-
61 report
rə'po:t 1. noun1) (a statement or description of what has been said, seen, done etc: a child's school report; a police report on the accident.) rapport, melding; innstilling2) (rumour; general talk: According to report, the manager is going to resign.) rykte, folkesnakk3) (a loud noise, especially of a gun being fired.) smell, brak, drønn2. verb1) (to give a statement or description of what has been said, seen, done etc: A serious accident has just been reported; He reported on the results of the conference; Our spies report that troops are being moved to the border; His speech was reported in the newspaper.) avgi rapport om, rapportere, melde2) (to make a complaint about; to give information about the misbehaviour etc of: The boy was reported to the headmaster for being rude to a teacher.) melde, rapportere3) (to tell someone in authority about: He reported the theft to the police.) melde, rapportere4) (to go (to a place or a person) and announce that one is there, ready for work etc: The boys were ordered to report to the police-station every Saturday afternoon; Report to me when you return; How many policemen reported for duty?) møte fram/opp, melde seg•- reporter- reported speech
- report backrapportIsubst. \/rɪˈpɔːt\/1) rapport, redegjørelse, (inn)beretning2) ( av en komité) betenkning, innstilling3) referat, reportasje4) (britisk, skolevesen) vitnesbyrd5) knall, brakaccording to report etter hva ryktene forteller, etter det folk sier, ifølge rykteneby (common) report av omtalemake a report avgi (en) rapport, avgi (en) redegjørelseof good report med godt ryktereport of the proceedings ( fra domsforhandlinger e.l.) protokollIIverb \/rɪˈpɔːt\/1) rapportere, avlegge rapport, meddele2) (an)melde, innrapportere3) ( om utvalg e.l.) avgi en betenkning\/rapport4) melde seg (hos), stille (hos)• as soon as you get here, you report to the manager5) fortelles, ryktes6) ( om journalist) referere, lage en reportasje omit is reported that det sies at, det ryktes atreport back (komme tilbake og) avlegge rapportreport back after absence melde seg etter fraværreport for skrive for, være reporter forreport for duty se ➢ dutyreport on rapportere om, lage reportasje omreport oneself melde seg (hos), stille (hos) melde seg selv (f.eks. til politiet)report progress avlegge tilstandsrapport, avlegge fremgangsrapportreport sick sykemelde segreport someone sick sykemelde noenreport to ha som sjef, være underordnetjeg har bestyreren som (min) sjef, bestyreren er min overordnede -
62 seal
I 1. si:l noun1) (a piece of wax or other material bearing a design, attached to a document to show that it is genuine and legal.) segl2) (a piece of wax etc used to seal a parcel etc.) forsegling3) ((something that makes) a complete closure or covering: Paint and varnish act as protective seals for woodwork.) tetning2. verb1) (to mark with a seal: The document was signed and sealed.) sette segl på, forsegle2) ((negative unseal) to close completely: He licked and sealed the envelope; All the air is removed from a can of food before it is sealed.) klebe igjen, tette, lakke3) (to settle or decide: This mistake sealed his fate.) besegle•- seal of approval
- seal off
- set one's seal to II si:l noun(any of several types of sea animal, some furry, living partly on land.) sel, kobbe- sealskinforsegle--------segl--------selIsubst. \/siːl\/1) segl, forsegling, plombe(ring), oblat2) seglstemplet, signet3) ( overført) besegling, bekreftelse, garanti4) ( overført) preg, stempel5) (brev)merke6) ( teknikk) pakning, tetning7) vannsegl (i vannlås)8) ( radio) tetning9) ( petroleumsfag) tetninggiven under my hand and seal forsynt med mitt segl og min underskriftreceive the seals tiltre embetet\/stillingenseal of approval eller stamp of approval kvalitetsstempelseals of office embete, ministerporteføljeset one's seal to besegle, billige, godkjenne ( overført) sette sitt preg\/stempel påput one's seal to sette sitt segl på\/under ( overført) gi sitt samtykke tilput the seal of one's approval on something gi sitt samtykke til, sanksjonere, skrive under (på)under the seal of confession under skrifteseglunder the seal of confidence i dypeste fortrolighetunder the seal of secrecy under taushetsløfteIIsubst. \/siːl\/1) ( zoologi) sel, kobbe2) selskinnIIIverb \/siːl\/drive selfangst, fange selIVverb \/siːl\/1) sette (sitt) segl på, besegle, forsyne med (sitt) segl2) ( overført) besegle, bekrefte, garantere, avgjøre, bestemme3) lukke med segl, forsegle, plombere4) ( overført) prege, sette sitt preg på5) tette, plombere, forsegle (med lakk eller voks), lakke, vokse6) klebe igjen7) ( om mål og vekt) justere og plombere, stemple med justeringsjernbe a sealed book for someone være et avsluttet kapittel for noenmy lips are sealed min munn er lukket med sju seglseal a gap ( militærvesen) tette (igjen) en luke (i fronten), stoppe et angrepseal (down) forsegle, klebe igjenseal off sperre avseal up forsegle, plombere -
63 service
(the ships of a country that are employed in trading, and their crews: His son has joined the merchant navy.) handelsflåtebetjeningIsubst. \/ˈsɜːvɪs\/1) tjeneste, tjenestegjøring2) ( militærvesen) militærtjeneste, tjenestegjøring, krigstjeneste3) ( militærvesen) forsvarsgren, tjenestegren, forsvar4) ( militærvesen) tjenestetid5) ( militærvesen) betjening, behandling6) ( flertall services) service, tjeneste, samfunnstjeneste7) ( om offentlige tjenester) etat, verk, tjeneste, vesen, -verk, -vesen, forvaltning8) (teknikk osv.) service, regelmessig ettersyn• take the car in for service every 10, 000 kilometres9) servering, betjening, service10) servise11) tjeneste, hjelp, nytte, brukden bilen kan bli til god nytte for deg, du kan få god bruk for den bilen• is it still in service?12) ( samferdsel) forbindelse, trafikk, turer, linje, strekning• shall we meet after service?• whose service is it?20) ( gammeldags) ærbødig hilsenbe at somebody's service stå til noens tjenestebe in somebody's service være i tjeneste hos noenbe of service to somebody hjelpe noen, være noen til hjelp, være til nytte for noenbe on active service være i aktiv tjeneste gjøre krigstjenestebranch of service ( militærvesen) våpenart, forsvarsgrendo good service to somebody være til stor nytte for noendo\/perform the service of gjøre tjeneste som, tjenestegjøre somdo\/render service tjenestegjøre, gjøre tjenesteenlist something in one's service ta noe i brukenter the service of somebody la seg feste hos noen, trå i tjeneste for noenfind something of service ha nytte av noefit for service tjenestedyktiggoods and services ( økonomi) varer og tjenestergo out to service eller go into service gå\/reise ut og tjene, ta seg huspostgo to service gå til gudstjeneste, gå til kirkenlocal authority service kommunal tjenesteoffer\/tender one's services tilby sine tjenesterOn His\/Her Majesty's Service ( som påskrift) tjenesteforsendelseon service i tjeneste, i tjenestesammenheng• is he still on active service?out of service uten tjeneste, ledig, arbeidsløs ute av driftinnstilt, ute av driftthe postal services postvesenetpublic medical service offentlig helsevesenput into service ta i bruk sette i trafikkretire from service avgå, søke avskjed, si oppround-the-clock service døgnet-rundt-servicesee active service kjempe, være med i krigensee some\/good service ( overført) være med på litt av hvert, oppleve myeservice of a writ forkynnelse av stevningsocial services sosialomsorg, sosialtjenestetake service with feste seg bort hos, ta tjeneste hostake somebody into one's service ta noen i tjeneste, ansette noenIIverb \/ˈsɜːvɪs\/1) betjene2) yte service (på)3) ta inn for service, etterse -
64 slip
I 1. slip past tense, past participle - slipped; verb1) (to slide accidentally and lose one's balance or footing: I slipped and fell on the path.) skli, gli, miste fotfeste2) (to slide, or drop, out of the right position or out of control: The plate slipped out of my grasp.) glippe3) (to drop in standard: I'm sorry about my mistake - I must be slipping!) forverre, skli ut, miste fotfeste4) (to move quietly especially without being noticed: She slipped out of the room.) slippe ubemerket bort5) (to escape from: The dog had slipped its lead and disappeared.) unnslippe, slippe bort fra6) (to put or pass (something) with a quick, light movement: She slipped the letter back in its envelope.) stikke, liste2. noun1) (an act of slipping: Her sprained ankle was a result of a slip on the path.) skliing2) (a usually small mistake: Everyone makes the occasional slip.) feiltrinn, lapsus3) (a kind of undergarment worn under a dress; a petticoat.) underkjole4) ((also slipway) a sloping platform next to water used for building and launching ships.) slipp, bedding•- slipper- slippery
- slipperiness
- slip road
- slipshod
- give someone the slip
- give the slip
- let slip
- slip into
- slip off
- slip on
- slip up II slip noun(a strip or narrow piece of paper: She wrote down his telephone number on a slip of paper.) papirstrimmel/-lappfeil--------gli--------skli--------skrense--------sluringIsubst. \/slɪp\/1) gliding, skliing, snubling2) fall, nedgang3) feil(trinn), lapsus4) putevar, putetrekk5) underkjole, underskjørt, løstsittende plagg6) remse, strimmel, bit• could you give me the slip of wood?7) blankett, seddel, slipp, lapp8) ( cricket) slip (utespiller rett bak slagmannen på off-siden)9) ( sjøfart) slipp, bedding, slippanordning16) ( elektronikk) sakking, slippgive somebody the slip ( hverdagslig) unngå noen, stikke av fra noenslip of the pen skrivefeilslip of the tongue forsnakkelseslip proof spaltekorrektur(the) lip man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, ingen kjenner dagen før sola har gått nedIIverb \/slɪp\/1) gli, skli, snuble• mind you don't slip!2) smette, glippe, smyge3) liste seg, snike, smette• how time slips by!4) stikke (til), liste, smugle5) ( om kvalitet) bli verre, gå ned6) begå en (mindre) feil, feile7) miste grepet, glippe• Vincent used to be good at tennis, but has been slipping latelyVincent pleide å være god i tennis, men han har mistet grepet i det siste8) (mekanikk, om clutch) slure9) slippe (løs), rømme10) ( om strikking) hente (over)11) unnslippe, glippe, unngålet slip gå glipp av, la gå fra seg la glippe ut (av munnen)slip into ( om rask påkledning) ta fort på seg, slenge på seg, smette på seg, hive seg islip off liste seg bort kle av seg, ta (fort) av seg, vrenge av segslip out smette ut, smyge seg utsive ut, lekke utslip over something fare lett over noe, gli lett over noeslip something over on someone lure noen, bedra noenslip up skli (og miste fotfestet) ( hverdagslig) tabbe seg ut -
65 son
(a male child (when spoken of in relation to his parents): He is the son of the manager.) sønn- son of a bitchsubst. \/sʌn\/1) sønn2) (i tiltale, også mellom personer som ikke er i familie) gutten min, min sønn, guttson and heir sønn og arving, 'arveprins'son of a bitch (spesielt amer., slang, grovt skjellsord) helvetes\/forbannede jævel\/drittsekkson of a gun (spesielt amer., hverdagslig, spøkefull tiltaleform) rakker, kjeltring, slyngel, slubbert, banditt, skøyera son of the soil en markens sønnthe sons of men menneskeslekten, menneskene -
66 sort
so:t 1. noun(a class, type or kind: I like all sorts of books; She was wearing a sort of crown.) type, slags, sort, art2. verb(to separate into classes or groups, putting each item in its place: She sorted the buttons into large ones and small ones.) sortere- sorter- of a sort / of sorts
- out of sorts
- sort of
- sort outart--------ordne--------slag--------sort--------sortereIsubst. \/sɔːt\/1) sort, slag, type2) ( typografi) (skrift)snitt3) ( gammeldags) måteafter a sort på sett og vis, til en viss grad, på en måte, som skal forestilleall sorts and conditions of men alle slags menneskerall sorts of things alle mulige saker, alt mulig, litt av hvert, diverse, alle hånde, all slags, ditt og dattit takes all sorts (to make a world) vi er alle forskjellige, alle (mennesker) kan ikke være likenothing of the sort på ingen måte, slettes ikke, så visst ikke!, ikke i det hele tatt!, tvert om!out of sorts føle seg uvel, ikke være helt på høyden ikke i humør, gretten, sur, humørsyksomething of the sort noe sånt, noe i den dur, noe i den retningsort of ( hverdagslig) liksom, på et vis, på sett og visjeg føler meg rar, liksom• he is very funny, sort ofa sort of interest en viss interessesort of thing greiethat sort of thing sånt, denslagswhat sort of hva slagsIIverb \/sɔːt\/1) sortere, ordne2) ( EDB) sortereget oneself sorted out ( hverdagslig) komme i orden, får det ordnet for segsort out sortere, ordne (opp)sortere ut, tynne ut, luke ut, sortere unna ( hverdagslig) bli klar over, oppdage ( hverdagslig) få orden\/fasong på ( hverdagslig) skjelle ut, gi en lærepenge• I'll sort you out!sort out from skille (ut) frasort out one's problems ordne opp i problemene sinesort well\/ill with (gammeldags, litterært) stemme godt\/dårlig overens med, harmonisere godt\/dårlig med -
67 squire
Isubst. \/ˈskwaɪə\/1) godseier, storbonde2) (amer.) dommer, fredsdommer3) ( historisk) væpner, riddersvenn4) ( gammeldags) kavaler, galant herre5) (britisk, spøkefull tiltale) min gode mann• what can I do for you, squire?hva kan jeg gjøre for deg, min gode mann?squire of dames damenes kavalerIIverb \/ˈskwaɪə\/opptre som en kavaler overfor en dame, oppvarte en dame -
68 staff
I 1. noun or noun plural(a group of people employed in running a business, school etc: The school has a large teaching staff; The staff are annoyed about the changes.) personale, stab2. verb(to supply with staff: Most of our offices are staffed by volunteers.) bemanneII plural - staves; noun(a set of lines and spaces on which music is written or printed.) noteplan; de fem notelinjenefakultet--------personale--------stang--------stokkIsubst. (i flertalls, i betydning 3-7 også: staves) \/stɑːf\/1) personale, stab, ansatte, personell2) ( militærvesen) stab3) stav, stokk4) ( overført) støtte, støttestav5) stang, flaggstang6) ( musikk) noteplan (de fem notelinjene)7) ( teknikk) målestangon the staff i staben, i personalet, blant de ansattepermanent staff fast ansattethe staff of life brødtemporary staff midlertidig ansatteIIverb \/stɑːf\/skaffe personale til, forsyne med personale, bemanne -
69 stake
steik I noun(a strong stick or post, especially a pointed one used as a support or as part of a fence.) påle, staur, stolpeII 1. noun(a sum of money risked in betting: He and his friends enjoy playing cards for high stakes.) innsats2. verb(to bet or risk (money or something of value): I'm going to stake $5 on that horse.) satse penger på, risikere- at stakeinnsats--------påle--------stake--------staur--------veddemålIsubst. \/steɪk\/1) påle, stolpe, stake, staur, stolpe2) plantepinne3) pinne brukt i kurvfletting4) ( historisk) påle (som den som skulle brennes på bålet ble bundet til)5) ( for metallarbeid) ambolt6) ( golf) stake, merkestakepull up stakes ( hverdagslig) bryte opp, skifte bopelIIsubst. \/steɪk\/1) innsats (spesielt i form av penger)2) interesse, (eier)andel3) ( mormonsk) kirkelig distriktbe at stake stå på spillplay for high stakes spille høytput something at stake sette noe på spillstakes ( spesielt ved hesteveddeløp) prispenger, premie premieløpIIIverb \/steɪk\/1) tjore, feste til en påle2) støtte med en pinne, binde opp3) merke av, stikke ut (med staurer eller påler)4) hegne inn (med staurer eller påler)stake a claim gjøre krav på noestake out sette under overvåkning sette til å overvåkeIVverb \/steɪk\/1) satse, risikere, sette på spill, våge2) vedde, satse penger3) (amer., hverdagslig) støtte (økonomisk)stake someone to something by noen på noe -
70 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
71 sweet
swi:t 1. adjective1) (tasting like sugar; not sour, salty or bitter: as sweet as honey; Children eat too many sweet foods.) søt2) (tasting fresh and pleasant: young, sweet vegetables.) fersk, frisk3) ((of smells) pleasant or fragrant: the sweet smell of flowers.) søt, god-(lukt)4) ((of sounds) agreeable or delightful to hear: the sweet song of the nightingale.) behagelig5) (attractive or charming: What a sweet little baby!; a sweet face/smile; You look sweet in that dress.) søt, sjarmerende6) (kindly and agreeable: She's a sweet girl; The child has a sweet nature.) søt, snill, elskverdig2. noun1) ((American candy) a small piece of sweet food eg chocolate, toffee etc: a packet of sweets; Have a sweet.) konfekt, sukkertøy2) ((a dish or course of) sweet food near or at the end of a meal; (a) pudding or dessert: The waiter served the sweet.) dessert3) (dear; darling: Hallo, my sweet!) kjære; skatt•- sweeten- sweetener
- sweetly
- sweetness
- sweetheart
- sweet potato
- sweet-smelling
- sweet-temperedblid--------dessert--------søt--------yndigIsubst. \/swiːt\/1) karamell, sukkertøy2) (søt) dessert3) søtt(søte) fruktvinerIIadj. \/swiːt\/1) ( om smak) søt, usaltet, ikke bitter2) ( også overført) fersk, frisk, ren, pen3) deilig, skjønn, herlig4) ( om duft) mild, velduftende, søt• don't the roses smell sweet!5) ( om lyd) vellydende, melodisk, skjønn6) ( om utseende) søt, nydelig, yndig, bedårende7) ( om personlighet e.l.) god, elskverdig, snill, elskelig, inntagende, vennlig, betagende8) deilig, kjær, dyrebar, elsket• home, sweet homehjem, kjære hjem• my sweet one!9) lettstelt, problemfriat one's own sweet will ( spøkefullt) som man selv behagerbe sweet on someone ( hverdagslig) være forelsket i noenrevenge is sweet hevnen er søtsweet butter usaltet smørsweet jazz sweet jazz, pseudojazzsweet milk fersk melk, søt melksweet temper godt lynneIIIadv. \/swiːt\/søt, god, nydelig -
72 thinking
Isubst. \/ˈθɪŋkɪŋ\/1) tenk(n)ing2) tenkemåte, tankesett3) mening, oppfatning, anskuelsedo the thinking gjøre tankearbeidetthinkings tankerto my (way of) thinking etter min oppfatning\/mening, etter mine begreperway of thinking tankegang, måte å tenke påIIadj. \/ˈθɪŋkɪŋ\/tenkende, rasjonell -
73 ticket
'tikit1) (a piece of card or paper which gives the holder a certain right, eg of travel, entering a theatre etc: a bus-ticket; a cinema-ticket.) billett2) (a notice advising of a minor motoring offence: a parking-ticket.) (trafikk)bot3) (a card or label stating the price etc of something.) merke-/prislappbillettIsubst. \/ˈtɪkɪt\/1) billett• it is admission only by ticket!2) lapp, prislapp, etikett, seddel, bot3) (amer., politikk) (kandidat)liste, stemmeseddel4) ( amerikansk politikk) (parti)program5) ( militærvesen) hjemsendingspapirer6) løslatelsesbevis (ved prøveløslatelse)7) ( slang) (fly)sertifikat8) ( hesteveddeløp) bong, kupongbe the tickets ( hverdagslig) være slutten• if you tell on me, it's the tickets for youdersom du sladrer på meg, er det slutten for degget a ticket få botget one's ticket ( militærvesen) bli dimitertnot quite the ticket ikke noe videre, ikke slik det skal værepunch one's ticket (amer., hverdagslig) fremme seg selv, mele sin egen kaketicket out of billett ut avticket to billett til, inngang tilvote the straight ticket stemme strengt partipolitiskwork one's ticket krangle seg fra militærtjenestewrite one's (own) ticket (amer., hverdagslig) sette sine egne vilkår, diktere sine egne betingelserIIverb \/ˈtɪkɪt\/1) sette (merke)lapp på, sette prislapp på, sette etikett på2) ilegge bot, bøtelegge• if you speed here, you will probably be ticketeddersom du kjører for fort her, vil du sannsynligvis bli bøtelagt3) ( hverdagslig) øremerke4) (amer.) utstede billett, forsyne med billett5) ( overført) stemple, plassere -
74 tickle
'tikl 1. verb1) (to touch (sensitive parts of someone's skin) lightly, often making the person laugh: He tickled me / my feet with a feather.) kile2) ((of a part of the body) to feel as if it is being touched in this way: My nose tickles.) kile, være kilen3) (to amuse: The funny story tickled him.) more2. noun1) (an act or feeling of tickling.) kiling2) (a feeling of irritation in the throat (making one cough).) kløe•- ticklish- be tickled pinkkileIsubst. \/ˈtɪkl\/1) kiling, kildring, pirring2) ( slang) gevinst, suksess3) ( slang) brekk, innbruddIIverb \/ˈtɪkl\/1) kile• don't tickle!2) være kilen3) pirre4) kildre5) more, glede, smigre6) tiltale, smigre7) vekkebe tickled to death eller be tickled pink eller be tickled no end ( hverdagslig) føle seg veldig smigret fryde seg, bli\/være henrykt bli\/være svært glad(holde på å) le seg i hjeltickle someone's ribs se ➢ ribtickle the ivories ( hverdagslig) spille piano -
75 tie
1. present participle - tying; verb1) ((often with to, on etc) to fasten with a string, rope etc: He tied the horse to a tree; The parcel was tied with string; I don't like this job - I hate being tied to a desk.)2) (to fasten by knotting; to make a knot in: He tied his shoelaces.)3) (to be joined by a knot etc: The belt of this dress ties at the front.)4) (to score the same number of points etc (in a game, competition etc): Three people tied for first place.)2. noun1) (a strip of material worn tied round the neck under the collar of a shirt: He wore a shirt and tie.) slips2) (something that joins: the ties of friendship.) (vennskaps)bånd, lisse, snor3) (an equal score or result (in a game, competition etc); a draw.) uavgjort kamp4) (a game or match to be played.) omkamp•- tie someone down
- tie down
- tie in/upbinde--------slipsIsubst. \/taɪ\/1) bånd, lisse, snor, snøre2) slips3) ( overført) bånd, lenke4) hemsko, klamp om foten5) ( konkurranse e.l.) lik poengsum, uavgjort, dødt løpdet endte uavgjort \/ det ble dødt løpkampen skal spilles om igjen \/ det blir omkamp6) (britisk, sport) kamp, møte7) ( i noteskrift) (binde)bue, sløyfe8) ( bygg) bindebjelke, strekkbjelke, hanebjelke9) (jernbane, amer.) sville10) (amer.) lavhælt snøresko, spaserskoblack tie smokingno ties attached uten forpliktelserties of blood blodsbåndwhite tie kjole og hvittIIverb \/taɪ\/1) ( også overført) binde (fast), lenke (fast), knytte2) ( sjøfart) fortøye3) ( medisin) underbinde4) ( i noteskrift) binde sammen (med en bue)5) ( sport) spille uavgjort, komme likt (med samme poengsum), løpe dødt løpfit to be tied ( hverdagslig) fra seg av sinne, rasendemy tongue is tied min munn er lukket (med sju segl)ride and tie se ➢ ridetie a knot knytte en knutetie down ( også overført) binde• I was tied down by my children\/my jobjeg var bundet av barna mine\/arbeidet mitttied up in ( også overført) viklet inn itie in passe inn, samordne• can you tie in your holiday plans with ours?stemme, henge sammen( handel) kobletie into (amer., hverdagslig) gå til angrep påtie one on (amer., hverdagslig) bli på en snurr, bli fulltie someone hand and foot ( også overført) binde noen på hender og føttertie someone (up) in knots gjøre noen helt forvirrettie the knot ( hverdagslig) gifte seg, knytte (ekteskaps)båndtie up bunte sammen, snøre i hop, slå hyssing rundt, binde fast ( om en sak eller et problem) nøste opp, løse, ordne opp i• I'm sorry, but we are tied up all weekbeklager, men vi er opptatt hele ukenhindre, stoppe• you tie up the traffic!( eiendom og kapital) binde, båndleggefikse, ordne opp itie up with ha sammenheng med, henge (nært) sammen med -
76 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille -
77 to
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------åIadv. \/tuː\/1) igjen, lukket2) vendt fremover3) ( sjøfart) opp til vinden4) (hverdagslig, om hest) spent forIIprep. tsterk: \/tuː\/, trykksva \/, foran vokal: \/tʊ\/, foran konsonant: \/tə, t\/1) (om bevegelse, overgang eller retning) til, mot2) ( om plassering) til3) ( om resultatet av en handling eller prosess) til, i, med• what happened to them?4) ( om den personen eller tingen som berøres) til, mot, for, på, hos• what did he say to you?• a toast to the President!• here's to you!5) ( om en mottaker) til, mot, for• to whom did you give it?• give the book to him!6) ( om forholdet mellom personer eller ting) til, med, for, ved, overforhan er sekretær ved\/for den britiske legasjonen7) ( om konkret eller abstrakt forbindelse) til, på, mot• do you have a key to the door?• have you found the solution to the problem?8) ( om reaksjon) til, etter• to my surprise, she started to cry• to my thinking, the reaction was correct• what do you say to a nice beefsteak?9) ( i sammenligninger) mot, i forhold til, sammenlignet med, i, enn• ten to one he'll do it!10) ( i uttrykk med mengde) på, i, mot11) ( i klokkeslett) påbe equal to the situation være situasjonen voksentake somebody to witness ta noen til vitnetell somebody something to his\/her face si noen noe rett opp i ansiktettestify to vitne om bevitne, attestere, bekrefte bære vitnesbyrd omto it (again)! sett i gang (igjen), friskt mot!to one's heart's content av hjertens lyst så mye man vilto the ( matematikk) ito the day på dagenwhat is that to you? hva angår det deg?, hva betyr det for deg?would to God that... Gud gi at...IIIsubjunksjon \/tuː\/1) ånår man hører ham snakke, skulle man tro at han hadde problemer2) for å, til å3) for å, til å, etter å, over å• we didn't want to go, but we had tovi ville ikke gå, men vi måtte (gjøre det)• they asked me to come, but I haven't time tode bad meg om å komme, men det har jeg ikke tid tilbe to skulle, være bestemt tilin order to for åso as to for (på den måten) å -
78 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
79 twist
twist 1. verb1) (to turn round (and round): He twisted the knob; The road twisted through the mountains.) sno/bukte/slynge seg, vri2) (to wind around or together: He twisted the piece of string (together) to make a rope.) tvinne, flette3) (to force out of the correct shape or position: The heat of the fire twisted the metal; He twisted her arm painfully.) forvrenge, fordreie2. noun1) (the act of twisting.) forvrenging, fordreiing2) (a twisted piece of something: He added a twist of lemon to her drink.) noe som er vridd/presset3) (a turn, coil etc: There's a twist in the rope.) vridning, snuing, vending4) (a change in direction (of a story etc): The story had a strange twist at the end.) (overraskende) vending; poeng•- twisted- twisterflette--------knepIsubst. \/twɪst\/1) vridning, snoing2) tvinning, (sammen)fletning3) (tvunnet) tråd, snøre, snor4) pussegarn, tvist5) (krapp) sving, dreining6) vrikking, forvridning, forstuing7) grimase, forvridning, forvrengning, rykning8) forvrengning, fordreining, feiltolkning9) tobakksrull10) forklaring: spiralformet stykke sitronskall e.l. i drink12) ende, stump, tamp13) forvirring, forstyrrelse, abnormitet14) særhet, særegenhet, egenartethet15) lune, hang, drag, tilbøyelighethan trekkes mot det kriminelle miljøet, han er litt småkriminell16) uventet retning, uventet vending, dreining20) (sport, om ball) skru, skruing21) ( militærvesen) riflestigning, rifling (i geværløp)get one's knickers in a twist miste fatningen, bli forvirret, bli vippet av pinnengive a twist (to) vri (på), vri omround the twist ( slang) gal, sprø, skruddtwist bread flettet bakverka twist of fortune skjebnens ironitwist of the tongue forsnakkelsetwist of the wrist godt håndlagtwists and turns ( også overført) kroker og svinger, krokveier, irrgangerIIverb \/twɪst\/1) vri2) sno, tvinne, vikle3) bøye (til), vri (til)4) dreie, vri5) vri over, vri i stykker• if you use too much force, you'll twist the keyhvis du vrir for hardt, vrir du nøkkelen i stykker6) vri ut av ledd, vrikke, forstue7) sno seg, bukte seg8) bukte seg, slynge seg, gå i svinger9) vri seg10) forvri, vri11) forvrenge, fordreie, feiltolke (med hensikt), forvanskepolitiet forsøkte å forvrenge forklaringen hans til (å innebære) en innrømmelse• this is one of those political slogans which can be twisted to mean anythingdette er et av disse politiske slagordene som kan tolkes i hvilken som helst retning12) binde sammen14) (sport, om ball) skru (seg), sette skru på, endre retning (på)15) (britisk, hverdagslig, overført) sno seg, være uærlig, jukse, lure16) twiste, danse twist17) revolvere, dreie rundttwist about in vri seg itwist and turn vri og vende seg, snu og vende (på) seg vri og vende påtwist into tvinne (sammen), flette (sammen), vikle inn itwist off vri av, skru avtwist out of joint vri ut av leddtwist round vikle rundttwist somebody's arm se ➢ arm, 1twist tobacco spinne tobakktwist up vikle inn, slå rundt -
80 twitch
twi 1. verb1) (to (cause to) move jerkily: His hands were twitching.) rykke, sprelle2) (to give a little pull or jerk to (something): He twitched her sleeve.) nappe2. noun(a twitching movement.) trekning, rykkingnappe--------rykkIsubst. \/twɪtʃ\/1) rykning, (krampe)trekning, (muskel)sammentrekning2) stikkende smerte, sting, stikk3) rykk, napp4) ( veterinærfag) brems (slags tauløkke rundt nesen på en hest)5) ( på strengeinstrument) fingergreptwitch at something rykke i noetwitch of something stikk av noeIIsubst. \/twɪtʃ\/se ➢ twitch grassIIIverb \/twɪtʃ\/1) ha rykninger i, få krampetrekninger2) rykke til i, stikke i3) rykke (i), dra (i), nappe (i)4) ( om strengeinstrument) ta fingergrep påtwitch at something plukke på noetwitch off rive av med et (rykk) slite avtwitch one's ears ( om dyr) lee på ørenetwitch somebody by something nappe noen i noe
См. также в других словарях:
Min Chinese — Bân gú / Mìng ngṳ̄ ( Min ) written in Chinese characters Traditional Chinese 閩語 Simplified … Wikipedia
Min-Fest — Min Fest in Hieroglyphen Altes Reich … Deutsch Wikipedia
Min (langue) — Min yu 闽语 Parlée en Chine … Wikipédia en Français
Min (god) — Min The fertility dark skinned god Min, with an erect penis and a flail God of fertility Name in hieroglyphs … Wikipedia
Min-Amun — in Hieroglyphen Zweite Zwischenzeit Neues Reich … Deutsch Wikipedia
Min (Gott) — Min in Hieroglyphen Altes Reich … Deutsch Wikipedia
Min (Ägyptische Mythologie) — Min in Hieroglyphen Altes Reich … Deutsch Wikipedia
Min (Ten Kingdoms) — Min 閩 ← … Wikipedia
Min izamo — Min izāmō, min sindimō « Min izāmō, min sindimō » (en livonien : Ma patrie, mon pays natal ) est l hymne national des Lives, peuple de langue fennique qui ne vit aujourd hui qu en Lettonie. Les paroles sont de Korli Stalte… … Wikipédia en Français
Min izamo, min sindimo — Min izāmō, min sindimō « Min izāmō, min sindimō » (en livonien : Ma patrie, mon pays natal ) est l hymne national des Lives, peuple de langue fennique qui ne vit aujourd hui qu en Lettonie. Les paroles sont de Korli Stalte… … Wikipédia en Français
Min izāmō — Min izāmō, min sindimō « Min izāmō, min sindimō » (en livonien : Ma patrie, mon pays natal ) est l hymne national des Lives, peuple de langue fennique qui ne vit aujourd hui qu en Lettonie. Les paroles sont de Korli Stalte… … Wikipédia en Français