-
101 Schatten
m; -s, -1. (kühlender Schatten, Dunkel) shade; sich in den Schatten setzen sit in the shade; 30 Grad im Schatten 30 degrees in the shade; Schatten spenden give (plenty of) shade; Schatten spendend shady; Licht und Schatten light and shade; im Schatten stehen auch fig. be in the shade; in den Schatten stellen put in(to) the shade; fig. auch outshine, eclipse, overshadow; (Erwartungen) exceed; ein Schatten flog über sein Gesicht fig. his face darkened2. einer Gestalt etc.: shadow; einen Schatten werfen cast a shadow ( auf + Akk on) (auch fig.); die Schatten werden länger / kürzer the shadows are lengthening / growing shorter; große Ereignisse werfen ihre Schatten voraus fig. great events cast their shadows before; nicht der Schatten eines Verdachts fig. not the slightest (cause for) suspicion; in jemandes Schatten stehen fig. live in s.o.’s shadow, be eclipsed by s.o.; einem Schatten nachjagen fig. chase butterflies (Am. rainbows); sich vor seinem Schatten fürchten fig. be frightened of one’s own shadow; über seinen Schatten springen fig. overcome o.s.; man kann nicht über seinen eigenen Schatten springen fig. a leopard never changes ( oder can’t change) its spots; er ist nur noch ein Schatten seiner selbst fig. he’s a (mere) shadow of his former self; der Schatten des Todes fig. the shadow of death; jemandem wie ein Schatten folgen fig. follow s.o. (around) like a shadow3. (Umriss, unklare Gestalt) silhouette, (shadowy) shape5. (ständiger Bewacher, Begleiter) shadow6. (Geist) shade; das Reich der Schatten MYTH. the realm of the shades, Hades; die Schatten der Vergangenheit fig. the spect|res (Am. -ers) ( oder ghosts oder shades) of the past* * *der Schattenshade; shadow* * *Schạt|ten ['ʃatn]m -s, - (lit, fig)shadow; (= schattige Stelle) shade; (= Geist) shadeSchatten spendend (Baum, Dach) — shady
werfen (lit) — to cast a shadow on sth; (fig) to cast a shadow or cloud (up)on sth
stehen (fig) — to stand or be in sb's shadow
jdn/etw in den Schatten stellen (fig) — to put sb/sth in the shade, to overshadow or eclipse sb/sth
man kann nicht über seinen eigenen Schatten springen (fig) — the leopard cannot change his spots (prov)
die Schatten des Todes/der Nacht (liter) — the shades of death/night (liter)
Reich der Schatten (liter) — realm of shades (liter)
du hast ja einen Schatten (sl) — you must be nuts (inf)
See:→ Licht* * *der1) (something causing fear, depression etc: a cloud of sadness.) cloud2) (slight darkness caused by the blocking of some light: I prefer to sit in the shade rather than the sun.) shade3) ((a patch of) shade on the ground etc caused by an object blocking the light: We are in the shadow of that building.) shadow4) ((in plural with the) darkness or partial darkness caused by lack of (direct) light: The child was afraid that wild animals were lurking in the shadows at the corner of his bedroom.) shadow5) (a dark patch or area: You look tired - there are shadows under your eyes.) shadow6) (made thin and weary through eg hard work: She was worn to a shadow after months of nursing her sick husband.) worn to a shadow* * *Schat·ten<-s, ->[ˈʃatn̩]m1. (schattige Stelle) shade30 im \Schatten 30 degrees in the shade\Schatten spendend shadyim \Schatten liegen to be in the shadelange \Schatten werfen to cast long shadows2. (schemenhafte Gestalt) shadownur noch ein \Schatten seiner selbst sein to be a shadow of one's former self form [or of what one used to be]einem \Schatten nachjagen to chase phantoms3. (dunkle Stelle) shadow\Schatten unter den Augen [dark] shadows [or rings] under the eyes4. (geh)5. (Observierer) shadow6.▶ im \Schatten bleiben to stay in the shade▶ einen \Schatten haben to be crazy▶ über seinen \Schatten springen to force oneself to do sth▶ nicht über seinen [eigenen] \Schatten springen können to be unable to act out of character▶ in jds \Schatten stehen to be in sb's shadow [or to be overshadowed by sb]* * *der; Schattens, Schatten1) shadowman kann nicht über seinen [eigenen] Schatten springen — a leopard cannot change its spots (prov.)
2) o. Pl. (schattige Stelle) shadein jemandes Schatten stehen — (fig.) be in somebody's shadow
jemanden/etwas in den Schatten stellen — (fig.) put somebody/something in the shade
3) (dunkle Stelle, fig.) shadow* * *1. (kühlender Schatten, Dunkel) shade;sich in den Schatten setzen sit in the shade;30 Grad im Schatten 30 degrees in the shade;Schatten spenden give (plenty of) shade;Schatten spendend shady;Licht und Schatten light and shade;im Schatten stehen auch fig be in the shade;in den Schatten stellen put in(to) the shade; fig auch outshine, eclipse, overshadow; (Erwartungen) exceed;ein Schatten flog über sein Gesicht fig his face darkened2. einer Gestalt etc: shadow;einen Schatten werfen cast a shadow (die Schatten werden länger/kürzer the shadows are lengthening/growing shorter;große Ereignisse werfen ihre Schatten voraus fig great events cast their shadows before;nicht der Schatten eines Verdachts fig not the slightest (cause for) suspicion;in jemandes Schatten stehen fig live in sb’s shadow, be eclipsed by sb;sich vor seinem Schatten fürchten fig be frightened of one’s own shadow;über seinen Schatten springen fig overcome o.s.;man kann nicht über seinen eigenen Schatten springen fig a leopard never changes ( oder can’t change) its spots;er ist nur noch ein Schatten seiner selbst fig he’s a (mere) shadow of his former self;der Schatten des Todes fig the shadow of death;jemandem wie ein Schatten folgen fig follow sb (around) like a shadow3. (Umriss, unklare Gestalt) silhouette, (shadowy) shape5. (ständiger Bewacher, Begleiter) shadow6. (Geist) shade;das Reich der Schatten MYTH the realm of the shades, Hades;7.* * *der; Schattens, Schatten1) shadowman kann nicht über seinen [eigenen] Schatten springen — a leopard cannot change its spots (prov.)
2) o. Pl. (schattige Stelle) shadein jemandes Schatten stehen — (fig.) be in somebody's shadow
jemanden/etwas in den Schatten stellen — (fig.) put somebody/something in the shade
3) (dunkle Stelle, fig.) shadow* * *- m.cloud n.shade n.shadow n.umbrage n. -
102 slow
sləu 1. adjective1) (not fast; not moving quickly; taking a long time: a slow train; The service at that restaurant is very slow; He was very slow to offer help.) sakte, langsom, sein2) ((of a clock etc) showing a time earlier than the actual time; behind in time: My watch is five minutes slow.) for sein3) (not clever; not quick at learning: He's particularly slow at arithmetic.) treg i oppfatningen2. verb(to make, or become slower: The car slowed to take the corner.) saktne farten- slowly- slowness
- slow motion
- slow down/upkjedeligIverb \/sləʊ\/1) bli langsom(mere), gjøre langsom(mere)2) sette ned farten, saktne, sakkeminske, synke, avta forhale, stanse, holde tilbakeIIadj. \/sləʊ\/1) langsom, sakte, treg, sen• slow speed, pleasesakte fart, takk2) som går for sakte3) treg, tungnem, sen i oppfatningen4) langdryg, sløy, dau, død, kjedelig, stille, dårlig5) treg, kjedelig6) (fotografi, om film) med lang eksponeringstid7) (sport, om løpedekke) tung doa slow burn (amer.) bli sintslow but sure eller slow and sure sakte, men sikkertbe slow of something gjøre noe saktea slow train somletogIIIadv. \/sləʊ\/langsomt, sakte, sentgo slow gå sakte, løpe sakte ( om arbeidskonflikt) gå sakte ta det rolig, slå av på farten ( om klokke) gå etter, gå for saktego slow on something ( overført) gå varsomt frem med noe -
103 abstraho
abstrăho, ĕre, traxi, tractum [ abs + traho] - tr. - tirer, traîner loin de, séparer de, détacher de, éloigner de [au pr. et fig.]. - inf. parf. sync. abstraxe, Lucr. 3, 650. - abstrahere aliquem ab aliquo: séparer qqn d'un autre. - abstrahere a rebus gerendis, Cic. CM 15: détourner de l'activité politique. --- cf. Sull. 11 ; Arch. 12, Phil. 3, 31. - abstrahere a sollicitudine, Cic. Dej. 38: arracher, soustraire à l'inquiétude. - se abstrahere a similitudine Graecae locutionis, Cic. Br. 259: se détourner d'une imitation du parler grec. - a corpore animus abstractus, Cic. Div. 1, 66: l'âme détachée du corps. - navem remulco abstraxit, Caes. BC. 2, 23: il tira le bateau avec un câble (il remorqua le bateau). - mors abstrahit a malis, Cic.: la mort nous arrache aux misères. - abstrahere milites a duce, Cic.: détacher les soldats de leur chef. - magnitudine pecuniae a bono honestoque in pravum abstractus est, Sall. J. 29, 2: à cause d'une grosse somme d'argent, il fut détourné du bien et de l'honneur pour suivre la voie du mal. - de matris amplexu aliquem abstrahere, Cic. Font. 46: arracher qqn des bras de sa mère. --- cf. Ov. H. 15, 154. - abstrahere e sine gremioque patriae, Cic. Cæl. 59: arracher du sein, du giron de la patrie. - abstrahere ex oculis hominum, Liv. 39, 49, 12: soustraire aux regards des hommes. - cf. Cic. Sull. 9 ; Liv. 37, 27, 6 ; 38, 49, 8. - frumento ac commeatu abstractus, Cæs. BC. 3, 78, 3: entraîné loin du ravitaillement et des approvisionnements. - abl. ou dat. Ov. M. 13, 658 ; Sen. Med. 144 ; Tac. An. 2, 5 ; Luc. 6, 80. - abstrahit (me) sermonis egestas, Lucr.: la pauvreté de la langue m'arrête (= m'empêche d'expliquer). - parto decori abstrahi, Tac. An. 2, 26: être arraché à une gloire acquise. ---- cf. Amm. 20, 4, 18 ; 30, 7, 2. - ad bellicas laudes abstrahere, Cic. Br. 239: entraîner vers les exploits guerriers. - cf. Sen. Ep. 88, 19 ; Const. 2, 3 ; Tac. An. 4, 13. - vix me hinc abstraxi, Ter.: j'ai eu de la peine à m'en tirer.* * *abstrăho, ĕre, traxi, tractum [ abs + traho] - tr. - tirer, traîner loin de, séparer de, détacher de, éloigner de [au pr. et fig.]. - inf. parf. sync. abstraxe, Lucr. 3, 650. - abstrahere aliquem ab aliquo: séparer qqn d'un autre. - abstrahere a rebus gerendis, Cic. CM 15: détourner de l'activité politique. --- cf. Sull. 11 ; Arch. 12, Phil. 3, 31. - abstrahere a sollicitudine, Cic. Dej. 38: arracher, soustraire à l'inquiétude. - se abstrahere a similitudine Graecae locutionis, Cic. Br. 259: se détourner d'une imitation du parler grec. - a corpore animus abstractus, Cic. Div. 1, 66: l'âme détachée du corps. - navem remulco abstraxit, Caes. BC. 2, 23: il tira le bateau avec un câble (il remorqua le bateau). - mors abstrahit a malis, Cic.: la mort nous arrache aux misères. - abstrahere milites a duce, Cic.: détacher les soldats de leur chef. - magnitudine pecuniae a bono honestoque in pravum abstractus est, Sall. J. 29, 2: à cause d'une grosse somme d'argent, il fut détourné du bien et de l'honneur pour suivre la voie du mal. - de matris amplexu aliquem abstrahere, Cic. Font. 46: arracher qqn des bras de sa mère. --- cf. Ov. H. 15, 154. - abstrahere e sine gremioque patriae, Cic. Cæl. 59: arracher du sein, du giron de la patrie. - abstrahere ex oculis hominum, Liv. 39, 49, 12: soustraire aux regards des hommes. - cf. Cic. Sull. 9 ; Liv. 37, 27, 6 ; 38, 49, 8. - frumento ac commeatu abstractus, Cæs. BC. 3, 78, 3: entraîné loin du ravitaillement et des approvisionnements. - abl. ou dat. Ov. M. 13, 658 ; Sen. Med. 144 ; Tac. An. 2, 5 ; Luc. 6, 80. - abstrahit (me) sermonis egestas, Lucr.: la pauvreté de la langue m'arrête (= m'empêche d'expliquer). - parto decori abstrahi, Tac. An. 2, 26: être arraché à une gloire acquise. ---- cf. Amm. 20, 4, 18 ; 30, 7, 2. - ad bellicas laudes abstrahere, Cic. Br. 239: entraîner vers les exploits guerriers. - cf. Sen. Ep. 88, 19 ; Const. 2, 3 ; Tac. An. 4, 13. - vix me hinc abstraxi, Ter.: j'ai eu de la peine à m'en tirer.* * *Abstraho, abstrahis, pen. cor. abstraxi, abstractum, abstrahere. Entrainer, Emmener hors, ou Tirer hors par force.\Aliquem ab alio abstrahere. Terentius. Separer maugré qu'il en ait. \ A malis abstrahere. Cic. Delivrer.\A disciplina abstrahere. Cic. Destourner, Divertir.\Ciuitatem a seruitio abstrahere. Cic. Delivrer.\A consuetudine. Cic. Distraire.\A sensu mentis. Cic. Aliener.\Abstrahere se a corpore. Cic. Se divertir des choses corporelles.\Abstrahere aliquem de complexu. Cic. Arracher.\Abstrahere ex amplissimorum virorum comitatu. Cic. Retirer par contrainte.\Abstrahere aliquem ad bellicas laudes. Cic. Attirer.\Abstrahere in seruitutem. Caes. Emmener par force en servage. -
104 quis
- voir la déclinaison [st1]1 [-] quis, quae, quid (adj. qui, quae, quod): pron.-adj. inter. - [abcl][b]a - qui? quel? - [abcl]b - quel? de quelle sorte? - [abcl]c - qui? de quelle nature? quel? lequelle?[/b] - quis est hic? = qui est celui-ci? - Faustulus indicavit Romulo quis esset ejus avus, quae mater, Lhom.: Faustulus révéla à Romulus qui était son grand-père, qui était sa mère. - unde es? cujus es? Plaut. Truc. 2, 7, 44: d'où es-tu? à qui appartiens-tu? - quis clarior in Graeciâ Themistocle? Cic. Lael. 12, 42: qui en Grèce fut plus illustre que Thémistocle? - quae potest in vita esse jucunditas cum... Cic. Tusc. 1, 14: quel agrément peut-on trouver dans la vie quand...? - quae sunt ea quae dicis te majora moliri? Cic. Tusc. 1, 16: qu'est-ce que, d'après ce que tu dis, tu tâches de mieux faire? - quâ fiduciâ confidimus + prop. inf. Caes. BC. 2, 31: quelle hardiesse nous amène à croire que...? - quis, fém. arch. = quae. - quis illaec est mulier, Plaut.: quelle est cette femme? - sed quis haec est quae med advorsum incedit? Plaut. Pers. 200: mais quelle est cette femme qui vient vers moi? - quis, adj. inter. - quis homo est me hominum miserior? Plaut. Capt. 541: quel homme au monde est plus malheureux que moi? - quis eum senator appellavit? Cic. Cat. 2, 6, 12: quel sénateur lui a adressé la parole? - quis color? Virg. G. 2, 178: quelle couleur? - qui, pron. inter. - tandem cognosti qui siem (= sim)? Ter. Andr. 586: enfin tu sais quel homme je suis! - qui nominat me? Ter. Phorm. 989: qui m'appelle? - nescimus qui sis, Cic. Div. in Caecil. 6.20: nous ne savons pas quel type d'homme tu es. Généralement quis interroge sur l'identité et qui sur la qualité. - quis civis venit? = quel citoyen est venu? (quel est le nom du citoyen qui est venu?) - qui civis venit? = quel citoyen est venu? (quel genre de citoyen est venu?) - iste deus qui sit da, Tityre, nobis, nobis, Virg.: ce dieu dont tu parles, quel est-il, dis-le-nous, Tityre. - iste deus quis sit da nobis = ce dieu dont tu parles, dis-nous qui il est (quelle est son identité). - voir les emplois de quid, pron. inter. Quid est toujours pronom et quod, inter. est toujours adjectif. - quid vidisti? = qu'est-ce que tu as vu? - quod templum vidisti? = quel temple as-tu vu? [st1]2 [-] quis (qui); fém. quae (qua); n. quod, adj. (quid, pron.): pron.-adj. indéf. - quelque, quelqu'un, on, quelque chose (quis = aliquis dans des locutions et surtout après si, nisi, ne, num, cum et les relatifs). - dixerit quis, Cic. Off. 3, 76: pourrait-on dire (dira-t-on peut-être). - efficienda sunt quae quis pollicitus est: il faut faire ce qu'on a promis. - si qua fuisset facultas, Caes. BC. 1, 19: s'il en avait la possibilité. - ne qua esset armorum causa, Caes. BC. 1, 2: pour ôter tout prétexte de prendre les armes. - voir les emplois de quid (quid = aliquid) [st1]3 [-] quis, arch. = quibus: dat et abl. plur de qui. - o terque quaterque beati, quis (quis, arch. = quibus) ante ora patrum Troiae sub moenibus altis contigit oppetere! Virg. En. 1, 96: ô trois ou quatre fois heureux, ceux à qui il échut de trouver la mort devant leurs pères, sous les hautes murailles de Troie!* * *- voir la déclinaison [st1]1 [-] quis, quae, quid (adj. qui, quae, quod): pron.-adj. inter. - [abcl][b]a - qui? quel? - [abcl]b - quel? de quelle sorte? - [abcl]c - qui? de quelle nature? quel? lequelle?[/b] - quis est hic? = qui est celui-ci? - Faustulus indicavit Romulo quis esset ejus avus, quae mater, Lhom.: Faustulus révéla à Romulus qui était son grand-père, qui était sa mère. - unde es? cujus es? Plaut. Truc. 2, 7, 44: d'où es-tu? à qui appartiens-tu? - quis clarior in Graeciâ Themistocle? Cic. Lael. 12, 42: qui en Grèce fut plus illustre que Thémistocle? - quae potest in vita esse jucunditas cum... Cic. Tusc. 1, 14: quel agrément peut-on trouver dans la vie quand...? - quae sunt ea quae dicis te majora moliri? Cic. Tusc. 1, 16: qu'est-ce que, d'après ce que tu dis, tu tâches de mieux faire? - quâ fiduciâ confidimus + prop. inf. Caes. BC. 2, 31: quelle hardiesse nous amène à croire que...? - quis, fém. arch. = quae. - quis illaec est mulier, Plaut.: quelle est cette femme? - sed quis haec est quae med advorsum incedit? Plaut. Pers. 200: mais quelle est cette femme qui vient vers moi? - quis, adj. inter. - quis homo est me hominum miserior? Plaut. Capt. 541: quel homme au monde est plus malheureux que moi? - quis eum senator appellavit? Cic. Cat. 2, 6, 12: quel sénateur lui a adressé la parole? - quis color? Virg. G. 2, 178: quelle couleur? - qui, pron. inter. - tandem cognosti qui siem (= sim)? Ter. Andr. 586: enfin tu sais quel homme je suis! - qui nominat me? Ter. Phorm. 989: qui m'appelle? - nescimus qui sis, Cic. Div. in Caecil. 6.20: nous ne savons pas quel type d'homme tu es. Généralement quis interroge sur l'identité et qui sur la qualité. - quis civis venit? = quel citoyen est venu? (quel est le nom du citoyen qui est venu?) - qui civis venit? = quel citoyen est venu? (quel genre de citoyen est venu?) - iste deus qui sit da, Tityre, nobis, nobis, Virg.: ce dieu dont tu parles, quel est-il, dis-le-nous, Tityre. - iste deus quis sit da nobis = ce dieu dont tu parles, dis-nous qui il est (quelle est son identité). - voir les emplois de quid, pron. inter. Quid est toujours pronom et quod, inter. est toujours adjectif. - quid vidisti? = qu'est-ce que tu as vu? - quod templum vidisti? = quel temple as-tu vu? [st1]2 [-] quis (qui); fém. quae (qua); n. quod, adj. (quid, pron.): pron.-adj. indéf. - quelque, quelqu'un, on, quelque chose (quis = aliquis dans des locutions et surtout après si, nisi, ne, num, cum et les relatifs). - dixerit quis, Cic. Off. 3, 76: pourrait-on dire (dira-t-on peut-être). - efficienda sunt quae quis pollicitus est: il faut faire ce qu'on a promis. - si qua fuisset facultas, Caes. BC. 1, 19: s'il en avait la possibilité. - ne qua esset armorum causa, Caes. BC. 1, 2: pour ôter tout prétexte de prendre les armes. - voir les emplois de quid (quid = aliquid) [st1]3 [-] quis, arch. = quibus: dat et abl. plur de qui. - o terque quaterque beati, quis (quis, arch. = quibus) ante ora patrum Troiae sub moenibus altis contigit oppetere! Virg. En. 1, 96: ô trois ou quatre fois heureux, ceux à qui il échut de trouver la mort devant leurs pères, sous les hautes murailles de Troie!* * *Quis, cuius, Interrogatiue aut infinite ponitur, nunquam relatiue. Quis me vult? perii, pater est. Terent. Qui est ce qui me demande?\Tum mihi nescio quis in aurem insusurrauit. Plin. iun. Je ne scay qui.\Quis est omnium his moribus, qui non, etc. Sallust. Qui est celuy de touts, qui, etc.\Ex pluribus quid dignissimus. Quintil. Lequel est le plus digne.\Quis videor? Terent. Qui te semble il que je suis?\Quis ego sum? Cic. Qui suis je?\In queis, pro In quibus. Gell. Entre lesquels.\Quem ad finem sese effraenata iactabit audacia? Cicero. Jusques à quand? -
105 gå
går-gik-er har gåetидти, прогулка пешкомидтиходитьпоходитьотправляться* * *[gå] vb.går[gå], gik [gig], gået [gå-əð]1. идти, ходить2. проходить, протекать3. двигаться4. отходить, проходить 5. происходить, случатьсяjeg går i seng kl. 23 я ложусь спать в 11 (часов)uret går ikke mere часы больше не идут/остановилисьhvad går der af dig? что с тобой (происходит)?jeg var ved at gå bagover, da jeg så hendes resultater я так и сел от изумления/остолбенел, когда увидел её результатыhan gik bort den 3. maj 1998 он умер/скончался 3 мая 1998hvordan går det? как (идут) дела?filmen går i Palads-biografen фильм идёт в кинотеатре «Палас»de går for at være ret intelligente они слывут истинными интеллигентными (людьми)hvad går der for sig her? что здесь происходит?Peter og Gitte er gået fra hinanden Петер и Гитэ расстались/разбежалисьhun er gået frem siden sidst в последнее время у неё (наблюдается) прогрессv/ går ind på at betale мы согласны заплатитьsolen går ned kl. 8 i aften солнце заходит в 8 вечераstøjen går mig på шум меня раздражает/досталkan vi ikke gå sammen om en gave? не скинуться ли нам на подарок?hvordan kan det gå til? как это может произойти? -
106 больше
adv. komp. mere* * *2 + genmere end; flere end\большетак не делай lad være med at gøre det igen; (я) большене буду jeg gør det aldrig mere. -
107 ren
clean, clear, literal, neat, pure, solid, straight* * *I. (en -er)zo ( rensdyr) reindeer.II. adj(mods snavset) clean;( ublandet, uforfalsket; moralsk ren; strengt teoretisk) pure ( fx pure gold (, wool); chemically pure; pure thoughts; chaste and pure; to the pure all things are pure; pure mathematics),( netto) net ( fx profit);(mus.: ren og klar) pure ( fx voice, note),( om tonehøjde) true ( fx pitch),( om omrids) clean-cut, clear; clean ( fx the clean lines of a motor car);( ligefrem, ren og skær) pure ( fx kindness, nonsense), sheer ( fxdelight, ignorance, madness), absolute ( fx fool, genius),T regular ( fx nuisance),(kun neds) downright ( fx scoundrel, rudeness);( blot og bar) mere ( fx a mere boy (, child));(se også rent);[ forb med sb:][ give ren besked] speak plainly, speak out;[ give ham ren besked] give him a piece of one's mind;(dvs blive færdig) get through all one's work,( tilstå) make a clean breast of it,T come clean;[ ren chokolade] plain chocolate;[ ren fortjeneste] a clear profit ( fx a clear profit of £300);[ det er ren fortjeneste] it is all profit;[ en ren pigeskole] an all-girls school;[ ren samvittighed] a clear conscience;[ den rene sandhed] the plain truth;[ ren skønhed] perfect beauty;[ ren smag] pure taste;[ ved et rent tilfælde] by the merest chance, by sheer accident;(også fig) of the first (el. purest) water;[ andre forb:][ det er det rene...] it is sheer ( fx luck, madness), it is pure ( fxnonsense);[få (el. bringe) på det rene] clear up ( fx the matter, the point);(dvs få klarhed over) get things clear,( fjerne misforståelser) put the record straight;[ være på det rene med] realize;[ give et barn rent på] change a baby's nappie;[ lægge rent på sengene] change the bedclothes (el. bed linen);[ ren og skær] sheer ( fx folly, ignorance), pure and simple;( NB efterstillet, fx it was laziness (, carelessness, envy etc) pure and simple). -
108 rigeligt
II. adv plentifully ( fx they are plentifully supplied with everything they need), abundantly,F copiously;( mere end nok) amply ( fx rewarded);( ikke sparsomt) generously,F liberally;( lidt for) rather too ( fx large, long); a bit ( fx it is a bit far);( mindst) at least ( fx he has at least £8000 a year), or more ( fx£8000 a year or more);[ vi fik rigelig(t) at spise] we had plenty to eat;[ have rigelig(t)] have plenty ( fx we don't need any more money, we have plenty);[ have rigelig(t) af (el. med)] have plenty of,(mere F) be amply (, liberally) supplied with;[ der er rigelig(t) med] there is plenty of. -
109 blott
I adjektiv1. blot, barII adverbium1. blot, ene og alene, ikke mere endIkke kun pengene, men også familiens rygte
-
110 drag
I substantiv1. dragDragshowen After Dark har roat Sverige sedan 1976. Showen blir allt mera populär
II substantivDragshowet A.D. har moret S. siden 1976. Showet blir mere og mere populært
1. træk, bevægelse man gør når man trækker i noget3. egenskab4. træk (sport, spil og leg)5. træk (fra fx vinduet), luftVar snäll och stäng fönstret, jag får ont i nacken om jag sitter i drag (tvärdrag)!
Vær sød og luk vinduet, jeg får ondt i nakken, hvis jeg sidder i træk (gennemtræk)!
6. fart, aktivitetHyggelige pubber, hvor der er gang i den
Fuld fart, gang i den
I fulde drag, rigtig meget
I grove træk, meget forenklet og uden detaljer
I korte træk, med få ord
I store træk, stort set
Vid femdraget, vid sjudraget, vid niodraget osv.
Ved femtiden, ved syvtiden, ved nitiden osv.
-
111 flygstopp
substantiv1. flystopMer och mer vanligt med stopp i flygtrafiken - flygstopp - till följd av vulkanutbrott på Island eller annat
Mere og mere almindeligt med stop i flytrafikken som følge af vulkanudbrud på I. eller noget andet
-
112 mjukna
verbum1. blive blød/løs, få stuetemperatur m.m.Fräs grönsakerna tills dom har mjuknat!
Lad grønsagerne stege en lille smule!
2. blive rarere/mere medgørlig -
113 nöjd
adjektiv1. tilfreds, fornøjetVill du ha mer soppa? Tack, jag är nöjd!
Vil du have mere suppe? Nej tak, ikke mere! (Jeg er mæt!)
-
114 rund
I adjektiv1. rund, cirkelformetStore, runde barneøjne
2. fyldig, tykMange ældre er blevet lidt runde i det, maven fylder lidt mere
Diskret, men ändå rund i smaken
Diskret, men alligevel med fyldig (blød) smag
Runda ord är kraftiga svordomar, sexualord och andra vulgära uttryck
Tabuiserede ord ('runde' ord) er kraftige eder, seksualord og andre vulgære udtryk
cirkelrund; halvrund; klotrund
cirkelrund; halvrund; kuglerund
Rund om fötterna (rund om hälarna, rund under skorna, rund som ett ägg)
II substantivI runde tal, omtrent
1. rund, runde, noget med en rund form -
115 räcka
I verbum1. række, være tilstrækkelig lang, nåSnälla, rara, försök att tänka längre än din näsa räcker!
Kære, søde, prøv nu at se ud over din egen næse! Vær lidt fremsynet!
U. tror ikke, at der er nok mad til så mange gæster
Tack, det räcker!
Tak, det rækker, tak, ikke mere! (om fx mad)
Räck mig manuset är du snäll! (Räck över manuset är du snäll!)
Vil du ikke lige række mig manuskriptet!
När fröken frågar, är det alltid Gunilla som först räcker upp handen
Når lærerinden spørger, er det altid G., der rækker hånden op først
Dra så långt vägen räcker!
Gå ad Pommern til!, Gå ad hækkenfeldt til!
Det räcker!
Hold op!; Hold mund!
Det räcker med något: Nu räcker det med bra idéer!
II substantivDer er ikke brug for mere af noget: Nu ikke flere gode idéer!
1. række -
116 stiga
uregelmæssigt verbum1. stige, træde eller gå frem, ind, ud m.m.Komme nærmere, træde frem
Varsågod och stig in (varsågod och stig på) !
Værsgo' og kom ind(enfor), værsgo' og træd nærmere!
Vi står op kl. 7
2. stige opad3. øge, forøges, vokseStig på!, Stig in!
Kom ind!
-
117 överspacklad
adjektiv1. med alt for meget makeup (hverdagssprog/slang)Akta dig för den överspacklade looken - mer makeup gör dig inte automatiskt snyggare!
Pas på med det alt for sminkede look - mere makeup gør dig ikke automatisk mere pæn!
-
118 blott
I adjektiv1. blot, barSærlige udtryk:II adverbium1. blot, ene og alene, ikke mere endIkke kun pengene, men også familiens rygteSærlige udtryk: -
119 drag
I substantiv1. dragDragshowen After Dark har roat Sverige sedan 1976. Showen blir allt mera populär
Dragshowet A.D. har moret S. siden 1976. Showet blir mere og mere populærtII substantiv1. træk, bevægelse man gør når man trækker i noget3. egenskab4. træk (sport, spil og leg)5. træk (fra fx vinduet), luftVar snäll och stäng fönstret, jag får ont i nacken om jag sitter i drag (tvärdrag)!
Vær sød og luk vinduet, jeg får ondt i nakken, hvis jeg sidder i træk (gennemtræk)!6. fart, aktivitetHyggelige pubber, hvor der er gang i denSærlige udtryk:Fuld fart, gang i denI fulde drag, rigtig megetI grove træk, meget forenklet og uden detaljerI korte træk, med få ordI store træk, stort setVid femdraget, vid sjudraget, vid niodraget osv.
Ved femtiden, ved syvtiden, ved nitiden osv. -
120 flygstopp
substantiv1. flystopMer och mer vanligt med stopp i flygtrafiken - flygstopp - till följd av vulkanutbrott på Island eller annat
Mere og mere almindeligt med stop i flytrafikken som følge af vulkanudbrud på I. eller noget andet
См. также в других словарях:
med — I med 1. med: uden mål og med (uden plan el. formål) II med 2. med præp., adv.; med andre ord (fork.: m.a.o.); med ét; med flere (fork.: mfl. el. m.fl.); med hensyn til (fork.: mht. el. m.h.t.); med mere (fork.: m.m.); med rette; med samt; med… … Dansk ordbog
mere — me|re ubøj. adj., i sms. mer , fx merimport, dog mere i mereværd og mereværdig, og mer el. mere i mer(e)bemidlet; med mere (fork.: m.m.) … Dansk ordbog
-mère — ♦ Élément, du gr. meros « partie » : centromère, métamère, polymère. mère, mérie, méro . éléments, du grec meros, partie . I. ⇒ MÈRE1, MÉRIE1, élém. formant I. mère, élém. tiré du gr. , de «partie», entrant dans la constr. de mots sav.,… … Encyclopédie Universelle
dure-mère — [ dyrmɛr ] n. f. • XIIIe; trad. lat. méd. dura mater ♦ La plus superficielle et la plus résistante des trois méninges. Des dures mères. ● dure mère, dures mères nom féminin (latin dura mater) Feuillet le plus externe des méninges tapissant toute… … Encyclopédie Universelle
pie-mère — [ pimɛr ] n. f. • XIIIe; lat. médiév. pia mater « pieuse mère » ♦ Anat. La plus profonde des méninges, mince et transparente, qui enveloppe directement le cerveau et la moelle épinière. Les pies mères crânienne, rachidienne. ● pie mère, pies… … Encyclopédie Universelle
Presidio Med — Hôpital San Francisco Hôpital San Francisco Titre original Presidio Med Genre Série dramatique, médicale Créateur(s) John Wells Lydia Woodward Musique Marty Davich Pays d’origine … Wikipédia en Français
Colusseum — Colosseum (latin), det kolossale , italiensk Coliseo, det almindelige navn for det flaviske amfiteater, anlagt af Kejser Vespasian på et lavt, oprindelig sumpet sted (i Nero s gyldne Hus ), lidt sydøst for Forum, fuldendt af Kejser Titus og… … Danske encyklopædi
Böhmerwald — Böhmerwald, de bøhmisk bayerske skovbjerge kaldes en række bjergdrag, der i en længde af 230 km strækker sig fra Fichtelgebirge mod sydøst til Donaus Dal øst for Linz, dannende vandskel mellem Donau og Elben (Moldau) og grænse mellem Bayern og… … Danske encyklopædi
Stævningsskov — Stævningsskoven er den tidligst kendte form for skovdrift i Danmark. Den kan spores tilbage til jægerstenalderen og i andre dele af Europa endnu længere tilbage. Stævningsskove er kendetegnet ved at være meget artsrige, i gennemsnit findes der i… … Danske encyklopædi
Privatdetektiv Anthonsen — Seriendaten Deutscher Titel Privatdetektiv Anthonsen Originaltitel Anthonsen … Deutsch Wikipedia
Daa — er en gammel, fra Sønderjylland stammende dansk adelsslægt, der førte en skråtstående, rød, tre tindet mur i blåt felt, på hjelmen to af rødt og blåt delte vesselhorn. Den forekommer fra midten af 14. århundrede og delte sig i 15. århundrede i en … Danske encyklopædi