-
81 fuss
1. noun(unnecessary excitement, worry or activity, often about something unimportant: Don't make such a fuss.) oppstyr, ståhei, blest2. verb(to be too concerned with or pay too much attention to (unimportant) details: She fusses over children.) dulle/klusse med, gjøre et stort nummer av- fussy- fussily
- make a fuss ofbråk--------larm--------oppstuss--------oppstyr--------ståkIsubst. \/fʌs\/1) bråk, vesen, oppstyr, oppstandelse, ståhei2) tåpelighet, tull3) nervøs oppstandelse, uro4) protest, innsigelser, innvendinger5) masekopp, petimeterfuss and feathers (amer.) billig stas, (tom) praktmake a fuss gjøre vesen, stelle i stand bråk, bråke, skape segmake a fuss about something gjøre vesen av noe, bråke for noe, sette himmel og jord i bevegelse for noemake a fuss of somebody eller make a fuss over somebody ( spesielt britisk) gjøre et stort nummer av noen pusle om noen, skjemme noen bort gjøre seg til for noenwithout any fuss uten å gjøre mye av det, uten omsvøp, uten videreIIverb \/fʌs\/1) gjøre et stort vesen, bråke, tulle, prate tull2) vimse (omkring), fare (omkring)3) ( britisk) plage, irritere, forstyrre4) bli forfjamset, bli nervøs5) gjøre forfjamset, gjøre nervøsfuss over stelle med, dulle med, pusle medfuss over something gjøre mye ut av noe, gjøre stort vesen av noefussed up (amer.) forvirret, forfjamset utspjåket -
82 press
pres 1. verb1) (to use a pushing motion (against): Press the bell twice!; The children pressed close to their mother.) trykke2) (to squeeze; to flatten: The grapes are pressed to extract the juice.) presse, klemme3) (to urge or hurry: He pressed her to enter the competition.) presse; be innstendig; framskynde4) (to insist on: The printers are pressing their claim for higher pay.) insistere, presse på5) (to iron: Your trousers need to be pressed.) stryke2. noun1) (an act of pressing: He gave her hand a press; You had better give your shirt a press.) trykk; stryking2) ((also printing-press) a printing machine.) boktrykkerpresse3) (newspapers in general: It was reported in the press; ( also adjective) a press photographer.) presse4) (the people who work on newspapers and magazines; journalists: The press is/are always interested in the private lives of famous people.) pressen, journalister5) (a device or machine for pressing: a wine-press; a flower-press.) (-)presse•- pressing- press conference
- press-cutting
- be hard pressed
- be pressed for
- press for
- press forward/onklesskap--------presse--------pressing--------trykkeIsubst. \/pres\/1) trykk, press (også overført)2) jag, stress3) folkemasse, mengde, trengsel4) ( gammeldags) håndgemeng5) ( teknikk) presse6) ( om klær) press, pressing7) (boktrykker)presse, trykkeri8) forlag9) (avis)presse, presseomtale10) presse11) (for klær, bøker e.l.) (innebygd) skap12) ( vektløfting) pressbe out of press ( om klær) være upressetcarry a press of sail eller carry a press of canvas ( sjøfart) føre stort seilpress, prange eller forsere seilcorrect the press lese korrekturfreedom of the press trykkefrihetgo to press gå i trykkenpass a proof for press godkjenne at en korrektur sendes til trykkingthe Press Association forklaring: navn på de britiske avisenes telegrambyråput in the press ( om klær) legge i pressready for (the) press trykkeferdig, klar til å trykkessee something through the press stå for utgivelsen av noesend to the press sende i trykken, la gå i trykkenIIsubst. \/pres\/( historisk) pressing, tvangsvervingIIIverb \/pres\/1) trykke på, presse, trykke• suddenly, he felt a coin being pressed into his hand2) presse, legge i press3) klemme, knuge4) mase, trenge (på), dytte, skubbe, trenge seg frem, bane seg vei, skynde på5) true, hisse, egge, gå hardt på, presse, (forsøke å) tvinge6) ( i sport e.l.) presse, angripe7) be inntrengende eller innstendig, forsøke å overtale8) drive opp, fremskynde, forsere, påskynde9) (litterært, overført) tynge, trykke10) haste, være presserendebe pressed for ha dårlig\/knapt med• most of the time, we were pressed for moneypress a point se ➢ pointpress for something energisk kreve noe, forlange noe, presse på for (å oppnå) noeivre for, streve ivrig etterpress (down) heavily on hvile tungt påpress on eller press forward presse på presse\/trenge seg frem, bane seg vei, skynde på, fortsettepress on with fortsette energisk med, gå videre medpress someone to one's bosom trykke noen til sitt brystpress something (up)on someone true\/tvinge\/nøde noe på noenpress upon someone angripe noen hardtpress up to someone eller press up close against someone trykke\/presse seg inntil noenIVverb \/pres\/1) ( historisk) presse (til krigstjeneste), tvangsverve2) ( historisk) rekvirerepress into service ta i bruk, rekvirere -
83 slå
bang, bar, bat, batter, beat, get the better of, bolt, chime, clap, cuff, dash, defeat, drive, foil, hit, knock, lash, latch, mow, pulsate, punch, ram, sock, strike, swipe, throb* * *I. (en -er) bolt;[ skyde slåen for døren] bolt the door;[ skyde slåen fra døren] unbolt the door;(se også lås).II. vb (slog, slået)( med objekt) ( banke, ramme etc) beat ( fx he beats his wife),( om enkelt slag) hit ( fx never hit a child in anger; has somebody hit you? hit below the belt),( hårdt) knock ( fx knock him on the head; knock him unconscious),F strike ( fx he struck (, hit) me in the face with his fist);( med flad hånd) slap ( fx slap him in the face (, on the cheek, on the back)),T thwack;( hårdt) bump, knock ( fx one's head);( også) stun him;(fig) it struck me that;( besejre) beat,(mere F) defeat,T lick;( i skak) capture ( fx a pawn);( overgå) beat ( fx that beats everything);(eng, græs) mow ( fx the lawn), cut ( fx grass);( tegne) draw ( fx a circle);( præge) strike ( fx a medal);( spille på et instrument) strike ( fx the lyre), play ( fx the harp);( i terningspil) throw ( fx he threw 5);( uden objekt) ( om ur) strike;( om fugl) warble, sing;( om hjertet) beat,( hurtigt, F) throb;( om sejl) flap;( om alkohol) be heady,T kick, have a kick in it;( om gevær) kick;takt);[ forb med sig:][ slå sig] hurt oneself ( fx did you hurt yourself?), be hurt ( fx are you hurt?);( om træ) warp,(om skinne etc) buckle;[ slå sig for brystet] beat one's breast;[ slå sig igennem] fight one's way through,( klare sig) manage, rub along,( økonomisk) make both ends meet, scrape by;[ slå sig ihjel] be killed,F lose one's life;[ slå sig løs] break away,( more sig) let oneself go, have one's fling,T let one's hair down;[ slå sig ned]( bosætte sig) settle;( også) make one's home in;[ slå sig op](fig) prosper (på by), rise in the world;[ slå sig på]( om sygdom) attack, affect ( fx the lungs);(fig) go in for something, take up something ( fx a sport);( tilslutte sig én) attach oneself to somebody;[ slå sig på flasken] take to (el. go on) the bottle, take to drink;[ slå sig på låret] slap one's thigh;(dvs skyde penge sammen) club together;[ slå sig sammen om at] join together to; club together to ( fx buy him a present);[ slå sig til], se ridder, I. ro;[ forb med præp & adv:][ slå `af]( fjerne ved slag) knock off, strike off,( i pris) knock off, take off;( om dirigent) break off;[ han var ikke til at slå et ord af] I (, they etc) couldn't get a single word out of him;[ slå af på](fig) reduce ( fx the price, one's demands);[ slå an]( begynde at spille) strike up;( om vaccination) take;[ slå bagud] kick up;[ slå bak](mar) reverse the engines,(fig) reverse one's policy;[ slå efter én] strike at somebody, aim a blow at somebody;(i en bog etc) look up something;[ slå ` efter i en ordbog] consult a dictionary;[ slå med sten efter] throw stones at;[ slå fast] fix, nail down,(fig) establish, prove ( fx his innocence), demonstrate;[ jeg vil gerne slå fast at] I want to make it absolutely clear that;[ slå fejl] go wrong; fail ( fx the crops failed);[ slå en for penge] touch (el. tap) somebody for money;am hit somebody for money;( slå løs) knock off,( maskindel, fx bremse) release,( slukke for) switch off;( uden objekt: slukkes) cut out ( fx the heater cuts out when the temperature reaches 20ø C);[ slå fra sig] defend oneself, fight back;[ slå det hen] pass it off,T shrug it off,( bagatellisere det) make light of it,T pooh-pooh it;[ slå noget hen i spøg] laugh something off, pass something off with a laugh;[ slå i bordet] thump the table,(fig) put one's foot down;[ slå bremserne `i] put (, voldsomt: jam el. slam) the brakes on,(fig) put the brakes on;[ slå døren `i] slam the door;[ slå en klo i], se klo;[ et brøl slog os i møde] we were met (el. greeted) by a roar;[ lugten slog os i møde] we were met by the smell;[ slå i stykker], se I. stykke;[ slå et søm i] drive (el. knock el. hammer) in a nail;[ slå et søm i væggen] drive (el. knock) a nail into the wall;( trænge igennem) strike through, come through,(om ideer etc) become generally accepted, penetrate,( om bog) make a hit,( om kunstner) make a name for oneself, come to the front, become recognized;( blive effektiv) work (its way) through ( fx the price rises will take two months to work (their way) through (to the shops));[ slå ihjel] kill,F put to death;[ slå tiden ihjel] kill time;[ slå imod] strike (against),[ slå ind] knock in,( med hammer) hammer in,( knuse) break, smash (in) ( fx a window, a door),( tøndestaver, skibsside) stave in;( i gartneri) heel in;( blive opsuget) soak in;( om sygdom) strike inwards;[ det slog ind med regn] rain set in;[ slå ind på](fx en vej) strike into, turn into, take ( fx a path, a road);F enter upon;[ slå itu] break, smash, dash to pieces;[ slå en halvtredskroneseddel itu] break into a 50-kroner note;[ han slog løs](dvs hamrede) he hammered away;[ slå kvæget løs] let the cattle loose;[ slå løs på en] pitch into somebody;[ slå med døren] slam the door;[ slå med nakken] toss one's head;[ slå med sten] throw stones ( efter at);[ fuglen slår med vingerne] the bird flaps its wings;(dvs få til at falde ned) knock down ( fx the vase);( sænke) let down ( fx the blind), lower ( fx one's visor), pull down;( folde sammen) put down ( fx an umbrella, a hood ( kaleche));( slå til jorden, slå i gulvet) knock down;( dyr) slaughter, kill, destroy;(afgrøde etc) put down, flatten;( i gartneri) heel in;( undertrykke) put down ( fx a rebellion, riots),( stærkere) crush (down),F suppress;( bringe til tavshed) silence ( fx criticism, protests);( falde) fall ( fx bullets fell among the crowd), drop;( om lyn) strike;[ slå feberen ned] get the temperature down;[ slå kraven ned] turn down one's collar;[ blæsten får røgen til at slå ned] the wind beats down the smoke;[ slå termometret ned] shake down the thermometer;[ slå øjnene ned] cast down one's eyes; drop one's eyes;[ det slog ned i ham] it suddenly occurred to him (el. struck him);(se også lyn);[ slå ned på]( om rovfugl) swoop down on ( fx its prey), pounce on;(fig: vælge, især til noget ubehageligt) pick on ( fx the teacher picked on me), fasten on,( begærligt) pounce on ( fx a mistake);[ slå hårdt ned på] clamp (el. crack) down on ( fx tax evasion);[ slå om]( vikle om) wrap round ( fx wrap a shawl round somebody), pass round( fx pass a rope round something);( uden objekt) ( om vejret) change;( om vinden) shift;( skifte mening) change one's mind;( skifte tone) change one's tune;( skifte emne) change the subject (of conversation);( skifte taktik) shift one's ground; reverse one's policy;[ slå armene om en] throw one's arms round somebody;[ slå om sig] hit out (in all directions),(med stok etc) lay about (one);[ slå om sig med citater, eder etc] lard one's conversation (, one's writings) with quotations, oaths, etc;[ slå om sig med penge] throw (el. chuck el. splash) one's money about, spend lavishly;[ det er slået om til tø] a thaw has set in;[ hans kærlighed slog om til had] his love turned to hatred;[ slå op]( åbne) open ( fx a book);( en plakat) put up, stick (up);( i strikning) cast on;(ord etc i bog) look up;( smøge op) turn up ( fx one's collar);( opreklamere) boost;( om flammer) leap up;(om lyd etc) surge up;[ slå en kaleche (, en paraply) op] put up a hood (, an umbrella);[ slå en latter op] burst into a laugh;[ slå en stilling op] advertise a post;[ slå æg op] break eggs (i into);[ slå øjnene op] open one's eyes;(se også I. brød);( i avis) splash something;[ slå forretningen (etc) stort op] start in a grand style;[ slå op i en ordbog] consult a dictionary;[ slå det op i en ordbog] look it up in a dictionary;[ slå op med hende] break off the engagement (with her);[ slå op på side 7!] open your book(s) on page 7! turn to page 7![ slå over]( om stemme) break;[ blive slået over bord ( af bølgerne)] be washed overboard;[ bølgerne slog over dækket] the waves washed over the deck;(se også bro);[ slå over i] change into ( fx English),( bevægelse) break into ( fx a gallop);(fig) change one's tune;[ slå på] beat (on), strike (on),( let) tap (on) ( fx tap somebody on the shoulder);(fig: antyde) hint at,( nævne) mention,( fremhæve) stress;(se også flugt, I. tromme);[ slå sig på] take to ( fx drink, gardening),( om sygdom) affect;[ slå sammen]( folde sammen) fold up ( fx a screen);( forene) combine, pool,T knock into one;(merk) merge, amalgamate ( fx two companies);( sammenfatte) lump (together), bracket (together);( lukke sig) close;( ramme hinanden) knock together;[ slå hælene sammen] click one's heels;[ slå hænderne sammen] clap one's hands,( i forfærdelse) throw up one's hands in horror;[` slå til] strike;( slå løs) hammer away,( slå hårdt til bolden) hit out,(fig) strike ( fx the Government decided to strike);( være nok) suffice,(" strække") last;( gå i opfyldelse) prove correct, come true ( fx his prediction came true), turn out to be true;( sige ja) accept, accept the terms (, the offer);(dvs rækker ikke langt) it does not go far;[ han syntes ikke han slog til] he felt inadequate,( i sit arbejde) he did not feel equal to the job;[ slå tilbage] throw back, push back;( angreb) beat off,F repel, repulse;( springe tilbage) rebound;( genlyde) be thrown back,F resound;(om fjeder etc) recoil;[ slå ud]( med slag) knock out;( knuse, fx rude) break, smash;( folde ud) spread ( fx the bird spread its wings),( om hår) let down;( hælde ud) pour out,( en spand) empty;(i boksning og fig) knock out;( rival, konkurrent) cut out;( om flammer og røg) burst out, pour out;( om sygdom) break out;( få udslæt) break (el. come) out in spots (, in a rash);[ slå glasset ud af hånden på én] knock the glass out of somebody's hand;(fig) he was quite finished;(fig: lytte) prick up one's ears;[ slå det ud af hovedet] put it out of one's head;[ slå ud efter] hit out at;[ slå ud i lys lue], se I. lue;[ slå ud med armene] gesticulate,( ubehersket) fling one's arms about;[ slå øjet ud på én] knock out somebody's eye. -
84 feature
'fi: ə 1. noun1) (a mark by which anything is known; a quality: The use of bright colours is one of the features of her painting.) særpreg, karakteristisk trekk2) (one of the parts of one's face (eyes, nose etc): She has very regular features.) ansiktstrekk3) (a special article in a newspaper: `The Times' is doing a feature on holidays.) stort oppslått artikkel4) (the main film in a cinema programme etc: The feature begins at 7.30; ( also adjective) a feature film.) hovedfilm, spillefilm2. verb(to give or have a part (especially an important one): That film features the best of the British actresses.) gi/ha en (hoved)rolle i en filmattraksjon--------innslagIsubst. \/ˈfiːtʃə\/1) karakteristisk element, særpreg, kjennetegn, kjennemerke, eiendommelighet, karakteristisk egenskap, karakteristisk sak2) ansiktstrekk, drag, mine3) (avis eller tidsskrift, også feature article, feature story) feature, bakgrunnsartikkel, featureartikkel, spalte4) ( også feature film, feature picture)hovedfilm, spillefilm5) (radio eller TV, også feature programme)feature, dokumentar, reportasje med autentiske innslag, innslag, program6) hovednummerkveldens hovednummer \/ hovednummeret i kveldens program7) spesiell attraksjon, spesialitet8) godt funnmake a feature of spesialisere seg inew and special features ( handel) spesielle nyhetera regular feature et stående innslag, en stående attraksjon, forklaring: noe som alltid er medIIverb \/ˈfiːtʃə\/1) demonstrere, vise, presentere (som hovedsak, nyhet eller spesiell attraksjon), by på, gjøre et stort nummer av, fremheve, slå opp stort2) spille i hovedrolle, vise i hovedrolle, opptre3) skissere, tegne4) (amer., hverdagslig) forestille seg, tenke seg, begripe5) ( gammeldags) ligne -
85 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
86 range
rein‹ 1. noun1) (a selection or variety: a wide range of books for sale; He has a very wide range of interests.) utvalg; område2) (the distance over which an object can be sent or thrown, sound can be heard etc: What is the range of this missile?; We are within range of / beyond the range of / out of range of their guns.) skudd-/rekkevidde, aksjonsradius3) (the amount between certain limits: I'm hoping for a salary within the range $30,000 to $34,000; the range of a person's voice between his highest and lowest notes.) område4) (a row or series: a mountain range.) rekke, kjede5) (in the United States, land, usually without fences, on which cattle etc can graze.) uinngjerdet beiteland6) (a place where a person can practise shooting etc; a rifle-range.) skytefelt7) (a large kitchen stove with a flat top.) komfyr2. verb1) (to put in a row or rows: The two armies were ranged on opposite sides of the valley.) stille opp på rekke2) (to vary between certain limits: Weather conditions here range between bad and dreadful / from bad to dreadful.) veksle/variere/ligge mellom3) (to go, move, extend etc: His talk ranged over a number of topics.) bevege seg; spenne over•- rangerkomfyr--------rekkeviddeIsubst. \/reɪn(d)ʒ\/1) rad, rekke, serie, kjede2) ( gammeldags) retning, linje3) ( militærvesen) skytefelt, skytebane, prøvefelt4) skuddhold, skuddvidde, skyteavstand5) rekkevidde, spennvidde, (aksjons)radius, område, utstrekning, omfang6) ( om stemme) omfang, register7) ( fotografi eller radar) avstand, distanse8) spillerom, råderom9) klasse, kategori, skala, spekter, utvalg11) (zoologi, botanikk) utbredelse(sområde)12) (amer.) stort beite(land), jaktområde, åpent landområde, streifområde13) (amer.) utflukt, (streif)tur, vandring14) komfyrat a range of fra en avstand på, med en avstand påat long range på langt holdat short\/close range på nært holdin (a) range with på linje medout of\/beyond range utenfor skuddholdoutside one's range utenfor ens område, utenfor ens gebetrange of prices eller price range prisklasse, prisskala, prisintervall, priskategoriwithin range of (something) innen rekkevidde av noeIIverb \/reɪn(d)ʒ\/1) stille på rekke, stille opp2) oppstille systematisk, klassifisere, rangere, (inn)ordne3) ta parti, slutte opp om4) ( også overført) streife omkring5) (amer.) sette på beite6) ( om teleskop e.l.) innstille, rette inn7) ( om pistol) skyte (seg) inn8) strekke seg, dekke (også overført)9) ha sin plass, ligge10) (zoologi, botanikk) være utbredt, ha utbredelse, forekomme11) variere (innen visse grenser)12) nå, ha en rekkevidde avrange along a coast ( sjøfart) seile langs en kystrange alongside ( sjøfart) legge seg kloss inntilrange oneself alongside ( overført) gjøre felles sak med, stille seg på linje medrange oneself behind somebody slutte opp om noenrange one's glance over la blikket fare over -
87 by
1. preposition1) (next to; near; at the side of: by the door; He sat by his sister.) ved siden av, hos, (like) ved2) (past: going by the house.) forbi3) (through; along; across: We came by the main road.) gjennom, langs, over, om4) (used (in the passive voice) to show the person or thing which performs an action: struck by a stone.) av (ble truffet av en stein)5) (using: He's going to contact us by letter; We travelled by train.) med, i6) (from; through the means of: I met her by chance; by post.) ved7) ((of time) not later than: by 6 o'clock.) seinest, innen8) (during the time of.) i, ved9) (to the extent of: taller by ten centimetres.) med10) (used to give measurements etc: 4 metres by 2 metres.) ganger11) (in quantities of: fruit sold by the kilo.) per/pr., (bunt)vis12) (in respect of: a teacher by profession.) av2. adverb1) (near: They stood by and watched.) (like) ved2) (past: A dog ran by.) forbi3) (aside; away: money put by for an emergency.) til side•- bypass 3. verb(to avoid (a place) by taking such a road.) kjøre om, lede/føre om- bystander
- by and by
- by and large
- by oneself
- by the wayetter--------ifølgeIsubst. \/baɪ\/ eller bye( kortspill) passby the by eller by the bye apropos, forrestenIIverb \/baɪ\/( kortspill) passe, melde passIIIadv. \/baɪ\/1) i nærheten, ved siden av, inntil2) forbi3) vekk, til side, i reserveby and by snart, senere, om en stundby and large i det store og hele, stort settIVprep. \/baɪ\/, \/bɪ\/, \/bə\/1) ( i passiv) av2) ( i uttrykk om middel eller årsak) av, ved, med, gjennom, i, på• what do you mean by that?3) ( i tidsuttrykk) i, ved, senest, før, til, innen, da, på4) ( om sted og person) ved, ved siden av, hos5) per• you must pay £100 by the daydu må betale 100 £ per dag6) om• by dayom dagen \/ på dagtid7) langs (med), forbi, om, over, via, gjennom8) ( i uttrykk som innebærer bevegelse) inntil, til9) medprisen steg med 10 %10) i, per, etter11) ganger, og12) for, etter, om13) ( i uttrykk som innebærer overensstemmelse) i følge, etter (å dømme)14) ( i uttrykk som innebærer forhold) mot, overfor15) av, ved, underby and by litt etter litt, etter hvertby no means se ➢ meansby the by eller by the way apropos, forrestenby this på den måten -
88 play
plei 1. verb1) (to amuse oneself: The child is playing in the garden; He is playing with his toys; The little girl wants to play with her friends.) leke2) (to take part in (games etc): He plays football; He is playing in goal; Here's a pack of cards - who wants to play (with me)?; I'm playing golf with him this evening.) spille3) (to act in a play etc; to act (a character): She's playing Lady Macbeth; The company is playing in London this week.) spille, opptre i/som4) ((of a play etc) to be performed: `Oklahoma' is playing at the local theatre.) oppføres, gå5) (to (be able to) perform on (a musical instrument): She plays the piano; Who was playing the piano this morning?; He plays (the oboe) in an orchestra.) spille6) ((usually with on) to carry out or do (a trick): He played a trick on me.) spille (noen) et puss7) ((usually with at) to compete against (someone) in a game etc: I'll play you at tennis.) spille mot8) ((of light) to pass with a flickering movement: The firelight played across the ceiling.) spille, blafre9) (to direct (over or towards something): The firemen played their hoses over the burning house.) rette mot10) (to put down or produce (a playing-card) as part of a card game: He played the seven of hearts.) spille ut2. noun1) (recreation; amusement: A person must have time for both work and play.) lek(ing), underholdning2) (an acted story; a drama: Shakespeare wrote many great plays.) skuespill, drama, teaterstykke3) (the playing of a game: At the start of today's play, England was leading India by fifteen runs.) spill4) (freedom of movement (eg in part of a machine).) spillerom, klaring•- player- playable
- playful
- playfully
- playfulness
- playboy
- playground
- playing-card
- playing-field
- playmate
- playpen
- playschool
- plaything
- playtime
- playwright
- at play
- bring/come into play
- child's play
- in play
- out of play
- play at
- play back
- play down
- play fair
- play for time
- play havoc with
- play into someone's hands
- play off
- play off against
- play on
- play a
- no part in
- play safe
- play the game
- play uplek--------leke--------spill--------spille--------spøkIsubst. \/pleɪ\/1) lek, leking, spill2) spøk, tull3) ordspill4) ( i spill) tur5) hasardspill, gambling, spill6) spill, fremførelse, forestilling7) skuespill, teaterstykke, drama• let's go to a play!8) spill9) bevegelse, gang, virksomhet, aktivitet10) spillerom, armslag11) slark, klaring, rom, slakkslakke på tauet, fire ut mer tau12) arbeidsstans, arbeidsnedleggelse13) (amerikansk fotball, også play offensive)angrepsplanallow\/give something full play la noe få fritt spillerom, la noe få utvikle seg frittgi sine evner fritt utløp, la sine evner få utvikle seg uhindretat play som deltar i lekbe at play delta i lekbe in full play være i full gangbring into play sette i bevegelse, sette i gangcall into play sette i bevegelse, sette i gang, mobilisere, utvikle sette inn, spille inn, gjøre seg gjeldendechild's play se ➢ childcome into play eller be brought into play eller be called into play komme i gang, tre i kraft, gjøre seg gjeldende gjøre seg gjeldende, spille inndirty play skittent spill, stygt spill (i sport)fair play fair play, ærlig spillhold\/keep somebody in play holde noen sysselsattin play på spøk, på tulli lek, som lek ( om ball) i spillmake a play for ( slang) forsøke å sjekke opp( slang) forsøke å vinne til seg, bearbeidemake play with gjøre et stort nummer av, kokettere med, bruke til å vise segout of play ( om ball) død, ute av spill, uteplace a play få satt opp et stykkeplay fair with være renhårig motplay on words ordspillsee fair play se til at det går riktig for segIIverb \/pleɪ\/1) leke• what shall we play?2) (om sport og spill, også overført) spille• let's play cards!3) ( sport) spille mot noen, spille mot et lag4) spille, beherske (om musikkinstrument), fremføre, lyde (om selve instrumentet)• do you play the piano?spiller du piano?, kan du spille piano?hun spilte en sonate, hun fremførte en sonateorgelet spiller, orgelet lyder5) (om CD, CD-spiller e.l.) spille6) spille (om rolle, drama, forestilling), fremføre (om drama), spille i\/på (om sted)fremføre\/spille en farsede hadde forestillinger\/konserter i alle storbyene7) spille, spille ut (om kort), flytte (om brikke)8) ( i spill) vedde, by, gamble9) ( om lys) leke, spille, skimre10) være i gang, være i funksjon12) (hverdagslig, spesielt ved streik) gå ledig14) (i sport, om ball eller slag) slå15) rette, sikte, holde i gangplay about løpe omkring og lekeopptre uansvarlig, tulle• stop playing about!play about with leke med, klå på, fingre på, pille påplay along late som om en samarbeiderplay a part spille en rolle ( overført) spille komedieplay around ha mange kjærlighetsforhold, flørtevære utro være promiskuøsplay at gjøre\/gjennomføre halvhjertet late som• just what are you playing at?play a trick on bedra, lure, narreplay away spille bortplay back ( om lydopptak) spille gjennom, høre gjennomplay down bagatellisere, avdramatisere, tone ned, dysse nedplay down to the crowd ( overført) spille for gallerietplayed out utbrent, utslitt, tappet for energi gått av moten, ikke lenger nyttigden teorien har spilt ut sin rolle, denne teorien har ikke lenger noe for segoppbrukt, ferdigplay false ( om spill) spille falsktplay fast and loose with leke med, behandle skjødesløstplay fetch leke kast pinnen (med hund)play first begynneplay for somebody akkompagnere noen, kompe noenplay hard to get gjøre seg kostbar, spille kostbarplay into somebody's hands gi noen overtaket uforvarendeplay it by the ear ta det som det kommer, ta noe som det faller segplay it cool ta det rolig, ha is i magenplay it down on utnytte grovt snyteplay it low\/down on somebody ( hverdagslig) utnytte noen grovt ( hverdagslig) lure noen, bedra noenplay off spille ekstra kamp for å avgjøre en uavgjort kampplay on\/upon spille på, utnytteplay one person off against another sette to personer opp mot hverandreplay oneself out bli utmattet, bli utbrentslite seg utplay out spille ut, spille til ende bruke oppplay over spille gjennomplay safe gardere seg, seife, ikke ta sjanserplay somebody spille mot noen( i kamp e.l.) la noen spille, sette inn noen, plassere noen, stille opp noenplay somebody along lure\/villede noen (over tid)play the field (amer., hverdagslig) more seg, flørte være rundbrenner, feie over så mange som mulig, ta for segplay the fool eller act the fool oppføre seg som en idiot, dumme seg utplay the game ( også overført) følge spilleregleneplay up ( britisk) være plagsom, lage trøbbel, gjøre ugagn (om person), lage vanskeligheter ( britisk) gjøre vondt, være til besværdet dårlige benet mitt begynner å verke igjen erte, irriteresette alle krefter til• play up, the Reds!kom igjen, det røde laget!legge vekt på, fokusere på, slå stort opp, blåse opp, reklamere forplay up to somebody innsmigre seg hos noen, snakke noen etter munnen( teater eller overført) spille opp til noen støtte noen, bakke opp noenplay up with ( slang) kullkaste, forpurre, ødeleggeplay with oneself ( forskjønnende) onanere, masturbere -
89 number
1. noun1) ((sometimes abbreviated to no - plural nos - when written in front of a figure) a word or figure showing eg how many of something there are, or the position of something in a series etc: Seven was often considered a magic number; Answer nos 1-10 of exercise 2.) tall2) (a (large) quantity or group (of people or things): He has a number of records; There were a large number of people in the room.) (stort) antall, mengde3) (one issue of a magazine: the autumn number.) nummer, hefte4) (a popular song or piece of music: He sang his most popular number.) slager, sangnummer2. verb1) (to put a number on: He numbered the pages in the top corner.) nummerere, paginere2) (to include: He numbered her among his closest friends.) regne, telle3) (to come to in total: The group numbered ten.) telle, være i alt•- number-plate
- his days are numbered
- without numbernummer--------nummerere--------tallIsubst. \/ˈnʌmbə\/1) nummer• what is your telephone number?2) tall3) antall, mengde, rekke4) nummer (av tidsskrift), hefte (del av bok)boken er utgitt i løse hefter \/ boken er utgitt heftevis5) (teater e.l.) nummer6) ( grammatikk) numerus7) ( metrikk) rytme8) jente, rype9) ( om klesplagg) sakamong the number deriblanta number of flere, ganske mangeany number of et hvilket som helst antalldo\/run a number on somebody (amer. slang) lure noen slå noen, beseire noen drive ap med noen, holde noen for narrdo (a) number one ( barnespråk) tissedo (a) number two ( barnespråk) bæsjegreat numbers mange, et stort antall, store mengderhave someone's number ( også) gjennomskue noenhave someone's number on it ( om prosjektil) være bestemt for noenhis\/her number is up det er ute med ham\/hennelook after number one være egoistisk, tenke mest på seg selvnumber one nummer en, førstemann, toppen( hverdagslig) ens egen (høye) person, en selvnumbers stort antall, tallmessig overlegenhet, overmakt (i antall)( gammeldags) regning, aritmetikk• he's good at reading, but not at numbersone of our number en av ossone's number two ens stedfortrederopposite number kollega, person i tilsvarende stillingsquare a number finne kvadratet av et tall, gange et tall med seg selvsuperior numbers større antall, tallmessig overlegenhetthe numbers (amer., også numbers game og numbers racket) forklaring: en type ulovlig lotterito the number of i et antall avunlucky number ulykkestallwithout number utallige, uendelig mange unummerertIIverb \/ˈnʌmbə\/1) nummerere2) ( noen ganger) paginere3) telle, omfatte, utgjøre• the army numbered 40,000hæren utgjorde 40.0004) inkludere, ha5) telle (antallet av), anslåhis\/her days are numbered hans\/hennes dager er taltenumber among\/in\/with regne blant -
90 bevendt
adj:[ ikke meget (el. stort) bevendt] not up to much ( fx the book (, his work) is not up to much);[ det er ikke stort bevendt med hans begavelse] he is not particularly bright;[ det er ikke stort bevendt med hans kundskaber] he does not know much. -
91 nummer
substantiv1. nummer, tal2. nummer (i revy, udstilling m.m.)kragnummer; storleksnummer; telefonnummer
kravenummer; størrelsesnummer; telefonnummer
Göra nummer ett, göra nummer två
Tisse, lave stort
Gøre et stort nummer ud af noget, mene at noget er meget vigtigere end det egentlig er
-
92 stor
adjektivTa stora ingången!
Gå ind ad hovedindgangen!Har du en större låda?
Har du en større kasse?Hur stor är er lägenhet?
Hvor stor er jeres lejlighed?3. om ikke-rumlige foreteelser, som også kan udtrykke en høj grad af noget m.m.4. kendt, populær (hverdagssprog/slang)H.M. er meget beundret (populær) i udlandet (H.M., bl.a. krimiforf.)5. voksenNär man är liten går man i skolan, när man är stor går man till jobbet
Når man er lille (barn) går man i skole, når man er stor (voksen) går man på arbejde6. berømt, dygtig, fremragende (også om fremragende sportslige præstatoner)Dag Hammarskjöld, en stor personlighet
D.H., en stor personlighed (FN's generalsekretær 1953-61)7. vigtig, afgørende8. om spillekort med høj værdi (sport, spil og leg)Særlige udtryk:Du store!
Du milde!, Herregud! -
93 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
94 display
di'splei 1. verb1) (to set out for show: The china was displayed in a special cabinet.) stille ut, vise fram2) (to show: She displayed a talent for mimicry.) (ut)vise, røpe, legge for dagen2. noun1) ((an) act of showing or making clear: a display of military strength.) forevisning, oppvisning, framvisning2) (an entertainment etc intended to show the ability etc of those taking part: a dancing display.) forestilling, framvisning3) (something which shows or sets out something else: an advertising display.) utstilling; oversiktstavle4) (the part of a video recorder, calculator, digital watch etc that shows numbers, the date, time, or other information.) vindu, skjerm, tegnruteutstilling--------utstillingsgjenstand--------viseIsubst. \/dɪˈspleɪ\/1) fremvisning, oppvisning, utstilling2) oppbud• what a display of police!3) uttrykk, bevis, demonstrasjon4) ( typografi) utheving, oppslag5) (teknikk, radar) avbildning6) ( EDB) skjermbilde, display, tallvindu, tekstvindudisplay of uttrykk for, demonstrasjon av, oppvisning avbe fond of display være svak for pomp og prakt, gjerne ville markere segmake a display of briske seg med, prange med, demonstreremake a display of one's affection demonstrere sine følelserIIverb \/dɪˈspleɪ\/1) vise2) demonstrere, skilte med, vise frem, briske seg med3) røpe, avsløre4) legge for dagen, vise, utvise5) vikle ut, bre ut, folde ut6) ( typografi) fremheve, slå stort oppdisplay the colours ( militærvesen) tone flaggdisplay the flag flagge, heise flagget -
95 nothing
1. pronoun(no thing; not anything: There was nothing in the cupboard; I have nothing new to say.) ingenting, ikke noe, intet2. noun(the number 0; nought: The final score was five - nothing (= 5 - 0).) null3. adverb(not at all: He's nothing like his father.) slett ikke, ikke det spor- come to nothing
- for nothing
- have nothing to do with
- make nothing of
- mean nothing to
- next to nothing
- nothing but
- nothing doing!
- there is nothing to it
- think nothing of
- to say nothing ofingenting--------nullIsubst. \/ˈnʌθɪŋ\/1) intethet2) ubetydelighet, bagatell3) ( om person) nullno nothing ( hverdagslig) ingenting i det hele tatt• there were no pictures, no lamps, no nothingdet var ingen bilder der, ingen lamper - ingenting i det hele tattstart with nothing begynne med to tomme hendersweet nothings små søte ordIIadv. \/ˈnʌθɪŋ\/slett ikke, på ingen måte, ikke i det hele tatt, aldeles ikke, ikke det spor, ikke det granndiffer nothing from ( litterært) på ingen måte skille seg franothing near eller nothing like ikke tilnærmingsvis, ikke på langt nærIIIpron. \/ˈnʌθɪŋ\/ingenting, ikke noe, ikke noen ting, intet• oh, that's nothingå, det var ingenting \/ å, det var da så litebe nothing in it ikke være noe i det, ikke være noe sant i detikke ha noen betydning ikke være noen kunstbe nothing to være ingenting motbe nothing to somebody ikke gjøre noen noe, ikke ha noe med noen å gjøre, ikke angå noenvære en bagatell for noencome to nothing renne ut i sanden, mislykkesfor nothing gratisuten årsak, om ingenting, for ingentingforgjeves, til ingen nyttedet var til ingen nytte \/ det ble til ingen nyttehave nothing for it but to ikke vite annen råd enn å, ikke ha noe annet valg enn åhave nothing on somebody ikke ha noe på noen, ikke ha noe ufordelaktig å si om noenhave nothing on something ikke være noe mot noe, ikke komme opp mot noehave nothing to do with ikke ha noe å gjøre meddet har ingenting med deg å gjøre, det er ingenting som angår degmake nothing of ta (ganske) lett på, bagatellisereikke få noe ut av, ikke utnytteno nothing ( hverdagslig) ingen verdens ting, null og niks• there's no bread here, no eggs, noe butter, no nothing!not for nothing ikke for ingentingnothing doing! ( hverdagslig) forsøk deg ikke!, aldri i livet!(be) nothing for it but to ikke være noe annet å gjøre enn å(be) nothing if not virkelig væreom det er noe han virkelig er, så er det hårdnakketnothing less det minste, ikke mindre, minstnothing much ikke så mye, ikke så stortnothing short of ingenting mindre enn, rett og slettnothing so much as mest av altthank you for nothing! ( ironisk) takk for ingenting!, tusen hjertelig takk!there's nothing to it det er ingen kunst, det var ingen kunst det ligger ingenting i det, det ligger ingen sannhet i detthink nothing of ikke synes om, ikke like, ikke sette pris påto say nothing of for ikke å snakke om, for ikke å nevnewith nothing on uten noenting på segyou ain't seen nothing yet ( hverdagslig) og det er\/var bare begynnelsen -
96 splash
splæʃ 1. verb1) (to make wet with drops of liquid, mud etc, especially suddenly and accidentally: A passing car splashed my coat (with water).) skvette, sprute, søle2) (to (cause to) fly about in drops: Water splashed everywhere.) plaske, sprute, skvette3) (to fall or move with splashes: The children were splashing in the sea.) plaske4) (to display etc in a place, manner etc that will be noticed: Posters advertising the concert were splashed all over the wall.) slå stort opp2. noun1) (a scattering of drops of liquid or the noise made by this: He fell in with a loud splash.) plask2) (a mark made by splashing: There was a splash of mud on her dress.) flekk, skvett3) (a bright patch: a splash of colour.) sterk fargeeffektplaskIsubst. \/splæʃ\/ eller splosh1) plask, plasking, skvalp(ing), skvulp(ing)2) sprøyt, skvett, sprut, stenk, skyll3) (farget) flekk, sterk fargeeffekt, livlig fargeeffekt4) det å stille til skue, flotte segmake a splash ( hverdagslig) vekke oppsikt, vekke sensasjon strø penger omkring seg, slå på stortrommenIIverb \/splæʃ\/ eller splosh1) plaske, skvette, sprute, søle2) oversprøyte, (be)stenke3) ( om sollys e.l.) skinne grelt, stråle (overdådig)4) gi sterk fargeeffekt, sette farger på5) (hverdagslig, om nyheter) slå stort opp, lage fete overskrifter avsplash oneself plaske vann på segsplash one's money about ( hverdagslig) strø om seg med pengersplash out flotte seg, være raus med pengersplash out on unne seg, spandere på segsplash over skvalpe ut\/overIIIadv. \/splæʃ\/ eller sploshpladaskIVinterj. \/splæʃ\/ eller sploshplask -
97 flourish
1. verb1) (to be healthy; to grow well; to thrive: My plants are flourishing.) trives; blomstre2) (to be successful or active: His business is flourishing.) blomstre3) (to hold or wave something as a show, threat etc: He flourished his sword.) svinge med; vifte med2. noun1) (an ornamental stroke of the pen in writing: His writing was full of flourishes.) snirkel; krølle2) (an impressive, sweeping movement (with the hand or something held in it): He bowed and made a flourish with his hat.) stort sving; fejende bevægelse3) (an ornamental passage of music: There was a flourish on the trumpets.) fanfare•* * *1. verb1) (to be healthy; to grow well; to thrive: My plants are flourishing.) trives; blomstre2) (to be successful or active: His business is flourishing.) blomstre3) (to hold or wave something as a show, threat etc: He flourished his sword.) svinge med; vifte med2. noun1) (an ornamental stroke of the pen in writing: His writing was full of flourishes.) snirkel; krølle2) (an impressive, sweeping movement (with the hand or something held in it): He bowed and made a flourish with his hat.) stort sving; fejende bevægelse3) (an ornamental passage of music: There was a flourish on the trumpets.) fanfare• -
98 frånvaro
substantivVi har ett stort problem med personalens sjukfrånvaro - hur kan vi vända frånvaro till närvaro?
Vi har et stort problem med personalets sygefravær - hvordan kan vi vende fravær til nærvær?Hög frånvaro, ogiltig frånvaro, frånvaro utan giltigt förfall
Meget fravær (høj fraværsprocent), ulovligt fravær, udeblivelse uden lovlig grund3. mangel, afsavn og lign.Sammensatte udtryk:korttidsfrånvaro; långtidsfrånvaro; sjukfrånvaro
korttidsfravær; langtidsfravær; sygefraværSærlige udtryk: -
99 ritbestick
substantiv1. tegnebestikStort ritbestick i fodral av trä. Innehållande stor passare med fasta eller bytbara ben, liten passare med blyertsstift, linjal m.m.
Stort tegnebestik i foderal af træ indeholdende stor passer med faste eller udskiftelige ben, lille passer med blyantsstift, lineal m.m. -
100 bogstav
sg - bógstavet, pl - bógstaverбу́ква жlílle bógstav — строчна́я бу́ква
stort bógstav — прописна́я бу́ква
med bógstaver — про́писью
* * ** * *(et -er) letter, character;[ efter bogstaven] literally ( fx translate literally), to the letter (fx carry out an order to the letter);[ lille bogstav] small (el. lower-case) letter,( om størrelsen) small letter;[ et ord på fem bogstaver] a word of 5 letters, a five-letter word;[ stort bogstav] capital (el. upper-case) letter, capital,( om størrelsen) large (el. big) letter;[ skrevet med store bogstaver] written in capital letters;T express oneself in no uncertain terms.
См. также в других словарях:
§ 12. Store og små bogstaver i proprier — (1) HOVEDREGEL Proprier skrives med stort begyndelsesbogstav. Denne regel gælder uanset om de pågældende proprier mere eller mindre tydeligt består af ord der også kan bruges som appellativer. I nogle tilfælde er det særlig vanskeligt at afgøre… … Dansk ordbog
§ 11. Store og små bogstaver i tekstbegyndelse og efter tegn — (1) TEKSTBEGYNDELSE MV. Første ord i en tekst, fx i en bog, en avis, et digt, et brev eller en annonce, skrives med stort begyndelsesbogstav. Det gælder også første ord i et tekstafsnit, fx i et kapitel, en paragraf eller et »nyt afsnit«… … Dansk ordbog
§ 14. Store og små bogstaver i forkortelser og lign. — Denne paragraf giver ikke en udtømmende oversigt over hvordan man bruger store og små bogstaver i forkortelser og lign. Men den behandler nogle vigtige grupper af forkortelser mv. hvor brugen af store og små bogstaver ligger nogenlunde fast. (1)… … Dansk ordbog
§ 4. Alfabetisk rækkefølge — (1) DE ALMINDELIGE BOGSTAVER Rækkefølgen af de almindelige bogstaver fremgår af alfabetet i § 1. Bogstaverne. Hvis den eneste forskel på to ord er at det ene skrives med stort og det andet med lille, kommer formen med stort bogstav først, fx Karl … Dansk ordbog
§ 13. Store og små bogstaver i tiltaleord og titulaturer — (1) TILTALEPRONOMENER Tiltalepronomenerne I og De skrives med stort begyndelsesbogstav. Det samme gælder bøjningsformerne af De: Dem og Deres. De øvrige tiltalepronomener og bøjningsformer af tiltalepronomener skrives med lille: du, dig, din, dit … Dansk ordbog
Bourboulenc — En ældgammel grøn druesort der formentlig stammer fra Grækenland. En druesort med stort potentiale der anvendes i blandinger. Som dominerende sort alene i de særlige La Clape hvidvine fra Languedoc. Brachetto En gammel druesort der giver et lavt… … Danske encyklopædi
trisse — I tris|se 1. tris|se sb., n, r, rne (rulle til oprulning af tråd el. garn; rund skive i et hejseværk); med lodder og trisser (med stort besvær) II tris|se 2. tris|se vb., r, de, t; trisse rundt … Dansk ordbog
Ingmar Bergman — Infobox actor name = Ingmar Bergman imagesize = 300px caption = Ingmar Bergman during production of Wild Strawberries (1957) birthname = Ernst Ingmar Bergman othernames = Buntel Eriksson birthdate = birth date|df=yes|1918|07|14 location = Uppsala … Wikipedia
Скандинавские литературы — Введение Датская литература Шведская литература Норвежская литература Исландская литература Библиография Древнейшими дошедшими до нас памятниками С.л. являются стихотворные произведения, известные и из рунических надписей (см. Руны) и в гораздо… … Литературная энциклопедия
Grignolino — En blå druesort fra Piemonte der er i hastig tilbagegang. Giver aromatiske røde vine med stort syreindhold, der skal drikkes unge. I 1990 var der 1350 hektarer i Italien. Bruges i Californien til meget smagfulde rosévine … Danske encyklopædi
Pro-ord — Erstatningsord som kan erstatte andre ord: pronominer, adverbier (her/der/så) og verbum (gøre). Se også Vikarord. Ex: den nye dreng, han hedder Peter når han kommer, så går jeg kommer han? ja, han gør (=han kommer) Proprium Egenavn. Skrives med… … Danske encyklopædi