-
61 empty
'empti 1. adjective1) (having nothing inside: an empty box; an empty cup.) tom2) (unoccupied: an empty house.) ubebodd, folketom3) ((with of) completely without: a street quite empty of people.) øde4) (having no practical result; (likely to be) unfulfilled: empty threats.) tom2. verb1) (to make or become empty: He emptied the jug; The cinema emptied quickly at 10.30; He emptied out his pockets.) tømme(s), bli tom2) (to tip, pour, or fall out of a container: She emptied the milk into a pan; The rubbish emptied on to the ground.) tømme ut3. noun(an empty bottle etc: Take the empties back to the shop.) tomflaske, tomgods- empty-handed
- empty-headedlense--------tom--------tømmeIsubst. \/ˈem(p)tɪ\/( hverdagslig) tom beholder (f.eks. flaske), tomflaske, tom boksIIverb \/ˈem(p)tɪ\/1) tømme, tømmes, bli tom2) lense, losse3) helle, tømmeempty into ( om elv) renne ut i, løpe ut iempty of tømme for, berøveempty out tømme, helle (tømme, slå) utIIIadj. \/ˈem(p)tɪ\/1) tom, folketom2) ( hverdagslig) tom i magen, sulten, sugen3) ( overført) tom, overfladisk, intetsigende, innholdsløs, meningsløs4) ( om person) enfoldig, enkelempty of tom for, lens for, blottet for, utenempty set ( matematikk eller EDB) tom mengdeempty vessels make the greatest noise\/sound tomme tønner ramler mestwith empty hands med tomme hender, tomhendt -
62 evening
i:vniŋ1) (the part of the day between the afternoon and the night: He leaves the house in the morning and returns in the evening; summer evenings; tomorrow evening; on Tuesday evening; early evening; ( also adjective) the evening performance.) kveld, aften2) (the last part (of one's life etc): in the evening of her life.) mot slutten av, livskvelden, på det aller siste•kveldsubst. \/ˈiːvnɪŋ\/1) ( også overført) kveld, aften• evening!• how are you this evening?2) ( foranstilt) kvelds-, aften-in the evening på kvelden, om kveldenemake an evening of something gjøre en helaften av noeof an evening en kveld (nå og da) på kvelden, om kvelden -
63 exercise
1. noun1) (training or use (especially of the body) through action or effort: Swimming is one of the healthiest forms of exercise; Take more exercise.) trening, mosjon, trim2) (an activity intended as training: ballet exercises; spelling exercises.) øvelse, øving3) (a series of tasks, movements etc for training troops etc: His battalion is on an exercise in the mountains.) manøver, øvelse2. verb1) (to train or give exercise to: Dogs should be exercised frequently; I exercise every morning.) mosjonere, trimme, lufte2) (to use; to make use of: She was given the opportunity to exercise her skill as a pianist.) bruke, utøvemosjonere--------øveIsubst. \/ˈeksəsaɪz\/1) anvendelse, utøvelse, utfoldelse, utførelse2) øvelse, trening, mosjon, idrett• do you take exercise?jeg går for å mosjonere \/ jeg går for mosjonens skyld3) øvelse, oppgave, øvingsoppgavejeg må skrive\/gjøre en (øvings)oppgave4) ( også religious exercise) andaktsøvelse5) (amer., ofte i flertall) høytidelighet, seremoni, program• did you come to the graduation exercises?6) (militærvesen, ofte i flertall) manøver, øvelseexercise of mental faculties hjernetrimfive-finger exercise ( musikk) øvelse for én håndIIverb \/ˈeksəsaɪz\/1) (ut)øve, anvende, utvise• does she exercise power?2) øve (inn), trene, mosjonere, drille3) sette i bevegelse, holde sysselsatt, oppta4) sette på prøve -
64 fan
I 1. fæn noun1) (a flat instrument held in the hand and waved to direct a current of air across the face in hot weather: Ladies used to carry fans to keep themselves cool.) vifte2) (a mechanical instrument causing a current of air: He has had a fan fitted in the kitchen for extracting smells.) vifte, ventilator2. verb1) (to cool (as if) with a fan: She sat in the corner, fanning herself.) vifte2) (to increase or strengthen (a fire) by directing air towards it with a fan etc: They fanned the fire until it burst into flames.) puste på, få til å flamme oppII fæn noun(an enthusiastic admirer of a sport, hobby or well-known person: I'm a great fan of his; football fans; ( also adjective) fan mail/letters (= letters etc sent by admirers).) fan, beundrer, tilhenger, entusiastventilatorIsubst. \/fæn\/1) vifte2) ( teknikk) ventilator, vifte, blåser3) ( landbruk) frørensemaskin, kornrensemaskin4) (sjøfart, luftfart) propell(blad)5) ( på vindmølle) vingehjul6) (geologi, også alluvial fan) alluvialvifte, avleiringskjegle, avleiringsviftefan dance ( gammeldags) (naken)dans med store håndvifterhit the fan komme ut (bli plutselig vanskelig, flaut eller problemfylt)when the shit hits the fan ( vulgært) når helvete bryter løs, når det blir riktig jævligIIsubst. \/fæn\/1) ( hverdagslig) fan, supporter, entusiast, tilhenger, beundrer2) ( nedsettende) fanatiker, -idiotIIIverb \/fæn\/1) viftevinden viftet meg i ansiktet, vinden blåste svalende på ansiktet mitt2) ( også overført) få til å flamme opp, blåse liv i, puste til, blåse opp, egge opp, oppflamme3) spre i vifteform, legge i vifteform4) ( landbruk) rense (korn), blåse bort (agner)5) (amer., hverdagslig) skulke, skite ifan out spre i vifteform, spre segfan something (away) from vifte noe bort frafan the air fekte med armene i luften uten å treffe -
65 father
1. noun1) (a male parent, especially human: Mr Smith is her father.) far2) ((with capital) the title of a (usually Roman Catholic) priest: I met Father Sullivan this morning.) Fader, pater3) (a person who begins, invents or first makes something: King Alfred was the father of the English navy.) far2. verb(to be the father of: King Charles II fathered a number of children.) være far til, avle, fostre- fatherly
- father-in-lawfar--------grunnleggerIsubst. \/ˈfɑːħə\/1) far, pappa2) (for)fader, far, opphav3) opphavsmann, grunnlegger4) (katolsk, tittel) Fader, pater5) doyen, nestor, eldste medlem (i yrke, organisasjon e.l.)6) fedre, ledende menn, stiftere, grunnleggere7) Gud, Far, FaderFather's Day farsdag (den tredje søndagen i juni i Storbritannia og USA)father fixation ( psykologi) farsbindingfathers fedre, forfedre, opphavgå til sine fedre \/ døFather Time Tidenlike father, like son eplet faller ikke langt fra stammen, som far, så sønnthe Most Reverend Father in God Hans høyærverdighet (tiltale til anglikansk erkebiskop eller romersk-katolsk biskop)Our Father (which art in heaven) Fader vår (du som er i himmelen)say Our Father lese fadervårsleep with one's fathers ( overført) hvile i (familie)graven, ha gått til sine (for)fedrethe Father of the House (of Commons) medlem i det britiske Underhuset med mest anseiennitetthe Holy Father Den hellige far (paven)the wish is father to the thought ( ordtak) man tror det man vil troIIverb \/ˈfɑːħə\/1) avle, være far til, fostre2) gi opphav til, være opphavsmann til3) erkjenne farskap til (også overført)4) erklære seg som opphavsmann til, erklære seg som forfatter av, ta ansvaret for5) (opp)fostre (som en far), ta seg faderlig avfather (up)on utpeke som far( overført) tillegge forfatterskap til, utpeke som opphavsmann -
66 five
femIsubst. \/faɪv\/fem, femmer, femtallruterfem\/fem i rutergive somone five ( hverdagslig) forklaring: hilsen hvor hendene berøres ved at håndflatene klaskes sammen• hey man, give me five!high five (amer.) forklaring: form for hilsen hvor håndflaten holdes opp for at en annen skal kunne klappe sin håndflate imot i samme posisjonlow five (amer.) forklaring: form for hilsen hvor håndflaten holdes i hoftehøyde for at en annen skal kunne klappe sin håndflate imot i samme posisjontake five ( hverdagslig) ta fem minutter, ta en kort pausede hadde jobbet hardt hele formiddagen da de fikk beskjed om å ta fem minutterIIdeterm. \/faɪv\/femet barn på fem år\/en femåringfive and five eller five by five fem og fem, fem av gangenfive to one fem mot en -
67 fleece
fli:s 1. noun(a sheep's coat of wool.) (saue)ull/-pels2. verb(to cut wool from (sheep).) klippe (sau)- fleecyplyndre--------ullIsubst. \/fliːs\/1) saueull2) pels, fell, saueskinn3) ullmengde (ved klipping av sau)4) mykt hår, manke5) ( overført) mykt teppe6) ( tekstil) fleecestofffleece (fabric) fleece-stoffIIverb \/fliːs\/1) klippe (sau)2) ( hverdagslig) flå, plyndre, utsuge3) ( overført) bestrø som med ulldotterfleece someone ( overført) flå noen (til beinet)fleece something from someone presse noe av noen -
68 following
noun (supporters: He has a great following among the poorer people.) tilhengerskare, menighetnesteIsubst. \/ˈfɒləʊɪŋ\/følge, tilhengere, tilhengerskarethe following følgendeIIadj. \/ˈfɒləʊɪŋ\/1) følgende2) påfølgende, neste3) ( om vind) med-following sea ( sjøfart) sjø akterinnIIIprep. \/ˈfɒləʊɪŋ\/1) fulgt av2) etter -
69 from
from1) (used before the place, thing, person, time etc that is the point at which an action, journey, period of time etc begins: from Europe to Asia; from Monday to Friday; a letter from her father.) fra2) (used to indicate that from which something or someone comes: a quotation from Shakespeare.) fra3) (used to indicate separation: Take it from him.) fra4) (used to indicate a cause or reason: He is suffering from a cold.) av, på grunn av, etterav--------etterprep. \/frɒm\/, trykksvak: \/frəm\/1) ( om utgangspunkt) fra, ide starter i\/fra London2) ( om opprinnelse) fra3) ( om kilde) av, fra4) ( om materiale) av5) ( om årsak) på grunn av, av, etter6) ( om motivasjon) av7) (om mønster, forbilde) etter8) ( om avstand i tid og rom) fra9) ( om beskyttelse) for, mot10) (om fravær, atskillelse) frafrom above ovenfra, fra ovenfrom afar fra det fjerne, langveisfra på langt holdfrom amidst eller from amid fra midten av, frem mellomfrom among eller from amongst fra, i, blantfrom behind bakfra bakfrom below eller from beneath nedenfra, fra undersiden (av)from between frem mellom, ut mellomfrom beyond fra den andre siden avfrom now fra nå (av), fra og med nåfrom out of bort fra, ut avfrom over overfrom thence ( gammeldags) derfrafrom there derfrafrom...to ( om avstand i tid og rom) fra...til...from under frem fra, frem under( slang) rett for nesen påfrom within innenfrafrom without utenfra -
70 frost
frost 1. noun1) (frozen dew, vapour etc: The ground was covered with frost this morning.) rim(frost)2) (the coldness of weather needed to form ice: There'll be (a) frost tomorrow.) kuldegrader, frost2. verb1) (to become covered with frost: The windscreen of my car frosted up last night.) dekke med rim(frost)2) ((American) to cover a cake with frosting.) dekke en kake med glasur/krem•- frosting- frosty
- frostily
- frostbite
- frostbittenfrost--------rimIsubst. \/frɒst\/1) frost, kulde(periode), tele2) rim, rimfrost3) ( overført) (is)kulde, kjølighet4) ( slang) fiasko, skuffelsebe a frost være totalt mislykket, falle til jorden, ikke gjøre lykkedegrees of frost kuldegraderIIverb \/frɒst\/1) forfryse2) dekke (som) med rim(frost)3) ( om glass) mattere, mattslipe4) ( matlaging) glassere (med sukker), ha melisglasur på5) sette brodder på hestesko6) (poetisk, om hår) gjøre hvitt\/gråsprengtfrosted glass mattslipt glassfrost over\/up dekkes av rim (frost) -
71 gentleman
'‹entlmənplural - gentlemen; noun( abbreviation gent)1) (a polite word for a man: Two gentlemen arrived this morning.) herre, mann2) (a polite, well-mannered man: He's a real gentleman.) gentleman, mann av ære•- gentssubst. (flertall: gentlemen) \/ˈdʒentlmən\/1) ( høytidelig) mann, herre2) gentleman, herre• he is a true gentleman, always polite and consideratehan er en sann gentleman, alltid høflig og hensynsfull3) ( gammeldags) bemidlet herre, herre med formue, rentier• he does not work for a living, he is a gentlemanhan arbeider ikke, han har privat formue4) ( gammeldags) forklaring: mann tilknyttet hoffet eller husholdningen til en adelsmann5) ( gammeldags) tjener, oppvarter (til en mann av rang)6) ( historisk) mann med rett til å bære våpen uten å være adelig7) (gammeldags, sport) amatør(deltaker)8) (amer., politikk) representant, delegatgentleman of fortune eventyrer ( spøkefullt) kriminellgentleman of the road landeveisrøver (amer.) landstryker, uteliggergentlemen! mine herrer!Gentlemen forklaring: tiltaleord i formelle brev -
72 george
Isubst. \/dʒɔːdʒ\/( britisk slang) toalettIIverb \/dʒɔːdʒ\/(amer., slang, vulgært) forføre og ha samleie med noen (vanligvis en kvinne)• he boasts that he usually georges her in the morning before he takes off to workhan skryter av at han pleier å ta seg et nummer med henne om morgenen før han drar på jobb -
73 ghastly
1) (very bad, ugly etc: a ghastly mistake.) fryktelig, grufull, uhyggelig2) (horrible; terrible: a ghastly murder; a ghastly experience.) fryktelig, uhyggelig3) (ill; upset: I felt ghastly when I had flu.) fæl, fryktelig•grufullIadj. \/ˈɡɑːstlɪ\/1) fæl, uhyggelig, redselsfull, ekkel, skummel2) ( hverdagslig) grusom, forferdelig3) svært dårlig4) spøkelsesaktig, likbleklook ghastly se likblek ut, se dårlig utIIadv. \/ˈɡɑːstlɪ\/fæl, spøkelsesaktigghastly pale likblek -
74 godforsaken
adj. \/ˈɡɒdfəseɪkn \/1) gudsforlatt, øde2) ukristelig3) elendig, ugudelig, syndig, fordervet, ryggesløs -
75 grey
ɡrei 1. adjective1) (of a mixture of colour between black and white: Ashes are grey.) grå2) (grey-haired: He's turning/going grey.) gråhåret2. noun1) ((any shade of) a colour between black and white: Grey is rather a dull colour.) grått, gråfarge2) (something grey in colour: I never wear grey.) grått3. verb(to become grey or grey-haired.) gråne(s), bli grå- greyishgråIsubst. \/ɡreɪ\/ eller gray1) grått, grå maling, grå nyanse2) grå hest3) gamle mennesker (med grått hår)the grey of the morning grålysningengreys ubleket garn, ubleket bomullstøyIIverb \/ɡreɪ\/ eller gray1) gjøre grå, male grå2) bli grå, gråneIIIadj. \/ɡreɪ\/ eller gray1) grå2) ( om tekstiler) ubleket3) gråhåret, gusten4) ( overført) gammel, som gjelder\/tilhører de eldrede gamles erfaring \/ gammel visdom5) grå, fargeløs, trist, skyet6) ( handel) i gråsonen7) ( om vær) grått, overskyet -
76 grim
ɡrim1) (horrible; very unpleasant: The soldiers had a grim task looking for bodies in the wrecked houses.) forferdelig, nifs, uhyggelig2) (angry; fierce-looking; not cheerful: The boss looks a bit grim this morning.) streng, morsk3) (stubborn, unyielding: grim determination.) ubøyelig, sta•- grimness- grimly
- like grim deathbisteradj. \/ɡrɪm\/1) bister, morsk, hard, fast2) makaber, stygg, mørkstygg\/makaber vits3) uhyggelig, skremmende, dyster, nifs, fryktinngytendemørke utsikter\/dystre utsikter4) ( hverdagslig) ubehagelig, uvelgrim humor galgenhumorhold on like\/for grim death kjempe for sitt bare livthe Grim truth den nakne sannhet -
77 harass
1) (to annoy or trouble (a person) constantly or frequently: The children have been harassing me all morning.) plage, trakassere, sjikanere2) (to make frequent sudden attacks on (an enemy): The army was constantly harassed by groups of terrorists.) plage, overfalle (brått)•- harassed- harassment
- sexual harassmentpine--------plageverb \/ˈhærəs\/, spesielt amer.: \/həˈræs\/1) plage, pine, sjikanere, trakassere2) ( militærvesen) uroe, forstyrre, holde fienden stadig opptatt -
78 hatch
I hæ noun((the door or cover of) an opening in a wall, floor, ship's deck etc: There are two hatches between the kitchen and dining-room for serving food.) luke, lem- hatchwayII hæ verb1) (to produce (young birds etc) from eggs: My hens have hatched ten chicks.) klekke/ruge ut2) (to break out of the egg: These chicks hatched this morning.) bli klekket/ruget ut3) (to become young birds: Four of the eggs have hatched.) klekke (ut)4) (to plan (something, usually bad) in secret: to hatch a plot.) pønske/klekke utluke--------skravereIsubst. \/hætʃ\/1) luke, lukeåpning2) ( også service hatch) serveringsluke3) forklaring: nederste del av todelt dør4) ( sjøfart) (dekks)luke5) luke, lem6) (amer., hverdagslig) kjeft, munn• oh, shut your big hatchå, lukk igjen den store kjeften din!down the hatch ( hverdagslig) skål, bånnski, drikk utunder hatches under dekk, innesperret under dekk ( overført) underkuet, innesperret, gjemt ikke i tjeneste, ikke på dekk, på frivaktIIsubst. \/hætʃ\/1) utklekking, (ut)ruging2) yngel, kull3) ( overført) resultat, utkommehatches, matches and dispatches ( spøkefullt for births, marriages and deaths) forklaring: avisspalte som gir opplysninger om fødsler, giftermål og dødsfallIIIsubst. \/hætʃ\/(kunst, teknisk tegning) skraveringIVverb \/hætʃ\/1) klekke ut, ruge ut2) klekkes ut, bli klekket ut, ruges ut, bli ruget ut3) ruge4) ( overført) klekke ut, tenke ut, pønske utVverb \/hætʃ\/(kunst, teknisk tegning) skravere -
79 hoe
həu 1. noun(a long-handled tool with a metal blade used for removing or destroying weeds etc.) hakke2. verb(to use a hoe eg to remove or destroy weeds: This morning I hoed the garden/weeds.) hakke, hyppehakkeIsubst. \/həʊ\/hakke, krafserDutch hoe eller scuffle hoe skyffelhorse hoe hestehakke, hyppeplog, radrenserrotary hoe jordfreserIIverb \/həʊ\/ ( med hakke)1) hakke, krafse, skrape2) luke, rensehoe in ( hverdagslig) lange i seg, skyfle ned sette energisk i gang med noehoe out luke ut, skrape ut, rense ut -
80 hour
1) (sixty minutes, the twenty-fourth part of a day: He spent an hour trying to start the car this morning; She'll be home in half an hour; a five-hour delay.) time2) (the time at which a particular thing happens: when the hour for action arrives; He helped me in my hour of need; You can consult him during business hours.) tid(spunkt), stund•- hourly- hour-glass
- hour hand
- at all hours
- for hours
- on the hourtimesubst. \/ˈaʊə\/1) time2) tidspunkt, tid, klokkeslett• at what hour will you come?3) tid, stunddet hendte i lunsjtiden, det hendte i lunsjen4) ( skolevesen) skoletime, undervisningstime5) en times avstand6) ( astronomi) forklaring: 15 grader lengde eller rektascensjon7) ( katolsk) tidebønner8) ( om urverk) timeslagafter hours etter stengetid etter vanlig arbeidstid etter skoletidat all hours (of the day and night) hele tiden, til alle tider på døgnet, døgnet rundtat an early hour (of the day) tidlig, tidlig på dagenat such a late hour så sent (på kvelden)at such an hour of the day på denne tiden av døgnetat this hour på denne tidenby the hour i timevis, i timesvis per time, på timebasisevery hour hver time, en gang i timenflexible working hours fleksitid, fleksibel arbeidstidfor hours (together) eller for hours and hours i timesvis, i timevisthe hour has come timen er kommet, tiden er innehours arbeidstid, åpningstid, kontortid, skoletid, konsultasjonstid, treningstid, lesetidin a good hour i en lykkelig stundin an evil hour i en ulykkelig stund, på et uheldig tidspunktin the small hours i de små (natte)timerkeep early hours være A-menneske være tidlig ute, være tidlig på'nkeep late hours være B-menneske være sen av seg, være treg, komme ofte for sentkeep regular\/good hours ha gode rutiner, leve et rutinert liv, leve et regelmessig liv, ha faste rutiner være punktlig\/presislate hours ( også) sen stengetidthe man of the hour dagens helt, dagens mannnot within hours ikke på mange timeron the hour på slaget, på timenhver hele time, en gang i timenout of hours utenfor arbeidstidenthe question of the hour øyeblikkets spørsmål, dagens spørsmål, det aktuelle spørsmåletthe small hours de små timer, nattetimenetwenty-four hours et døgn, tjuefire timerunsocial hours ubekvem arbeidstidwinged hours flyktige timer, korte stunderwithin the hour innen en time, på timen
См. также в других словарях:
Morning — モーニング … Википедия
Morning — Morn ing, a. Pertaining to the first part or early part of the day; being in the early part of the day; as, morning dew; morning light; morning service. [1913 Webster] She looks as clear As morning roses newly washed with dew. Shak. [1913… … The Collaborative International Dictionary of English
Morning (EP) — Morning EP by Mae Released April 19, 2009 Recorded … Wikipedia
morning — (n.) mid 13c., morn, morewen (see MORN (Cf. morn)) + suffix ing, on pattern of EVENING (Cf. evening). Originally the time just before sunrise. As an adjective from 1530s. Morning after in reference to a hangover is from 1884; in reference to a… … Etymology dictionary
morning — [môr′niŋ] n. [ME morweninge (by analogy with EVENING) < OE morgen, morning, akin to Ger < IE base * mer(e)k , to glimmer, twilight > obs. Czech mrkati, to dawn, grow dark] 1. the first or early part of the day, from midnight, or esp.… … English World dictionary
Morning — Morn ing (m[^o]rn [i^]ng), n. [OE. morning, morwening. See {Morn}.] 1. The first or early part of the day, variously understood as the earliest hours of light, the time near sunrise; the time from midnight to noon, from rising to noon, etc. [1913 … The Collaborative International Dictionary of English
morning — ► NOUN 1) the period of time between midnight and noon, especially from sunrise to noon. 2) sunrise. ► ADVERB (mornings) informal ▪ every morning. ORIGIN from MORN(Cf. ↑morn), on the pattern of evening … English terms dictionary
morning — [n] first part of the day after midnight, AM, ante meridiem, aurora, before lunch, before noon, breakfast time*, break of day, cockcrow*, crack of dawn*, dawn, daybreak, daylight, dayspring, early bright*, first blush*, foreday, forenoon, morn*,… … New thesaurus
morning — morn|ing1 W1S1 [ˈmo:nıŋ US ˈmo:r ] n [U and C] [Date: 1200 1300; Origin: morn + ing (as in evening)] 1.) the early part of the day, from when the sun rises until 12 o clock in the middle of the day ▪ It was a nice sunny morning. ▪ I hated those… … Dictionary of contemporary English
morning — noun ADJECTIVE ▪ this, tomorrow, yesterday ▪ following, next ▪ previous ▪ Friday, Saturday … Collocations dictionary
Morning — Not to be confused with Mourning. Early morning redirects here. For the play, see Early Morning. For other uses, see Morning (disambiguation). Morning mist … Wikipedia