-
1 pig
piɡ 1. noun1) (a kind of farm animal whose flesh is eaten as pork, ham and bacon: He keeps pigs.) gris, svin2) (an offensive word for an unpleasant, greedy or dirty person: You pig!) gris, svin(epels)•- piggy2. adjective(like a pig's: piggy eyes.) grise-, svine-- piglet- piggyback
- pigheaded
- pigheadedness
- pigskin
- pigsty
- pigswill
- pigtail
- pigs might flygris--------svinIsubst. \/pɪɡ\/1) gris, svin2) (hverdagslig, om person) grådigper, egoist3) råjernsblokk, barre, blokk4) rørrenser, rensebørste, skraper5) ( slang) snut, purk (politi)in a pig's eye (amer.) den må du lenger ut på landet medmake a pig of oneself forspise seg, kaste i segmake a pig's ear of something lage en salig røre av noe, rote noe skikkelig tilpig in a poke katta i sekkenpigs might fly! og det vil du jeg skal tro!, ja, særlig!pig's wash se ➢ pigwashsqueal like a stuck pig hyle som en stukken grissweat like a pig svette som bare detIIverb \/pɪɡ\/1) ( hverdagslig) spise for mye2) få grisungerpig it\/together bo (klumpet sammen) som svinpig out forspise seg, kaste i seg -
2 hog
hoɡ 1. noun((especially American) a pig.) gris, svin2. verb1) (to gobble up greedily.) ete grådig2) (to take or use more of than one ought to; to keep or use longer than one ought to: She's hogging the telephone and no-one else can use it.) forsyne seg med mer enn sin del, beslaglegge•- hogwash- go the whole hoggris--------svinIsubst. \/hɒɡ\/1) ( pattedyr i familien Suidae) svin2) ( husdyr) gris, tamsvin, slaktegris, galte (kastrert hann)3) ( overført) svin, gris4) ( overført) storeter5) ( overført) egoist, grådig person6) (britisk, dialekt) ungsau (før første klipping)7) ( sjøfart) bunnskraper8) (sjøfart, også hog piece) kjølsvin9) (jernbane, slang) godslokomotiv10) ( gammeldags) shillingbring\/take one's hogs to the wrong market eller bring\/take one's hogs to a bad market ha uflaks, gjøre noe forgjevesgo the whole hog ta skrittet fullt ut, løpe linen uthog in armour en som virker utilpass i nye klær utkledd bondetamplive high off\/on the hog (amer., hverdagslig) være midt i smørøyet, sitte godt i det, leve et luksuriøst livIIverb \/hɒɡ\/1) ( om hesteman) kortklippe, stusse2) skyte rygg, krumme ryggen3) ( sjøfart) bli kjølsprengt, bli kjølbrutt4) ( hverdagslig) karre til seg, rake til seg, krafse til seg, være grådig5) ( hverdagslig) legge beslag påhog down sluke, stappe i seghog the floor ta over ordet, ha ordet hele tiden -
3 piggy
plural - piggies; noun (a child's word for a (little) pig.) liten grisIsubst. \/ˈpɪɡɪ\/1) gris, grisunge, liten gris (også overført)2) ( barnespråk) nøffnøff, gissgisspiggy in the middle ( spesielt britisk) «stå i ranger'n» (ball-lek der to prøver å kaste en ball til hverandre uten at en tredje person i midten får tak i ballen)IIadj. \/ˈpɪɡɪ\/griseliknende, glupsk, grådig -
4 swine
1) ((plural swine) an old word for a pig.) gris, svin2) ((plural swines) an offensive word for a person who behaves in a cruel or disgusting way towards others.) svingris--------svinsubst. (flertall: swine) \/swaɪn\/( også overført) svin• you swine!throw\/cast pearls before swine kaste perler for svin -
5 blue
blu: 1. adjective1) (of the colour of a cloudless sky: blue paint; Her eyes are blue.) blå(farget)2) (sad or depressed: I'm feeling blue today.) nedfor, «deppa», utafor2. noun1) (the colour of a cloudless sky: That is a beautiful blue.) (himmelens) blå2) (a blue paint, material etc: We'll have to get some more blue.) blått3) (the sky or the sea: The balloon floated off into the blue.) himmelen•- blueness- bluish
- bluebottle
- bluecollar
- blueprint
- once in a blue moon
- out of the blue
- the bluesblåIsubst. \/bluː\/1) blått, blå farge2) blå klær, blått3) ( poetisk) havet, himmelen, bøljan den blå4) ( også bluing) blekemiddel5) (sport, spesielt i Oxford og Cambridge) rett til å bære blått (som tegn på at man har representert universitetet sitt i idrett)6) (sport, spesielt i Oxford og Cambridge) representant for universitetet sitt i idrett7) mann i blått (som politi, sjømann)8) konservativ9) (austr., slang) krangel, slåsskamp10) (austr., slang) rødhåret person11) (austr., slang) blunder, tabbeappear out of the blue eller come out of the blue komme helt uventet, som falt ned fra himmelen(det blå) havet, bøljan den blåbung on a blue slåssdark blues mørkeblå (representanter for Oxford)disappear into the blue eller vanish into the blue forsvinne i det blå, gå opp i røyklight blues lyseblå (representanter for Cambridge)win one's blue eller get one's blue bli uttatt til å representere universitetet sitt i idrettIIverb \/bluː\/1) gjøre\/farge blå2) (slang, gammeldags) sløse, ødsleIIIadj. \/bluː\/1) blå2) ( hverdagslig) deprimert, melankolsk, nedtrykt3) dyster, nedslående4) (amer.) streng, puritansk5) blå, konservativ6) ( hverdagslig) uanstendig, pornografisk• a blue movie\/storybe in a blue funk skjelve i bukseneblue devils depresjon, melankoli dille (delirium)blue film eller blue movie pornofilmblue in the face blå i ansiktetdu kan snakke med ham til du blir blå i ansiktet\/du kan snakke med ham til du blir helt mattthe blue riband (Atlanterhavets) blå bånd forklaring: utmerkelse for raskeste skip over Atlanterenførste premie, høyeste utmerkelsecry blue murder eller scream blue murder skrike som en stukken gris, hyle som besattonce in a blue moon sjelden eller aldri, en gang på hundre årtalk a blue streak ( hverdagslig) prate i ett kjør, prate som en kvern -
6 fluke
flu:k(a chance success: Passing the exam was a fluke - I had done no work.) lykketreff, hellIsubst. \/fluːk\/2) (amer.) forklaring: flatfisk, særlig flyndreIIsubst. \/fluːk\/1) ( sjøfart) ankerflik2) (på harpun, lanse e.l.) mothake, spiss3) ( på hvalhale) sideflikflukes hvalhaleIIIsubst. \/fluːk\/1) ( hverdagslig) lykketreff, flaks2) ( biljard) grisby a fluke ( hverdagslig) med flaksIVverb \/fluːk\/ha flaks med noe, få noe ved et lykketreff• fluke £100 -
7 goat
ɡəut(an animal of the sheep family, with horns and a long-haired coat.) geitgeitsubst. \/ɡəʊt\/1) ( en av flere arter i pattedyrslekten Capra) geit3) (amer., hverdagslig, også scapegoat) syndebukk4) ( overført) gammel gris, horebukk, kåting5) ( overført) tosk, tulling, idiotget someone's goat ( hverdagslig) gå noen på nervene, irritere noenhairy goat dårlig veddeløpshestold goat ( hverdagslig) gammel tosk, tulling -
8 grease
ɡri:s 1. noun1) (soft, thick, animal fat.) fett2) (any thick, oily substance: She put grease on the squeaking hinge.) smørefett, gris2. verb(to put grease on, over or in: The mechanic greased the car's axle.) smøre- greasy- greasinessfett--------skitt--------smuss--------søleIsubst. \/ɡriːs\/1) fett, talg, ister, spekk2) smøring, smøreolje, smøremiddel, smørefett3) ( hverdagslig) smør4) ullfett, lanolin5) ( veterinærfag) mugg, hudinfeksjon på hestwool in the grease urenset ullIIverb \/ɡriːz\/1) smøre, smøre inn, olje, sette inn med olje, fette (inn)2) ( hverdagslig) smøre, bestikkeget greased (slang, amer.) bli dreptgrease someone's palm smøre noen, bestikke noenlike greased lightning som et oljet lyn, lynraskt, lynsnart -
9 man
mæn 1. plural - men; noun1) (an adult male human being: Hundreds of men, women and children; a four-man team.) mann(folk), kar2) (human beings taken as a whole; the human race: the development of man.) menneske3) (obviously masculine male person: He's independent, tough, strong, brave - a real man!) ordentlig mannfolk4) (a word sometimes used in speaking informally or giving commands to someone: Get on with your work, man, and stop complaining!) menneske, gutt, min gode mann5) (an ordinary soldier, who is not an officer: officers and men.) menig, mannskap6) (a piece used in playing chess or draughts: I took three of his men in one move.) (spille)brikke2. verb(to supply with men (especially soldiers): The colonel manned the guns with soldiers from our regiment.) bemanne; ta oppstilling ved- - man- manhood
- mankind
- manly
- manliness
- manned
- man-eating
- man-eater
- manhandle
- manhole
- man-made
- manpower
- manservant
- mansized
- mansize
- manslaughter
- menfolk
- menswear
- as one man
- the man in the street
- man of letters
- man of the world
- man to man
- to a manbemanne--------mann--------menneskeIsubst. (flertall: men) \/mæn\/, i flertall: \/men\/1) mann, fyr, kar2) ( også Man) menneske, mennesket, menneskeheten3) mannen (i motsetning til kvinnen), menn4) (ekte)mann, make, kjæreste, type, elsker5) (spesielt amer., i tiltale, hverdagslig) du, kompis, kamerat• what's up, man?hva er det som skjer her, du?6) tjener, tjenestegutt, assistentJeeves, tjeneren min7) ( i spill) brikkeas one man alle som én, på én gangas one man to another oss mannfolk imellom, mann til mannbe a man! vis deg som en mann!be someone's man være rette mannen (til en bestemt oppgave)dirty old man (hverdagslig, overført) gammel grisenlisted man (amer., militærvesen) menig (soldat)every man for himself redde seg den som kanher old man ( også) gubben hennesher young man (gammeldags, hverdagslig) kjæresten hennesmake a man of somebody gjøre mann av noen legge grunnlaget for noens fremtidthe man eller Man (slang, spesielt amer.) den hvite mann, de hvite, det hvite samfunnet politiet, politimann narkolangerman and beast folk og feman and boy siden guttedageneman and brother ( religion) medmenneske, (tros)bror, trosfellethe man in him mannen i ham, hans mannlige naturthe man in\/on the street ( hverdagslig) mannen i gataman of all work altmulig-mann, (noens) høyre hånda man of character en karakterfast mann, en mann man kan stole påa man of God en gudsmann, en presta man of letters en lærd manna man of mettle en modig manna man of straw stråmanna man of the world en verdensmann, en erfaren mannMan proposes, God disposes mennesket spår, Gud råra man's man et ordentlig mannfolkman to man mann mot mann, åpent( militærvesen) menige• 200 men( sjøfart) matrosermen's doubles ( i tennis) herredobbelmen's furnishings (amer.) herre-ekviperingmen's singles ( i tennis) herresingelmy little man ( hverdagslig) lille venn, lilleguttbe one's own man være sin egen herre være herre over seg selvplay the ball, not the man se ➢ balla poor man's something forklaring: billig(ere) erstatning for noeprove oneself (to be) a man vise seg som en mann, være mann for sin hattto a man eller to the last man til siste mann, hver eneste énIIverb \/mæn\/(spesielt sjøfart, militærvesen) bemanne, besette med mannskapman oneself manne seg opp, stramme seg oppman the side! ( sjøfart) mann relingen! -
10 oink
interj. \/ɔɪŋk\/nøff (gryntelyd fra gris) -
11 piggywig
-
12 piglet
-
13 quarter
'kwo:tə 1. noun1) (one of four equal parts of something which together form the whole (amount) of the thing: There are four of us, so we'll cut the cake into quarters; It's (a) quarter past / (American) after four; In the first quarter of the year his firm made a profit; The shop is about a quarter of a mile away; an hour and a quarter; two and a quarter hours.) fjerde-/firedel, kvart, kvarter2) (in the United States and Canada, (a coin worth) twenty-five cents, the fourth part of a dollar.) kvartdollar, 25 cent3) (a district or part of a town especially where a particular group of people live: He lives in the Polish quarter of the town.) bydel, kvarter, strøk4) (a direction: People were coming at me from all quarters.) retning, kant, hold, hjørne5) (mercy shown to an enemy.) nåde, grid6) (the leg of a usually large animal, or a joint of meat which includes a leg: a quarter of beef; a bull's hindquarters.) kvart (bakpart av) gris/okse, osv.7) (the shape of the moon at the end of the first and third weeks of its cycle; the first or fourth week of the cycle itself.) måne i ny eller ne8) (one of four equal periods of play in some games.) omgang9) (a period of study at a college etc usually 10 to 12 weeks in length.) termin2. verb1) (to cut into four equal parts: We'll quarter the cake and then we'll all have an equal share.) dele i fire2) (to divide by four: If we each do the work at the same time, we could quarter the time it would take to finish the job.) dele på/med fire3) (to give (especially a soldier) somewhere to stay: The soldiers were quartered all over the town.) innkvartere•3. adverb(once every three months: We pay our electricity bill quarterly.) hvert kvartal4. noun(a magazine etc which is published once every three months.) kvartalstidsskrift- quarters- quarter-deck
- quarter-final
- quarter-finalist
- quartermaster
- at close quartersfjerdedel--------kvarter--------strøkIsubst. \/ˈkwɔːtə\/1) fjerdedel, en kvart2) ( tid) kvarter, kvartal, termin3) ( sted) kvarter, kvartal, bydel4) forklaring: rommål for tørrvarer som tilsvarer 8 bushels forklaring: (290,9 l)5) forklaring: britisk vektmål som tilsvarer 1\/4 hundredweight forklaring: eller 28 poundsforklaring: (britisk) eller 25 pounds forklaring: (amer.)6) (amer.) 25 cent7) ( av slaktet dyr) fjerding8) ( astronomi) kvarter, månefase9) ( også overført) side, kant, hold10) verdenshjørne, kompassretning12) ( spesielt militærvesen) nåde14) (amer., fotball, basketball) omgangat close quarters på nært holdby the quarter kvartalsvisin all quarters eller in every quarter på alle hold, overaltnot a quarter as ikke på langt næra quarter of en kvart, en fjerdedelsa quarter past\/to eller (a) quarter after\/of kvart over\/påtake up one's quarters with slå seg ned hostake up one's quarters\/abode\/lodgings slå seg ned\/til, innkvartere seg, flytte inn ( sjøfart) stille seg på postIIverb \/ˈkwɔːtə\/1) dele i fire deler2) ( militærvesen) innkvartere, forlegge3) være innkvartert, bli innkvartert4) ta inn, innkvartere seg5) ( historisk) partere6) ( heraldikk) kvadrere, firedele7) ( heraldikk) anbringe\/bære i kvadrert skjold8) ( om jakthund) gjennomsøke9) ( sjøfart) seile for låringsvind, seile med vinden på låringen, sløre10) virre hit og ditgive no quarter ikke vise nådequarter somebody on dytte noen over på -
14 red
rednoun, adjective1) ((of) the colour of blood: a red car/dress / cheeks; Her eyes were red with crying.) rød2) ((of hair or fur) (of) a colour which varies between a golden brown and a deep reddish-brown.) rød(håret)3) ((a) communist: Red China; A lot of his university friends are Reds.) rød, kommunist•- redden
- reddish
- redness
- redcurrant
- redhead
- red herring
- red-hot
- Red Indian
- red-letter day
- red tape
- be in the red
- catch red-handed
- see redrødIsubst. \/red\/1) rødt, rød farge2) rødvin3) ( politikk) forklaring: venstreradikal person (spesielt i USA)be in the red drive med underskudd, ha gjeld, stå i minus, ha overtrukket kontoenbe\/get out of the red være\/bli gjeldfriget into the red få gjeld, komme i minus, ha overtrukket kontoenIIadj. \/red\/1) rød2) ( politikk) rød, venstreradikal3) rødhåret4) rødstektas red as fire ildrødas red as a lobster rød som en hummerat the red light(s) ( samferdsel) på\/ved rødt lysbe a red herring ( også) være uvedkommende, være på feil plassget the red card (fotball, også overført) få rødt kort, bli utvistget red carpet treatment ( hverdagslig) få rød løper, få en storslagen mottakelsenot be worth a red cent (amer., hverdagslig) ikke være verdt fem flate ørered alert høyeste alarmberedskapred biddy ( hverdagslig) billig oppspritet rødvinred ensign se ➢ Red Ensignred lamp rød lampe, rød nattlykt (utenfor legemottak eller apotek)red mass forklaring: messe utført av en rødkledt prestred meat (oksekjøtt, fårekjøtt e.l.) mørkt kjøtt, rødt kjøttred soldier gris med svinepestred with anger rød (i ansiktet) av sinnesee the red light ( overført) innse faren -
15 squeal
skwi:l 1. noun(a long, shrill cry: The children welcomed him with squeals of delight.) hvin, vræl2. verb(to give a cry of this sort: The puppy squealed with pain.) hvine, hyle, skrike oppIsubst. \/skwiːl\/1) (langt og skjærende) skrik, hvin2) tilfelle av tystingIIverb \/skwiːl\/1) hvine, skrike (lenge og skjærende)2) skrike ut, skrike frem3) ( slang) tyste, bli tyster4) ( hverdagslig) klage, protesteresqueal like a pig skrike som en stukken grissqueal on somebody sladre på noensqueal up the pipeline (amer., slang) sladre• he already knew, so it was obvious someone had been squealing up the pipelinehan visste det allerede, så det var opplagt at noen hadde sladret -
16 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med
См. также в других словарях:
gris — gris … Dictionnaire des rimes
gris — gris, grise [ gri, griz ] adj. et n. • 1160; frq. °grîs I ♦ 1 ♦ D une couleur intermédiaire entre le blanc et le noir. Une souris grise. « Ses yeux sont gris. GRIS . Comme l orage, la pierre, le ciel du Nord, la mer » (Duras). Un costume gris.… … Encyclopédie Universelle
gris — gris, ise (grî, gri z ) adj. 1° Qui est de couleur entre blanc et noir, de couleur de cendre. • Certaine fée un jour était souris ; C était la fatale journée Où l ordre de la destinée Lui faisait prendre l habit gris, LA MOTTE Fabl. V, 20.… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
gris — GRIS, [gr]ise. adj. Qui est de couleur meslée plus ou moins de blanc & de noir. Drap gris. estoffe grise. cheveux gris. barbe grise. il est desja tout gris. cheval gris. plumage gris. Gris, sign. aussi, La couleur grise, & alors il est subst.… … Dictionnaire de l'Académie française
gris — adjetivo 1. (ser / estar, antepuesto / pospuesto) Que no destaca entre los miembros de un conjunto: una persona gris. El candidato es muy gris. El equipo estuvo muy gris durante todo el partido. La gris actuación del profesor decepcionó al… … Diccionario Salamanca de la Lengua Española
GRIS (J.) — Peintre espagnol de l’école de Paris mort prématurément, Juan Gris est aujourd’hui considéré comme l’un des maîtres du cubisme, le seul dont l’œuvre puisse se comparer à celle d’un Braque ou d’un Picasso. Il joua un rôle prépondérant dans… … Encyclopédie Universelle
gris — (Quizá del prov. gris). 1. adj. Se dice del color que normalmente resulta de mezclar el blanco y el negro. U. t. c. s.) 2. Carente de atractivo o singularidad. Un individuo, un paisaje gris. 3. nublado (ǁ cubierto de nubes). Un día, una tarde… … Diccionario de la lengua española
gris — gris, hacer un gris expr. hacer frío. ❙ «Abríguese bien. ¡Hace un gris!» Pedro Casals, Disparando cocaína. ❙ ▄▀ «Qué día más malo. ¡Qué gris hace ahí fuera hoy!» ❘ DRAE: «fam. Frío, o viento frío. ¡Hace un gris!». 2. grises s. pl. individuos de… … Diccionario del Argot "El Sohez"
griş — s.n. Produs alimentar obţinut din boabe de grâu sau de alte cereale, măcinate mai mare. [var.: gris s.n.] – Din germ. Griess. Trimis de gall, 13.09.2007. Sursa: DEX 98 griş s. n. Trimis de siveco, 19.10.2008. Sursa: Dicţionar ortografic GRIŞ … Dicționar Român
-gris — petit gris ventre saint gris vert de gris … Dictionnaire des rimes
Gris — Gris, n. [OF., fr. gris gray. Cf. G. grauwerk (lit. gray work) the gray skin of the Siberian squirrel. See {Gris}, a.] A costly kind of fur. [Obs.] Chaucer. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English