-
41 regel
I substantiv2. regel, vane, det normale3. norm, det som er passendeSærlige udtryk:En gylden regel, et grunprincip, en almengyldig fremgangsmådeEfter (enligt) alla konstens regler, efter (enligt) konstens alla regler
Efter alle kunstens regler, præcis sådan som man skal gøreMod reglen, ikke som det plejer at væreII substantiv1. lås, slå, bom2. langt/smalt/udsavet stykke træ -
42 thick
Ɵik 1. adjective1) (having a relatively large distance between opposite sides; not thin: a thick book; thick walls; thick glass.) tykk2) (having a certain distance between opposite sides: It's two inches thick; a two-inch-thick pane of glass.) tykk3) ((of liquids, mixtures etc) containing solid matter; not flowing (easily) when poured: thick soup.) tykk4) (made of many single units placed very close together; dense: a thick forest; thick hair.) tett, tykk5) (difficult to see through: thick fog.) tett, tykk6) (full of, covered with etc: The room was thick with dust; The air was thick with smoke.) tett med, fylt av7) (stupid: Don't be so thick!) dum, teit2. noun(the thickest, most crowded or active part: in the thick of the forest; in the thick of the fight.) midt i det tykkeste; tykke skogen; kampens hete- thickly- thickness
- thicken
- thick-skinned
- thick and fast
- through thick and thintett--------tykk--------uklarIsubst. \/θɪk\/1) den tykke, det tykke2) ( hverdagslig) kjøtthuecome right into the very thick of it eller come right into the very thick of things havne midt i begivenhetenes sentrumin the thick of the crowd midt i trengselen, der trengselen er som størstin the thick of the fight eller in the thick of the battle midt (oppe) i striden, i kampens hetestick together through thick and thin holde sammen i tykt og tyntstick to somebody through thick and thin følge noen gjennom tykt og tyntthrough thick and thin gjennom tykt og tyntIIadj. \/θɪk\/1) tykk, grov2) (om f.eks. skog eller tåke) tett, tettpakket3) tykk, fyldig4) tallrik, hyppig forekommende5) ( om væske) tykk, tyktflytende, jevn6) ( om væske) grumset, uklar7) ( om luft) tett, tykk, tung8) tåket9) ( om stemme) grøtet, tykk, snøvlet, utydelig12) ( hverdagslig) tykkskallet, dum, treg13) ( hverdagslig) på god fot, uatskillelige14) ( hverdagslig) mye, drøythave a thick head være tykk i hodet være tung i hodetbe thick as thieves henge sammen som erterisbe thick as two short planks være dum som et brødthick with ( også overført) tykk av, full av, fylt medmed et tykt lag av( hverdagslig) god venn med, bestevenn medthis is a bit (too) thick! eller that is a bit (too) thick! nå går det for langt!, det er det verste!, det er i drøyeste laget!IIIadv. \/θɪk\/1) tykt2) tett, rikelig, fyldiglay it on thick ( overført) smøre tykt på, overdrivethick (and fast) tett i tett, tett etter hverandre, tett på hverandre, slag i slag -
43 nej
I substantiv1. nej, nægtende svarII interjektionPigerne bliver mere selvsikre, nu tør de sige nej
1. nejNej men, så roligt!
Men hvor hyggeligt (sjovt, rart)!
Nej minsann, nu går det för långt!
Nej, nu går det for vidt!, Du kan tro nej!
Nehej (nej tack), det gör jag aldrig i livet
Nej (ellers tak)!, Det vil jeg aldrig nogensinde gøre!
Gör det nåt? nejdå (nejrå), det gör inget
Gør det noget? nej(da), det gør ikke noget!
-
44 nej
I substantiv1. nej, nægtende svarPigerne bliver mere selvsikre, nu tør de sige nejII interjektion1. nejRösta nej, svara, säga (säja) nej
Stemme nej, svare nej, sige nejJag måste tyvärr tacka nej till ditt erbjudande!
Jeg må desværre sige nej tak til dit tilbud!Gör det nåt? - Nejdå (nejrå), det gör inget!
Gør det noget? - Nej(da), det gør ikke noget!Nehej (nej tack), det gör jag aldrig i livet!
Nej (ellers tak)!, det vil jeg aldrig nogensinde gøre!Nej, minsann, nu går det för långt!
Nej, nu går det for vidt! Du kan tro nej!Nej men, så roligt!
Men hvor hyggeligt (sjovt, rart)! -
45 within
wi'ðin 1. preposition(inside (the limits of): She'll be here within an hour; I could hear sounds from within the building; His actions were within the law (= not illegal).) innen; inne i, inne fra, innenfor2. adverb(inside: Car for sale. Apply within.) inne, innenforinnvendigIadv. \/wɪˈħɪn\/, \/wɪħˈɪn\/1) ( mest litterært) inne (i), innenfor, innvendig, på innsiden• house to let, inquire withinhus til leie, henvend Dem inne (i huset)2) ( overført) inni seg, i sitt indre, i sitt stille sinnhan er rolig utenpå, men rasende inni segfrom within innenfrawithin and without (både) inne og ute, innvendig og utvendig( overført) både i indre og ytre henseende• she's a magnificent woman, within and withoutIIprep. \/wɪˈħɪn\/, \/wɪħˈɪn\/1) (om område, også overført) innen(for), inne i, i2) ( om avstand) mindre enn, under3) ( om anslag) med en feilmargin på (bare)4) ( i tidsuttrykk) innen, i løpet avfrom within something inne fra noelive within one's means ikke leve over evnewell within på langt mindre enn, godt innenforwithin doors innendørswithin oneself i seg, i sitt indre, i sitt stille sinn -
46 thin
Ɵin 1. adjective1) (having a short distance between opposite sides: thin paper; The walls of these houses are too thin.) tynn; spinkel2) ((of people or animals) not fat: She looks thin since her illness.) tynn, mager3) ((of liquids, mixtures etc) not containing any solid matter; rather lacking in taste; (tasting as if) containing a lot of water or too much water: thin soup.) tynn4) (not set closely together; not dense or crowded: His hair is getting rather thin.) tynn, glissen5) (not convincing or believable: a thin excuse.) tynn, dårlig, flau2. verb(to make or become thin or thinner: The crowd thinned after the parade was over.) tynne(s), bli tynn(ere)- thinly- thinness
- thin air
- thin-skinned
- thin outfortynne--------mager--------ringe--------skrinn--------tynn--------ubetydeligIsubst. \/θɪn\/bare i uttrykkthrough thick and thin se ➢ thick, 2IIverb \/θɪn\/1) tynne, tynnes, bli tynn(ere)2) ( om tåke) lette3) fortynne, spe (ut), tynne (ut)4) redusere sterkt, desimere5) ( skogbruk) hugge ut, tynnethin down gjøre tynn(ere), spe (ut), fortynnedu må tynne ut malingen før du begynner å male redusere sterkt, desimereslanke seg, miste vekt, bli tynnerethin out tynne utbli glissenIIIadj. \/θɪn\/1) tynn2) mager, tynn, smal3) sparsom, tynn, spredt4) fåtallig, glissen5) tyntflytende, tynn6) (om tøy, gass, væske, luft e.l.) lett, tynn7) ( om stemme) tynn, spinkel8) spinkel, dårlig, tynn• that's a thin excuse!9) gjennomsiktig, lett å gjennomskue10) ( hverdagslig) ubehagelig, ukomfortabel, forferdelighan har ikke hatt det særlig morsomt\/godtappear out of thin air se ➢ air, 1as thin as a rake så tynn som en spikeron thin ice ( også overført) på tynn isthin end of the wedge skråplan, begynnelsebe thin on the ground være få av, være fåtalligthin on top ( hverdagslig) skallet, som begynner å bli skalletvanish into thin air se ➢ air, 1IVadv. \/θɪn\/tynt -
47 trampa över
verbum1. overtræde (markeringen for afsæt), sætte foden for langt frem, bevæge sig ud over en konkret grænse/inje (sport, spil og leg)Springet blev ikke godkendt - hun havde overtrådt markeringen og fik annulleret springet2. optræde alt for udfordrende/provokerendeDen kvinnliga politikern trampade över i debatten och försöker nu att släta över det inträffade
Den kvindelige politiker optrådte provokerende i debatten og prøver nu at glatte over det der er sket (at undskylde) -
48 chalk
o:k1) (a white rock; a type of limestone.) kalkstein2) ((a piece of) a chalk-like substance used for writing (especially on blackboards): a box of chalks.) kritt•- chalky- chalkboardkrittIsubst. \/tʃɔːk\/1) kalk2) kritt3) krittstrek, krittmerkebetter by a long chalk adskillig bedre, langt bedrelike chalk and cheese eller as different as chalk and cheese ( om ulikhet) som natt og dag, helt forskjelligenot by a long chalk langt ifra, ikke i det hele tattnot know chalk from cheese være helt på jordetwhite as chalk kritthvitIIverb \/tʃɔːk\/1) kritte2) blande med kritt, kalke jord3) skrive med kritt, merke med krittchalk out ( også overført) skissere, risse opp, tegne omriss avchalk up skrive opp noe (på noens regning), føre opp noechalk up a record sette rekordchalk up a score notere seg poengchalk up to ( overført) tilskrive -
49 sitting
noun (a period of continuous action, meeting etc: I read the whole book at one sitting; The committee were prepared for a lengthy sitting.) i ett strekk; møte, samlingsesjonIsubst. \/ˈsɪtɪŋ\/1) sitting (det å sitte)2) ( kunst) posering3) ( politikk) møte, samling4) forklaring: tid som tilbringes med en aktivitet5) (i kirke, teater e.l.) sitteplass, benkeplass6) ( zoologi) ruging, rugetid, liggetid7) ( om egg) kullat one sitting i ett strekk, på en gangIIadj. \/ˈsɪtɪŋ\/1) ( også overført) sittende, nåværende2) ( zoologi) rugende3) ( om mål) som er lett å treffe4) ( jakt) sittende (som ikke løper eller flyr)sitting hen rugehøne, liggehøne -
50 про
præpmakk1 отговорить про когд-н. tale от ngn2 forдумать про себя tænke for ell. ved sig selvэто не про нас det er ikke ngt for os. L про- verbalt præf.1 angiver bevægelsen helt igennem ngtпробить стену gennemhulle, gennembryde en væg2 angiver at ngt bearbejdes helt igennem: пропитать gennemvæde3 angiver bevægelsen forbi ngt: проехать køre for langtпроехать что-н. køre forbi ngtпроехать мимо чего-н. køre, passere forbi ngt4 angiver at handlingen medfører tab o.l.: прозевать gå glip af5 perfektiverer visse verber: проголосовать6 danner perdurativ aktionsart perd s.d.7 danner terminativ aktionsart term s.d. -
51 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
52 depth
depƟ1) (the distance from the top downwards or from the surface inwards especially if great: Coal is mined at a depth of 1,000 m.) dybde2) (intensity or strength especially if great: The depth of colour was astonishing; The depth of his feeling prevented him from speaking.) styrke, intensitet, dybde•- depths- in-depth
- in depthsubst. \/depθ\/1) ( også overført) dyp2) dybde, dyphet3) bredde, tykkelse4) dypsindighet, dypsinnare you in your depth? er du med?depth of feeling ( overført) følelsesdybde, stemningsfyldedepths ( spesielt poetisk) dyp• how could you sink to such depths?in depth inngående, grundig, som går i dybdenin the depths of despair i dypeste fortvilelsein the depths of night i nattemørketin the depths of the forest i svarteste skogen, midt inne i skogenin the depth of winter midt på (svarteste) vinteren, midtvintersout of one's depth eller beyond one's depth være for langt ut på dypet ( overført) være (ute) på dypt vann, ha mistet fotfestet, ikke henge med lengersound the depths ( overført) gå i dybdensound the depths of ( overført) lodde dybden avtake the depths ( sjøfart) lodde dybdenunplumbed depths uutforskede dyp avgrunner -
53 far
1. adverb1) (indicating distance, progress etc: How far is it from here to his house?) fjernt, langt2) (at or to a long way away: She went far away/off.) langt borte/ute/oppe3) (very much: She was a far better swimmer than her friend (was).) mye2. adjective1) (distant; a long way away: a far country.) fjern2) (more distant (usually of two things): He lives on the far side of the lake.) bortest, fjernest•- farther- farthest
- faraway
- far-fetched
- as far as
- by far
- far and away
- far from
- so farfjern--------lang--------langt--------vidIadj. \/fɑː\/1) fjern, langt borte2) fjernest(e), bortest(e), bortre3) langfar out ( hverdagslig) råkul, dritbra• wow, this music is far out man!oj, denne musikken er jo dritbra!( vanskelig) teoretisk, vanskelig, noe som ligger for høyt for enII1) langt, langt borte, fjernt• how far is it from here to London?2) vidt, langt, myeas far as (prep.) (så langt som) til, like til(konj.) så vidt, så langtbe far from (being) være langtfra, være alt annet ennbe far off være helt på jordet, ta feilby far betydelig, i høy grad, mye, langtfar and away i stor grad, absolutt, veldig myefar and near fjern og nærfar and wide høyt og lavt, overalt, vidt omkringfar be it from me to... eller far be it for me to det er absolutt ikke min hensikt å..., jeg vil på ingen måte...far from it langt derifra, tvertom, slett ikkefar gone langt fremskreden, langt på vei alvorlig syk, døden nær, døende helt utmattetfew and far between sjelden, få, langt imellomgo far nå langt, oppnå mye bidra sterkt, rekke langtnot by far ikke på langt nærso far så langt, hittil(in) so far as i den grad, så langt som, i det omfangso far away as så langt unna somso far so good så langt er alt godt -
54 well
(to have a good, or bad, opinion of: She thought highly of him and his poetry.) ha høye tanker om, synes godt/dårlig ombra--------brønn--------frisk--------god--------sjaktIsubst. \/wel\/1) brønn, (boret) kilde2) (gammeldags, poetisk) (naturlig) kilde, vannkilde3) trappeoppgang, trapperom, heissjakt, lyssjakt4) ( til væske) fordypning, hull, dump5) blekkhus6) (britisk, jus) forklaring: sted i rettsalen der advokatene sitter7) ( sjøfart) (fiske)brønn, fiskekasse, fiskekumcap a well lukke en (olje)brønnthe well of English undefiled forklaring: benevnelse på Chaucers diktverk, noe av den eldste litteraturen i EnglandWells ( spesielt i stedsnavn) forklaring: sted der det er mineralkilderIIsubst. \/wel\/1) vel2) friskleave\/let well alone eller leave\/let well enough alone (amer.) la det være med det, det er bra (nok) som det erthe well de friskeIIIverb \/wel\/strømme, vellewell forth velle frem, strømme fremwell forth from velle frem frawell out velle frem, velle ut, strømme frem, strømme utwell out from velle ut fra, strømme ut frawell out of velle ut fra, velle ut av, strømme ut fra, strømme ut avwell over renne overwell up velle frem, strømme frem, velle oppIVadj. \/wel\/1) frisk, bra2) bra, godt, vel, goddet kan nok være så, men jeg er ferdig• he is all very well in his way but...han kan nok være bra på sitt vis, men...all's well ( militærvesen eller sjøfart) alt velall's well that ends well når enden er god, er allting godtbe well in with komme godt overens medbe well without klare seg bra uten, kunne avsejust as well like (så) bramake well bote, kurereV1) vel, bra, godt• well played!2) nøye, grundig, ordentlig, godt, skikkelig3) nok, med rette, med god grunn4) langt, betydelig, et godt stykkeas well også, dessuten, likeledes, til og med(like) gjerne, like godtas well as så vel som, både...oglike bra som• as well as help me, she also continued her workforuten at hun hjalp meg, fortsatte hun (også) sitt eget arbeidas well one might som naturlig er, naturlig nokbe well off være velsituert, ha mye penger ha det bra, være uten bekymringer, være heldigbe well up in\/on something vite en del om noecome off well gå bra, lykkes, ha stor fremgangjust as well like gjerne, like godtmarry well gjøre et godt partipretty well praktisk talt, nestenvery well meget bra, utmerket, fortreffeligwell and truly ordentlig, virkelig, med rettewell away (britisk, hverdagslig) på god vei borte vekk (av søvn), sluknet, veldig fullwell on in life tilårskommenwell on into langt inne i, på god vei inn iVIinterj. \/wel\/nå, vel, nåja, nåvel• well, here we are at last!nå, så er vi endelig her!• well, but what about Jones?ja, men hva med Jones?• well, you may be right!tja, du kan ha rett!very well OKvery well then! da så!well, I declare! eller well, I never! det er det verste jeg har hørt!, jeg har aldri hørt\/sett på maken!well, it can't be helped! nåvel, det er ikke noe å gjøre med det!well, really! det må jeg si!well, then? og så da?well, the next day arrived jaja, tiden gikk allikevel viderewell then, what do you say? nå, hva sier du!well, there he is! der er han!well, well! nå!, ja, ja!, ser man det!well, who would have thought it? hvem hadde vel trodd det? -
55 in
(in(to) usually small pieces: The broken mirror lay in bits on the floor; He loves taking his car to bits.) småstykker, i stykkerhos--------inn--------om--------tommeIsubst. \/ɪn\/bare i uttrykkhave an in with someone (amer., hverdagslig) stå på god fot med noenthe ins and outs alle kunster og knep, alle detaljerIIadj. \/ɪn\/1) in, moderne, på moten, populær2) innkommende3) som går innoverIIIadv. \/ɪn\/1) inn2) inntil, nærmest kroppen3) inne, i hus4) hjemme, til stede5) fremme, ankommet, her, der6) ( i cricket og baseball) inne7) ( hverdagslig) moderne, in, innebe in for kunne vente seg, regne med, komme til å treffe påvære påmeldt, ha meldt seg påkonkurrere omvære oppe i, være oppe til, gå opp i, gå opp tilvære engasjert for, ha satset• he is in for £500han har satset £500be in for it være ille ute, være\/komme i en knipe, få det hett rundt ørenebe in on ( hverdagslig) være med i\/på, ha del i, delta i• if there's any profit, I want to be in on itdersom det er noe å tjene, vil jeg være med på detha greie påhave it in for somebody ( hverdagslig) ha et horn i siden til noenkeep\/be in with være på god fot medIVprep. \/ɪn\/1) ( om beliggenhet) i, på, vedvi bor på landet, vi bor på (lands)bygda2) ( om retning) (ned) i, inn i, ut i, inn (gjennom)3) ( om tid) i, på, under, om• in my absence, please observe the following rules• in the reign of Queen Elizabeth 1.under dronning Elizabeth 1.4) ( etter eller innen en viss tid) om5) ( om yrke) i, på, ved6) ( om klær) (kledd) i, iført, med7) ( om tid som går med til noe) i løpet av, på8) ( om en forfatters verk) hos, i9) ( før ing-form eller verbalsubstantiv) ved10) (språk, medium) på, i• could you give me that in writing?12) (med hensyn) til, i spørsmål om, når det gjelder, i (henseende til)13) i noens\/noes vesen, i noens\/noes karakter• what's in a name?in all likelihood\/probability etter all sannsynlighet, formodentlig, med all sannsynlighetin so far as eller in as far as så langt som, i den utstrekningin that i og med at, ettersom, så langt somin the course of i løpet av• I like the new teacher, he's really in therejeg liker den nye læreren, han er skikkelig greinot in it ( hverdagslig) ute av regningen, ute av bildet, ingen alvorlig konkurrentVprep. \/ɪn\/ ( latin) i, in -
56 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
57 let
I let present participle - letting; verb1) (to allow or permit: She refused to let her children go out in the rain; Let me see your drawing.) la, tillate2) (to cause to: I will let you know how much it costs.) la3) (used for giving orders or suggestions: If they will not work, let them starve; Let's (= let us) leave right away!) la•- let someone or something alone/be
- let alone/be
- let down
- let fall
- let go of
- let go
- let in
- out
- let in for
- let in on
- let off
- let up
- let well alone II let present participle - letting; verb(to give the use of (a house etc) in return for payment: He lets his house to visitors in the summer.) leie ut- to letgodkjenne--------innrømme--------la--------tillateIsubst. \/let\/utleie, leieperiode, leieobjektIIsubst. \/let\/1) ( gammeldags) hinder, hindring2) ( tennis e.l.) nettball (ved serve)without let or hindrance ( jus) uhindret, uten hindringIII1) ( også som hjelpeverb) la, tillate• won't you let me help you?hun ville gå på dans, men hun fikk ikke lov av faren• yes, let's!ja, det gjør vi!• let's go!• let's hope so!• just let him try!• let's not go to the cinema?• don't let me see you here again!• well, let him!2) slippe inn3) leie(s) ut• the flat lets for £50 a monthleiligheten leies ut for £50 i månedenbe let go måtte gåbe let in slippe(s) inn, bli sluppet innbe let into slippes inn i, bli sluppet inn ibe let out slippe(s) ut, slippe(s) løsbe let through slippe(s) gjennom, slippe(s) fremlet alone la være i fred, la være, ikke bry seg med, ikke bry seg om, ikke befatte seg medfor ikke å snakke om, og dessuten• he was too tired to walk, let alone run• there were seven people in the car, let alone a pile of luggage and three dogs( i nektende setninger) langt mindre• he can't look after himself, let alone otherslet be la være i fredlet blood ( gammeldags) årelatelet down slippe ned, fire, fire ned, senke, heise ned, dra ned ( håndarbeid) legge ned• will you let down this dress for me please?( overført) late i stikken, overgi, svike, svikte( luftfart) planere, senke seg, foreta en innflyvning ( om dekk) slippe luft ut av (om hår, også overført) slå utlet fall la falle, senke, slippe, miste si, la fallelet fly angripe (fysisk eller verbalt)let go la gå, la løpe, slippe, slippe fri, slippe taket• let me go!( om tanke) slå bortlet go of slippe• let go of her hand!let in slippe inn, åpne døren forfelle inn, legge inn, fuge inn (bil, om clutch) slippe (opp) ( hverdagslig) lure, narrelet into slippe inn i felle inn i, sy inn i mure inn i, sette inn iinnvie i, la få vite( hverdagslig) angripe, gi seg pålet it go at that! la gå!, la det være (som det er)!let it never be said that ingen skal kunne si atlet loose slippe, slippe løsgi fritt utløp for, utøselet off ( også overført) fyre av, brenne avslippe, slippe unna, la slippe unnaslippe ut (damp e.l.), slippe, slippe opp (en ballong e.l.) slippe av• please let me off at 12th Street!( hverdagslig) fise, fjerte, slippe en leie utlet off steam ( hverdagslig) avreagerelet on ( hverdagslig) sladre, røpelate som, late som om, spillela seg merke med, innrømme, være vedlet one ( hverdagslig) slippe en fjertlet oneself go slippe seg løs, la seg rive med, bli entusiastiskslurve med utseendet sitt, ikke stelle seglet oneself in låse seg inn, gå innlet oneself in for something innlate seg på noe, rote seg bort i noe, gi seg inn på noelet out slippe ut, slippe løs, løslate ( håndarbeid) legge ut ( sjøfart) stikke ut (rev) avsløre, forråde, få seg til å si, plapre ut med( hverdagslig) renvaske, fri for mistanke leie ut ( hverdagslig) slå, lange ut etter, gå løs på, sparke, skjelle ut(amer.) slutte, holde opp• when does the university let out?utstøte, gi fra seglet slip slippe gå glipp av, mistela lekke ut, la fallelet slip the dogs of war (poetisk, overført) slippe krigen løslet somebody by la noen slippe forbilet somebody down gently ( hverdagslig) ikke ta i for hardt overfor noenlet somebody in for something dra noen inn i noelet somebody in on something ( hverdagslig) innvie noen i noelet somebody off easy la noen slippe billig unnalet somebody out of sight slippe noen ut av synelet something be equal to something ( geometri) la noe være lik noe, anta\/si at noe er lik noelet something go gi slipp på noe, slå noe ut av hodet, ikke tenke på noelet there be light! ( bibelsk) bli lys!let through slippe gjennom, slippe fremlet up avta, dabbe av, minske, slutte, holde opp, stanse, stoppe• will the rain never let up?let up on ta litt lettere på, behandle mildere, ikke presse så hardt på med, ta det rolig medlet well alone! det er bra som det er!, la det være som det er!, ikke vekk en sovende bjørn!to let ( om hus eller værelse) til leie -
58 long
I 1. loŋ adjective1) (measuring a great distance from one end to the other: a long journey; a long road; long legs.) lang, stor2) (having a great period of time from the first moment to the last: The book took a long time to read; a long conversation; a long delay.) lang(varig)3) (measuring a certain amount in distance or time: The wire is two centimetres long; The television programme was just over an hour long.) i lengde, stor4) (away, doing or using something etc for a great period of time: Will you be long?) lenge5) (reaching to a great distance in space or time: She has a long memory) lang2. adverb1) (a great period of time: This happened long before you were born.) lenge2) (for a great period of time: Have you been waiting long?) lenge•- longways- long-distance
- long-drawn-out
- longhand
- long house
- long jump
- long-playing record
- long-range
- long-sighted
- long-sightedness
- long-suffering
- long-winded
- as long as / so long as
- before very long
- before long
- in the long run
- the long and the short of it
- no longer
- so long! II loŋ verb((often with for) to wish very much: He longed to go home; I am longing for a drink.) lengte (etter)- longing- longinglylang--------lengeIsubst. \/lɒŋ\/1) ( fonetikk) lang stavelse, lang lyd2) lang, langt signal (i morsealfabetet)3) (amer., økonomi) haussespekulant, haussist4) ( musikk) longanote5) lang tid, langt tidsrom, lang stundlong and the short of it saken er i korthet, for å si det kort og godt, sakens kjernelongs (også amer. økonomi) langsiktige obligasjonerlongs and shorts ( også) klassisk versIIverb \/lɒŋ\/lengtelong for lengte etterIIIadj. \/lɒŋ\/1) ( også etterstilt) lang2) ( om tid) lang, langvarig, langsiktig, langtrukken, langtekkelig3) omfattende, lang4) (sport, om en ball) lang, langtgående, langtrekkende5) (om person, hverdagslig) lang, høy6) (språkvitenskap, om vokal) lang7) usannsynlig, lite trolig, dårlig8) ( om tid eller avstand) drøyt, godt og vel9) ( økonomi) haussespekulerende, hausse-11) ( hverdagslig) velforsyntas long så lang tid, så lengeas long as eller so long as så lenge (som), like lenge (som)forutsatt, hvis bare, så lengebe long about something bruke lang tid på noebe long on ha rikelig medlong in the tooth ( hverdagslig) gammellong since for lenge sidenlong time no see ( hverdagslig) lenge siden sistnot be long for this world ikke ha lenge igjen, være døendenot by a long shot på langt nærso long (sørafr.) ha det, på gjensyntake the long view ha et langsiktig perspektiv, tenke fremover, se fremoverIVadv. \/lɒŋ\/1) lenge, lenge siden• how long since he left?2) ( etter tidsuttrykk) hel, langbefore long i løpet av kort tid, snartbe long være lenge ta lang tidfor long lenge, på lenge -
59 åt
I præposition1. mod (retning), tilDet gick åt skogen (åt pipan, åt helvete)
2. til, forStella arbejdede som konsulent for et firma i G.S. (bydel i Stockholm)
3. ad, med, ved, over m.m.Åt höger, åt vänster
Til højre, til venstre
Åt norr, åt söder, åt väster, åt öster
II adverbiumMod nord, mod syd, mod vest, mod øst
1. ad, af m.m.Hur bär du dej åt?
Hvordan gør du det?, Hvordan bærer du dig ad?
Vad går det åt dig?
Hvad går der af dig?
Skratta inte åt mig!
Du/I må ikke le a' mig!, La' vær' med at le!
2. om noget der sidder fast/skal strammesDom där jeansen sitter verkligen åt!
De der cowboybukser sidder altså meget stramt!
3. få ram på nogen, blive til skade for nogen (fysisk, psykisk, juridisk)Kan man komma åt dom stora skattesmitarna?
Er det muligt at få ram på de værste skattesnydere?
Knappen sidder så langt inde, at jeg ikke kan nå den
5. verbum + åtVi/jeg bruger for mange penge
6. i udtryk som betyder 'på en bemærkelsesværdig/ikke særlig pæn måde'Hur är det du bär dig åt med dina nya jeans (udt. jins)!
III Se: äta IV substantivHvad i alverden er det du har gjort med dine nye jeans (bukser)!
-
60 åt
I præposition1. mod (retning), tilDet gick åt skogen (åt pipan, åt helvete)
2. til, forStella arbejdede som konsulent for et firma i G.S. (bydel i Stockholm)3. ad, med, ved, over m.m.Særlige udtryk:Åt höger, åt vänster
Til højre, til venstreÅt norr, åt söder, åt väster, åt öster
Mod nord, mod syd, mod vest, mod østII adverbium1. ad, af m.m.Hur bär du dej åt?
Hvordan gør du det?, Hvordan bærer du dig ad?Vad går det åt dig?
Hvad går der af dig?Skratta inte åt mig!
Du/I må ikke le a' mig!, La' vær' med at le!2. om noget der sidder fast/skal strammesDom där jeansen sitter verkligen åt!
De der cowboybukser sidder altså meget stramt!3. få ram på nogen, blive til skade for nogen (fysisk, psykisk, juridisk)Kan man komma åt dom stora skattesmitarna?
Er det muligt at få ram på de værste skattesnydere?Knappen sidder så langt inde, at jeg ikke kan nå den5. verbum + åtVi/jeg bruger for mange penge6. i udtryk som betyder 'på en bemærkelsesværdig/ikke særlig pæn måde'Hur är det du bär dig åt med dina nya jeans (udt. jins)!
Hvad i alverden er det du har gjort med dine nye jeans (bukser)!III Se: äta IV substantiv
См. также в других словарях:
Kind — 1. Ach, dass ich meine armen Kinder so geschlagen, klagte der Bauer, und sie waren des Pfaffen. – Eiselein, 375. 2. Alle Kinder werden mit Weinen geboren. Lat.: Clamabunt E et A quotquot nascuntur ab Eva. (Binder I, 193; II, 497; Seybold, 77.) 3 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Auge — 1. Ab Auge, ab Herz. (Luzern.) 2. Als das aug erfüllet, so ist dem bauch genug gethan. – Henisch, 152. 3. An den Augen sieht man, was einer ist und was er kann. 4. An den augen tevblein vnd in den hertzen tevflein. – Trymberg, Renner, um das Jahr … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wasser — 1. Alle kleinen Wasser laufen in die grossen. – Simrock, 11227; Körte, 6528; Braun, I, 4928. »Die kleinen Wasser allgemein laufen in die grossen hinein.« Die Russen: Das Wasser, was die Ladoga der Newa gibt, gibt die Newa dem Finnischen Meerbusen … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Herr — 1. Ain Herr, der zu lugen lust hat, dess diener seind alle gottloss. – Agricola II, 221. 2. Alle sind Herren, wer ist Sklave? 3. Alles kamme unsem leiwen Heren alleine anvertruggen, awwer kein jung Méaken un kein draug Hög. (Westf.) Alles kann… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
§ 37. Betydningsforskel mellem t-adverbialer og rene adverbier — Ved visse ord er der en betydningsforskel mellem et t adverbial med t og det tilsvarende rene adverbium uden t, fx mellem t adverbialet lovligt og det rene adverbium lovlig, mellem endeligt og endelig, knapt og knap, ligefremt og ligefrem, nært… … Dansk ordbog
Marsvin — Marsvinet kan blive op til 1,8 meter lang. Det er en tandhval, og den lever af fisk. Den bevæger sig igennem vandet med sin hale (halen slår op og ned). Det kan veje omkring 20 25 kilogram. Dens værste fjende er mennesket, fordi vi forurener… … Danske encyklopædi
Bæltedyr — Et bæltedyr kan spise cirka 100 kg insekter i løbet af et år. Nibåndsbæltedyret, Dasypus novemcinctus, findes i et område fra det nordlige Argentina til den sydlige del af USA. I vild tilstand kan de blive op til 10 år gamle, men de er meget… … Danske encyklopædi
§ 23. Substantiver på -el, -en og -er — I mange af de substantiver der ender på el, en eller er, kan eller skal e foran l, n eller r stryges når ordet bøjes: gidsel gidslet gidsler. figen figenen fig(e)ner. teater teat(e)ret teatre. Bemærk at der ikke kan stå to ens konsonanter foran l … Dansk ordbog
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wissen — 1. A Niada woas, wou n da Schuig druckt. (Steiermark.) – Firmenich, II, 765, 21. Ein jeder weiss, wo ihn der Schuh drückt. 2. Ach gott, wie gerne ich wissen wolt, wem ich auf erden vertrawen solt. Wenn einer zu mir spricht: Gott grüsse dich! so… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon