-
21 slacken
1) (to make or become looser: She felt his grip on her arm slacken.) slakke, fire på2) (to make or become less busy, less active or less fast: The doctor told him to slacken up if he wanted to avoid a heart-attack.) saktne, minskeminske--------slakkeverb \/ˈslæk(ə)n\/1) minske, saktne• slacken the speed, pleasesett ned farten, takk2) løsne på, slakke på3) slakne, bli slakkere4) slappe av, dabbe av5) ( om vind) avta, løyeslacken off slappe av, dabbe av -
22 cool down
1) (to make or become less warm: Let your food cool down a bit!) avkjøle(s), kjølne2) (to make or become less excited or less emotional: He was very angry but he's cooled down now.) roe ned, roes, roe seg ned -
23 ease
i:z 1. noun1) (freedom from pain or from worry or hard work: a lifetime of ease.) komfort, behagelighet, velvære2) (freedom from difficulty: He passed his exam with ease.) letthet3) (naturalness: ease of manner.) utvungenhet2. verb1) (to free from pain, trouble or anxiety: A hot bath eased his tired limbs.) lette, redusere, lindre2) ((often with off) to make or become less strong, less severe, less fast etc: The pain has eased (off); The driver eased off as he approached the town.) minske(s), senke(s), sette ned3) (to move (something heavy or awkward) gently or gradually in or out of position: They eased the wardrobe carefully up the narrow staircase.) flytte/skyve forsiktig•- easily- easiness
- easy 3. interjection(a command to go or act gently: Easy! You'll fall if you run too fast.) Forsiktig!; Rolig!; Pass på!- easy-going
- at ease
- easier said than done
- go easy on
- stand at ease
- take it easy
- take one's easelette--------ro--------velbehagIsubst. \/iːz\/1) velvære, velbehag2) ro, hvile3) sorgløshet4) ledighet, naturlighet5) bekvemmelighet, makelighet6) letthetat (one's) ease bekvemt, behagelig rolig, trygg ubesværet, veltilpass, hjemmevant makelig, i ro og mak(stand) at ease! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!ease of manner utvungen opptreden, ledighet, naturlighetill at ease ille til mote, urolig, utrygga life of ease en bekymringsfri (eller behagelig) tilværelselive at ease ha en bekymringsfri tilværelse, ha det braput\/set a person at ease få noen til å føle seg vel, få noen til å falle til ro, gjøre noen tryggtake one's ease hvile seg, ta det roligwith ease med letthet, lett og ledig, lekende lett, uten vanskeligheterIIverb \/iːz\/1) (om smerter, plager) lindre2) berolige, roe ned3) lette, minske4) ( om tempo) sette ned, senke gradvis5) forenkle6) (teknikk, også i sjøfart) løsne, slakke, lirke, få til å gå lettere7) (om priser, rente) sette ned, senke8) ( om søm) tilpasse, legge ut9) ( om aksjer) synke i verdiease down (om maskin, motor) sette ned farten\/turtalletease in lirke på, få til å gå lettereease into gi en innføring iease off (om seil, skjøte) gjøre mindre stram, slakke på bli mindre spent, bli mindre trykkendeta det (litt mer) med roease oneself gjøre sitt fornødneease one's mind roe segease out gradvis presse utease somebody of something ( også spøkefullt) befri noen for noe• ease somebody of his\/her moneyease the engines! ( sjøfart) sakte (forover)!ease up ta det (litt mer) med roease up on ta det (litt mer) med ro med• ease up on the boy! -
24 cool
ku:l 1. adjective1) (slightly cold: cool weather.) kjølig, sval2) (calm or not excitable: He's very cool in a crisis.) rolig, fattet, kald og rolig3) (not very friendly: He was very cool towards me.) kjølig, uvennlig4) ((slang) great; terrific; fantastic: Wow, that's really cool!; You look cool in those jeans!) kul, tøff2. verb1) (to make or become less warm: The jelly will cool better in the refrigerator; She cooled her hands in the stream.) (av)kjøle(s), kjølne2) (to become less strong: His affection for her has cooled; Her anger cooled.) kjølne, avta3. noun(cool air or atmosphere: the cool of the evening.) kjølighet- coolly- coolness
- cool-headed
- cool down
- keep one's cool
- lose one's coolkjøle--------kjølig--------svalIsubst. \/kuːl\/1) svalhet, kjølighet, kjølig luft2) svalt sted, kjølig sted3) ( hverdagslig) fatning4) ( hverdagslig) sofistikasjon, stilighet5) ( hverdagslig) distanse, fravær av engasjement\/interessekeep one's cool ( hverdagslig) holde hodet kaldt, bevare fatningenlose one's cool ( hverdagslig) miste hodetIIverb \/kuːl\/1) svale, gjøre sval, virke svalende, avkjøle2) svales, bli sval, bli kjølig, kjølne, dempes, avta3) roe, roe ned, dempe iveren til, dempe entusiasmen til4) (amer., slang) drepe, myrdebli kjølig, kjølne, avtacool it! (amer., slang) ta det rolig!cool one's heels sitte og venteIIIadj. \/kuːl\/1) sval, kjølig, avkjølt, (som virker) kjølende2) ( om farge) kald3) frekk, usjenert• your brother is a cool customer!4) kjølig, distansert, uberørt, fattet, rolig, kaldsindig, tøff, følelseskald5) uengasjert, uten entusiasme6) ( spesielt om penger) kjapp, full (uten å overdrive)7) (spesielt amer., slang) heftig, kul, bra, topp, stilig, tøff8) (musikk, om jazz) cool, avslappetcool as a cucumber ( slang) rolig, helt kulcool, calm, and collected rolig og fattetkeep a cool head holde hodet kaldt, bevare fatningenIVadv. \/kuːl\/bare i uttrykkplay it cool ( hverdagslig) ta det rolig, ha is i magen -
25 decrease
1. di'kri:s verb(to make or become less: Their numbers had decreased over the previous year.) gå ned, avta, minskes2. 'di:kri:s noun(a growing less: a decrease of fifty per cent; a gradual decrease in unemployment.) nedgang, reduksjonnedgang--------reduksjon--------redusereIsubst. \/ˈdiːkriːs\/, \/dɪˈkriːs\/minsking, forminskning, avtaking, nedgangon the decrease i nedgang, på returIIverb \/dɪˈkriːs\/1) minske, forminske, avta2) minskes, forminskes3) ( strikking) felle -
26 soften
verb (to make or become soft or softer, less strong or less painful: The thick walls softened the noise of the explosion.) dempe, myke opp, svekke, formildemildneverb \/ˈsɒfn\/1) bløtgjøre, myke opp, gjøre myk, gjøre bløt, bløtlegge2) dempe, mildne, lindre, svekke, gjøre svakere3) formildne, mildne, gjøre mildere stemt4) mykne, bli mildere, mildnessoften someone's heart få noens hjerte til å mykne, gjøre noen bløt om hjertetsoften the shock dempe sjokketsoften up ( også overført) gjøre mør, mørne, bryte ned, knekke -
27 call
ko:l 1. verb1) (to give a name to: My name is Alexander but I'm called Sandy by my friends) sette navn på, kalle2) (to regard (something) as: I saw you turn that card over - I call that cheating.) kalle3) (to speak loudly (to someone) to attract attention etc: Call everyone over here; She called louder so as to get his attention.) rope4) (to summon; to ask (someone) to come (by letter, telephone etc): They called him for an interview for the job; He called a doctor.) innkalle; be, ringe5) (to make a visit: I shall call at your house this evening; You were out when I called.) avlegge et besøk, besøke6) (to telephone: I'll call you at 6 p.m.) ringe7) ((in card games) to bid.) melde, forhøye innsatsen2. noun1) (an exclamation or shout: a call for help.) (an)rop, skrik2) (the song of a bird: the call of a blackbird.) (fugle)sang3) (a (usually short) visit: The teacher made a call on the boy's parents.) besøk, visitt4) (the act of calling on the telephone: I've just had a call from the police.) telefonoppringning5) ((usually with the) attraction: the call of the sea.) tiltrekning6) (a demand: There's less call for coachmen nowadays.) etterspørsel, krav, fordring7) (a need or reason: You've no call to say such things!) behov, grunn•- caller- calling
- call-box
- call for
- call off
- call on
- call up
- give someone a call
- give a call
- on callkall--------kalle--------rop--------skrikIsubst. \/kɔːl\/1) rop, skrik2) (om fugl, dyr) fløyt, lokketone, brøl, skrik3) anrop (fly, radio), signal, oppringning, telefonsamtale4) ( religion) kallanswer the call of nature ( forskjønnende) gjøre sitt fornødne, gå på toaletteta call to arms kampsignalcall waiting ( telekommunikasjon) samtale ventera close call på nære nippetgive somebody a call ringe noen• can you give me a call at 6?good call ( hverdagslig) bra jobbet, godt gjort• so this is all thanks to you? good call!incoming call ( telekommunikasjon) innkommende samtalemake a call ringeput a call through ringe opp sette over en samtaleIIverb \/kɔːl\/1) rope, kalle, skrike, rope på2) ( ved navneopprop e.l.) rope opp, lese opp, kalle opp3) kalle inn, kalle sammen til, innkalle4) anrope, alarmere, tilkalle5) ringe, telefonere• don't call us, we'll call youikke ring oss, vi ringer deg6) vekke, purre7) kalle, benevne, hete, kalles8) avlegge en visitt, komme på besøk, stikke innom9) ( om fugl eller annet dyr) skrike, synge, fløyte11) anse, betrakte, beskrive, betegnebe called hete, kalles (for)call after oppkalle etter ( med kallenavn) rope etter, kallecall a spade a spade kalle en spade for en spade, ikke legge noe imellom, kalle tingene ved deres rette navncall at besøke, stikke innom( sjøfart) anløpe, gå innom ( om tog eller buss) stoppe ved\/i• the 10.15 to Southampton, calling only at Wokingcall away kalle ut, kalle bort, avledecall back rope tilbake ta tilbake, tilbakekalle( telekommunikasjon) ringe tilbake, ringe opp igjencall by stikke innom i full fartcall collect (amer.) ringe på noteringsoverføringcall down nedkalle skjelle ut, bruke kjeft på, lekse oppa called session et ekstra møtecall for rope på, rope inn (teater) be om, etterlyse, kreve, forlangepåkalle, mane til, nødvendiggjøre komme og hente, spørre ettercall forth fremkalle, kalle frem, mane frem oppby, samle sammencall in invitere, innby, samle innkalle, tilkalle inndrastikke innom, ta en snartur, ta en svipptur innomcall in person møte frem personligcall in sick ringe til jobben og si at man er sykcall it a day ta kvelden, avslutte for i dag• I'm exhausted! Let's call it a daycall off avledeavlyse, innstille, avblåse, gjøre om, bryteombestemme seg \/ tilbakekalle en avgjørelse• shall we call the whole thing off?la gå tilbake, kalle tilbake (jakt, om hund) rope tilbake til seg, kalle inn• call your dog off!angre seg, trekke segcall on gi ordet til• the chairman called on Mr. Smithordstyreren gav ordet til hr. Smithbesøke, stikke innom, se tilcall out tilkalle, kommandere ut, kalle ut, alarmererope opp, utrope( gammeldags) utfordre, utmane (til duell) ta ut i streik, pålegge noen streikcall over rope opp gi en overhaling, kjefte påcall round stikke innomcall someone names fornærme noen (ved å bruke skjellsord)• I'm really angry with her, she called me names!call something into question trekke noe i tvilcall to mind minne om, gjenkalle i erindringen, få til å tenke påcall up kalle frem, mane frem (spøkelser)kalle frem, gjenkalle (minner), vekke til live( telekommunikasjon) ringe til, ringe opp, telefonere til( militærvesen) innkalle (til militærtjeneste)call (up)on hilse på, besøkecall upon påkalle, anmode, oppfordre (sterkt), forplikte -
28 dampen
-
29 haste
heist((too much) speed: Your work shows signs of haste - there are too many mistakes in it.) hast(verk)- hasten- hasty
- hastily
- hastiness
- in haste
- make hastefart--------hast--------hastverk--------jagIsubst. \/heɪst\/hast, hastverk, il, travelhetbe in haste ha det travelt, ha hastverkin haste i all hast, i hui og hast forhastet, overiltin hot haste i hui og hast, heseblesendebe in no haste ikke ha det traveltmake haste skynde seg, forte segmore haste, less speed eller haste makes waste ( ordspråk) hastverk er lastverkIIverb \/heɪst\/(gammeldags, poetisk) skynde seg, haste, ile -
30 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
31 much
comparative of; see moremyeImeget, mye, omtrent• did you have much difficulty in finding the house?det var bare tull, alt sammenso much for that! det var det!much difficulty may it do you ( spøkefullt) velbekomme, lykke til (ironisk), det kommer du nok til å få mye glede avII1) mye, megethun var svært mye\/betydelig eldre• is he much hurt?tusen (hjertelig) takk \/ mange takki høy grad mot min vilje \/ høyst ugjerne2) absolutt, avgjort, langt, uten tvildet ubetinget største beløpet \/ det avgjort største beløpet3) ( også pretty much, much as usual, much the same way) omtrent, nesten, noenlundedet spiller ingen rolle for meg \/ det er det samme for meghow much hvor mye, hvor høyt• how much do you love him?look much like se ut somdet ser nesten sånn ut \/ det er ikke langt i framuch as I like enda så godt jeg likermuch more langt mer, enda mer, for ikke å snakke ommuch less langt mindre, enda mindrebe not so much... as... være snarere... enn...think too much of oneself ha alfor høye tanker om seg selvIIImye, megetmye av det du sier, er sant• how much rain did you have yesterday?• did you have much difficulty finding the house?as much like (så) mye, så myedet sammejeg tenkte meg det \/ jeg kunne tenke meg det \/ jeg tenkte det nokas much again\/more en gang til så mye, dobbelt så mye, det dobbeltehow much hvor mye• how much are the apples?• how much does it all come to?• how much percent?• how much for this?if so much hvis så myemake much of få mye ut av, forstågjøre stort vesen\/nummer avutnytte (på beste måte), dra fordeler av, gjøre mest mulig ut av gjøre stas avmuch someone does something ( spøkefullt) særlig at noen gjør noe• much you know about it!not as much as ikke så mye som, ikke engangnot be up to much ikke være så mye å skryte av, ikke være noe viderenothing much ( hverdagslig) ikke noe spesielt, ikke noe av betydningnothing so much as mest av altnot much! ( hverdagslig) slett ikke!, absolutt ikke!, nesten aldri!not much of ikke akkurat, ikke noe viderenot so much as ikke så mye som, ikke engangso much så mye\/meget, så og så mye (om beløp, mengde e.l.)so much for ferdig med, takk og farvel, slik går det nåso much the better\/worse så mye bedre\/verre, så meget desto bedre\/verrethink much of something like noe, ha høye tanker om noethis\/that much så mye\/megetthus much så mye for så vidttoo much for mye, altfor myetoo much of a good thing for mye av det godewithout so much as uten så mye som -
32 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille -
33 contract
1. kən'trækt verb1) (to make or become smaller, less, shorter, tighter etc: Metals expand when heated and contract when cooled; `I am' is often contracted to `I'm'; Muscles contract.) trekke (seg) sammen2) ( to promise legally in writing: They contracted to supply us with cable.) undertegne en avtale/kontrakt3) (to become infected with (a disease): He contracted malaria.) pådra seg4) (to promise (in marriage).) inngå (ekteskap)2. 'kontrækt noun(a legal written agreement: He has a four-year contract (of employment) with us; The firm won a contract for three new aircraft.) kontrakt, avtale- contractorkontraktIsubst. \/ˈkɒntrækt\/1) avtale, avtaleforhold, overenskomst, kontrakt, rettshandel (jus)2) ( jus) avtalerett3) ( handel) kontrakt, entreprise, akkord4) ( kortspilll) kontraktbridge, kontrakt5) ( ved teater e.l.) engasjement, kontrakt, tidsbegrenset ansettelse6) ekteskapskontrakt, formell forlovelse7) avtale om leiemordby contract på kontraktput out on contract sette bort i entrepriseundertake something by (a) contract påta seg (å gjøre) noe på akkord\/entrepriseIIverb \/kənˈtrækt\/1) kontrahere, avtale, inngå avtale om, slutte avtale om, inngå kontrakt om, slutte kontrakt om2) inngå, slutte, knytte, stifte3) forminske(s), trekke(s) sammen (også grammatikk), spenne (seg) (om muskel), rynke4) ( om sykdom eller gjeld) pådra seg5) innskrenke, begrense (utgifter e.l.)6) forlove, forlove bortcontract a liking for få sansen forcontract bad habits legge seg til dårlige vanercontract for inngå kontrakt om, kontrahere (om)contract in(to)\/out ( britisk) velge å være med på \/ ikke være med påcontract something out ( om arbeid) sette bort noe, få noen andre til å gjøre noe -
34 defuse
di:'fju:z1) (to remove the fuse from (a bomb etc).) uskadeliggjøre, desarmere2) (to make harmless or less dangerous: He succeeded in defusing the situation.) uskadeliggjøre, avdramatisereuskadeliggjøreverb \/ˌdiːˈfjuːz\/1) desarmere, uskadeliggjøre2) ( overført) ta brodden av3) avdramatisere4) løse opp -
35 diminish
di'miniʃ(to make or become less: Our supplies are diminishing rapidly.) (for)minske, redusere, skjære ned påredusereverb \/dɪˈmɪnɪʃ\/1) minske, forminske, bli mindre2) svekke, bli svekket3) avta, minke4) ( bygg) gjøre smalere, smalne5) ( gammeldags) nedsette, forkleine, redusere -
36 lessen
verb (to make or become less: The fan lessened the heat a little; When the children left, the noise lessened considerably.) (for)minske; avta, minkeminskeverb \/ˈlesn\/1) minske, forminske, redusere2) forringe, nedvurdere, undervurdere3) minskes, bli mindre, bli færre, avta4) ( gammeldags) forsvinne sakte (ut av rekkevidde) -
37 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
38 lower
1) (to make or become less high: She lowered her voice.) senke, sette ned, dempe2) (to let down: He lowered the blinds.) heise/slippe ned, senkesenkeIsubst. \/ˈləʊə\/se ➢ lour, 1IIverb \/ˈləʊə\/1) ( også overført) senke, sette ned2) ( om lyd) senke, dempe, avta, skru ned (volumet)3) ( musikk) senke (toneleiet), legge lavere4) ( om flagg) fire, ta ned5) ( sjøfart) låre, fire (ned), sette ut6) synke, falle, gå ned, bli lavere, minke, avta7) ( hverdagslig) helle i seg, svelge8) ( også lour) se bister ut, se ond ut, se truende utlower into senke ned ilower oneself (to do something) nedverdige seg, ydmyke seg, nedlate seglower one's tone ( overført) dempe seg, jekke seg nedlower the boom on (amer., hverdagslig) behandle hardhendt sette en stopper forIIIverb \/ˈlaʊə\/se ➢ lour, 2IVadj. \/ˈləʊə\/1) ( komparativ av low) lavere2) underste, under-, nedre3) (geologi, arkeologi) eldre, nedre (lag)4) (amer., skolevesen) forklaring: det nederste av to påfølgende årstrinn5) ( biologi) laverestående6) (geografi, ofte i stedsnavn) nedre, søndre, sør-the lower classes de lavere klassene, underklassenlower deck ( sjøfart) underdekk, lavere dekk banjerdekk underoffiserer og mannskaplower limit nedre grense, minimumsgrensethe lower school småskolenthe lower world jorden underverdenen, helveteVadv. \/ˈləʊə\/lavere, lengre (ned)lower down lengre ned -
39 matter
'mætə 1. noun1) (solids, liquids and/or gases in any form, from which everything physical is made: The entire universe is made up of different kinds of matter.) stoff, materie, substans2) (a subject or topic (of discussion etc): a private matter; money matters.) sak, emne3) (pus: The wound was infected and full of matter.) puss, materie2. verb(to be important: That car matters a great deal to him; It doesn't matter.) bety (mye), spille en stor rolle- be the matter
- a matter of course
- a matter of opinion
- no matter
- no matter who
- what
- whereaffære--------forretning--------materie--------sak--------sats--------stoff--------tingIsubst. \/ˈmætə\/1) materie, materiale2) stoff, substanslesestoff\/lektyre3) ( også subject matter) emne, innhold, stoffha et bra innhold\/være innholdsrik4) anliggende, sak, spørsmål, ting5) betydning, vekt6) årsak, anledning, formål• that was a matter of\/for interest7) feil, mangel• what is the matter with him?8) ( typografi) sats9) ( typografi) manuskript (til setting)a matter of course en selvfølge, noe som sier seg selva matter of life and death et spørsmål om liv eller død, livsviktiga matter of\/for regret beklageligas a matter of fact faktisk, i virkeligheten, egentligfor that matter eller for the matter of that for den sak(en)s skyld• she didn't like the film, nor did I, for that matterhun likte ikke filmen, det gjorde ikke jeg heller, for den saks skyldan incidental matter en bisakinfectious matter smittestoffin the matter of angående, hva angår, med hensyn tilit is no matter of mine det angår ikke meg, det er ikke min sakmake matters worse gjøre vondt verremanner\/form and matter form og innholdmatter in dispute stridsspørsmålthe matter in hand den foreliggende sak• it's a matter of £50a matter of fact et faktum, en kjensgjerningmatter of inclination smakssaka matter of (something) en -saken treningssak, et spørsmål om øvelsedet er bare et tidsspørsmål\/det er bare et spørsmål om tidmatters have succeeded this far hittil har det gått bramatter with feil med, feil på, galt med• what's the matter with margarine?• what's the matter with £10?mind and matter ånd og materiemoney matters pengesakerno laughing matter ingenting å le avno matter det gjør ikke noe, det spiller ingen rolleno matter how one tries uansett hvor mye man forsøkerno matter when det spiller ingen rolle når, uansett nårno matter where it is hvor det enn måtte være, uansett hvor det måtte værepush the matter to extremes sette saken på spissensettle matters bringe orden i sakene, ordne opp i saker og tinga small matter en fillesak, en bagatelltake matters easy ta det rolig ta lett på saker og tingthink the matter over fundere på\/over saken, tenke på\/over sakenIIverb \/ˈmætə\/1) bety noe, gjøre noe, være av betydning, ha noe for segdet spiller nesten ingen rolle \/ det gjør ikke så mye• what does it matter?hva gjør vel det? \/ hvilken rolle spiller det?det er ikke så farlig \/ det gjør ikke så myeikke at det gjør noe \/ ikke at det spiller noen rolle2) ( medisin) avsondre materie, væske -
40 might
I(-)1) (past tense of may: I thought I might find you here; He might come if you offered him a meal.) kunne, ville2) (used instead of `may', eg to make a possibility seem less likely, or a request for permission more polite: He might win if he tries hard; Might I speak to you for a few minutes, please?) kunne3) (used in suggesting that a person is not doing what he should: You might help me clean the car!) kunne, burde•- might have
- I might have known II(power or strength: The might of the opposing army was too great for us.) makt, styrke, kraft- mighty- mightily
- mightinessmaktIsubst. \/maɪt\/ ( litterært)1) styrke, kraft2) makt, veldemight makes\/is right makt er rettwith all one's might eller (with) might and main av alle krefter, av all kraftIIverb (pretritum av may) \/maɪt\/ ( hjelpeverb)1) ( uttrykk for mulighet eller tillatelse i indirekte tale) kunne, hadde2) ( i uttrykk for mulighet basert på en betingelse som ikke er oppfylt) ville, hadde (kanskje)• we might have been there now, had we taken the new roadvi hadde kanskje vært der nå, hvis vi hadde tatt den nye veien3) ( i uttrykk for misnøye med at noe ikke ble gjort) kunne, burde• you might have done that for me!• she might at least have waited!4) ( i uttrykk for oppfordring eller anmodning) kunne, ville5) (hverdagslig, uttrykk for mulighet) kan, kunne6) (hverdagslig, om tillatelse) kan, kunne• might I ask a question?7) ville, skulle, måtte, kunnejeg håpet han skulle\/ville lykkes• I changed my seat, so that I might hear betteras quickly as might be så fort som muligas the case might be alt etter omstendighetenewho might you be? og hvem er så du?
Страницы
См. также в других словарях:
make less — index decrease, deduct (reduce), diminish, minimize, moderate (temper), reduce Burton s Legal Thesauru … Law dictionary
make less concentrated — index dilute Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make less confusing — index elucidate Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make less extreme — index commute, modify (moderate) Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make less friendly — index disaffect Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make less harsh — index commute Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make less important — index demote Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make less intense — index commute, modify (moderate) Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make less rigorous — index commute Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make less rough — index commute Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make less serious — index extenuate Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
