-
1 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for -
2 harsh
1) ((of people, discipline etc) very strict; cruel: That is a very harsh punishment to give a young child.) streng, rå, hard, brutal2) (rough and unpleasant to hear, see, taste etc: a harsh voice; harsh colours.) rå, grov, skarp, harsk•- harshly- harshnessbarskadj. \/hɑːʃ\/1) grov, ru2) skarp, besk, bitter, stram3) skjærende, skrikende, skarp, skurrende, grell4) grov, hard, frastøtende, ubehagelig, grusom, fæl• she's a harsh little kid, she likes to pull insects aparthun er en grusom liten unge, hun liker å plukke fra hverandre insekter5) barsk, streng, rå, hardharsh discords disharmoni -
3 sock
sok I noun(a (usually wool, cotton or nylon) covering for the foot and ankle, sometimes reaching to the knee, worn inside a shoe, boot etc: I need a new pair of socks.) sokk, halvstrømpeII 1. verb(slang) to strike someone hard with the fist: He socked the burglar (on the jaw). dra til2. noun((slang) a strong blow with the fist: He gave me a sock on the jaw.) slag, en på kjakensokkIsubst. (flertall også: sox) \/sɒk\/1) sokk, halvstrømpe2) innleggssåle3) strømpelegg, strømpeskaft (til å oppbevare penger i)4) ( antikken) soccus (sko for komediant), komedie (overført)bore the socks off ( hverdagslig) kjede vettet avknock\/blow someone's socks off ( hverdagslig) spille fletta av noen, spille skjorta av noenknock the socks off ( overført) slå ned i støvlenepull one's socks up eller pull up one's socks ( hverdagslig) spytte i nevene, skjerpe seg, ta seg sammenput a sock in it! ( slang) hold kjeft!sock and buskin ( gammeldags) teateret, de skrå bredderIIsubst. \/sɒk\/(skolevesen, slang) godteri, slikkeriIIIsubst. \/sɒk\/ ( slang)1) slag, smell2) (amer.) pangsuksess3) (spesielt amer.) slagkraftgive someone socks gi noen en på tygga skjelle ut noenIVverb \/sɒk\/(spesielt amer., om penger) sette inn, legge vekk, plasseresock in (amer.) hylle inn (i tåke e.l.)sock money away legge seg opp penger, salte ned pengerVverb \/sɒk\/ ( slang)1) slå, denge (til)2) slenge, kaste, hivebe socked with bli belastet med, bli utsatt for, bli belemret medsock it to'em! gi dem inn!, gi dem hva de fortjener!sock it to someone gi noen en på kjeften, gi noen så han\/hun tiersock someone on the jaw slå noen på kjeftenVIadj. \/sɒk\/(amer., slang) vellykket, suksess-• a sock performance!VIIadv. \/sɒk\/( slang) like, midt, rett -
4 wire
1. noun1) (( also adjective) (of) metal drawn out into a long strand, as thick as string or as thin as thread: We need some wire to connect the battery to the rest of the circuit; a wire fence.) metalltråd2) (a single strand of this: There must be a loose wire in my radio somewhere.) (lednings)tråd3) (the metal cable used in telegraphy: The message came over the wire this morning.) kabel4) (a telegram: Send me a wire if I'm needed urgently.) telegram2. verb1) (to fasten, connect etc with wire: The house has been wired (up), but the electricity hasn't been connected yet.) installere elektrisitet, trekke ledninger2) (to send a telegram to: Wire me if anything important happens.) sende telegram3) (to send (a message) by telegram: You can wire the details to my brother in New York.) telegrafere•- wireless- wiring
- high wire
- wire-nettingstreng--------telegramIsubst. \/ˈwaɪə\/1) (metall)tråd, streng2) (lednings)tråd, kabel3) ( hesteveddeløp) mållinje4) ( hverdagslig) telegram5) ( musikk) (metall)streng6) ( jakt) snare (av metalltråd)7) ( sjøfart) bardun, vaier, ståltrosse8) avlyttingsutstyr9) piggtrådgjerdeby wire per telegramdown to the wire ( hverdagslig) helt til det sisteget one's wires crossed misforstå hverandregive somebody the wire ( slang) gi noen et vinkon the wire (amer., hverdagslig) på linjen, på telefonenpull the wires trekke i trådene, dirigerepull wires (amer.) anvende sin innflytelsetake to the wire ( hverdagslig) gi hard konkurranseunder the wire (amer., hverdagslig) i siste sekund, i grevens tidwires ( dukketeater) trådsystemIIverb \/ˈwaɪə\/1) feste med (stål)tråd, binde med (stål)tråd2) ( elektrisitet) strekke ledninger, koble, installere3) (amer., hverdagslig) telegrafere, sende telegram, sende per telegram4) ( jakt) fange i en snare5) tre på en trådwire off sperre av med piggtråd\/ståltrådwire up ( elektrisitet) installere, koble opp -
5 mouth
1. plural - mouths; noun1) (the opening in the head by which a human or animal eats and speaks or makes noises: What has the baby got in its mouth?) munn2) (the opening or entrance eg of a bottle, river etc: the mouth of the harbour.) (flaske)åpning, (elve)munning2. verb(to move the lips as if forming (words), but without making any sound: He mouthed the words to me so that no-one could overhear.) forme ord med leppene- mouthful- mouth-organ
- mouthpiece
- mouthwashmunn--------snakke--------taleIsubst. \/maʊθ\/1) munndet låter underlig i din munn \/ det låter underlig når det kommer fra deg2) grimasehun skar grimaser \/ hun geipet3) munning, utløp, innløp, inngang, åpning4) ( bygg) sponhull, sponåpningcorner of the mouth munnvikbe down in the mouth henge med nebbet, henge med hodet, være nedforgive mouth ( om hund) gi halsgive mouth to ytrehave a big mouth være stor i kjeftenhave a foul mouth være grov i munnen, være stygg i munnen (om hest, også have a hard mouth) være hard i munnenhave many mouths to feed ha mange munner å mettehave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenbe in everybody's mouth være på alles leppermake mouths at skjære grimaser til, geipe tilmouth music ordløs sang, nynningpull a wry mouth sette opp en sur mine, rynke på nesenput one's foot in one's mouth se ➢ foot, 1put words into somebody's mouth legge ord i munnen på noen tillegge noen en uttalelseshoot one's mouth off snakke for mye, la skravla gå kjefte, bruke munnshut your mouth hold munn, hold kjeftstop somebody's mouth stoppe munnen på noen, få noen til å holde munntake the mouth ( om hest) løpe løpskword of mouth se ➢ wordIIverb \/maʊħ\/1) deklamere overdrevent, snakke affektert2) ( også mouth out) forme med leppene, hviske3) berøre med leppene4) smake på, ta i munnen5) ( om hest) kjøre inn, venne til bislet6) geipe, skjære ansikter7) sladremouth one's words smake på ordene -
6 gutter
(a channel for carrying away water, especially at the edge of a road or roof: The gutters are flooded with water.) rennestein, takrennerennestein--------takrenneIsubst. \/ˈɡʌtə\/1) rennestein2) avløpsrenne, vannrenne3) takrenne4) ( teknikk) renne, rille5) ( i bok) innvendig margthe language of the gutter gatespråkettake somebody out of the gutter plukke noen opp fra rennesteinen, få noen opp fra skittenthe gutter ( overført) rennesteinen, skitten, møkka• no matter how hard I tried, he wasn't able to pull himself out of the gutterIIverb \/ˈɡʌtə\/1) lage renner i, lage kanaler i, lage furer i2) forsyne med takrenne3) ( om stearinlys) renne, dryppe, smelte ned fort4) ( om flamme) flakke, blafre5) strømme6) forsyne med rennesteingutter down renne i strie strømmer -
7 hat
hæt(a covering for the head, usually worn out of doors: He raised his hat as the lady approached.) hatt, hodeplagg- hatter- hat trick
- keep something under one's hat
- keep under one's hat
- pass/send round the hat
- take one's hat off to
- talk through one's hathattIsubst. \/hæt\/1) hatt, lue2) ( også cardinal's hat, red hat) kardinalhatt3) kardinalverdighet4) ( hverdagslig) forklaring: rang, grad eller stilling blant flere som innehas av en person• which hat is he wearing now?at the drop of a hat på et øyeblikks varselbad hat ( hverdagslig) dårlig fyr, slyngel, dårlig korteat one's hat ( hverdagslig) bli svært overrasket (hvis noe bestemt inntreffer), spise hatten ens• if he wins the competition, I'll eat my hat!hvis han vinner konkurransen, skal jeg spise hatten min!hang up one's hat slutte, gi opp, legge ned arbeidethard hat vernehjelm ( hverdagslig) bygningsarbeider, anleggsarbeider (spesielt amer., hverdagslig) høyrereaksjonærhat in hand med lua i håndenhats off to... (overført, som uttrykk for beundring) hatten av for...keep something under one's hat ( hverdagslig) holde noe for seg selv, ikke snakke om noe, holde noe hemmeligmy hat ( hverdagslig) du verden, så sanneligold hat ( hverdagslig) gammelt nytt ute, umoderne, gammeldags, foreldet, avleggsopera hat flosshatt, forklaring: høy, svart silkehatt til å slå sammenpull something out of a hat velge noe på måfå, trekke noe opp av hatten skje som ved et trylleslagsoft felt hat myk hatt, filthatttake off one's hat to... eller raise one's hat to... ( overført) ta av seg hatten for... hilse påtalk through one's hat ( hverdagslig) snakke tull, bløffe, skryte, vrøvle, bruke store ordthrow one's hat in(to) the ring stille som kandidat (i konkurranse), være med i en konkurranse ta en utfordringtop hat høy hatt, flosshatttouch one's hat hilse (ved å føre hånden til hatten)IIverb \/hæt\/ikle seg hatt -
8 one
1. noun1) (the number or figure 1: One and one is two (1 + 1 = 2).) en, et; ett(all)2) (the age of 1: Babies start to talk at one.) ettårsalder2. pronoun1) (a single person or thing: She's the one I like the best; I'll buy the red one.) den(ne)/det(te); den/det røde osv.2) (anyone; any person: One can see the city from here.) en, man3. adjective1) (1 in number: one person; He took one book.) en2) (aged 1: The baby will be one tomorrow.) ett (år gammel)3) (of the same opinion etc: We are one in our love of freedom.) som én, av samme mening•- one-- oneself
- one-night stand
- one-off
- one-parent family
- one-sided
- one-way
- one-year-old 4. adjective((of a person, animal or thing) that is one year old.) ettårs-, ettårig- all one- be one up on a person
- be one up on
- not be oneself
- one and all
- one another
- one by one
- one or two Isubst. \/wʌn\/1) ettall2) ener3) enhetby ones en og en, en av gangenby ones and twos enkeltvis og to av gangen, en og en og to og tonever a one ( hverdagslig) ikke en eneste enyou are a one! ( hverdagslig) du er en fin en!IIdeterm. \/wʌn\/1) en, et, ett2) eneste3) den ene, det ene4) (en og) sammeat one enige, i harmoniat one with i ett medbe all one to somebody være det samme for noen, komme ut på ett for noenbecome one bli ettbe one of være en av, høre tilbe one with være ett med, høre sammen med være enig medfor one for noens vedkommende, hva noen angårfor one thing for det første, først og fremst for eksempelget something in one ( hverdagslig) greie noe ved første forsøk gjette riktig med det samme(all) in one (alt) i ett i forening, i samstemmighet til sammen i en og samme personnot one ikke en eneste enone after another eller one after the other den ene etter den andre, etter hverandreone and a half en og en halv, halvannenone and all hver eneste en, alle sammen, alle som enone and another både den ene og den andrethe one and only...! den\/det eneste ene...!, den uforlignelige!one at a time eller one at the time en og en, en av gangenone by one en og en, en av gangen den ene etter den andreone half of halvparten av, halvdelen avone or other den ene eller den andre, en eller annenone or the other en av delene, ett av to• marry her or leave her, one or the otherone or two et par (stykker), to-tre (stykker)(the) one... the other (det) ene.. det andre, en... en annen, den første... den nesteone thing and\/with another det ene med det andreone with another det ene med det andre i gjennomsnitt, stort setttell (the) one from the other skjelne det ene fra det andre, skjelne noe fra hverandreIIIpron. \/wʌn\/1) man, en2) ( refleksiv) seg3) en (viss)• one Mr. John Smith4) en, noen, noe, den• where is my umbrella? - you didn't bring one• he is not a great man, but he hopes to become onehan er ingen stor mann, men han håper på å bli det5) (etter adjektiv og som adjektiv brukt som substantiv, ofte uten tilsvarende i norsk) en, (som) sådan• take the red box, not the black oneta den røde boksen, ikke den svarte• do you want hard pears or soft ones?• pick me out a good one!• give me some good ones!han var en soldat, og en tapper sådanbe one for something å like, å være glad iget one on the jaw ( hverdagslig) få seg en på tyggaget something in one lykkes med noe på første forsøkhave one on me! ta en drink, jeg spanderer!lay about one slå om segthe little one den lillelittle ones smårollinger, små, ungermy dear ones mine kjæreone's ens, sin, sitt, sineone too many en (alkoholholdig drink) for mye• the party was good, but I had one too many, I'm afraidfesten var bra, men jeg er redd jeg drakk for myethat one den derthat was one for you! ett poeng til deg! den satt!that was one on you! der fikk du!, den var myntet på deg!which one hvilken• which ones do you like? -
9 shell
ʃel 1. noun1) (the hard outer covering of a shellfish, egg, nut etc: an eggshell; A tortoise can pull its head and legs under its shell.) skall, skjell2) (an outer covering or framework: After the fire, all that was left was the burned-out shell of the building.) skall; yttermur3) (a metal case filled with explosives and fired from a gun etc: A shell exploded right beside him.) (patron)hylse, granat2. verb1) (to remove from its shell or pod: You have to shell peas before eating them.) pille, rense, ta av skallet2) (to fire explosive shells at: The army shelled the enemy mercilessly.) skyte på, bombardere•- come out of one's shell
- shell outhylse--------musling--------skjellIsubst. \/ʃel\/1) skall2) ( botanikk) belg3) (musling)skall, konkylie, sneglehus4) skalldyr5) ( byggfag) skallkonstruksjon, skjelett, yttervegger6) ( militærvesen) granat7) ( militærvesen) patron, patronhylse8) ( militærvesen) epålett9) ( sjøfart) forhudning12) ( om likkiste) simpel trekiste20) ( fysikk og kjemi) (elektron)skall23) ( instrumentdel på banjo) ringcome out of one's shell krype ut av skallet sitt, bli mer utadvendtgo\/retire into one's shell trekke seg inn i skallet sitt, trekke seg tilbake, melde seg utin the shell i sitt skall, ennå ikke klekket ( overført) i sin spede begynnelse, uutvikletIIverb \/ʃel\/1) ta skallet av, pille, rense, belge (om erter)2) flasse, skalle av3) dekke med (et skall)4) ( militærvesen) bombardere, beskyte (med granater), skyte på5) slippe skalletbe as easy as shelling peas være så enkelt som bare det, være bare blåbærshell out punge ut med -
10 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
11 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul
См. также в других словарях:
Hard pull — Жирный [насыщенный] корректурный оттиск … Краткий толковый словарь по полиграфии
pull — /pʊl / (say pool) verb (t) 1. to draw or haul towards oneself or itself, in a particular direction, or into a particular position: to pull a sledge up a hill. 2. to draw or tug at with force: to pull a person s hair. 3. to draw, rend, or tear… …
Hard Inquiry — A type of credit report check that may lower an individual’s credit score. A hard inquiry occurs when an individual applies for any type of credit, such as a mortgage, credit card or auto loan. The reason a hard inquiry may lower an… … Investment dictionary
hard job — Synonyms and related words: Augean task, Herculean task, arduousness, backbreaker, backbreaking work, ballbuster, bitch, burdensomeness, chore, dead lift, effortfulness, handful, hard labor, hard pull, hard work, heavy sledding, laboriousness,… … Moby Thesaurus
pull your weight — ► to work as hard as other people or as hard as expected and needed: »Everyone is expected to pull their weight on this project. Main Entry: ↑pull … Financial and business terms
pull one's punches — {v. phr.}, {informal} 1. Not to hit as hard as you can. * /Jimmy pulled his punches and let Paul win the boxing match./ 2. To hide unpleasant facts or make them seem good. Usually used in the negative. * /The mayor spoke bluntly; he didn t pull… … Dictionary of American idioms
pull one's punches — {v. phr.}, {informal} 1. Not to hit as hard as you can. * /Jimmy pulled his punches and let Paul win the boxing match./ 2. To hide unpleasant facts or make them seem good. Usually used in the negative. * /The mayor spoke bluntly; he didn t pull… … Dictionary of American idioms
pull your punches — pull (your/its) punches to deal with something in a way that is not completely honest. I want you to tell me what you think, and don t pull your punches. The film pulls its punches by making a disaster seem romantic. Opposite of: pull no punches… … New idioms dictionary
pull its punches — pull (your/its) punches to deal with something in a way that is not completely honest. I want you to tell me what you think, and don t pull your punches. The film pulls its punches by making a disaster seem romantic. Opposite of: pull no punches… … New idioms dictionary
pull punches — pull (your/its) punches to deal with something in a way that is not completely honest. I want you to tell me what you think, and don t pull your punches. The film pulls its punches by making a disaster seem romantic. Opposite of: pull no punches… … New idioms dictionary
pull through something — pull through (something) to experience difficulties and continue to live or succeed. I didn t think he d survive, but he somehow pulled through. Those flowers can pull through a mild winter. We hope our experience will encourage them to pull… … New idioms dictionary