-
1 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
2 end
end 1. noun1) (the last or farthest part of the length of something: the house at the end of the road; both ends of the room; Put the tables end to end (= with the end of one touching the end of another); ( also adjective) We live in the end house.) ende, slutt, avslutning, endestykke2) (the finish or conclusion: the end of the week; The talks have come to an end; The affair is at an end; He is at the end of his strength; They fought bravely to the end; If she wins the prize we'll never hear the end of it (= she will often talk about it).) ende, avslutning, slutt3) (death: The soldiers met their end bravely.) endelikt, død4) (an aim: What end have you in view?) mål5) (a small piece left over: cigarette ends.) ende, stump2. verb(to bring or come to an end: The scheme ended in disaster; How does the play end?; How should I end (off) this letter?) ende, (av)slutte, opphøre- ending- endless
- at a loose end
- end up
- in the end
- make both ends meet
- make ends meet
- no end of
- no end
- on end
- put an end to
- the endende--------mål--------slutt--------slutteIsubst. \/end\/1) ende, utgang, slutt, endelikt, død, avslutning, opphør, siste (i en rad e.l.), ende-endevognen \/ den siste vognen2) ende, endestykke, stump, tamp3) mål, hensikt, formål, øyemedbe at an end være slutt, være til ende, være forbi, være over, være fullførtbe at an idle end være (arbeids)ledig, være ubeskjeftiget, være uvirksomat somebody's end borte hos noen• how is the weather at your end?at the end på slutten, ved enden\/avslutningenat the end of something i slutten av noe, etter noeat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, til sjuende og sist, til sluttat the further end ytterst, på den ytterste endenat the very end helt mot\/på sluttenbring to an end avslutte, få (en) slutt påchange ends ( sport) bytte banehalvdelcome to an end stoppe, stanse, slutte, opphøre, ta sluttcome to a sticky\/bad end få en tragisk avslutning, ende med en voldelig dødan end in itself et mål i seg selvthe end justifies the means hensikten helliger middeletthe end of somebody\/something slutten på noen\/noe• when the earthquake started, I thought that was the end of the ball gamethe end of the line\/road slutten (situasjon der alt håp er ute)end on med kortsiden fremend to end etter hverandre (uten mellomrom), ende mot ende, med kortsidene mot hverandrefrom end to end fra ende til annen, fra begynnelse til sluttgain\/attain\/achieve one's end(s) nå sitt målgo off the deep end ( hverdagslig) bli rasende\/hissig, gå fra konseptene, la sinnet løpe av med segin the end til slutt, til sjuende og sist, når alt kommer til alt• in the end, blood is thicker than waternår alt kommer til alt, er blod tykkere enn vannit's not (wouldn't be) the end of the world det er ingen katastrofe, det er ikke verdens undergangkeep one's end up ( hverdagslig) klare seg, hevde seg, holde standlike something no end ( hverdagslig) like noe veldig godtmake an end of something\/someone gjøre slutt på noe\/noen, ta livet av noe\/noenmake (both) ends meet få endene til å møtes, få pengene til å strekke tilbe nearing one's end ligge for dødennever hear the end of something komme til å høre noe lengedet vil du komme til å høre\/svi for lengeno end ( hverdagslig) svært, i høyeste gradhan er en alle tiders fyr\/karno end of something ( hverdagslig) forferdelig\/uendelig mye av noeon end på høykanti trekk, på radprivate ends private\/personlige interesserpublic ends offentlige interesserput an end to sette en stopper for, gjøre slutt på• he's the end!( hverdagslig) herlighan kommer til å ta livet av meg\/gjøre kål på megthere is an end to everything alt har en ende, alt tar slutt en gangthere is no end to det fins ingen grenser for, det er ingen ende påthere's an end of it! eller that's the end of it! dermed er saken avgjort!, dermed basta!think no end of oneself ( hverdagslig) ha høye tanker om seg selvto no end forgjevesto the bitter end til den bitre slutt, til det sisteto the ends of the earth til verdens\/jordens endeto this\/that end med det(te) som formål, i den(ne) hensiktwithout end endeløs, evig, grenseløs, uten endeIIverb \/end\/1) avslutte, ende, slutte, sette en stopper for, få en slutt på2) slutte, opphøre, ta slutt, avsluttes, endeall's well that ends well når enden er god, er allting godtend in ende medend (up) in smoke ( hverdagslig) gå opp i røykend up (by) doing something ende (opp) med å gjøre noeend up ende, havnehan havnet i fengsel til slutt, han endte i fengselthere the matter ends dermed basta -
3 trail
treil 1. verb1) (to drag, or be dragged, along loosely: Garments were trailing from the suitcase.) trekke etter seg, slepe2) (to walk slowly and usually wearily: He trailed down the road.) traske, slepe seg langsomt av gårde3) (to follow the track of: The herd of reindeer was being trailed by a pack of wolves.) følge sporet av2. noun1) (a track (of an animal): The trail was easy for the hunters to follow.) spor, far2) (a path through a forest or other wild area: a mountain trail.) sti, løype, spor3) (a line, or series of marks, left by something as it passes: There was a trail of blood across the floor.) spor, merke•- trailerhale--------spor--------stiIsubst. \/treɪl\/1) bånd, strime, stripe2) ranke av slyngplante3) lang rad, rekke4) hale, slep5) ( også overført) spor, far6) merke7) (opptråkket) sti, vei8) ( ski) løype, spor9) ( militærvesen) lavettsvansat the trail ( militærvesen) i hånden geværblaze a trail stikke ut en vei ( overført) være banebrytende, bane vei forget off the trail miste sporetget on the trail komme på sporetbe hot on the trail of someone være like i hælene på noenleave in one's trail føre med seg, medføretrail of a meteor meteorhaletrail of dust støvskyIIverb \/treɪl\/1) slepe (langs bakken), trekke etter seg2) spore (opp), oppspore, etterspore, være på sporet av, følge sporet av3) følge etter, være i hælene på4) ( hverdagslig) komme bak(etter), sakke akterut, komme på etterskudd, ligge etter5) (amer.) tråkke opp en sti, bane en vei gjennom6) slepe seg (frem), traske, dra beina etter seg7) drive (langsomt)8) henge9) komme i en lang rekke, gå (enkeltvis) i en lang rekke10) virvle opp11) (om plante, orm e.l.) krype, slynge segtrail along ha med seghenge ettertrail a pike ( gammeldags) tjene som soldattrail arms! i hånden gevær!trail a rifle ( militærvesen) gå med gevær i høyre håndtrail in popularity synke i popularitettrail on slepe seg frem, dra beina etter segtrail one's coat eller trail one's coat-tails egle, lage bråk, yppe til strid, provoseretrail oneself slepe seg fremtrail out trekke ut, hale ut -
4 heart
1. noun1) (the organ which pumps blood through the body: How fast does a person's heart beat?; ( also adjective) heart disease; a heart specialist.) hjerte2) (the central part: I live in the heart of the city; in the heart of the forest; the heart of a lettuce; Let's get straight to the heart of the matter/problem.) hjerte, midte, sentrum3) (the part of the body where one's feelings, especially of love, conscience etc are imagined to arise: She has a kind heart; You know in your heart that you ought to go; She has no heart (= She is not kind).) hjerte4) (courage and enthusiasm: The soldiers were beginning to lose heart.) mot5) (a symbol supposed to represent the shape of the heart; a white dress with little pink hearts on it; heart-shaped.) hjerte6) (one of the playing-cards of the suit hearts, which have red symbols of this shape on them.) hjerter•- - hearted- hearten
- heartless
- heartlessly
- heartlessness
- hearts
- hearty
- heartily
- heartiness
- heartache
- heart attack
- heartbeat
- heartbreak
- heartbroken
- heartburn
- heart failure
- heartfelt
- heart-to-heart 2. noun(an open and sincere talk, usually in private: After our heart-to-heart I felt more cheerful.) fortrolig samtale- at heart
- break someone's heart
- by heart
- from the bottom of one's heart
- have a change of heart
- have a heart!
- have at heart
- heart and soul
- lose heart
- not have the heart to
- set one's heart on / have one's heart set on
- take heart
- take to heart
- to one's heart's content
- with all one's heartessens--------hjerte--------kjerne--------mot--------sentrumsubst. \/hɑːt\/1) ( anatomi) hjerte2) ( overført) hjertehennes tanker gikk til ham \/ hun var sterkt tiltrukket av ham3) sentrum, midtpunkt, kjerne4) (kortspill, også i flertall: hearts) hjerter5) ( poetisk) hjertevenn, kjær venn, god venn• dear heart!6) ( poetisk) mot, modig mann7) ( gammeldags) fruktbarhetat heart i bunn og grunnat the bottom of one's heart innerst innebless my heart (and soul)! ( hverdagslig) du store (tid)!, bevare meg vel!break someone's heart knuse noens hjerte• it breaks my heart to see...det skjærer meg i hjertet å se...by heart utenatchange of heart sinnelagsskifte, holdningsendringcross my heart (and hope to die)! kors på halsen!, jeg sverger!cry one's heart out gråte sine modige tårereat one's heart out være utrøstelig, gremme segfind it in one's heart to ha hjerte tilfrom (the bottom of) one's heart av hele sitt hjerte, inderligget something (off) by heart lære seg noe utenatgive one's heart to someone skjenke noen sitt hjertehave a heart! ( slang) være nå litt hyggelig!• let me go now, have a heart!have one's heart in one's boots være nede være redd\/skvetten\/feig\/stakkarslighave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenhave one's heart in one's work arbeide med liv og lyst, gå opp i arbeidet sitthave one's heart in something ha lyst\/trang til noehave one's heart in the right place ha hjertelag, ha hjertet på rette stedhave the heart to ha hjerte til å, få seg til åheart and soul med liv og sjelheart of a tree eller heart of wood kjernevedheart of flint eller heart of stone hjerte av steinheart of oak ( overført) kjernekarin good heart ved godt mot i god standin one's (secret) heart i sitt stille sinn, innerst innein one's heart of hearts i sitt hjertes lønnkammer, i sitt innerstelay something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noelight at heart lett om hjertet, lett til sinnslose heart miste motet, bli motløsone's heart becomes flint man blir hard som steinout of heart nedslått, nedfor, motløs i dårlig standrejoice someone's heart varme noens hjertesearch one's heart ransake sitt hjerteset one's heart at rest slå seg til ro, ta det med roset one's heart on something sette seg fore å gjøre\/oppnå noesick at heart tung om hjertet, nedtrykt, dypt bedrøvetspeak one's heart si hva man har på hjertet, si sin hjertens mening, snakke fritt uttake heart fatte mottake something to heart legge noe på sinne\/hjerte, merke seg noe ta seg nær av noe, ta noe tungt, la noe gå innpå sega tender heart et svakt hjerte, et ømt hjertethrow oneself heart and soul into something kaste seg inn i noe med hele sin sjel \/ liv og lystthrow one's heart into something legge hele sin sjel i noeto one's heart's content av hjertets lyst, så mye man vilunload one's heart lette sitt hjertewear one's heart on one's sleeve åpent vise sine følelser, bære sine følelser til skuewith all one's heart av hele sitt hjerte, inderlig gjerne, fra dypet av hjertet, hjertens gjerne -
5 cold
kəuld 1. adjective1) (low in temperature: cold water; cold meat and salad.) kald2) (lower in temperature than is comfortable: I feel cold.) kald, kjølig3) (unfriendly: His manner was cold.) kald, kjølig, uvennlig2. noun1) (the state of being cold or of feeling the coldness of one's surroundings: She has gone to live in the South of France because she cannot bear the cold in Britain; He was blue with cold.) kulde2) (an illness with running nose, coughing etc: He has a bad cold; She has caught a cold; You might catch cold.) forkjølelse•- coldly- coldness
- cold-blooded
- cold war
- get cold feet
- give someone the cold shoulder
- give the cold shoulder
- in cold bloodkald--------kuldeIsubst. \/kəʊld\/1) ( også overført) kulde2) forkjølelsecatch (a) cold eller get a cold bli forkjøletcome in from the cold bli tatt inn i varmen, komme til heder og verdighet igjenleave out in the cold forsømme, gå for lut og kaldt vann ( også) fryse ut, holde utenforIIadj. \/kəʊld\/1) kald, frossen• feel\/be cold2) ( overført) følelsesløs, kald, kaldblodig, kjølig, hardhjertet, ufølsom3) ( atomteknikk) inaktiv, ikke-radioaktivcold as charity kald som stein, hard som steincold as ice se ➢ ice, 1cold comfort mager trøstcold feet ( også overført) kalde føttergive someone the cold shoulder gi noen en kald skulderin cold blood med kaldt blodknock someone cold slå noen bevisstløsleave someone cold ikke gjøre inntrykk påthrow\/pour cold water on (a proposal) avfeie, forkaste uten videre (f.eks. en plan) slå kaldt vann i blodet på, ta motet fraIIIadv. \/kəʊld\/ (amer., hverdagslig)1) helt, fullstendig, totalt2) perfekt -
6 sight
1. noun1) (the act or power of seeing: The blind man had lost his sight in the war.) syn2) (the area within which things can be seen by someone: The boat was within sight of land; The end of our troubles is in sight.) sikte3) (something worth seeing: She took her visitors to see the sights of London.) severdighet4) (a view or glimpse.) syn, utsikt, glimt5) (something seen that is unusual, ridiculous, shocking etc: She's quite a sight in that hat.) syn, skue6) ((on a gun etc) an apparatus to guide the eye in taking aim: Where is the sight on a rifle?) sikte2. verb1) (to get a view of; to see suddenly: We sighted the coast as dawn broke.) få øye på2) (to look at (something) through the sight of a gun: He sighted his prey and pulled the trigger.) sikte på, rette/stille inn•- sight-seer
- catch sight of
- lose sight ofsyn--------synsevne--------utsiktIsubst. \/saɪt\/1) syn(sevne)2) syn3) synsvidde, sikte4) syn, skue, severdighet5) ( gammeldags) åsyn6) sikte, sikteinnretning7) ( sjøfart) sikte, observasjon, solhøyde8) mål, fremtidsutsikt9) ( hverdagslig) masse, mengdeafter sight ( handel) etter sikt (om veksel)at first sight ved første øyekast, ved første blikkat the sight of ved synet avby sight av utseendecatch\/get sight of få øye påcome into sight bli synligfix one's sights on streve etter, sikte motin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkevidde• keep the child in sight!in someone's sight etter noens oppfatning• in my sight, he's a moronin the sight of God for Guds åsyn, for Gudkeep sight of someone\/something ikke miste noe(n) av synelook a (perfect) sight eller look a (proper) sight se helt forferdelig ut• what a sight you look!long sight skarpt syn langsynthet forutseenhet lang siktlose sight of ( også overført) miste av syne• you shouldn't lose sight of the fact that he has been married for 20 yearsmake a sight of oneself spjåke seg utnot a pretty sight ( hverdagslig) ikke noe pent synnot by a long sight ikke på langt næron sight på flekken, med det sammeout of sight utenfor synsvidde, ute av sikte• keep out of my sight!• don't let him out of your sight!• I watched her out of sight!out of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpayable at\/on sight ( handel) betalbar ved sikt\/forevisningplay at sight ( musikk) spille fra bladetraise one's sights ( overført) sikte høyere, sikte mot høyere målset one's sights too high sikte for høyt, tro for godt om seg selva sight for sore eyes en fryd for øyet, et kjærkomment synsight unseen ( handel) usetttake a sight at the sun ta ut kursen etter solentake a sight with the compass ta ut kursen ved hjelp av kompassettake sight at ta sikte påwithin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkeviddeIIverb \/saɪt\/1) ( spesielt sjøfart) få øye på, få i sikte2) observere, ta observasjon av, bli sett• did you sight the star?3) ta sikte, sikte på4) utstyre med sikte, justere siktet på, stille inn -
7 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
8 drop
drop 1. noun1) (a small round or pear-shaped blob of liquid, usually falling: a drop of rain.) dråpe2) (a small quantity (of liquid): If you want more wine, there's a drop left.) en dråpe, litt3) (an act of falling: a drop in temperature.) fall4) (a vertical descent: From the top of the mountain there was a sheer drop of a thousand feet.) fallhøyde2. verb1) (to let fall, usually accidentally: She dropped a box of pins all over the floor.) la falle, miste, slippe2) (to fall: The coin dropped through the grating; The cat dropped on to its paws.) falle, hoppe ned3) (to give up (a friend, a habit etc): I think she's dropped the idea of going to London.) droppe4) (to set down from a car etc: The bus dropped me at the end of the road.) sette av, gå av5) (to say or write in an informal and casual manner: I'll drop her a note.) sende•- droplet- droppings
- drop-out
- drop a brick / drop a clanger
- drop back
- drop by
- drop in
- drop off
- drop outdråpe--------utelateIsubst. \/drɒp\/1) dråpe2) ( hverdagslig) tår, glass3) slurk, dråpe, litt• would you like another drop?4) ( også acid drops) syrlig sukkertøy, syrlig drops5) ( også ear drop) øredobb6) prisme7) fall, nedgang, stup8) fallhøyde9) (teater, også drop curtain) forteppe, mellomaktteppe10) falldør, fallem (ved henging)11) (amer.) brevsprekk i dørat the drop of a hat på et gitt signal omgående, ved minste foranledning, for et godt orddrop area ( fallskjermhopp) slippområdedrop by drop dråpe for dråpe, dråpevisa drop in the bucket\/ocean en dråpe i havetdrop in (the) temperature temperaturfallget the drop(s) on somebody ( hverdagslig) ha en fordel fremfor noenhave a drop too much få seg et glass for myein drops i dråper, dråpevistake a drop ta en slurk\/tårIIverb \/drɒp\/1) dryppe2) falle, synke, senke3) synke ned4) gli, seile5) stupe, styrte6) segne, være segneferdig7) falle, falle om, dø8) legge seg, stilne (av), løye9) slutte, oppheve, tørke inn10) forfalle, utsette, trekke seg ut11) (rugby, også drop a goal) lage (mål ved) droppspark12) krype sammen13) miste, slippe, la falle14) kaste, slippe15) ymte frempå, la falle• (let) drop a word\/remark\/hint16) sløyfe, fjerne, glemme, utelate17) gi opp, slutte med, holde opp med, legge av seg18) forkaste, velge bort19) droppe, slå hånden av, slutte å omgås med, sparke noen (spesielt om sport)20) slippe av, sette av• shall I drop you\/the luggage at the station?22) skyte ned, felle, nedlegge23) tapetape en match \/ tape et game (i tennis)25) (sport, også drop the ball\/puck)droppe (ballen\/pucken)drop across løpe på, støte på, møte tilfeldig ( hverdagslig) skjelle ut, hudflettedrop around komme innom, titte innom, kikke innomdrop astern ( sjøfart) sakke akterutdrop away falle fra, ta avdrop back falle tilbake, trekke seg tilbakedrop behind sakke akterut, bli liggende etterdrop by komme innom, titte innom, kikke innomdrop dead! ( slang) dra til helvete!drop down falle ned, synke ned, slippe seg neddrop down a river seile nedover en elvdrop down on ( hverdagslig) laste, klandredrop down with the tide ( sjøfart) seile (ned) med strømmendrop from falle ut, la falledrop from a race bryte et løpdrop in stikke innomdrop in on somebody kikke innom noen, titte innom noendrop into stikke innom, kikke innom falle inn i( ubevisst eller utilsiktet) gå over tildrop it! kutt ut!, hold opp (med det der)!drop off falle avavta, minske, gå tilbakefalle fra, forsvinnesovne inn, falle i søvn, dorme (av), døse (av)falle fra, forsvinne, døstige av, gå av kjøretøydrop one's eyes senke blikketdrop on (to) one's knees falle på knedrop out falle fra gi avbud, falle fra, utebli, bryte (et løp), trekke seg (fra en konkurranse), kutte ut, hoppe av, forlate skole uten eksamengå ut (av), stige ut (av)drop over stikke innom, hilse pådrop round komme innom, stikke innomdrop somebody something gi noen noegi noen et vink\/hintsende noen noedrop something into the pillar box poste noedrop the subject droppe emnetdrop through falle gjennom, renne ut i sanden, ikke bli til noedrop with dryppe avlet something drop la noe ligge, gi opp noe -
9 suck
1. verb1) (to draw liquid etc into the mouth: As soon as they are born, young animals learn to suck (milk from their mothers); She sucked up the lemonade through a straw.) suge, die, patte2) (to hold something between the lips or inside the mouth, as though drawing liquid from it: I told him to take the sweet out of his mouth, but he just went on sucking; He sucked the end of his pencil.) suge på3) (to pull or draw in a particular direction with a sucking or similar action: The vacuum cleaner sucked up all the dirt from the carpet; A plant sucks up moisture from the soil.) suge (opp)4) ((American) (slang) to be awful, boring, disgusting etc: Her singing sucks; This job sucks.) være helt elendig/ubrukelig2. noun(an act of sucking: I gave him a suck of my lollipop.) suging; slikk, slurk- sucker- suck up todie--------patte--------sugeIsubst. \/sʌk\/1) suging2) sugelyd3) klunk, slurkgive something a suck eller have\/take a suck at something ( overført) suge på noe (dvs. tenke på noe)give suck to ( gammeldags) ammesuck at sug ettersuck to (britisk, hverdagslig) æ bæ, ædda bædda• sucks to you!ædda bædda, der kan du se!IIverb \/sʌk\/1) suge (ut av)2) suge i seg, suge opp, suge inn• suck air3) suge på4) die, patte5) suge, dra med seg6) ( overført) suge ut7) (amer., slang) stinke, være bånn i bøtta• this film sucks!get sucked into something ( overført) bli innblandet i noesuck at something være veldig dårlig til noesuck (down) suge ned, trekke ned( slang) narre, ta ved nesen, luresuck in one's breath gispe etter pusten, trekke pusten rasktsuck in(to) ( overført) trekke inn (i), blande inn (i)suck it and see (britisk, hverdagslig) prøv og sesuck someone (off) ( om munnsex) suge noen, sokke noensuck one's thumb suge på tommelensuck out suge utsuck out of suge ut avsuck the blood out of ( overført) suge kraften ut avsuck up suge opp, suge til segsuck up to someone ( slang) smiske for noen, innynde seg hos noen -
10 let
I let present participle - letting; verb1) (to allow or permit: She refused to let her children go out in the rain; Let me see your drawing.) la, tillate2) (to cause to: I will let you know how much it costs.) la3) (used for giving orders or suggestions: If they will not work, let them starve; Let's (= let us) leave right away!) la•- let someone or something alone/be
- let alone/be
- let down
- let fall
- let go of
- let go
- let in
- out
- let in for
- let in on
- let off
- let up
- let well alone II let present participle - letting; verb(to give the use of (a house etc) in return for payment: He lets his house to visitors in the summer.) leie ut- to letgodkjenne--------innrømme--------la--------tillateIsubst. \/let\/utleie, leieperiode, leieobjektIIsubst. \/let\/1) ( gammeldags) hinder, hindring2) ( tennis e.l.) nettball (ved serve)without let or hindrance ( jus) uhindret, uten hindringIII1) ( også som hjelpeverb) la, tillate• won't you let me help you?hun ville gå på dans, men hun fikk ikke lov av faren• yes, let's!ja, det gjør vi!• let's go!• let's hope so!• just let him try!• let's not go to the cinema?• don't let me see you here again!• well, let him!2) slippe inn3) leie(s) ut• the flat lets for £50 a monthleiligheten leies ut for £50 i månedenbe let go måtte gåbe let in slippe(s) inn, bli sluppet innbe let into slippes inn i, bli sluppet inn ibe let out slippe(s) ut, slippe(s) løsbe let through slippe(s) gjennom, slippe(s) fremlet alone la være i fred, la være, ikke bry seg med, ikke bry seg om, ikke befatte seg medfor ikke å snakke om, og dessuten• he was too tired to walk, let alone run• there were seven people in the car, let alone a pile of luggage and three dogs( i nektende setninger) langt mindre• he can't look after himself, let alone otherslet be la være i fredlet blood ( gammeldags) årelatelet down slippe ned, fire, fire ned, senke, heise ned, dra ned ( håndarbeid) legge ned• will you let down this dress for me please?( overført) late i stikken, overgi, svike, svikte( luftfart) planere, senke seg, foreta en innflyvning ( om dekk) slippe luft ut av (om hår, også overført) slå utlet fall la falle, senke, slippe, miste si, la fallelet fly angripe (fysisk eller verbalt)let go la gå, la løpe, slippe, slippe fri, slippe taket• let me go!( om tanke) slå bortlet go of slippe• let go of her hand!let in slippe inn, åpne døren forfelle inn, legge inn, fuge inn (bil, om clutch) slippe (opp) ( hverdagslig) lure, narrelet into slippe inn i felle inn i, sy inn i mure inn i, sette inn iinnvie i, la få vite( hverdagslig) angripe, gi seg pålet it go at that! la gå!, la det være (som det er)!let it never be said that ingen skal kunne si atlet loose slippe, slippe løsgi fritt utløp for, utøselet off ( også overført) fyre av, brenne avslippe, slippe unna, la slippe unnaslippe ut (damp e.l.), slippe, slippe opp (en ballong e.l.) slippe av• please let me off at 12th Street!( hverdagslig) fise, fjerte, slippe en leie utlet off steam ( hverdagslig) avreagerelet on ( hverdagslig) sladre, røpelate som, late som om, spillela seg merke med, innrømme, være vedlet one ( hverdagslig) slippe en fjertlet oneself go slippe seg løs, la seg rive med, bli entusiastiskslurve med utseendet sitt, ikke stelle seglet oneself in låse seg inn, gå innlet oneself in for something innlate seg på noe, rote seg bort i noe, gi seg inn på noelet out slippe ut, slippe løs, løslate ( håndarbeid) legge ut ( sjøfart) stikke ut (rev) avsløre, forråde, få seg til å si, plapre ut med( hverdagslig) renvaske, fri for mistanke leie ut ( hverdagslig) slå, lange ut etter, gå løs på, sparke, skjelle ut(amer.) slutte, holde opp• when does the university let out?utstøte, gi fra seglet slip slippe gå glipp av, mistela lekke ut, la fallelet slip the dogs of war (poetisk, overført) slippe krigen løslet somebody by la noen slippe forbilet somebody down gently ( hverdagslig) ikke ta i for hardt overfor noenlet somebody in for something dra noen inn i noelet somebody in on something ( hverdagslig) innvie noen i noelet somebody off easy la noen slippe billig unnalet somebody out of sight slippe noen ut av synelet something be equal to something ( geometri) la noe være lik noe, anta\/si at noe er lik noelet something go gi slipp på noe, slå noe ut av hodet, ikke tenke på noelet there be light! ( bibelsk) bli lys!let through slippe gjennom, slippe fremlet up avta, dabbe av, minske, slutte, holde opp, stanse, stoppe• will the rain never let up?let up on ta litt lettere på, behandle mildere, ikke presse så hardt på med, ta det rolig medlet well alone! det er bra som det er!, la det være som det er!, ikke vekk en sovende bjørn!to let ( om hus eller værelse) til leie
См. также в других словарях:
have one's blood up — have (or get) one s blood up be in a fighting mood … Useful english dictionary
out of one's blood — {adv. phr.} Separate from one s feelings, interests, or desires. * /When Tom moved to the city, he couldn t get the country out of his blood./ * /Mary is having a hard job getting summer laziness out of her blood./ Contrast: IN ONE S BLOOD … Dictionary of American idioms
out of one's blood — {adv. phr.} Separate from one s feelings, interests, or desires. * /When Tom moved to the city, he couldn t get the country out of his blood./ * /Mary is having a hard job getting summer laziness out of her blood./ Contrast: IN ONE S BLOOD … Dictionary of American idioms
out\ of\ one's\ blood — adv. phr. Separate from one s feelings, interests, or desires. When Tom moved to the city, he couldn t get the country out of his blood. Mary is having a hard job getting summer laziness out of her blood. Contrast: in one s blood … Словарь американских идиом
Blood Sugar Sex Magik — Studio album by Red Hot Chili Peppers Released September 24, 1991 … Wikipedia
blood — bloodlike, adj. /blud/, n. 1. the fluid that circulates in the principal vascular system of human beings and other vertebrates, in humans consisting of plasma in which the red blood cells, white blood cells, and platelets are suspended. 2. the… … Universalium
blood — /blʌd / (say blud) noun 1. the fluid that circulates in the arteries and veins or principal vascular system of animals, in humans being of a red colour and consisting of a pale yellow plasma containing semisolid corpuscles. 2. body fluids… …
get — verb 1) where did you get that hat? Syn: acquire, obtain, come by, receive, gain, earn, win, come into, take possession of, be given; buy, purchase, procure, secure; gather, collect, pick up … Thesaurus of popular words
Blood Relations (play) — Blood Relations is a psychological murder mystery by Sharon Pollock. The play is based on historical fact and speculation surrounding the life of Lizzie Borden and the murders of her father and stepmother, crimes with which Borden was charged.… … Wikipedia
Blood Beast — … Wikipedia
Blood sugar — Blood sugar, used in a physiological context, is a misnomer and misleading. Physiologically, the term means only glucose in the blood. Other sugars are present, sometimes in more than trace amounts, but only glucose serves as a controlling signal … Wikipedia