-
101 rack
I ræk noun(a frame or shelf in or on which objects (eg letters, plates, luggage etc) are put until they are wanted or needed: Put these tools back in the rack; Put your bag in the luggage-rack.) stativ; hylle, reolII ræk III rækhylle--------pinebenk--------reol--------stativIsubst. \/ræk\/1) stativ, hylle, holder, reol2) ( høy) hekk3) ( mekanikk) tannstang4) strekkbenk, pinebenk, pine (også overført)5) ( urmakerfag) rekke6) ( mineralogi) forklaring: skråstilt trau eller renne til vasking av malm7) drivende skyer, stormskyer8) ( sjøfart) flerskivet blokk (til løpende rigg)9) bane, kurs, retning10) ( om ridning) passgangit is going to rack and ruin det går ad undasoff the rack ( hverdagslig) konfeksjonssydd, ferdigsyddon the rack ( også overført) på pinebenkenIIsubst. \/ræk\/(forkortelse for arrack) se ➢ arrackIIIverb \/ræk\/1) sette i et stativ, legge på hylle, ordne i reol2) legge på strekkbenken, torturere på strekkbenken, radbrekke (også overført), holde på pinebenken (overført), pine, plage, bry3) (britisk, gammeldags) kreve høyest mulig leie for, flå, snyte, suge ut4) (britisk, gammledags) forhøye leien urimelig5) skake voldsomt6) ( om sky) drive for vinden7) ( i ridning) gå i (rask) passgang8) (om øl, vin o.l.) tappe om, tappe på fat, faterack (off) tappe omracked plaget avracking cough forskrekkelig (tørr)hosteracking headache dundrende hodepinerack one's brains eller rack one's wits legge hjernen i bløthan la hjernen i bløt, men kom ikke på noerack the soil utarme jordenrack up fylle opp med fôr, fôre for natten -
102 rose
rouzpast tense; = riseroseIsubst. \/rəʊz\/1) ( plante i slekten Rosa) rose2) ( blomst) rose3) forklaring: plante med roselignende blomster, f.eks. arten Christmas rose, hvit julerose, Helleborus niger4) ( farge) rosa, rosenrødt5) rosett6) ( arkitektur) rose, rosevindu7) ( hagestell) bruser, spreder, dyse (på vannkanne)8) (i flertall, roses) roser i kinnene, røde kinn9) ( navigasjon) kompassrose(life is not) a bed of roses (livet er ingen) dans på roserbe all roses være fryd og gammen, være rosenrødtcome up roses gå strålende, gå glatt• don't worry, everything is coming up rosesta det med ro, dette går strålendegather (life's) roses ta vare på de små øyeblikkene, nyte livetno roses without a thorn ingen roser uten tornera rose by any other name would smell as sweet (fra Shakespeares «Romeo og Julie») navnet skjemmer ingensmell like a rose ( slang) være uskyldsren, virke uskyldsren• so you came out smelling like a rose, while she had to take all the blame?så du kom fra det tilsynelatende uskyldsren, mens hun måtte ta hele skylden?IIverb \/rəʊz\/1) ( om person) rødme2) rødne, bli rød, bli rosefargetIII\/rəʊz\/pret. av ➢ rise, 2IVadj. \/rəʊz\/1) rose-, rosen-2) rosa3) ( også overført) rosenrød -
103 scene
si:n1) (the place where something real or imaginary happens: A murderer sometimes revisits the scene of his crime; The scene of this opera is laid/set in Switzerland.) åsted, skueplass2) (an incident etc which is seen or remembered: He recalled scenes from his childhood.) scene, hendelse3) (a show of anger: I was very angry but I didn't want to make a scene.) oppvask, krangel, scene4) (a view of a landscape etc: The sheep grazing on the hillside made a peaceful scene.) syn, bilde, scene5) (one part or division of a play etc: The hero died in the first scene of the third act of the play.) scene6) (the setting or background for a play etc: Scene-changing must be done quickly.) kulisser, scene7) (a particular area of activity: the academic/business scene.) område•- scenery- scenic
- behind the scenes
- come on the sceneopptrinn--------scene--------utsiktsubst. \/siːn\/1) (teater, film e.l., ikke teaterscene = stage) scene, scenebilde2) handlingssted3) ( film) scene, klipp4) sted, skueplass (dvs. hvor noe foregår)5) scene, bilde, syn6) ( overført) opptrinn, scene, krangel, trette7) ( hverdagslig) miljø, krets8) ( gammeldags) scene, teaterbehind the scenes bak\/i kulissenechange of scene ( overført) sceneskifte, miljøforandringmake a scene eller create a scene lage scener, gjøre\/lage skandalenot one's scene ikke noe en liker, ikke ens stilon the scene på stedetmoteriktigthrow a scene lage en scene\/oppstyr, stelle til en scene\/oppstyrquit the scene forlate scenen, forsvinne ut av bildet -
104 scrape
skreip 1. verb1) (to rub against something sharp or rough, usually causing damage: He drove too close to the wall and scraped his car.) skrape, skrubbe2) (to clean, clear or remove by rubbing with something sharp: He scraped his boots clean; He scraped the paint off the door.) skure3) (to make a harsh noise by rubbing: Stop scraping your feet!) gni, gnikke4) (to move along something while just touching it: The boat scraped against the landing-stage.) skrape5) (to make by scraping: The dog scraped a hole in the sand.) skrape, klore2. noun1) (an act or sound of scraping.) skraping, skrapende lyd2) (a mark or slight wound made by scraping: a scrape on the knee.) skrubbsår3) (a situation that may lead to punishment: The child is always getting into scrapes.) knipe, klemme•- scraper- scrape the bottom of the barrel
- scrape through
- scrape together/upskureIsubst. \/skreɪp\/1) skrapende lyd, skraping2) fordypning3) (hud)avskrapning, skrubbsår4) ( hverdagslig) krangel, bråk5) ( gammeldags) dypt bukk6) (medisin, hverdagslig) (livmors)utskrapning7) ( hverdagslig) tynt smørlag8) ( hverdagslig) klemme, knipe, forlegenhet9) kvaebows and scrapes bukking og skrapingIIverb \/skreɪp\/1) skrape, skrubbe2) ( om føtter e.l.) skrape med• stop scraping your feet!3) skrape, klore, krafse4) ( hverdagslig) gni (på), gnikke (på)5) ( om penn) krasse, skrape6) ( om smør) smøre et tynt lag7) rusle, slepe seg8) spare, være gjerrig9) (slang, om mann) ha samleie med, knullebow and scrape bukke og skrapescrape a living så vidt tjene nok til livets opphold, så vidt å få endene til å møtesscrape along eller scrape by bare så vidt få endene til å møtes, bare klare seg så vidtscrape (up) an aquaintance with somebody skaffe seg forbindelse med noen, forsøke å innlede bekjentskap med noenscrape off eller scrape away skrape\/skave bortscrape one's boots\/feet tørke av seg på føttenescrape out skrape ut\/ren, skrape ut av krafse (ut)scrape (the bottom of) the barrel ( spesielt overført) skrape bunnenscrape through (hverdagslig, om eksamen eller prøve) så vidt bestå, hangle\/slenge gjennomscrape together eller scrape up (møysommelig) skrape\/samle sammenscrimp and scrape spinke og spare -
105 see
I si: past tense - saw; verb1) (to have the power of sight: After six years of blindness, he found he could see.) se2) (to be aware of by means of the eye: I can see her in the garden.) se3) (to look at: Did you see that play on television?) se (på)4) (to have a picture in the mind: I see many difficulties ahead.) se for seg, forestille seg5) (to understand: She didn't see the point of the joke.) (inn)se, forstå6) (to investigate: Leave this here and I'll see what I can do for you.) se (etter)7) (to meet: I'll see you at the usual time.) se, møte; oppsøke (legen)8) (to accompany: I'll see you home.) følge•- seeing that
- see off
- see out
- see through
- see to
- I
- we will see II si: noun(the district over which a bishop or archbishop has authority.) bispedømmebesøke--------eksaminere--------forstå--------møte--------undersøkeIsubst. \/siː\/( kirkelig) bispesete, bispedømme, bispeembetethe Apostolic See pavestolenthe Holy See pavestolenthe See of Rome pavestolenII1) se, se på, bese, titte på, se i• can you see that tall man over there?2) se, innse, forstå, begripe, skjønne• I see3) besøke, se inn til, stikke innom4) treffe, møte, ta imot, omgås5) snakke med, ta imot6) tenke seg, se for seg, forestille seg7) følge8) gå til, konsultere9) se, få øye på, merke, oppdage, finne ut10) være med på, oppleve11) se til, besørge, sørge for, passe på12) undersøke, se etter, sjekke, inspisere, passe på, se til13) tillate, gå med på• you wouldn't see me left alone?14) vente og se• I think I'll be able to help, but I'll have to seejeg tror jeg kan klare å hjelpe, men jeg får vente og seas far as I can see så vidt jeg kan forståas I see it slik jeg ser det, slik jeg oppfatter detbe seen bli sett, i syne, vise segI'll be seeing you vi ses, vi snakkesI'll see you blowed\/damned\/further\/hanged\/in hell first! ( hverdagslig kraftuttrykk) aldri i livet!, ikke faen!I see jeg forstår, jeg skjønnerlet me see la meg se, skal vi se, la meg tenkesee about something passe på, ta hånd om, sørge for, ordne medsee after se til, passe påsøke, se seg om ettersee by se i, se på, se vedsee fair play se ➢ playsee from se i, se av, se på• I see from the paper that Mrs. Brown is deadsee in ta imot, ønske velkommen, følge innsee into se nærmere på, undersøke, forske i, trenge inn isee off følge, følge utsee out overleve se ut, se ferdigfullføre, gjøre ferdigsee over bese, se på, se over, inspiseresee somebody about something ( formelt) snakke med noen om noesee somebody off vinke farvel til noen, ta farvel med noen, følge noen (av gårde)see somebody out følge noen til døren, følge noen utholde ut lenger enn noen, overgå noense hvor langt noen vil gå, se hvor langt noen strekker segsee somebody right sørge for at noen får rettferdig behandlingsee somebody through (something) hjelpe noen gjennom (noe), ordne opp for noensee something differently se annerledes på noesee straight se klartsee through gjennomskuefullføre, klare, komme gjennom, holde ut til siste sluttsee to ta hånd om, se til, passe på, undersøkesørge for, ordnesjekke, undersøkesee you (later\/around) ( hverdagslig) vi ses, vi snakkeswhat you see is what you get ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres slik du ser den -
106 sideswipe
Isubst. \/ˈsaɪdswaɪp\/1) (amer.) (streif)slag (mot siden)2) ( overført) stikk, spydig hentydningIIverb \/ˈsaɪdswaɪp\/(amer.) streife, komme borti så vidt -
107 slip
I 1. slip past tense, past participle - slipped; verb1) (to slide accidentally and lose one's balance or footing: I slipped and fell on the path.) skli, gli, miste fotfeste2) (to slide, or drop, out of the right position or out of control: The plate slipped out of my grasp.) glippe3) (to drop in standard: I'm sorry about my mistake - I must be slipping!) forverre, skli ut, miste fotfeste4) (to move quietly especially without being noticed: She slipped out of the room.) slippe ubemerket bort5) (to escape from: The dog had slipped its lead and disappeared.) unnslippe, slippe bort fra6) (to put or pass (something) with a quick, light movement: She slipped the letter back in its envelope.) stikke, liste2. noun1) (an act of slipping: Her sprained ankle was a result of a slip on the path.) skliing2) (a usually small mistake: Everyone makes the occasional slip.) feiltrinn, lapsus3) (a kind of undergarment worn under a dress; a petticoat.) underkjole4) ((also slipway) a sloping platform next to water used for building and launching ships.) slipp, bedding•- slipper- slippery
- slipperiness
- slip road
- slipshod
- give someone the slip
- give the slip
- let slip
- slip into
- slip off
- slip on
- slip up II slip noun(a strip or narrow piece of paper: She wrote down his telephone number on a slip of paper.) papirstrimmel/-lappfeil--------gli--------skli--------skrense--------sluringIsubst. \/slɪp\/1) gliding, skliing, snubling2) fall, nedgang3) feil(trinn), lapsus4) putevar, putetrekk5) underkjole, underskjørt, løstsittende plagg6) remse, strimmel, bit• could you give me the slip of wood?7) blankett, seddel, slipp, lapp8) ( cricket) slip (utespiller rett bak slagmannen på off-siden)9) ( sjøfart) slipp, bedding, slippanordning16) ( elektronikk) sakking, slippgive somebody the slip ( hverdagslig) unngå noen, stikke av fra noenslip of the pen skrivefeilslip of the tongue forsnakkelseslip proof spaltekorrektur(the) lip man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, ingen kjenner dagen før sola har gått nedIIverb \/slɪp\/1) gli, skli, snuble• mind you don't slip!2) smette, glippe, smyge3) liste seg, snike, smette• how time slips by!4) stikke (til), liste, smugle5) ( om kvalitet) bli verre, gå ned6) begå en (mindre) feil, feile7) miste grepet, glippe• Vincent used to be good at tennis, but has been slipping latelyVincent pleide å være god i tennis, men han har mistet grepet i det siste8) (mekanikk, om clutch) slure9) slippe (løs), rømme10) ( om strikking) hente (over)11) unnslippe, glippe, unngålet slip gå glipp av, la gå fra seg la glippe ut (av munnen)slip into ( om rask påkledning) ta fort på seg, slenge på seg, smette på seg, hive seg islip off liste seg bort kle av seg, ta (fort) av seg, vrenge av segslip out smette ut, smyge seg utsive ut, lekke utslip over something fare lett over noe, gli lett over noeslip something over on someone lure noen, bedra noenslip up skli (og miste fotfestet) ( hverdagslig) tabbe seg ut -
108 tear
I tiə noun(a drop of liquid coming from the eye, as a result of emotion (especially sadness) or because something (eg smoke) has irritated it: tears of joy/laughter/rage.) tåre- tearful- tearfully
- tearfulness
- tear gas
- tear-stained
- in tears II 1. teə past tense - tore; verb1) ((sometimes with off etc) to make a split or hole in (something), intentionally or unintentionally, with a sudden or violent pulling action, or to remove (something) from its position by such an action or movement: He tore the photograph into pieces; You've torn a hole in your jacket; I tore the picture out of a magazine.) rive, flenge, spjære2) (to become torn: Newspapers tear easily.) revne, gå fra hverandre3) (to rush: He tore along the road.) fare/suse av gårde2. noun(a hole or split made by tearing: There's a tear in my dress.) rift, flenge- be torn between one thing and another- be torn between
- tear oneself away
- tear away
- tear one's hair
- tear upflenge--------rift--------rive--------tåreIsubst. \/tɪə\/1) tåre2) dråpebe easily moved to tears ha lett for å begynne å gråte, ta lett til tåreneburst into tears briste i gråtchoking with tears halvkvalt av gråt\/tårerfight back one's tears kjempe med gråten(all) in tears oppløst i tårer, gråtendeon the tear småfull, berusetreduce somebody to tears få noen til å begynne å gråtevale of tears ( poetisk) jammerdalvalley of tears jammerdalwithout tears ( som boktittel e.l.) på en lett måte, på 1-2-3• I have borrowed a book called «French without tears»jeg har lånt en bok som heter «Fransk på 1-2-3»IIsubst. \/teə\/1) rift, flenge, (revet) hull2) fart3) sinne, raseri4) (amer.) fyllefest, rangelgo on a tear (amer., hverdagslig) gå på rangeltear and wear eller wear and tear slitasjeIII1) rive av, rive i stykker, (rive og) slite, rykke, hale (og dra)2) spjære, flenge, rive opp3) gå i stykker, bli revet i stykker, revne4) ( overført) splitte, rive fra hverandre5) ( overført) plage, slite i stykker6) ruse, fare av sted, rasebe torn between slites mellomtear about rase rundt, fare omkringtear along fare frem(over)tear at rive og slite i( hverdagslig) kaste seg overtear away slite bort, rive bort, rykke bort rase i vei, fare borttear down rive (ned), slite nedsnakke stygt om, rakke ned påtear into kaste seg over, gå løs på hudflette, skjelle uttear off slite bort, rive av, rive løsrive av segrase i vei, fare bort ( hverdagslig) slenge sammen, raske sammen( slang) rive av, ta en kjapp rundetear oneself away ( også overført) slite seg (løs), rive seg (løs)tear one's hair rive seg i hårettear open rive opprispe opptear out rive ut, rykke utrase ut, fyke på dørtear somebody off a strip eller tear a strip off somebody gi noen en overhøvling, skjelle ut noentear to pieces\/shreds ( også overført) rive i stykker, slite i stykker, sønderrive, kritisere kraftig, lage hakkemat avtear up rykke opprive i stykker, rive oppthat's torn it! ( hverdagslig) nå er det nok! -
109 thick
Ɵik 1. adjective1) (having a relatively large distance between opposite sides; not thin: a thick book; thick walls; thick glass.) tykk2) (having a certain distance between opposite sides: It's two inches thick; a two-inch-thick pane of glass.) tykk3) ((of liquids, mixtures etc) containing solid matter; not flowing (easily) when poured: thick soup.) tykk4) (made of many single units placed very close together; dense: a thick forest; thick hair.) tett, tykk5) (difficult to see through: thick fog.) tett, tykk6) (full of, covered with etc: The room was thick with dust; The air was thick with smoke.) tett med, fylt av7) (stupid: Don't be so thick!) dum, teit2. noun(the thickest, most crowded or active part: in the thick of the forest; in the thick of the fight.) midt i det tykkeste; tykke skogen; kampens hete- thickly- thickness
- thicken
- thick-skinned
- thick and fast
- through thick and thintett--------tykk--------uklarIsubst. \/θɪk\/1) den tykke, det tykke2) ( hverdagslig) kjøtthuecome right into the very thick of it eller come right into the very thick of things havne midt i begivenhetenes sentrumin the thick of the crowd midt i trengselen, der trengselen er som størstin the thick of the fight eller in the thick of the battle midt (oppe) i striden, i kampens hetestick together through thick and thin holde sammen i tykt og tyntstick to somebody through thick and thin følge noen gjennom tykt og tyntthrough thick and thin gjennom tykt og tyntIIadj. \/θɪk\/1) tykk, grov2) (om f.eks. skog eller tåke) tett, tettpakket3) tykk, fyldig4) tallrik, hyppig forekommende5) ( om væske) tykk, tyktflytende, jevn6) ( om væske) grumset, uklar7) ( om luft) tett, tykk, tung8) tåket9) ( om stemme) grøtet, tykk, snøvlet, utydelig12) ( hverdagslig) tykkskallet, dum, treg13) ( hverdagslig) på god fot, uatskillelige14) ( hverdagslig) mye, drøythave a thick head være tykk i hodet være tung i hodetbe thick as thieves henge sammen som erterisbe thick as two short planks være dum som et brødthick with ( også overført) tykk av, full av, fylt medmed et tykt lag av( hverdagslig) god venn med, bestevenn medthis is a bit (too) thick! eller that is a bit (too) thick! nå går det for langt!, det er det verste!, det er i drøyeste laget!IIIadv. \/θɪk\/1) tykt2) tett, rikelig, fyldiglay it on thick ( overført) smøre tykt på, overdrivethick (and fast) tett i tett, tett etter hverandre, tett på hverandre, slag i slag -
110 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
111 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
112 ind
расположенный внутривнутрирасположенный внутривнутрьвнутрь* * *['en] adv.в, внутрьkom ind! входи(те)! проходи(те)!det går ind ad det ene øre og ud ad det andet в одно ухо влетает, в другое вылетаетhan kommer ind på arbejdsløshedsproblemet он затрагивает проблему безработицы -
113 lyn
молниялЮин молния* * *[lyn] sb. -et, =, -eneмолния (природное явление)det kom som et lyn fra en klar himmel J это свалилось, как гром среди ясного небаhan stod som ramt af lynet J он стоял, как громом поражённый (доел. - молнией) -
114 дело
sb. ærinde, affære, foretagende, forretning, gerning, job, sag, spørgsmål, syssel, tiltag, ting, værk* * *sb n1 sag ( forsk bet)2 arbejde, gøremål, sag; værk3 sag, anliggende4 ærinde5 (rets)sag6 sag (aktstykker)7 væsen8 gidforetagende, virksomhed9 gerning, handling10 det (om begivenhed o.l.);Eksemplerдело в том, что... sagen er (den), at..., det drejer sig om, at...дело в шляпе sagen er O.K.дело совести samvittighedssag, -spørgsmålа мне какое дело? - hvad vedkommer det mig?в самом \делоe i virkelighedenв чём дело? hvad er der i vejen? hvad drejer sagen sig om?вот это дело! sådan skal det gøres! det var lige sagen ell. hvad der skulle til!говори дело! ell. (ближе) к \делоу! kom så til sagen! hold dig til sagen!делоo! skal vi gå igang!вести дело - на кого-н. oprette en sag på ngnиметь дело с кем-н. - have med ngn at gøreкак \делоa? - hvordan går det? между -ом ved siden af; nu og da, ind imellemмне нет до этого \делоa - det interesserer mig ikkeмоё дело маленькое - det er ikke mit bord ell. min hovedpineна (самом) \делоe - virkelighedenпервым делом - først og fremmest, først af altсдать дело кому-н. - sætte ngn ind i sagerneто и дело - hele tiden, uafladeligt, ustandseligtу меня есть до Вас дело - jeg har et ærinde til Dem; jeg har ngt jeg skal spørge Dem omэто дело прошлое - det er en gammel ell. glemt historie; det hører fortiden til. -
115 aften
eve, evening* * *(en -er)( især om tidsrum og den første del) evening ( fx spend an evening with somebody; at six o'clock in the evening);( især om tidspunkt, lejlighed og den senere del) night ( fx Friday was their concert night; 11 o'clock at night (el. in the evening));[ det er ved at blive aften] it is getting dark;[ en aften kom han] one evening he came;[ god aften] good evening;[ gøre sig en glad aften] have an evening (, night) out;[ i aften] tonight; this evening;[ i morgen aften] tomorrow evening (el. night);[ i forgårs aftes] the night before last;[ inden aften] before the day is out,( inden det bliver mørkt) before nightfall;[ mod aften] towards evening;[ om aftenen] in the evening, at night;[kl. 10 om aftenen] at 10 p.m.; at 10 in the evening;[den 22. om aftenen] on the night (el. evening) of the 22nd;[ her til aften] this evening;[ fra morgen til aften] from morning till night;[ blive og spise til aften] stay for supper;[ spise til aften] have supper;[ spise en kylling til aften] have a chicken for supper;[ ud på aftenen] late in the evening, late at night. -
116 præcis
exact, exactly, to the minute, precise, prompt, at one / two, punctual, snappy, spot on* * *adj( nøjagtig) exact ( fx answer, measurements; the exact date (, time); his exact words),( omhyggelig) accurate ( fx account, observer, translation),( stærkere) precise ( fx measurements; translation; his precise words);[ præcis(t) adv] -ly;[ præcis klokken et] promptly at one o'clock,T at one o'clock sharp;[ klokken er præcis fem minutter over et] it is exactly five minutes past one;[ uret går præcist] the watch (, clock) keeps good (, perfect) time;[ komme præcis] be punctual, be on time;[ præcis lige så] just as, every bit as ( fx bad, good);[ han kom præcis på minuttet] he was dead on time. -
117 trang
close, poky, urge* * *I. (en)( nød) want,( stærkere, F) need ( fx be in want (, need));[ en indre trang] an inward urge;[ drevet af en indre trang til at] feeling an urge to, compelled by an urge to;[ føle trang til] want; feel a desire (, craving) for;[ føle trang til at] want to, feel a desire to ( fx speak), feel an urge to ( fx hit him),F feel impelled to ( fx say something);( behov) feel a need to ( fx go to the toilet);[ en naturlig trang] a natural desire,(dvs til at gå på wc) the call of nature ( fx feel the call ofnature);[ når trangen kom over ham] when the urge came over (el. on) him.II. adj( om plads) narrow,( stærkere) cramped;( stram) tight;[ døren går trangt] the door sticks;[ trange tider] hard times;(se også kår). -
118 ANNARR
(önnur, annat), a., indef. pron., ord. numb.;1) one of the two, the one (of two);Egill þessi hefir aðra hönd (only one hand) ok er kaliaðr einhendr;á aðra hönd, on the one side;a. … a. one … the other (hét a. Sörli, en a. Þorkell);2) second;í annat sinn, for the second time;høggr hann þegar annat (viz. högg), a second blow;á öðru hausti, the next autumn;annat sumar eptir;fig., next in value or rank;annat mest hof í Noregi, the next greatest temple;fjölmennast þing annat eptir brennu Njáls, the fullest assembly next to that after the burning of N.;4) some other (hón lék á gólfinu við aðrar meyjar);Þórarinn ok tíu menn aðrir, and ten men besides;hann var örvari af fé en nokkurr a., than anybody else;5) other, different;öl er a. maðr, ale (a drunken man) is another man, is not the same man;þau höfðu annan átrúnað, a different religion;6) in various combinations;annarr slíkr, such another, another of the same sort;gekk a. til at öðrum (one after another) at biðja hann;hverja nótt aðra sem aðra, every night in turn;annat var orð Finns harðara en annat, each word of Finn was harder than another;aðrir … aðrir, some … others;einir ok aðrir, various;ymsir ok aðrir, now one, now another (nefna upp ymsa ok aðra);hvárr (or hverr) … annan, each other, one another (hétu hvárir öðrum atförum);við þau tíðindi urðu allir giaðir ok sagði hverr öðrum, one told the news to another, man to man.* * *önnur, annat, adj.; pl. aðrir; gen. pl. annarra; dat. sing. f. annarri, [Ulf. anþar; A. S. oþar; Engl. other; Germ, andere; Swed. andra and annan: in Icel. assimilated, and, if followed by an r, the nn changes into ð.]I. = ετερος, alter:1. one of two, the other; tveir formenn þeirra, hét annarr, the one of them, Fms. ix. 372; sá er af öðrum ber, be that gets the better of it, Nj. 15; a. augat, Fms. ii. 61; á öðrum fæti, Bs. i. 387, Edda 42; annarri hendi…, en annarri, with the one hand …, with the other, Eb. 250, 238; á aðra hönd, on the one side, Grág. i. 432, Nj. 50; a. kné, Bs. i. 680; til annarrar handar, Nj. 50; annarr—annarr, one—other; gullkross á öðrum en ari af gulli á öðrum, Fms. x. 15. Peculiar is the phrase, við annan, þriðja, fjórða … mann, = being two, three, four … altogether; við annan, oneself and one besides, Eb. 60; cp. the Greek τρίτον ήμιτάλαντον, two talents and a half, Germ. anderthalh.2. secundus, a cardinal number, the second; sá maðr var þar a. Íslenzkr, Fms. xi. 129; í annat sinn, for the second time, Íb. ch. 1, 9; a. vetr aldrs hans, Bs. i. 415; höggr harm þegar annat (viz. högg), a second blow, Sturl. ii. 118.β. the next following, Lat. proximus; á öðru hausti, the next autumn, Ísl. ii. 228; önnur misseri, the following year, Bs. i. 437, 417; a. sumar eptir, 415, Fms. i. 237. Metaph. the second, next in value or rank, or the like; annat mest hof í Noregi, the next greatest temple, Nj. 129; a. mestr höfðingi, the next in power, Ísl. ii. 202; fjölmennast þing, annat eptir brennu Njáls, the fullest parliament next to that after the burning of N., 259; vitrastr lögmanna annarr en Skapti, the wisest speaker next after S., Bs. i. 28; a. mestr maðr í Danmörk, the next greatest man, Fms. xi. 51; annat bezt ríki, v. 297; var annarr sterkastr er hét Freysteinn, the next strongest champion, Eb. 156; mestrar náttúru a. en Þorsteinn, Fs. 74, Fms. iv. 58.II. = αλλος, alius, one of many, other, both in sing. and pl.; hon lék á gólfinu við aðrar meyjar, Nj. 2; mart var með henni annara kvenna, i. e. many women besides, 50; jafnt sekr sem aðrir menn, as guilty as anybody else, Grág. i. 432; einginn annarra Knúts manna, none besides, Fms. x. 192; ef þeir gerði lönd sín helgari enn aðrar jarðir, … than all other grounds, Eb. 20; er Þórólfr hafði tignað um fram aðra staði, … more than any other place, id.; kalla þá jörð nú eigi helgari enn aðra, id.; tók Börkr þann kost er hann hafði öðrum ætlað, 40; Þórarinn vann eið … ok tíu menn aðrir, Th. and ten men besides, 48; þeir þóttust fyrir öðrum mönnum, … over all other people, 20; góðr drengr um fram alla menn aðra, 30; af eyjum ok öðru sjófangi, other produce of the sea, 12; hann skal tvá menn nefna aðra en sik, … besides himself, Grág. i. 57; hann var örvari af fé enn nokkurr annarr, … than anybody else, Bret.; jafnt sem annat fúlgufé, as any other money, Grág. i. 432.2. other, different, in the proverb, öl er annarr maðr, ale (a drunken man) is another man, is not the true man, never mind what he says, Grett. 98; the proverb is also used reversely, öl er innri ( the inner) maðr, ‘in vino veritas:’ annað er gæfa ok görfuleiki, luck and achievements are two things (a proverb); önnur var þá æfi, viz. the reverse of what it is now (a proverb), Grett. 94 (in a verse); ætla ek þik annan mann en þú segir, Fms. xi. 192; hafi þér Danir heldr til annars gört, you deserve something different, worse than that, id.; varð þá annan veg, otherwise, Hkr. ii. 7; Björn varð þess víss at þau höfðu annan átrúnað, … different religion, Eb. 12.3. like οι αλλοι, reliqui, the rest, the remains; þá er eigi sagt hversu öðrum var skipað, Nj. 50; at hönd b. sé fyrir innan n., en annarr líkami hans ( the rest of his body) fyrir utan, 1812. 18.III. repeated in comparative clauses: annarr—annarr, or connected with einn, hvárr, hverr, ymsir: gékk annarr af öðrum at biðja hann, alius ex alio, one after another, Bs. i. 128; hverja nótt aðra sem aðra, every night in turn, Mag. 2; annat var orð Finns harðara enn annat, every word of Finn was harder than that which went before it, of a climax, Fms. v. 207: einn—annarr, alius atque alius, one and another, various; eina hluti ok aðra, Stj. 81; einar afleiðingar ok aðrar, Barl. 36; einir ok aðrir, various, Stj. 3; ef maðr telr svá, at hann var einn eðr annarr (that he was anybody, this or that man, viz. if he does not give the name precisely), ok er hinn eigi þá skyldr at rísa ór dómi, Grág. i. 28: ymsir—aðrir, in turn, now this, now the other; ymsir eiga högg í annars garð (a proverb); heita á helga menn, ok nefna ymsa ok aðra (now one, now another), Mar. 35: þágu þessir riddarar veizlur ymsir at öðrum, gave banquets one to another in turn, id.; færðu ymsir aðra niðr, now one was under water and now the other, of two men struggling whilst swimming, Fms. ii. 269: hvárr—annan, hverir—aðra, each other; mæltu hvárir vel fyrir öðrum; hétu hvárir öðrum atförum: of a rapid succession, hvert vandræði kom á bak öðru, misfortunes never come singly, but one on the back of the other, Fr.; við þau tiðindi urðu allir glaðir ok sagði hverr öðrum, one told the news to another, man to man, Fms. i. 21; þóttust hvárirtveggju meira vald at hafa í borginni en aðrir, 655 xvii. 1; hvárirtveggja—aðrir, αλλελοις, mutually, reciprocally; skulu nú h. ganga til ok veita öðrum grið, Nj. 190.IV. annat, n. used as a subst.; þetta sem annat, as other things, Fas. i. 517; skaltu eigi þora annat, en, Nj. 74; ef eigi bæri a. til, unless something happened, Bs. i. 350: at öllu annars, in everything else, Grág. ii. 141, K. Þ. K. 98: annars simply used adverb. = else = ella; now very freq. but very rare in old writers; stendr a. ríki þitt í mikilli hættu, Fas. i. 459, from a paper MS. and in a text most likely interpolated in the 17th century.COMPDS: annarskonar, annarskostar, annarsstaðar, annarsvegar. annarra- gen. pl. is used in annarra-bræðra, -bræðri, pl. fourth cousins, Grág. i. 285, ii. 172; cp. D. I. i. 185; v. næsta-bræðra = third cousins, þriðja-bræðra = fifth cousins. -
119 EFNI
* * *n.1) stuff, material (svá skildu þeir, at allir hlutir væri smíðaðir af nökkuru efni); ek em görr af ústyrku efni, I am made of frail stuff; cf. biskups-, brúðar-, fægðar-, konu-, konungs-, mágs-, manns-, mungáts-, smíðar-efni;2) matter of discourse, subject, theme (þryti mér fyrr stundin til frásagnar en efnit til umrœðu) eigi með sönnu e., with untrue statement, falsely; nú er úti mitt e., now my story is at an end;3) matter, affair (segir konungr frá öllu þessu e.); fátt er betr látit en e. eru tíl, few things are reported better than they really are;4) cause, reason; látast báðir af því e., both die from this cause; fyrir þat e. (for that reason) keypti hann landit5) state, condition, affair; sagði, hver e. í vóru, he told how matters stood; ek veit eigi görla e. Gunnlaugs, how G.’s affairs stand; kominn í úvænt e., into a critical condition; óttalauss í öllu e., in every respect; er þessi hlutr kom til efnis, when this came aboitt; berr þat til efnis, at, it happens that;6) pl., means; ok bjuggust um eptir þeim efnum, sem þeir höfðu til, according to their means; engi vóru e. annars, þar vóru engi e. önnur, there was no other chance or choice.* * *n. [Swed. ämne = stuff, materia, and Dan. ævne = achievement]:—a stuff, originally like Lat. materia, timber; and so the stuff or material out of which a thing is wrought; auðskæf mærðar e., Ad. 16; at allir hlutir væri smíðaðir af nokkru efni, that all things were wrought ( created) of some stuff, Edda 147 (pref.); skapa af engu efni, to create from nothing (of God), Fms. i. 304; efni ( materials) til garðbóta, Grág. ii. 263, Sks. 287 (of a cloth); ek em görr af ústyrku efni, I am made of frail stuff, 543, Barl. 140, Stj. 17, 67; smíðar-efni, materials; efni-tré, a block, tree; efni í ljá, orf, etc., or of any piece fitted as materials.β. in a personal sense; manns-efni, a promising young man: karls-efni, a thorough man, a nickname, Landn.: the proverb, engi veit hvar sæls manns efni sitr, of youths of whom no one can tell what may be hidden in them; þegns e. = manns-efni, Stor. 11: gott manns-e., gott bónda-e., promising to be an able man; and on the other hand, ónýtt, illt manns-e., in whom there is nothing.γ. merely in temp. sense, applied to persons designate or elect; konungs-e., a crown prince; biskups-e., a bishop-elect; brúðar-e., a bride-elect; konu-e., one’s future wife.δ. a subject, of a story, book, or the like, Lat. argumentum, plot; yrkis e., Íd. 11; e. kvæða, a plot, subject for poetry; sögu-e., a subject for tales or history; in old writers it rarely occurs exactly in this sense: the contents of a written thing, bréfs-e., efni í bók; hence efnis-laust, adj. void, empty writing; efnis-leysa, u, f. emptiness in writing; Björn hafði ort flim um Þórð, en þau vóru þar efni í, at …, but that was the subject of the poem, that …, Bjarn. 42; þótti mönnum þar mikit um, hversu mikil efni þar vóru til seld, i. e. people thought the tale interesting, Ld. 200; eigi með sönnu efni, falsely, with untrue statements, Sturl. iii. 305: hvárt efni þeir höfðu í um rógit, how they had made ( mixed) their lies up, Eg. 59; meir en efni sé til seld, i. e. ( related) more than what was true, the tale was overdone, Bs. i. 137; talar af sama efni ( subject) sem fyrrum, Fms. ix. 252.2. metaph. a matter, affair; til sanninda um sagt e., Dipl. i. 8; segir konungi frá öllu þessu e., Sturl. i. 3; er þat merkjanda í þessu e., Rb. 250; fátt er betr látið enn efni eru til (a proverb), few things are reported better than they really are, Band. 2; fyrir hvert efni, for this reason.β. a cause, reason; látask báðir af því e., both died from this cause, Ísl. ii. 197; með hverju e. Sturla hefði þessa för gört, what was the reason of S.’s doing so? Sturl. ii. 132; gleði e., sorgar e., matter of joy, sorrow, etc.: the proverb, en hvert mál, er maðr skal dæma, verðr at líta á tilgörð með efnum ( causes), Eg. 417; fyrir þat efni ( for that reason) keypti hann landit, Hrafn. 22, H. E. i. 471; en þetta efni ( cause) fundu þeir til, Sks. 311.γ. a state, condition, affair; Rútr sagði allt e. sitt, Nj. 4; í úvænt efni, a hopeless state, Band. (MS.) 13, Ísl. ii. 225; ek veit eigi görla efni Gunnlaugs, I know not how Gunlaug’s matters stand, 240; Helgi kvað eigi þat efni í, at láta lausan þjóf fjölkunnigan, H. said that it would never do, to let a thief and wizard go, Sturl. i. 62; ef þess eru efni, if that be so, Grág. i. 76; sér, hvers efni í eru, he saw how matters stood, Band. (MS.) 11; sagði hver efni í voru, said how matters stood, Nj. 99; mér þykir sem málum várum sé komið í únýtt efni, ef …, 150; munu ill efni í, some mischief may have happened, Fs. 144; gott, þungt e., Karl. 402, Bs. i. 815; e-t gengr, kemr svá til efnis, happens so and so, Mar. (Fr.); skipta sitt líf í betra e., to repent, id.; bera til efnis, to happen, Pr. 410.3. plur. means, ability; minni nytjamenn af meirum efnum en hann, Sturl. i. 126; eptir sínum efnum, to the best of their ability, Hom. 123; ok bjoggusk um eptir þeim efnum sem þeir höfðu til, Orkn. 360; sjái þér nökkuð ráð ( possibility) eðr efni vár ( means), 358; grunar mik, at Þórólfr muni eigi görr kunna at sjá efni sín, i. e. I fear that Th. will overrate his own means, power, Eg. 76; þá væri þat efni nú í vóru máli, it would be a chance for us, Fms. ix. 239; þar vóru engi efni önnur, there was no other chance, xi. 144; nú eru þess eigi efni, if that be impossible, Grág. ii. 140; hér eru engin efni til þess at ek muna svíkja hann, i. e. I will by no means deceive him, it is out of the question that I should do so, Eg. 60.β. in mod. usage, means, property, riches.COMPDS: efnafæð, efnalauss, efnaleysi, efnalítill, efnaskortr. -
120 KVIÐJA
(að), v. to forbid (kviðja e-m e-t);refl., kviðjast e-t, to decline, shun.* * *að, [akin to kveða], prop. a law term, to banish, as in the saw, Urðar orði kviðjar (MS. wrongly kveðr for kviðr?) engi maðr, no wight can resist the word of weird, there is no appeal against the weird of fate, Fsm. 47: to forbid, blót eru kviðjuð, Hallfred; blót er oss kviðjat, at vér skulum eigi blóta heiðnar vættir, ok eigi heiðin guð, né hauga né hörga, N. G. L. 1. 430; en ef hinn vill kviðja haga sinn, þá seti hann garð milli, 245; þat líkaði ílla Þorfinni ok nennti þó eigi at kviðja honum mat, Grett. 36 new Ed.; kom þar loks at kvödd (qs. kviðjuð) var bygð köppum þeim er mistu dygð, i. e. the evil-doers were banished the country, Skáld H. 3. 41; jöfurr lét kviðjat ófrið, the king forbad all strife, Od. 16, Fms. vi. 154 (in a verse): with dat., k. e-m e-t, to forbid; móðir hans vildi þat kviðja honum, Bs. i. 152; sá er fyrr görði úlofaðan hint, ok kviðjaði hann sér lofaðan, Greg. 38; þú neyttir kviðjaðan ávöxt jarðar, the forbidden fruit, Sks. 548; úsæmilegt er at þeir göri þat sjálfir, er þeir eiga öðrum at kviðja, H. E. i. 457: with infin., þeim tíðum er biskup hefir kviðjat oss konur at taka, N. G. L. i. 16; þú skaltat of kviðja mér at berjask, Korm. (in a verse).II. part. kviðjandi, a banisher, forbidder; stríð-kviðjandi, a ‘strife-banisher,’ peace-maker, Lex. Poët.
См. также в других словарях:
Kom följ med i vår karusell — Studio album by Agnetha Fältskog and Christian Ulvaeus … Wikipedia
kom — kom English meaning: by, beside, at, with Deutsche Übersetzung: Adverb (prefix and preposition or Postpos.) ‘so an etwas entlang, daß Berũhrung with it stattfindet; besides, bei, with” Material: Gk. κοινός “common” from *κομ ι̯ό… … Proto-Indo-European etymological dictionary
com|mon-or-gar|den — «KOM uhn uhr GAHR duhn», adjective. British. run of the mill; garden variety: »The “electronic music”…turned out to be a common or garden zither (London Times) … Useful english dictionary
Wikingerzeit — Chronik (kleine Auswahl) 793 Wikingerüberfall auf das Kloster von Lindisfarne 795 Beginn der Überfälle auf Irland (Inishmurray) 799 Beginn der Überfälle auf das Reich der Franken 830 erneute Wikingerüberfälle auf England 840 erst … Deutsch Wikipedia
kommissionieren — kom|mis|si|o|nie|ren 〈V. tr.; hat〉 1. 〈Wirtsch.〉 Güter und Waren kommissionieren nach vorgegebenen Aufträgen manuell zusammenstellen 2. 〈österr.〉 einen Bau kommissionieren durch eine staatliche Kommission abschließend prüfen, genehmigen u. für… … Universal-Lexikon
komplett — kom|plett <aus gleichbed. fr. complet, dies aus lat. completus »vollständig«>: 1. a) vollständig, abgeschlossen; b) ganz, gesamt, vollzählig; c) (ugs.) ganz u. gar, absolut. 2. (bes. österr.) voll, besetzt … Das große Fremdwörterbuch
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
§ 47. Komma ved selvstændige sætningsdele — (1) GENERELT Med komma afgrænser man ord eller sætningsdele der står med en vis selvstændighed, ofte ligesom udenfor sætningen. Selvstændige sætningsdele er kendetegnet ved at de i reglen kan udelades uden at sammenhængen bliver meningsløs. Komma … Dansk ordbog