-
1 lyse
I -en (-a), -erдиал.1) свечение, отблескII -tдиал.1) свечение неба (в полярных районах вследствие отражения света от снежного покрова)3) дневной светIII -tIV -te, -t1) светить, освещать, сиятьlyse for én — светить кому-л.
2) сверкать, блестетьlyse blå (gul —, hvit, rød) синеть (желтеть, белеть, краснеть)
lyse med alle ruter — сверкать, гореть (об оконных стёклах на солнце)
3) светиться, сиять (о глазах), гореть (воодушевлением, энтузиазмом)4) рассветатьlyse a — v
а) светиться чем-л.б) свидетельствовать о чём-л., нести печать чего-л.lyse etter noe — искать что-л. со светом
lyse én hjem — выпроваживать кого-л.
V -te, -t1) объявлять, возвещать, доводить до всеобщего сведенияlyse til ekteskap ( — уст. lyse til bryllups) церк. оглашать брак
2) призывать (мир, благословение на кого-л. - over én)lyse opp — диал. оглашать
lyse i bann — церк. предать анафеме
-
2 light
I 1. noun1) (the brightness given by the sun, a flame, lamps etc that makes things able to be seen: It was nearly dawn and the light was getting stronger; Sunlight streamed into the room.) lys2) (something which gives light (eg a lamp): Suddenly all the lights went out.) lampe, lys3) (something which can be used to set fire to something else; a flame: Have you got a light for my cigarette?) fyr(stikker)4) (a way of viewing or regarding: He regarded her action in a favourable light.) lys2. adjective1) (having light; not dark: The studio was a large, light room.) lys2) ((of a colour) pale; closer to white than black: light green.) lyse-3. lit verb1) (to give light to: The room was lit only by candles.) belyse2) (to (make something) catch fire: She lit the gas; I think this match is damp, because it won't light.) tenne på, ta fyr•- lighten- lighter- lighting
- lighthouse
- light-year
- bring to light
- come to light
- in the light of
- light up
- see the light
- set light to II1) (easy to lift or carry; of little weight: I bought a light suitcase for plane journeys.) lett2) (easy to bear, suffer or do: Next time the punishment will not be so light.) mild3) ((of food) easy to digest: a light meal.) lett4) (of less weight than it should be: The load of grain was several kilos light.) for lett5) (of little weight: Aluminium is a light metal.) lett6) (lively or agile: She was very light on her feet.) lett på foten7) (cheerful; not serious: light music.) lett, underholdende8) (little in quantity; not intense, heavy, strong etc: light rain.) lett, mild9) ((of soil) containing a lot of sand.) sandrik, lett•- lightly- lighten- light-headed
- light-hearted
- lightweight
- get off lightly
- make light of
- travel light III = light on - past tense, past participle lit [lit] - verb(to find by chance: While wandering round the town, we lit on a very cheap restaurant.)lett--------lys--------lyse--------opplyse--------tenne--------tennerIsubst. \/laɪt\/1) lys, belysning2) dagslys, dag3) tent lys, lampe, flamme4) fyr, varme, fyrstikk• may I have a light?5) (lys)skjær, (lys)skinn6) ( sjøfart) fyr, fyrlykt7) ( sjøfart) lanterne8) lysåpning, vindusåpning, vindusrute, (glass)rute (i drivhus e.l.)9) ( kunst) lysparti11) blikk, glimtbetween the lights i tussmørketbring to light ( spesielt overført) bringe for dagen, trekke frem i lysetby the light of i lyset fraby the light of nature intuitivt, umiddelbartcome to light ( spesielt overført) komme for dagen, bli kjentfalse lights vranglære falskt lysfast to light lysektefirst light gryning, demring, daggryflooded with light badet i lysgo out like a light (hverdagslig, om person) slokneget out of my light! ikke skygg for lyset!impervious to light ugjennomskinneligin a false light i et falskt lysin a good light i et godt lysin (the) light of i lys av, med kunnskap ompå bakgrunn av disse fakta \/ med dette for øyeleading light forklaring: person som er best i noe eller som fører an i utviklingen av noelight and shade lys og skyggethe light began to fail det begynte å skumrelære ( teater) rampelysnot see the matter in a particular light ikke se saken fra en bestemt sidenot worth a light ( hverdagslig) ikke verdt det duggplace something in a favourable light fremstille noe i et fordelaktig lysput on the light tenne lysetput out the light slokke lysetsee the light ( også see the light of day) se dagens lys, komme til verden, fødes offentliggjøres, publiseres, komme ut ( religion) bli frelst, bli vekket la seg overbevise, bli klar oversee the light at the end of the tunnel ( overført) se lyset i enden av tunnelenset light to sette fyr påshed\/throw light on ( overført) kaste lys over, bringe klarhet i, belyseshoot the traffic lights kjøre på rødt lyssit without a light sitte i mørketstand in one's own light ( også overført) skygge for seg selv, motarbeide seg selv, stå i veien for seg selvstand\/be in somebody's light stå i lyset for noen, skygge for noen ( overført) stå i veien for noenstrike a light! ( hverdagslig) du store!, i all verden!strike a light\/match tenne en fyrstikkII1) tenne, få fyr på2) tennes, ta fyr, begynne å brenne3) belyse, lyse opp4) lyse for, lyse noen (på vei), veilede, førelight a fire gjøre opp ild, tenne et bållight out lyse utlight to lyse tillight up tenne, tenne lyset( hverdagslig) tenne sigaretten, få fyr på pipen( overført) lyse oppIII1) ( om fugl) lande, sette seg, slå seg ned2) ( gammeldags) stige av, stige ut, stige ned3) komme over, treffe på, støte pålight along hjelpe til med å halelight from stige ned fralight into ( hverdagslig) angripe, skjelle ut, gå løs på, overfallelight upon støte på, treffeIVadj. \/laɪt\/lys, opplystlight blue lyseblåttVadj. \/laɪt\/1) lett, svak, forsiktig, mild, lett-2) for lett, ikke full vekt, undervektig3) lett lastet, lett4) ( sjøfart) uten last, tom5) ( militærvesen) lett, lettbevæpnet6) løs, sandete, lett7) ( om bakst) lett, luftig8) (om humør, stemninger e.l.) lett, lystig, munter9) ( om tåke) lett, tynn10) uviktig, ubetydelig, lett, svak11) tankeløs, lettsindig, flyktig, lettlevdhave a light touch se ➢ touch, 1light of lett påVIadv. \/laɪt\/lettget off light slippe lett unnatravel light reise med lett bagasje -
3 way
wei 1. noun1) (an opening or passageway: This is the way in/out; There's no way through.) vei2) (a route, direction etc: Which way shall we go?; Which is the way to Princes Street?; His house is on the way from here to the school; Will you be able to find your/the way to my house?; Your house is on my way home; The errand took me out of my way; a motorway.) vei, retning3) (used in the names of roads: His address is 21 Melville Way.) vei4) (a distance: It's a long way to the school; The nearest shops are only a short way away.) avstand5) (a method or manner: What is the easiest way to write a book?; I know a good way of doing it; He's got a funny way of talking; This is the quickest way to chop onions.) metode, måte, skikk6) (an aspect or side of something: In some ways this job is quite difficult; In a way I feel sorry for him.) måte7) (a characteristic of behaviour; a habit: He has some rather unpleasant ways.) vane8) (used with many verbs to give the idea of progressing or moving: He pushed his way through the crowd; They soon ate their way through the food.) (bane) vei; gjennom; (gi) etter2. adverb((especially American) by a long distance or time; far: The winner finished the race way ahead of the other competitors; It's way past your bedtime.) langt; høyt- wayfarer- wayside
- be/get on one's way
- by the way
- fall by the wayside
- get/have one's own way
- get into / out of the way of doing something
- get into / out of the way of something
- go out of one's way
- have a way with
- have it one's own way
- in a bad way
- in
- out of the/someone's way
- lose one's way
- make one's way
- make way for
- make way
- under way
- way of life
- ways and meansfart--------måte--------retning--------visIsubst. \/weɪ\/1) ( om retning) vei• can you tell me the way to the mall?• this way, pleasedenne veien, takk2) utvei, råd, mulighet, løsning3) ( fremgangsmåte) måte, vis• do you know the right way to do this?• do it your own way!4) vis, måte, henseende5) ( gammeldags) vei, sti6) ( personlig egenskap) vesen, måte å være på, atferd7) ( gammeldags) bransje, fag, område8) (sjøfart, gammeldags) fart9) (etter stedsnavn, hverdagslig) -trakteneallow somebody his\/her own way la noen få det som han\/hun vilall the way ( også overført) hele veien, for alle penga, heltany way hvilken som helst vei, (til) hvilken som helst retning (på) hvilken som helst måte i alle tilfeller, uansett, likevelask the\/one's way spørre om veien, spørre seg frembe by the way ( om kommentar eller bemerkning) mangle betydning, ikke vedkomme sammenhengenbeg one's way tigge seg frembe in a way about something være opprørt over noebe in the way of være i veien forbe on the way være på veibe on the way in\/out (hverdagslig, om moter og trender) være på vei inn\/ut, begynne å bli populær(t)\/upopulær(t), begynne å bli moderne\/umodernebe under way være i gang, være underveis, gjøre fremskritt ( sjøfart) i fartbe well on the\/one's way være et godt stykke på vei ( overført) være på god veiborrow one's way låne seg fremby a long way ( overført) langt på veiby the way ( gammeldags) nær veien, ved veien, inntil veieni forbifarten forresten, apropos, forøvrig• by the way, do you know if she's at home today?forresten, vet du om hun er hjemme i dag?by way of via, over, gjennomsom, tilfor å, i den hensikt åclear the way bane vei, gi plassclear the way! ut av veien!, unna vei!come a long way komme langveisfra ( overført) nå langtcome somebody's way komme på noens trakter• if a great fortune should come my way, I would leave this godforsaken placehvis en stor formue skulle komme meg til del, ville jeg forlate dette gudsforlatte stedetcome up the hard way gå den lange veien, arbeide seg opp fra ingentingcut one's way bane seg veidown our way ( hverdagslig) nede hos oss, hjemme hos oss, i våre trakter, der vi kommer fraforklaring: holde på en hest som vinner eller på plasseringhver veieither way begge veier fra eller til, uansettevery which way (amer.) alle veieralle midler, alle måterfall somebody's way komme noen til del, komme noen til godefeel one's way forsøke seg frem, føle seg for\/fremfight one's way ( også overført) kjempe seg frem, slå seg gjennom, slå seg frem, bryte seg veifind a\/some way ( overført) finne (på) en utvei, finne en løsning, finne på noefumble one's way famle seg frem, famle etter veienget into the way of venne seg til, sette seg inn iget one's way få viljen singet one's way with (få lov til å) ha sex medget out of someone's way ( også overført) holde seg unna noen, ikke stå i veien for noen• she was angry with me, so I got out of her wayhun var sint på meg, så jeg holdt meg unna henneget something out of the way bli kvitt noe, kvitte seg med noe, rydde noe av veienget under way komme i gang, få i gang ( sjøfart) komme i siggo a great way with somebody bety mye for noen ha stor innflytelse hos noengo all the way løpe linen ut, ta steget fullt ut samtykke helt og holdent ( hverdagslig) ha sex (med noen)go a long way eller go a great way eller go far ( også overført) gå langt rekke langt, være drøy bidra sterktgo a long way round gå en skikkelig omveigo\/take one's own way ( overført) gå sin egen vei, handle etter eget hodego one's way ( litterært) gå sin veigo out of one's way ta en omvei, gjøre en avstikker( overført) gjøre seg ekstra besvær, virkelig anstrenge seggo over in a big way slå voldsomt an, gjøre enorm suksessgo someone's way gå bra for noen, gå i noens favørgå samme vei som noen• are you going my way?go the right way about it gripe saken riktig an, begynne i riktig endego the right way to work gripe saken riktig ango the way of all flesh eller go the way of all the earth eller go the way of nature gå all kjødets gang, vandre heden, forgå, gå til grunne, døhave a way of ha en tendens til å, pleie åhave a way with something\/someone ha et (godt) lag med noe\/noen, ha tekkehave (it) one's own way eller have one's way få det som man vil, bestemme selv, få viljen sin• have it your own way!• if I had my way...om jeg fikk bestemme...have it both ways få både i pose og sekkhave way on ( sjøfart) ha (god) farthold\/keep one's way gå på, fortsettein all ways på alle vis, i alle henseender, på alle (mulige) måterin any way på noe vis• can I help you in any way?på en hvilken som helst måtein a way på sett og vis, på en måtein a small way i liten skala\/målestokkin no way ikke i det hele tatt, på ingen måtein one way på sett og vis, på en måtein some ways på sett og vis, på en måtein the way i veien ( gammeldags) i nærhetenin the way of ( overført) i form av, med hensyn til, av• what shall we give her in the way of a present?in this way på denne måtenit cuts both ways ( overført) det er på både godt og vondt, det er et tveegget sverd, det går i begge retninger, det slår begge veierkeep out of someone's way ( overført) gå ut av veien for noen, holde seg ute av veien for noen, holde seg unna noenknow one's way about kjenne til veiene, være bra orientert kunne klare seg ha rede på saker og tinglead the way (gå foran og) vise veienlearn (something) the hard way arbeide seg opp fra bunnen, lære (noe) av erfaring, måtte slite for noelight somebody the way ( gammeldags) lyse veien for noena little goes a long way det skal ikke så mye til, det er drøytlive in a large\/small way leve flott\/enkeltthe longest way round is the nearest way home den korteste veien er ikke alltid den raskestelook the other way eller look another way se en annen vei, se bort, vende seg bortlose the\/one's way gå (seg) vill, kjøre (seg) bortmake one's own way slå seg frem på egen håndmake one's way ( også overført) bane seg frem, ta seg frem, komme seg fremmake way for gi plass til, gå ut av veien for, flytte seg fornavigate one's way manøvrere seg (frem)not by a long way ikke på langt nær• he is not the best solicitor in town, not by a long waynot know which way to turn ikke vite hva man skal ta seg til, ikke vite hvor man skal ta veien, ikke vite verken ut eller inn• when I lost my job last year, I didn't know which way to turnda jeg mistet jobben i fjor, visste jeg ikke hva jeg skulle ta meg tilno two ways about it ingen tvil om den sakenno way! ( hverdagslig) aldri i livet! det er ikke sant!, du tuller!one way or another\/the other eller some way or other på en eller annen måte, på ett eller annet vis• Adam didn't kiss Sue. It was the other way round. She kissed Adam.out of the way bort, unna, utenfor rekkeviddeavsides uvanlig, original (amer.) upassende, malplassertover the way på den andre siden (av gaten), midt i motpay one's (own) way betale for seg, gjøre opp for seg være lønnsom, bære segpush one's way trenge seg frem ( overført) slå seg frem, albue seg fremput oneself out of the way (for somebody) gjøre seg umak (for noens skyld), anstrenge seg (for noens skyld)put somebody in the way of something skaffe noen noe, hjelpe noen med noe, gi noen sjansen til noeput somebody out of the way bli kvitt noen, kvitte seg med noen, rydde noen av veienput something in the way of someone\/something ( også overført) legge hindringer i noens vei, forhindre noe• I know I put something in the way of Sam's career opportunities when I refused to promote himsee somebody on his\/her way følge noen (på veien), følge noen utset\/put somebody on his\/her way følge noen et stykke på vei(en)stand in somebody's way ( også overført) stå i veien for noen, blokkere noenstart someone on the way hjelpe noen i gang (med noe), følge noen et stykke på vei(en)• it was getting dark, so he started me on the waydet begynte å bli mørkt, så han fulgte meg et stykke på veitake one's way ta veien, begi segthat's the way it is sånn er livet, slik er det barethis way and that hit og ditthumb one's way reise på tommelen, haikeup someone's way ( hverdagslig) oppe hos noen, hjemme hos noen, i noens trakterway! eller yes way! (slang, som svar på uttrykket no way!) jeg tuller ikke!, det er sant!way in inngang, vei innway of life livsstil, livsførsel, levesettway of living levesett, levemåtethe way of the Cross ( religion) Via dolorosa (veien Jesus gikk til Golgata der han ble korsfestet) forklaring: billedserie med fjorten stasjoner som skildrer Via dolorosa ( overført) en kristens lidelse og selvoppofrelseway out utgang, vei ut• which is the way out?( overført) utveiways and means pengemidler, ressurser ( parlamentarisk) måte (å skaffe seg penger på)way to go! (amer., hverdagslig) bra gjort!, kjempebra!, slik skal det gjøres!, sånn ja!whichever way you look at it hvordan man enn ser på det, hvordan man enn snur og vender på detwork one's way arbeide seg frem, bane seg veiwork one's way into something trykke\/presse seg inn i noework one's way up arbeide seg opp, gjøre karrierethe wrong way round feil vei, bak fremIIadv. \/weɪ\/ eller away1) langt, høyt, veldig2) (amer.) altforjeg dro tidlig, slik at jeg unngikk trafikkenway above ( også overført) skyhøyt over, langt overway back when ( hverdagslig) (for) lenge, lenge siden• I remember her from school, but that was way back whenjeg husker henne fra skolen, men det er lenge, lenge sidenway cool! råbra!• the bike is way cool! -
4 flash
flæʃ 1. noun1) (a quick showing of a bright light: a flash of lightning.) lyn(glimt), lysstråle, blink, blits(lys)2) (a moment; a very short time: He was with her in a flash.) glimt, øyeblikk, nå3) (a flashlight.) lommelykt4) ((often newsflash) a brief news report sent by radio, television etc: Did you hear the flash about the king's death?) ekstra nyhetssending2. verb1) ((of a light) to (cause to) shine quickly: He flashed a torch.) glimte, lyne, lyse (med)2) ((usually with by or past) to pass quickly: The days flashed by; The cars flashed past.) suse/fare forbi3) (to show; to display: He flashed a card and was allowed to pass.) vise i et glimt, vise lynrapt•- flashing- flashy
- flashily
- flashlightblinke--------glimt--------glorete--------grell--------lynIsubst. \/flæʃ\/1) (lys)glimt, (lys)stråle, lyn, blink2) ( militærvesen) munningsflamme3) ( fotografi) blitz(lys)4) (fra fyr, signallampe e.l.) lysblink5) ( overført) glimt, oppblussing, oppflamming, anfall, innfall, utbrudd6) overflateglans, billig juggel7) kort nyhetsmelding8) ( film) glimt, (svært) kort scene9) vannmasse (som slippes løs for å løfte båt av grunne i dam eller sluse)10) reservoar12) (spesielt amer., hverdagslig) lommelykt13) ( militærvesen) uniformsmerkeby flashes glimtvis, i glimtflash in the pan blaff, kortvarig suksess, kort oppbluss (av energi e.l.)person med kortvarig suksess, en som luften fort går ut av, impulsiv personflash of lightning lyn(glimt)flash of wit vittig innfallin a flash på et blunk, på et øyeblikk, lynraskt, som et lynIIverb \/flæʃ\/1) lyse, glimte, lyse opp, blinke, lyne, gnistre, flamme2) ( overført) lyne, funkle, skyte lyn3) fly som et lyn, suse av gårde, fosse frem4) ( hverdagslig) briljere (med), vise (frem), vifte med, skryte5) ( slang) blotte seg (vise kjønnsorgan)6) sende (lynraskt), telegrafere7) ( overført) sende plutselig, sende raskt8) ( film) vise i et glimt9) skylle, spyle10) løfte båt (av grunn)flash a roof tekke et takflash a signal se ➢ signal, 1flash a smile at somebody sende et strålende smil til noenflash a sword se ➢ swordflash back kaste tilbake, gi ekkoflash by suse forbiflash it about flotte seg, slå på stortrommaflash up\/out flamme opp, bruse oppflash over ( elektronikk) slå overflash power brenne av kruttflash upon somebody eller flash into one's mind plutselig innse noe, fare gjennom enIIIadj. \/flæʃ\/1) forloren, billig og prangende, overpyntet2) smart, (litt for) moteriktig3) uekte, falsk4) ( foranstilt) tyve-, forbryter-, loffer-, røver- -
5 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
6 lys
I -et, =1) свет, излучение светаbringe for dagens lys — выявить, обнаружить, выводить на чистую воду
bringe lys i noe — вносить ясность во что-л.
få lys i noe — уяснить себе что-л.
ikke tåle lyse — t
kaste lys over noe — освещать (какой-л. вопрос), вносить ясность во что-л.
komme for dagens lys — выявиться, получить огласку
se dagens lys — появиться на свет, родиться
2) освещениеmot lyset — на свет, против света
stå i lyset for én — заслонять свет (кому-л.)
sette (skrue —, slå) lys på зажечь, включить свет
skrue (slå) lys av — погасить, выключить свет
4) свеча5) сигнальная лампа, лампа (светофора)6) эл. свеча (единица измерения силы света)7) астр. светилоfordele lys og skygge riktig — изложить что-л. объективно
føre én bak lyset — перен. провести, одурачить кого-л.
gå (ryke) i lyset — исчезнуть, превратиться в ничто
ikke sette sitt lys under en skjeppe — не скрывать своих талантов, не скромничать
б) разг. делать книксен (о девочке)II adj -t1) светлый2) яркий, светящийся3) ясный4) освещенный5) звонкий, чистый (о звуке, голосе)6) весёлый, бодрый (о настроении)III adv( — только в сочетаниях с другими наречиями и прилагательными) совсем, целиком, полностью, совершенно
-
7 minne
I -t, -r1) память, воспоминаниеtil minne om én — в память кого-л.
bevare minnet om noe — помнить, сохранять в памяти, хранить воспоминание (о ком, чём-л.)
dra(ge) én noe til minne — воскрешать чьи-л. воспоминания, напоминать, заставлять кого-л. вспоминать что-л.
dra(ge) seg (dra(ge)s) til minne — уст. вспоминать
gå én av minne — быть забытым, забываться
ha i friskt minne — хорошо помнить, запомнить
legge seg noe på minne — запомнить что-л.
2) сувенир, подарок на память3) памятник4) след, остаток, пережитокII -n, -rуст. согласие, соизволениеgi sitt minne til — дать своё согласие на что-л.
ha (få) ens minne — иметь (получить) чьё-л. согласие
III -te (-net), -t (-net)напоминать (o — чём-л. - om, på)
det er på sin plass å minne om at... — уместно напомнить, что...
-
8 colour
1. noun1) (a quality which objects have, and which can be seen, only when light falls on them: What colour is her dress?; Red, blue and yellow are colours.) farge2) (paint(s): That artist uses water-colours.) -farge3) ((a) skin-colour varying with race: people of all colours.) (hud)farge4) (vividness; interest: There's plenty of colour in his stories.) fargerikdom2. adjective((of photographs etc) in colour, not black and white: colour film; colour television.) farge-, kulørt3. verb(to put colour on; to paint: They coloured the walls yellow.) farge(legge), male, legge/sette farge på- coloured4. noun((sometimes used impolitely) a dark-skinned person especially of Negro origin.) farget, neger- colouring
- colourless
- colours
- colour-blind
- colour scheme
- off-colour
- colour in
- show oneself in one's true colours
- with flying coloursfargeIsubst. \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, kulør, koloritt (også overført)2) farge-3) (ansikts)farge, kulør, teint, rødme4) skinn, skjær5) ( musikk) klangfarge6) art, beskaffenhet, slagchange colour skifte farge, bli blek rødmethe colour magazines den kulørte ukepressencolours ( sport) farger (karakteristisk farget emblem eller kjennemerke, f.eks. bånd, lue, drakt, e.l.) flagg, fanecome off with flying colours klare seg med glans, greie noe med glansdesert one's colours desertere ( litterært) begå fanefluktfly the colours flagge, seile underfresh colours klare fargerget\/gain a colour få farge, bli brunget\/win one's colours komme på første kull (på universitet e.l.)give a false colour to forfalske, gi en farget fremstilling av, gi en farget skildring avgive\/lend colour to a thing gi et visst preg av sannsynlighethave a high colour være rødmussetincompatible colours skjærende fargerinconspicuous colours diskré fargerjoin the colours melde seg under fanene (dvs. bli soldat)let's see the colour of your money! ( hverdagslig) sett i gang og bla opp!, kom hit med pengene!lose colour bli bleklower one's colours ( overført) stryke flaggnail one's colours to the mast stå steilt (på sitt), ikke vike fra standpunktet sittnot see the colour of a person's money ( hverdagslig) ikke se snurten av pengene til noen, ikke få et rødt øre av noenpaint something in bright\/dark colours skildre (fremstille e.l.) noe i lyse\/mørke fargersee a thing in its true colours se noe i sitt rette lysserve the colours tjene sitt landserve with the colours tjene under fanene (dvs. være soldat)show one's colours tone flagg, vise farge, bekjenne kulørshow one's true colours eller come out in one's true colours vise sitt sanne jegstick to one's colours ( overført) holde fanen høyt (hevet)turn colour skifte fargeunder colour of under påskudd av, under foregivende avunder false colours under falskt flaggIIverb \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, fargelegge, kolorere, male, legge farge på, sette farge på2) ( overført) farge, fargelegge, overdrive, pynte på, sette kulør på, forskjønne, smykke, prege, sette preg på3) få farge, skifte farge, rødme4) dekke over, gjøre plausibel -
9 flame
fleim 1. noun(the bright light of something burning: A small flame burned in the lamp.) flamme2. verb1) (to burn with flames: His eyes flamed with anger.) flamme, brenne, blusse opp2) (to become very hot, red etc: Her cheeks flamed with embarrassment.) bli varm/blussende rød•- flaming- flammable
- flame of the forestbrann--------bål--------flamme--------fyr--------lueIsubst. \/fleɪm\/1) flamme, lue2) ( overført) ild, glød3) ( hverdagslig) flamme, kjæresteadd fuel to the flames se ➢ fuel, 1be in flames stå i lys lue, stå i flammercommit to the flames overgi til flammenefan the flames puste til ildenflame of something anfall av noethe flames of sunset solnedgangens glødgo down in flames ( hverdagslig) gå ned med dunder og brak, lide et nederlaggo up in flames gå opp i flammerIIverb \/fleɪm\/1) flamme, lyse, gløde, blusse2) signalisere (med ild)3) varme med flamme, sterilisere med flamme4) lyse opp med flammer5) brenne6) ( matlaging) flambere7) (EDB, på Internett) bedrive flaming, utsette noen for ordkrighun ble utsatt for flaming etter sitt kontroversielle oppslag på oppslagstavlaflame up flamme opp, bruse opp rødme, bli blussende rød -
10 high
1. adjective1) (at, from, or reaching up to, a great distance from ground-level, sea-level etc: a high mountain; a high dive; a dive from the high diving-board.) høy2) (having a particular height: This building is about 20 metres high; My horse is fifteen hands high.) høy3) (great; large; considerable: The car was travelling at high speed; He has a high opinion of her work; They charge high prices; high hopes; The child has a high fever/temperature.) stor, voldsom, kraftig, sterk4) (most important; very important: the high altar in a church; Important criminal trials are held at the High Court; a high official.) høy(-), høytstående5) (noble; good: high ideals.) høy, fornem6) ((of a wind) strong: The wind is high tonight.) sterk7) ((of sounds) at or towards the top of a (musical) range: a high note.) høy, lys8) ((of voices) like a child's voice (rather than like a man's): He still speaks in a high voice.) lys9) ((of food, especially meat) beginning to go bad.) vilt som har hengt lenge nok10) (having great value: Aces and kings are high cards.) av høy verdi2. adverb(at, or to, a great distance from ground-level, sea-level etc: The plane was flying high in the sky; He'll rise high in his profession.) høyt- highly- highness
- high-chair
- high-class
- higher education
- high fidelity
- high-handed
- high-handedly
- high-handedness
- high jump
- highlands
- high-level
- highlight 3. verb(to draw particular attention to (a person, thing etc).) framheve, rette søkelyset mot- high-minded
- high-mindedness
- high-pitched
- high-powered
- high-rise
- highroad
- high school
- high-spirited
- high spirits
- high street
- high-tech 4. adjective((also hi-tech): high-tech industries.) høyteknologisk- high treason
- high water
- highway
- Highway Code
- highwayman
- high wire
- high and dry
- high and low
- high and mighty
- the high seas
- it is high timehøyIsubst. \/haɪ\/1) ( hverdagslig) topp, maksimum, rekord, høyde, høydepunkt, rekordtall2) ( meteorologi) høytrykk, høytrykksområde3) ( kortspill) høyeste kort, høyeste trumf4) ( hverdagslig) kick, rus, narkotikapåvirket tilstand5) (spesielt amer., hverdagslig, forkortelse for high school) videregående skole6) høygir, høyeste girfrom on high fra oven, fra himmelen, fra det høyehit\/reach a new high sette en ny rekord, nå nye høyderon high i høyden, over i himmelenIIadj.1) høy2) høyt beliggende, øvre, høy-3) innlands-, høylands-4) høy, høytstående, av høy rang, fornem, høyere5) høy, opphøyd6) fordelaktig, god7) alvorlig, graverende8) høy-, hoved-, over-9) høy, edel, nobel, fin, opphøyd10) høy, stor, sterk, kraftig, intens11) ( om pris eller sum) høy, dyr, kostbar15) hovmodig, arrogant, overlegen16) ekstrem, ytterliggående, ultra-18) ( hverdagslig) oppspilt, glad, oppløftet19) (hverdagslig, om alkoholrus) animert, brisen20) (hverdagslig, om narkotikarus) høy, påvirket, ruset21) luksuriøs, flott, ekstravagant24) (sjøfart, om vind) forklaring: som har styrke 10 på Beaufortskalaen, full storm25) (kortspill, om kort) forklaring: av høyere verdi enn andre kort eller farger26) (kortspill, om kort) i stand til å ta et stikkat high noon ( også overført) kl. 12 på dagen, når solen står høyest, middagstidat high tide ved høyvannhave a high time ( hverdagslig) ha det kjempegøyhigh and dry ( sjøfart) på tørt land strandet ( overført) på bar bakke, isolert, stilt utenfor, forlatthigh and low høyt og lavthigh and mighty ( hverdagslig) arrogant, storaktig, stor på det, høy i hatten, storsnutet som tilhører det øvre sosiale sjikthigh day midt på lyse dagenhigh definition (TV) med høy oppløsninghigh on something påvirket av noehigh Tory ultrakonservativ, erkekonservativhigh, wide and handsome ( hverdagslig) glad, sorgløs, ubekymret• after months of worrying, he looked positively high, wide and handsomeetter måneder med bekymring, så han faktisk sorgløs utin high places\/quarters på høyere holdleave someone high and dry la noen i stikkenof high antiquity svært gammel, av høy alderwith a high hand egenmektig, selvrådig og vilkårligIIIadv. \/haɪ\/1) høyt• pay high2) høyt, i høyt toneleie3) sterkt, kraftig, voldsomt4) (sjøfart, om seiling) høyt, skarpt, opp mot vindenas high as så høyt som, så mye somfeelings ran high stemningen var opphisset, bølgene gikk høyt -
11 på
prep1) в пространственном значении указывает на:а) нахождение одного предмета на поверхности другого, наhenge på veggen — висеть на стене, повесить на стену
ligge på bordet (på gulvet —, på marken) - лежать на столе (на полу, на земле)
б) нахождение жидкости в сосуде, вв) способ, средство передвижения, на, по (иногда переводится наречием)kjøre på tog (på sykkel —, på kjelke) - ехать на поезде (на велосипеде, на санях)
г) присутствие или участие в процессе, совершающемся в определённом месте, в, наvære på ball (på forelesning —, på kino, på kontoret) - быть на балу (на лекции, в кино, на службе)
д) местонахождение в пределах территории или небольшого населённого пункта, в, нае) с глаголами движения (gå, komme, reise, seile — и т. д.) указывает на движение к определённому предмету или на поверхность предмета, на, в
2) во временном значении выражает:а) точное время, день, часть дня, вpå etter middagen — во второй половине дня, после обеда
б) период времени, в течение которого происходило или будет происходить действие, в течениев) предел, границу времени:г) последовательную смену событий, фактов, за3) выражает способ совершения действия; указывает на орудие, с помощью которого совершается действие, на (иногда переводится наречием):på egen bekostning — за собственный счёт, на собственные средства
4) указывает на язык, которым пользуются, по, на5) используется для выражения различных отношений:а) части и целого, обычно переводится формой родительного падежа:б) учреждения и работающих в нём сотрудников, переводится формой родительного падежа:kapteinen på — «Fram» - капитан «Фрама»
6) используется для указания расстояния от одного предмета до другого, наpå lang avstand — на большом расстоянии, далеко
7) указывает на возраст человека или на численный состав, на, в8) указывает количество, на которое что-л. рассчитано, спланировано, на9) указывает на объект действия, на, оspekulere på noe — размышлять о чём-л.
undres på noe — удивляться чему-л.
-
12 ban
bæn 1. noun(an order that a certain thing may not be done: a ban on smoking.) forbud, bann(lysing)2. verb(to forbid: The government banned publication of his book.) forby, lyse i bannforbyIsubst. \/bæn\/1) forbud2) ( historisk) bannlysing3) ( foreldet) forbannelsea ban on something et forbud mot noelift the ban (opp)heve forbudetput a ban on something forby noeIIverb \/bæn\/1) forby, bannlyse2) ( foreldet) forbanne -
13 brain
brein1) (the centre of the nervous system: an injury to the brain; ( also adjective) brain surgery; brain damage.) hjerne2) ((often in plural) cleverness: a good brain; You've plenty of brains.) forstand, vett3) (a clever person: He's one of the best brains in the country.) et godt hode, skarping•- brainy
- brainchild
- brain drain
- brainwash
- brainwashing
- brainwaveforstand--------geni--------hjerne--------vidd--------åndIsubst. \/breɪn\/( anatomi) hjernebeat somebody's brains out slå inn skallen på noenblow one's brains out blåse hodet av seghan er intelligent\/skarpcudgel\/beat\/rack one's brains ransake hjernen, bry hjernengo off one's brain ( slang) bli fra seg, bli avsindig\/rasendehave a good brain ha godt hodehave (got) something on the brain ha (fått) noe på hjernen, være besatt av noebe long on brains være intelligentpick\/suck somebody's brains ( overført) utnytte noens kunnskap, stjele noens ideerturn somebody's brain gjøre noen usikker\/forvirretIIverb \/breɪn\/1) ( hverdagslig) slå inn skallen på2) slå i hodet -
14 utsikt
-en, -er1) вид, панорама2) перспектива, шансha utsikt(er) til — иметь перспективы (шансы) на что-л.ибо
ha gode (dårlige, lyse, mørke) utsikter med noe — иметь хорошие (плохие, светлые, мрачные) перспективы на что-л.
3) очерк, обзор -
15 advertise
(to make (something) known to the public by any of various methods: I've advertised (my house) in the newspaper; They advertised on TV for volunteers.) avertere, reklamere, kunngjøre- advertiserkunngjøre--------reklamereverb \/ˈædvətaɪz\/1) annonsere, gjøre reklame for, avertere, gjøre oppmerksom påavertere\/lyse ut en stilling2) ( litterært) underette, fortelle, meddele, kunngjøre• must you advertise the fact that we have come too late?3) ( gammeldags) advareadvertise a fact gjøre allment kjentadvertise for avertere etter, etterlyseadvertise something as... fortelle om noe at... -
16 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
17 curse
kə:s 1. verb1) (to wish that evil may fall upon: I curse the day that I was born!; The witch cursed him.) forbanne2) (to use violent language; to swear: He cursed (at his own stupidity) when he dropped the hammer on his toe.) banne; skjelle ut/huden full2. noun1) (an act of cursing, or the words used: the witch's curse.) forbannelse2) (a thing or person which is cursed: Having to work is the curse of my life.) plage, forbannelse•forbanneIsubst. \/kɜːs\/1) forbannelse, ed2) plage, forbannelse3) ed, banning, kraftuttrykk4) ( kirkelig) bannput\/call down a curse on somebody nedkalle forbannelse over noen• he put a curse on them!IIverb \/kɜːs\/1) forbanne, nedkalle forbannelse over2) banne, sverge3) ( historisk) lyse i bannbe cursed with something være plaget med noecurse out (amer.) banne over, skjelle utcurse someone up and down skjelle noen ut etter noter, skjelle noen huden fullcurse you! ( slang) pokker ta deg! -
18 daylight
1) (( also adjective) (of) the light given by the sun: daylight hours.) dagslys2) (dawn: To get there on time we must leave before daylight.) daggrysubst. \/ˈdeɪlaɪt\/1) dagslys, daggry2) tomrom, mellomrom, lukebeat\/knock the (living) daylights out of somebody ( hverdagslig) rundjule noenclear as daylight klart som dagendarken somebody's daylights ( slang) gi noen en blåveisin broad daylight midt på lyse dagenin daylight i dagslys i full offentlighetlet daylight into somebody ( hverdagslig) stikke ned noen, skyte noenlet daylight into something kaste lys over noescare the (living) daylights out of somebody ( hverdagslig) skremme vettet av noensee daylight se en lysning, se et resultat, være over det verste komme ut, se dagslys demreshow daylights ( om strømper) ha (store) hull -
19 leap
li:p 1. past tense, past participles - leapt; verb1) (to jump: He leapt into the boat.) springe, hoppe2) (to jump over: The dog leapt the wall.) hoppe over3) (to rush eagerly: She leaped into his arms.) kaste seg (i armene på)2. noun(an act of leaping: The cat jumped from the roof and reached the ground in two leaps.) sprang- leap year
- by leaps and boundshopp--------hoppe--------sprangIsubst. \/liːp\/1) hopp, sprang, skritt2) ( overført) brå overgang, rask forflytning3) ( fiske) trapp, fisketrapp, laksetrappa leap forward et skritt fremovera leap in the dark et sprang ut i det ukjente, et vågestykkeby\/in leaps and bounds med stormskrittII1) hoppe, springe2) hoppe over, sette over3) la hoppe4) ( zoologi) bedekke5) ( om pris eller tall) øke dramatiskleap at flies ( om fisk) vake, hoppe etter fluerleap into fame bli plutselig berømtleap to the eye ( ofte om noe skriftlig) slå imot en, lyse imot enleap up slå opp -
20 sparkle
1. noun1) (an effect like that made by little sparks: There was a sudden sparkle as her diamond ring caught the light.) gnist(ring)2) (liveliness or brightness: She has lots of sparkle.) livlighet, funkling2. verb1) (to glitter, as if throwing off tiny sparks: The snow sparkled in the sunlight.) funkle, gnistre2) (to be lively or witty: She really sparkled at that party.) stråle, briljere, sprudle•funkle--------gnistIsubst. \/ˈspɑːkl\/1) (liten) gnist, gnistring, tindring, glimt2) funkling, glitring, glans, briljans3) ( overført) gnist, glimthan har glimt i øyet \/ det er noe spesielt ved ham4) livlighet, spillende liv5) skumming, perling, bobler6) spill (av lys)IIverb \/ˈspɑːkl\/1) gnistre, tindre, glitre, skinne, lyse, stråle, briljerebarna så på juletreet med strålende\/tindrende øyne2) ( overført) gnistre, glimre, sprudle3) ( om vin) mussere, perle, skumme, sprudle
См. также в других словарях:
dro — dro·som·e·ter; dro·soph·i·la; dro·soph·i·list; dro·ver; dys·chon·dro·pla·sia; dys·hi·dro·sis; en·chon·dro·ma; en·chon·dro·sis; er·ga·tan·dro·morph; eu·dro·mi·as; gy·nan·dro·morph; gynan·dro·spor·ous; he·ma·ti·dro·sis; hi·dro·sis;… … English syllables