande (sammen)6) ( telekommunikasjon e.l.) kaste om, forvrengescramble! ( luftfart) på vingene øyeblikkelig!scramble away eller scramble off slurve unna, sluntre unnascramble eggs ( matlaging) lage eggerørescramble for kappes om, slåss om forsøke å raske til segscramble into one's clothes få på seg fillene i en fartscramble through slurve (i)gjennomscramble to one's feet kare seg på bena (i full fart)scramble up eller scramble together raske sammen -
95 second-best
noun, adjective (next after the best; not the best: She wore her second-best hat; I want your best work - your second-best is not good enough.) nest bestIsubst. \/ˌsek(ə)n(d)ˈbest\/nest beste mulighet, nest beste alternativ, nest beste resultatIIadj. \/ˌsek(ə)n(d)ˈbest\/, foranstilt: \/ˈsek(ə)n(d)best\/nest bestIIIadv. \/ˌsek(ə)n(d)ˈbest\/, foranstilt: \/ˈsek(ə)n(d)best\/nest besthun trakk det korteste strået \/ hun tapte -
96 sharp
gløgg--------kvass--------presis--------ram--------skarpIsubst. \/ʃɑːp\/ ( musikk)1) kryss, \#-fortegn, \#2) note med kryss for3) (amer., hverdagslig) falskspiller, svindler4) ( til skjæring) diamantflisA sharp aissB sharp hissC sharp cissD sharp dissE sharp eissF sharp fissG sharp gisssharps and flats svarte tangenter, musikk med utstrakt bruk av kromatiske skalaerIIverb \/ʃɑːp\/1) (hverdagslig, kortspill) spille falskt2) snyte, svindle, stjele3) (amer., musikk) forhøye (en halv tone)IIIadj. \/ʃɑːp\/1) skarp, hvass• be careful, the knife is sharp!vær forsiktig, kniven er skarp!2) spiss, svært tynn3) skarp, tydelig, markert, klar4) bratt, brå, skarp, voldsom5) bitende, skarp, gjennomtrengende, skingrende6) skarpskodd, hard, skarp7) besk, bitter, ram, stram, skarp8) skarp, kvikk, våken, skarpsindig, intelligent9) skarp, bitende, spydig10) rask11) smart, dreven, fiffig, slu, snedig, listig, durkdrevenhan var for smart for meg \/ han overlistet megsharp practice ( hverdagslig) hard forhandling, tvilsomme forretningerIVadv. \/ʃɑːp\/1) på slaget, presis2) brått, plutselig, skarpt, tvert, fortlook out sharp hold skarp utkikklook sharp se opp, se nøye etter, passe på (spes. amer., hverdagslig) se bra ut, være lekker, være pent\/stilig kledt raska på, la det gå kvikt, skynd degsing sharp synge for høyt (om tonehøyde), synge falskttrim sharp trimme skarpt -
97 snatch
snæ 1. verb1) (to (try to) seize or grab suddenly: The monkey snatched the biscuit out of my hand.) nappe, rive til seg, trive2) (to take quickly, when one has time or the opportunity: She managed to snatch an hour's sleep.) snappe2. noun1) (an attempt to seize: The thief made a snatch at her handbag.) snapping2) (a short piece or extract eg from music, conversation etc: a snatch of conversation.) bruddstykkesnappeIsubst. \/snætʃ\/1) snapping, hugg, grep, napp2) kort periode, kort stund3) bruddstykke, stump, bit4) ( i vektløfting) rykk5) ( slang) kidnapping6) ( slang) tyveri, ran7) ( slang) huking, anholdelse8) ( vulgært om vagina) fitte, kuse, mus9) ( vulgært om samleie) knull, nyp, nummerget a snatch of sleep få seg en høneblundmake a snatch at gripe etter, snappe ettersnatches of sunshine solglimt, solgløttsnatches of verse versestumper, bruddstykker av poesisnatch meal raskt måltid, matbitwork in\/by snatches arbeide rykkvis, arbeide periodevis, arbeide i rykk og nappIIverb \/snætʃ\/1) gripe, grafse, krafse2) snappe, rive til seg, stjele (til seg)3) ( slang) kidnappe4) ( slang) kvarte, rappe5) ( slang) huke, anholdesnatch at gripe etter, grafse etter, krafse ettersnatch away rive bortsnatch off rive av seg, slite av segsnatch up gripe tak i, hugge tak i -
98 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
99 station
'steiʃən 1. noun1) (a place with a ticket office, waiting rooms etc, where trains, buses or coaches stop to allow passengers to get on or off: a bus station; She arrived at the station in good time for her train.) stasjon2) (a local headquarters or centre of work of some kind: How many fire-engines are kept at the fire station?; a radio station; Where is the police station?; military/naval stations.) stasjon; post3) (a post or position (eg of a guard or other person on duty): The watchman remained at his station all night.) (vakt)post2. verb(to put (a person, oneself, troops etc in a place or position to perform some duty): He stationed himself at the corner of the road to keep watch; The regiment is stationed abroad.) stasjonere, plasserepost--------stasjon--------stillingIsubst. \/ˈsteɪʃ(ə)n\/1) stasjon2) (samfunns)stilling, stand, rang3) (anvist) plass, post4) (austr.) kvegfarm, sauefarm5) ( militærvesen) post, base, stasjon6) ( biologi) naturlig hjemsted, forekomststed, funnsted7) ( romersk-katolsk) stasjon (på Jesu vei til Golgata)8) (historisk, i India) garnisonsplass (for engelske soldater), forlegningsplass (for engelske soldater)9) ( jakt) post, standabove one's station over sin standall stations of life alle samfunnsklasserout of station (sjøfart, luftfart) ute av posisjontake up one's station ( også overført) innta sin plassIIverb \/ˈsteɪʃ(ə)n\/( spesielt militærvesen) stasjonere, forlegge, plassere, posterestation oneself plassere seg -
100 taxi
'tæksi 1. plurals - taxis, taxies; noun((also taxi-cab: (American) cab) a car, usually fitted with a taximeter, that can be hired with its driver, especially for short journeys: I took a taxi from the hotel to the station.) drosje, taxi2. verb((of an aeroplane) to move slowly along the ground before beginning to run forward for take-off: The plane taxied along the runway.) takse- taxi rankdrosjeIsubst. \/ˈtæksɪ\/taxi, drosjering for a taxi ringe etter en drosjeIIverb \/ˈtæksɪ\/1) kjøre taxi, ta (en) drosje2) ( luftfart) takse, kjøre på bakken (f.eks. før start), kjøre på vannet (f.eks. før start)
Страницы
См. также в других словарях:
bunk off work — ˌbunk ˈoff | ˌbunk off ˈschool/ˈwork derived (BrE, informal) to stay away from school or work when you should be there; to leave school or work early Syn: ↑skive, Syn: ↑ … Useful english dictionary
knock off (work) — in. to quit work, for the day or for a break. □ What time do you knock off work? □ I knock off about five thirty … Dictionary of American slang and colloquial expressions
work — ► NOUN 1) activity involving mental or physical effort done in order to achieve a result. 2) such activity as a means of earning income. 3) a task or tasks to be undertaken. 4) a thing or things done or made; the result of an action. 5) (works)… … English terms dictionary
work — work1 W1S1 [wə:k US wə:rk] v ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(do a job for money)¦ 2¦(do your job)¦ 3¦(help)¦ 4¦(do an activity)¦ 5¦(try to achieve something)¦ 6¦(machine/equipment)¦ 7¦(be effective/successful)¦ 8¦(have an effect)¦ 9¦(art/style/literature)¦ … Dictionary of contemporary English
work — I (New American Roget s College Thesaurus) n. job, occupation, calling, trade, profession; task, stint, employment; drudgery, toil, moil, grind, routine; function; craftsmanship, workmanship; arts and crafts, craft, handicraft; opus, production,… … English dictionary for students
work — {{Roman}}I.{{/Roman}} noun 1 effort/product of effort ADJECTIVE ▪ hard ▪ It s hard work trying to get him to do a few things for himself. ▪ It doesn t require skill it s a matter of sheer hard work. ▪ arduous, back breakin … Collocations dictionary
off — off1 [ ɔf, af ] function word *** Off can be used in the following ways: as an adverb: He waved and drove off. She took her coat off and hung it up. My house is a long way off. as a preposition: She got off the bus at the next stop. Keep off the… … Usage of the words and phrases in modern English
off — I UK [ɒf] / US [ɔf] / US [ɑf] adjective, adverb, preposition *** Summary: Off can be used in the following ways: as an adverb: He waved and drove off. ♦ She took her coat off and hung it up. ♦ My house is a long way off. as a preposition: She got … English dictionary
work one's butt off — verb To work very hard or to excess. Syn: work ones ass off, work ones arse off, work ones cunt off, work ones tail off, work ones head off See Also: talk someones ear off … Wiktionary
off — ♦ (The preposition is pronounced [[t]ɒf, AM ɔːf[/t]]. The adverb is pronounced [[t]ɒ̱f, AM ɔ͟ːf[/t]]) 1) PREP If something is taken off something else or moves off it, it is no longer touching that thing. He took his feet off the desk... I took… … English dictionary
work */*/*/ — I UK [wɜː(r)k] / US [wɜrk] verb Word forms work : present tense I/you/we/they work he/she/it works present participle working past tense worked past participle worked 1) [intransitive] to spend time trying to achieve something, especially when… … English dictionary
