-
41 job
‹ob1) (a person's daily work or employment: She has a job as a bank-clerk; Some of the unemployed men have been out of a job for four years.) jobb, arbeid2) (a piece of work or a task: I have several jobs to do before going to bed.) oppgave, ting•- a good job
- have a job
- just the job
- make the best of a bad jobarbeid--------jobb--------jobbe--------problem--------spekulere--------yrkeIsubst. \/dʒɒb\/1) arbeid, jobb, arbeidsoppgave2) arbeidsplass, arbeid, jobb, stilling3) arbeid, produkt4) ( hverdagslig) jobb, slit, strev• what a job!5) ( hverdagslig) sak, tilfelle, affære, historie6) ( hverdagslig) greie, ting, sak7) ( hverdagslig) tyveri, ran, forbrytelse8) ( også jobbery) jobberi, korrupsjon9) ( EDB) jobb10) ( hverdagslig) plastisk operasjonbe a good job være bra, være heldig... and a good job, too!... og takk og lov for det!do the job gjøre jobben, gjøre susengive something\/somebody up as a bad job anse noe(n) som et håpløst tilfellehave a job with arbeide hoshave an easy job of it slippe lett fra dethave quite a job ha litt av en jobbjust the job akkurat den rette tingen, nettopp det som trengson the job ( hverdagslig) travelt opptatt, i gang med arbeidet ( hverdagslig) midt i et nummer, midt i et knullbe out of a job være arbeidsløspayment by the job akkordarbeidIIverb \/dʒɒb\/1) ( hverdagslig) gjøre småjobber, utføre leilighetsarbeid2) (britisk, børs) være aksjemegler (i det små), spekulere3) gå krokveier, praktisere korrupsjon, praktisere svogerpolitikk4) (amer., slang) svindle5) (amer., handel) handle, være grossist\/mellommann6) ( foreldet) stikke, støtejob in something spekulere i noe, jobbe med noe -
42 move
mu:v 1. verb1) (to (cause to) change position or go from one place to another: He moved his arm; Don't move!; Please move your car.) bevege/flytte (seg)2) (to change houses: We're moving on Saturday.) flytte3) (to affect the feelings or emotions of: I was deeply moved by the film.) bevege, røre, gripe2. noun1) ((in board games) an act of moving a piece: You can win this game in three moves.) trekk, tur2) (an act of changing homes: How did your move go?) flytting•- movable- moveable
- movement
- movie
- moving
- movingly
- get a move on
- make a move
- move along
- move heaven and earth
- move house
- move in
- move off
- move out
- move up
- on the movebevege--------bevegelse--------ferdes--------gå--------reise--------røreIsubst. \/muːv\/1) flytting2) ( i sjakk e.l.) trekkdet er din tur til å trekke\/flytte3) ( overført) utspill, skritt, tiltak, sjakktrekk, manøverhva skal vi gjøre nå? \/ hva skjer nå?get a move on ( hverdagslig) komme seg av sted, skynde segmake a move gjøre et trekk (også i sjakk), handle, foreta seg noe, gjøre noe begynne å røre på seg, bryte oppmake a move to go gjøre mine til å gåbe on the move være på farten være i bevegelsebe up to every move (on the table) eller be up to a move or two eller know a move or two kunne alle knepene, ikke la seg lureIIverb \/muːv\/1) flytte, flytte på, forflytte, transportere2) sette i bevegelse, bevege, svinge med, vifte med3) sette i gang, holde i gang, drive4) bevege, gripe, røre, gjøre inntrykk på, beta5) påvirke, gjøre inntrykk på, få (til å)6) ( parlamentarisk e.l.) foreslå, sette frem forslag om, gjøre fremlegg om7) tømme8) ( om varer e.l.) finne avsetning, bli solgt9) bevege seg, gjøre en bevegelse10) forflytte seg, røre på seg, flytte (på) seg, være i bevegelse, gå, vandre, marsjere, defilere, bevege seg11) utvikle seg, gå fremover, skride frem12) bryte opp, flytte14) foreta seg noe, ta affære, gjøre noe, gripe inn15) ferdes, vankefeel moved to føle seg opplagt til å, ha lyst til åI must be moving ( hverdagslig) jeg må komme meg av stedmove a motion fremsette et forslagmove away fjerne segbe moved bli rørt, bli grepetbe moved to anger bli opphissetbe moved with bli rørt av, bli grepet avmove for sette frem forslag om begjæremove from one's seat reise seg (opp) fra plassen sinmove heaven and earth sette himmel og jord i bevegelsemove in to help gripe inn (for å hjelpe)move into position ( militærvesen) gå i stillingmove in with flytte inn hosmove house flyttemove off gå sin vei, fjerne seg, dra bort, reise bort, fjernemove out forlate flytte ut ( militærvesen) sette i gang, iverksettemove over flytte (på) segmove somebody to indignation gjøre noen sintmove somebody to tears røre noen til tårermove something about the room flytte omkring på noe i rommetmove up flytte opp rykke (tettere) sammen, slutte oppmove upon ( militærvesen) rykke frem motmove with the times følge med i tidenthings are beginning to move det begynner å bli fart på sakene, det begynner å skje tingwhen the spirit moves one når ånden kommer over en, når man får lyst -
43 ordinary
'o:dənəri1) (usual; normal: She was behaving in a perfectly ordinary manner.) vanlig, normal2) (not unusually good etc: Some people like his poetry but I think it's rather ordinary.) ordinær, gjennomsnittlig•- out of the ordinaryalminnelig--------ordinær--------sedvanligIsubst. \/ˈɔːdnrɪ\/, \/ˈɔːdɪn(ə)rɪ\/1) ( kirke eller jus) ordinarius (embetsmann, spesielt biskop, med jurisdiksjon innenfor sitt distrikt)2) forklaring: rituale for gudstjeneste eller messe (den faste delen som ikke forandres fra dag til dag)3) ( religion) ritualbok (bok med forskrifter og bønneformularer)4) ( handel) stamaksje5) ( heraldikk) (enklere) heroldsfigurer, (enklere) heraldiske figurer (på våpenskjold)6) ( historisk) fengselsprest (som bistår dødsdømte)7) (om sykler, hovedsaklig amer.) veltepetter8) ( gammeldags) dagens rett, table d'hôte9) ( gammeldags) vertshusabove the ordinary utover det vanlige\/normaleevne\/begavelse\/talent langt utover det vanlige\/normalein ordinary ( om skip) i opplagout of the ordinary utover det vanlige, helt spesielt, usedvanligphysician in ordinary to His\/Her Majestyse ➢ physicianIIadj. \/ˈɔːdnrɪ\/, \/ˈɔːdɪn(ə)rɪ\/1) ordinær, alminnelig, vanlig2) (parlamentarisk, handel) ordinær3) sedvanlig, normal4) jevn, middels, middelmådig5) (jus, religion) forklaring: som utøver makt i kraft av sin stilling eller posisjon (om britiske biskoper eller dommere)in ordinary life se ➢ life -
44 shop window
subst. \/ˌʃɒpˈwɪndəʊ\/1) butikkvindu, utstillingsvindu2) ( overført) utstillingput one's goods in the shop window ( overført) vise seg fra sin beste sidethe shop window forklaring: stilling der person eller organisasjon kan vise sin styrke -
45 sin bin
Isubst. \/ˈsɪnbɪn\/ eller sin-bin ( hverdagslig)1) ( sport) utvisningsboks, utvisningsbenk2) ( for rampete barn) forbedringsanstaltIIverb \/ˈsɪnbɪn\/ ( hverdagslig)1) ( sport) utvise en spiller2) suspendere (fra en stilling) -
46 spot
spot 1. noun1) (a small mark or stain (made by mud, paint etc): She was trying to remove a spot of grease from her skirt.) flekk2) (a small, round mark of a different colour from its background: His tie was blue with white spots.) flekk; prikk, bombe(mønster)3) (a pimple or red mark on the skin caused by an illness etc: She had measles and was covered in spots.) kvise, filipens, plett4) (a place or small area, especially the exact place (where something happened etc): There was a large number of detectives gathered at the spot where the body had been found.) åsted, plett5) (a small amount: Can I borrow a spot of sugar?) smule, skvett, slant2. verb1) (to catch sight of: She spotted him eventually at the very back of the crowd.) få øye på, oppdage2) (to recognize or pick out: No-one watching the play was able to spot the murderer.) kjenne igjen•- spotless- spotlessly
- spotlessness
- spotted
- spotty
- spottiness
- spot check
- spotlight 3. verb1) (to light with a spotlight: The stage was spotlit.) belyse med spotlys/lyskaster2) (to show up clearly or draw attention to: The incident spotlighted the difficulties with which we were faced.) bringe i søkelyset, sette i fokus, belyse•- on the spot
- spot onflekk--------flekke--------klatt--------plass--------stedIsubst. \/spɒt\/1) flekk, prikk, plett2) plass, sted, punkt, posisjon, stilling3) utested4) utslett, kvise5) dråpe, tår, skvett, smule, litt (av noe)6) ( handel) spot-, kontant-7) søkelys, spotlight8) ( radio eller TV) innslag, reklameinnslag, reklamesnutt9) ( biljard) merke på bordet (som viser hvor kulen skal plasseres)10) (biljard, også spot ball) den hvite kulen (kjennetegnet ved to svarte prikker)11) ( fiskearten Leiostomus xanthurus) forklaring: amerikansk ørnefiskart12) (i flertall, handel) spotvarerbe on the spot være på stedet, være på åstedet (for en hendelse) være våken, være på høyde med situasjonen, være på huggetbreak out in spots få utslett (på huden)bright spot ( overført) lyspunktchange one's spots endre livsstil, skifte personlighetcome out in spots få utslett, få kviserfind somebody's weak spot finne svakheten til noenhave a soft spot for somebody være svak for noen, ha sansen for noenhigh spot ( hverdagslig) høydepunkthit the high spots ( hverdagslig) bare ta for seg høydepunktenehit the spot (spesielt amer. hverdagslig) treffe spikeren på hodet være prikken over i'en, gjøre susenin spots stedvis, sporadisk, her og derknock spots off utklasse, være klart overlegenon the spot på stedet, på åstedet (for en hendelse) på flekken, der og da, øyeblikkeligvåken, på høyde med situasjonen, på huggetput somebody on the spot stille noen til veggsa spot of bother litt trøbbelspot on midt i blinken, nøyaktigtender spot ømt punkt, ømtålig emnetouch the spot ( hverdagslig) gjøre susenweak spot svakhet, svak side (hos noen)IIverb \/spɒt\/1) få øye på, se, legge merke til, kjenne igjen, plukke ut, oppdage2) flekke, sette flekker på3) fjerne flekker fra4) bli flekkete5) småregne, yre6) plassere på et gitt punkt7) belyse med spotlight8) speide, holde utkikk etter og notere9) ( militærvesen) lede ild10) (amer., sport) gi i handikap, gi i forsprang, gi fordel -
47 thrust
past tense, past participle; see thrustskubbIsubst. \/θrʌst\/1) dytt, puff, støt, knuff, skubb2) ( også overført) (frem)støt, utfall, angrep3) hånlig bemerkning, spydig bemerkning, spott4) hovedtema, hensikt, mål5) driv(kraft), klem6) ( fekting) støt7) ( geologi) overskyvning8) ( luftfart) reaksjonskraft, reaksjonstrykk9) (sjøfart, mekanikk) (driv)trykk, aksialtrykk10) ( i likevektslære) sidetrykk, trykkthrust at angrep mot, utfall motII1) stikke, stappe, kjøre, støte2) dytte, knuffe, puffe, skubbe, skyve3) (på)tvinge, trenge4) trenge seg, tvinge seg, henge (seg) frem5) skyte ut, skyte opp, stikke ut, stikke opp, rage6) ( også overført) gjøre et utfall, gå til angrep7) ( fekting) støtethrust aside dytte til side sette til side, tilsidesettethrust at ( også overført) gå til angrep på stikke etterthrust oneself in trenge seg inn, legge seg oppithrust oneself into something albue seg frem til noethrust oneself upon someone trenge seg på noenthrust one's fist into someone's face hytte med neven til noenthrust out jage ut, stikke fremthrust out one's tongue rekke tungethrust someone through gjennombore noenthrust\/ram\/force something down someone's throat se ➢ throatthrust something (up)on someone tvinge noe på noen, prakke noe på noen -
48 uncross
verb \/ˌʌnˈkrɒs\/rette (fra korslagt stilling) -
49 bund
sg - bunden, pl - bunde1) дно с2) фунда́мент м, осно́ва ж* * ** * *(en -e) bottom;( inderste del) head ( fx of a bay);(om farve etc) ground;[ begynde fra bunden] start from scratch,( og opnå en høj stilling) work one's way up;[ i bunden af båden (, koppen)] in (el. at) the bottom of the boat (, the cup);[ i bund og grund] completely, utterly ( fx depraved), entirely ( fxwrong), thoroughly ( fx honest, spoiled);[ trykke noget i bund] press something home;[ træde speederen i bund] put one's foot right down (on the accelerator);[ med bunden i vejret] upside down, bottom up;[ vende bunden i vejret på noget] turn something upside down;[ nå bunden] reach the bottom,( bunde) touch bottom;(fig: lavpunkt) reach (el. hit) rock bottom;[ nu er bunden nået!] now we are at (el. have reached) rock bottom![ på havets bund] at the bottom of the sea;[ på bunden af koppen (, skålen)] in (el. at, on) the bottom of the cup (, the bowl);[ på bar bund], se II. bar;[ han er et godt menneske på bunden] he is a good man (el. chap) at bottom;(fig) scrape the (bottom of the) barrel;(fig) knock the bottom out of ( fx his argument; the shipbuilding industry), wreck ( fx his plans, the budget);[ gå til bunds] sink,( om skib) go down,F founder,(fig) go down,T go to the dogs;[ forstå til bunds, trænge til bunds i] get to the bottom of;(også fig) drain the cup to the dregs. -
50 nedlægge
* * *vb( lukke) close (down) ( fx a department, a mine, a railway line, a school), shut down;( frasige sig, opgive) retire from; resign ( fx one's office);( konservere, sylte) preserve,(i salt etc) pickle ( fx herrings);( dræbe) kill ( fx an adversary);( på jagt) bring down, kill;( lægge fra sig) lay down ( fx one's arms, one's pen);(rør etc) lay ( fx cables, pipes; the foundation stone);[ nedlægge arbejdet] stop work,( strejke) (go on) strike, come out, down tools;[ nedlægge arbejdspladser] abolish (, F: shed) jobs;[ det arbejde der er nedlagt i bogen] the work put into the book;[ hans principper er nedlagt i denne bog] this book embodies his principles;[ nedlægge i jorden] put into (el. place in) the earth;[ nedlægge en krans på en grav] lay a wreath on a grave;[ nedlægge protest] make (, F: lodge) a protest; protest ( imod against);[ nedlægge bestemt protest imod] protest emphatically against;(jur) submit (el. set up) a claim;[ nedlægge en stilling] abolish (, ved universitet: disestablish) a post; -
51 fradømmelse
subst. deprivation, loss subst. (jus) deprivation by court judgement subst. [ fra offentlig stilling] dismissal by court judgement -
52 VAN-
a prefixed particle denoting lacking, under-, un-.* * *a particle prefixed to nouns and adverbs, [cp. vanr; Goth. and A. S. wan-, deficient; O. H. G. wana-]:—lacking, wanting: only used as a compd except in the phrase, of og van, or það er of sem van, now too much, now too little.B. In COMPDS van- is freq. as a prefixed particle, mostly denoting lacking, slowly, short, not sufficient, under-, but also simply as a negative, much like Gr. δυσ-: van-afla, -afli, adj. weak, waning in strength, Al. 5. Fms. vi. 107, Sks. 590. van-alinn, part. under-fed, Grág. i. 455. van-brúka. ð, to misuse; mod. van-brúkun, f. a misuse. van-burða, adj. born prematurely; v. eldi. 656 B. 7. van-búinn, part. unprepared, Korm. 202, Ld. 324, Fms. vi. 214, vii. 127, viii. 288. van-drengr, m. a bad man, Fs. 166. van-dæmt, part. under-judging, i. e. too leniently: hafa v. eða ofdæmt, Grág. (pref.) van-efni, n. pl. lack of means, Grág. i. 257, Band. 31 new Ed., Fms. viii. 23. van-erð, f.(?). inferiority, N. G. L. i. 212. van-farinn, part. in a strait, Fas. i. 518 (see also the verse); vér erum vanfarnir hjá honum, we are much short of him, Orkn. 332. van-ferli, n. things going wrong, Fms. x. 131. van-festr, part. badly fastened, MS. 4. 8. van-fylgt, n. part.; hafa v. e-m, to back one slowly, Bs. i. 739. van-færi, n. disability, Stj. 1. van-færr, adj. disabled, infirm, Fms. ii. 146, x. 354, xi. 325, Fas. i. 532, Bs. i. 393; vanærr ok ílla heill, Hom. 122. van-gá, f. lack of care. van-gefinn, see vargefinn. van-gerðing, f. a defective fencing, Gpl. 382. van-geymsla, u, f. = vangá, Ld. 128, Jb. 42, Dipl. v. 26. van-geymt, n. part.; hafa v. e-s, to neglect, H. E. ii. 110. van-giptr, part. married beneath one, Nj. 17, v. l. van-goldit, part. n. underpaid, Ó. H. 87. van-gætt, n. part. = vangeymt, Gþl. 463. van-gæzla, u, f. = vangeymsla, Grág. ii. 341, Fms. viii. 364. van-görr, part. defective, imperfect, imperfectly done, half done, Fms. vi. 13, x. 318, Bs. i. 59; ung Kristni ok mjök vangör, Fbr. 7; mér sýndisk vangört, faulty, Fms. x. 320. van-haft, n. part.; hafa v., not to get one’s due, Grág. i. 265. van-haga, að; impers., mig vanhagar um e-t, to miss a thing, want. van-hagr, m. dismay, disadvantage, Grág. ii. 49, Fms. xi. 245, Fær. 7: misconduct, Bs. i. 687. van-hald, n. a damage, loss; bíða vanhald af e-m, Fms. x. 421: in plur. ill-luck, thriftlessness, Band. 37 new Ed. van-haldinn, part. getting less than one’s due, wronged, H. E. ii. 126; ef þú þykkisk v., Ld. 108, Slurl. i. 77 C, Fas. ii. 297. van-hefnt, n. part. (better var-hefnt), Nj. 280, v. l. van-heiðr, m. dishonour, H. E. i. 562, Fas. ii. 289. van-heila, u, f. = vanheilsa, Bs. i. 353. van-heilagr, adj. profane. van-heilindi, n. failing health, illness, Fms. vii. 208, viii. 280, H. E. i. 12. van-heill, adj. [A. S. wanhâl], not hale, disabled, ill, Grág. i. 50, Fms. x. 420; e-m verðr vanheilt, to be taken ill, Grág. i. 277: = pregnant, Bret. 10. van-heilligr, adj. ill, wretched, Fms. vii. 30. van-heilsa, u, f. failing health, illness, Bs. i. 83, 84, 353 (v. l.), Grág. i. 226, Fms. vii. 157, passim. van-helga, að, to profane. van-helti, f., better vammhelti, q. v., Jb. 366 A. van-henta, t, to stand in need of, to want; hann kvað sér v. annat, he said it was not that he wanted, Ld. 212. van-hentr, adj.; e-m er e-t vanhent, it suits one not well, Fms. x. 260. van-herðr, part. not pushed up to one’s mettle, Fas. iii. 487. van-hirða, t; v. um e-t, to neglect. van-hirðing, f. = vangeymsla. van-hirzla, u, f. = vanhirðing, Sks. 446. van-hluta, adj. unfairly dealt with; verða v., to be worsted, Bjarn. 56, Ísl. ii. 255, Grág. i. 157, ii. 92, Fms. i. 306; rétta þeirra hlut er áðr eru v., Eb. 156. van-hlutr, m. an unfair share, Sturl. i. 47 C. van-hugaðr, n. part. [? A. S. vanhygig]; e-t er v. í máli, it was not well considered, Lv. 30. van-hyggja, u, f. a lack of forethought, Ld. 152; bæta fyrir vanhyggju mína, Valla L. 209. van-kunnandi, part. wanting in knowledge, ignorant, ill-informed, Gþl. van-kunnigr, adj. ignorant. van-kunnindi, f. ignorance, Gþl. (pref.) van-kunnusta (mod. van-kunnátta), u, f. want of knowledge, ignorance, H. E. i. 479. van-leitað, n. part.; e-s er v., examined imperfectly, Bs. i. 329. van-lofaðr, part. under-praised, Fms. vi. 196. van-lokinn, part. half paid, of debt; vanloknar skuldir, Grág. i. 93. van-luktr, part. half finished; ganga frá mörgu vanluktu, Sturl. iii. 279. van-lykta, að, to leave unfinished, H. E. i. 409. van-lyktir, f. pl.; með vanlyktum, unfinished, half done, Fms. vi. 13; ok var at vanlykðum nökkut, er hón þó höfuð hans, Ísl. ii. 333; hvárigar vanlykðir ( faults) er þær koma á goðans hendi, Grág. i. 94. van-mátta, adj. weak, sick, sore; í tána þá er v. var, a sore toe, Hrafn. 15. van-máttigr, adj. failing in strength, weak, impotent, Fms. v. 163. van-máttr, m. failing strength, illness, Eg. 565, Vápn. 17, Fms. ii. 12, Bs. i. 84. van-megin, n. weakness, Fms. vii. 156: a swoon, fainting, sló yfir mik hræzlu ok vanmegni, 108. van-meginn (van-megn, Stj. 20), adj. weak, feeble, Fms. i. 305, Stj. 20, v. l.; v. af megri, Fb. iii. 447; höndina þá má vanmegnu, an infirm hand, Sturl. i. 189. van-megna, adj. = vanmeginn. van-megna, að, to weaken; v. sterkjan hug, Al. 6: reflex., vanmegnast, to faint, sink down, Vídal. passim. van-menni, n. (van-menna, u, f., Lv. 30; vanmennur þær, Fms. xi. 257), a worthless person, Gísl. 149, Vápn. 15, Fms. iii. 149. van-meta, adj. in a weak, bad condition; var fótrinn v., of a sick leg. Bs. i. 344; vanmeta skepna, an ill-favoured creature. van-metnaðr, m. a disgrace, Grett. 160 A. van-mettr, part. hungry, Sól. 3. van-mælt, n. part.; eiga e-t vanmælt, if thou hast anything unsaid, anything to say, Bs. i. 668; hvárt mér verðr ofmælt eðr vanmælt, Nj. 232. van-mætti, n. an infirmity. van-refsaðr, part. not duly punished, Sturl. ii. 10. van-refst, n. part. = refsað; ef v. er af dómarans hendi, Gþl. 172. van-rekstr, m. = vanréttr, Fms. xi. 253, v. l. van-rétti, n. loss of right, Ls. 40; þola v., Ó. H. 238: a defeat, Ísl. ii. 367. van-réttr, m. = vanrétti, Fms. xi. 253. van-rækiliga, adv. carelessly, slovenly, Bs. i. (Laur. S.) van-rækja, t, to disregard, Stj. 157, Fms. xi. 423, K. Á. 72: reflex., vanrækjask e-n, Fms. viii. 252. van-rækt, f. lack of care, Gþl. 332, H. E. i. 251, Dipl. ii. 14. van-rætt, n. part. not fully discussed; v. er um e-t, Sks. 271 B. van-samit, part. unsettled, Stj. van-semd, f. a disgrace, offence, Bjarn. 67. van-signaðr, part. cursed, Stj., MS. 655 xx. 3. van-skörungr, m. = vandrengr, Fs. 4, Eg. 730. van-spurt, n. part. left unasked, Sks. 52, 191. van-stilli, n. lack of moderation, intemperance, Al. 45, 71; gefa svá kappsamliga mat, er á þessu mikit vanstilli, no measure, Ísl. ii. 337, Fms. vii. 162 (of a fit of insanity); v. lopts, Al. 55; þurfa menn ekki hér at lýsa v. ( men need not shew ill temper) fyrir þessa sök, Sturl. i. 101 C. van-stilling, f. = vanstilli. Hom. 25. van-stilltr, part. wanting in tempcr, rash, Fms. i. 207, x. 264; marglyndr, vandlyndr ok v., wanting in temper, 420; v. í orðum, vi. 324: excessive, Stj. 142. van-svarat, n. part. insufficiently answered, of a question; hafa v., H. E. ii. 93; vanspurt eða v., Sks. 270. van-svefta, adj. having too little sleep. van-sæmd, f. dishonour, contumely, Fms. ii. 291, vi. 109. van-sætti, n. discord, Sturl. i. 101, v. l. van-sök, f. a fault, offence, Magn. 524. van-talað, n. part. = vanmælt; er enn mart vantalað, Lv. 20; á ek við hvárigan ykkarn vantalað, I want to speak to neither of you, Fms. v. 327. van-talit ( van-talt), n. part. not full accounted for, short in the tally, Glúm. 385; oftalt, vantalt, Gþl. 478. van-tekit, n. part. pulled insufficiently, Eb. 242. van-traust, n. a lack of trust. van-trú, f. unbelief [Dan. vantro]; villa ok v., K. Á. 218, H. E. i. 390, Vídal. van-trúaðr, part. unbelieving, N. T., Vídal. van-trúnaðr, m. distrust, Fms. i. x. 398. van-unninn, part. unfinished; vanunnin verk, Grág. i. 157; lítið vas eptir vanunnit ( undone) í víngarðinum, Greg. 57. van-virða, t, to disregard, dishonour, put to shame, Ísl. ii. 238; affæra ok v., Bs. i. (Laur. S.): part. vanvirðr, Fms. ii. 67, Fs. 183; vanvirt, Fms. v. 326. van-virða, u, f. a disgrace, Fs. 60, 159, Eb. 128. van-virðing, f. = vanvirða, Fms. ix. 278, 289, Gþl. 157, 181. vanvirðu-lauss, adj. not disgracing, Grett. 118. van-virkja, u, f. a defect, fault, Stj. 158, Ísl. ii. 201, v. l. van-vit, n. [Dan. van-vid = insanity], want of thought, Nj. 135, v. l. van-vita, adj. insane, N. G. L. i. 213, Js. 79. van-vitað, n. part. not quite known; enn er v. nökkut um sættina, Bjarn. 56. van-vizka, u. f. foolishness, Al. 115. van-þakkað, n. part. not duly thanked; eiga e-m e-t v. van-þakklátr, adj. ungrateful. van-þakklæti, n. ingratitude. van-þekking, f. lack of knowledge. van-þyrmsla, u, f. violation; v. hátiða, Hom. 146. van-þökk, f. unthankfulness. -
53 detronisera
verbum1. detronisere, afsætte nogen fra en ledende stilling (før om monarker) -
54 fallskärm
substantiv1. faldskærm2. gyldent håndtryk (økonomisk sikring af personer der træder tilbage fra god stilling)F.d. minister ansöker om avgångsersättning - fallskärm värd många miljoner
Fhv. minister søger om fratrædelsesgodtgørelse - gyldent håndtryk værd flere millioner
3. kondom (hverdagssprog/slang)fallskärmshopp; fallskärmssele; fallskärmstrupp
faldskærmsudspring; faldskærmssele; faldskærmstropper
-
55 frånträda
verbum1. fratræde (stilling/arbejde)2. afstå fra, give afkald på noget (fx rettigheder) -
56 hicka
I substantiv1. hikke (sygdom, helse)Det finns ingen bra behandling mot hicka. Men försök att andas i en påse eller drick vatten från den bortre kanten av ett glas i framåtlutad ställning
II verbumDer findes ikke nogen god behandling mod hikke. Men prøv at trække vejret nede i en pose, eller drik vand - i foroverbøjet stilling - fra den kant af glasset, der er længst væk
1. hikke (sygdom, helse) -
57 sakläge
substantiv1. sagernes stilling/tilstand, omstændgihederne, situationenKan man dra några slutsatser av det nuvarande sakläget?
Kan man slutte noget ud fra den nuværende situation?, Kan man drage nogle konklusioner?
-
58 sluta
I uregelmæssigt verbum1. slutte, lukke3. konkludere, udledeII verbumUd fra det du har fortalt os, udleder vi, at du har i sinde at flytte til USA
1. slutte, holde op, høre op, endeSkolen slutter ca. kl. 3
Sluta bråka!
Hold op med at skændes!
J. måtte forlade sin stilling på kontoret
Dø
Hur ska detta sluta?
Hvordan skal det ende?, Hvordan skal dette gå?
Sluta!
Hold op!
-
59 vidare
I ubøjeligt adjektiv1. yderligere, mereVidare upplysningar kan fås på kommunhuset!
II adverbiumYderligere oplysninger kan man få på rådhuset!
2. endvidere, desforudenBritta L. drar sig till baka från jobbet och vidare avgår hon från alla styrelseposter
Britta L. trækker sig tilbage fra sin stilling, og desforuden forlader hun alle bestyrelsesposter
Indtil videre, foreløbig
-
60 være
vb.( om fremtidig stilling) sein, werden;være bange Angst haben;han vil være læge er will Arzt werden;det ville være godt, hvis … es wäre gut, wenn...;hvordan kan det være, at … wie kommt es, dass …;være efter ng hinter jmdm. her sein;være fra Berlin aus Berlin sein;være med til ngt etw. mitmachen, bei etw. dabei sein;være om sig unternehmungslustig sein;det være sig mand eller kvinde es sei Mann oder Frau
См. также в других словарях:
fratræde — fra|træ|de vb., r, fratrådte, fratrådt; fratræde sin stilling … Dansk ordbog
Staatswappen Norwegens — Details Wappenschild Löwe mit Axt Das Staatswappen Norwegens ist eines der ältesten in Europa und war ursprünglich ein persönliches Wappen des Königs … Deutsch Wikipedia
Wappen Norwegens — Staatswappen Norwegens Details Oberwappen Krone Wappenschild Löwe mit Axt Das Staatswappen … Deutsch Wikipedia
Denmark at the 1924 Summer Olympics — Denmark at the Olympic Games Flag of Denmark – Flag bearers … Wikipedia
Holm [3] — Holm, 1) Adolf, Histori ler, geb. 8. Aug. 1830 in Lübeck, gest. 3. Juni 1900 zu Freiburg i. Br., studierte in Leipzig und Berlin, ward nach einjährigem Aufenthalt in Paris 1852 Gymnasiallehrer in seiner Vaterstadt, bereiste 1870–71 Sizilien,… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Allan Kierstein Jepsen — Allan Jepsen Jepsen im März 2009 Spielerinformationen Voller Name Allan Kierstein Jepsen Geburtstag 4. Juli 1977 Geburt … Deutsch Wikipedia
bredstående — bred|stå|en|de ubøj. adj.; stå i bredstående stilling (en stilling hvor man står med fødderne langt fra hinanden) … Dansk ordbog
Religious Painting — Religious Painting † Catholic Encyclopedia ► Religious Painting Painting has always been associated with the life of the Church. From the time of the Catacombs it has been used in ecclesiastical ornamentation, and for centuries after… … Catholic encyclopedia
Amaldus Nielsen — beim Malen, 1894 Amaldus Clarin Nielsen (* 23. Mai 1838 in Mandal; † 10. Dezember 1932 in Oslo[1]) war ein norwegischer Maler. Er ist vor allem für seine … Deutsch Wikipedia
Herluf Winge — Adolf Herluf Winge (* 19. März 1857; † 10. November 1923) war ein dänischer Zoologe. Inhaltsverzeichnis 1 Leben und Wirken 2 Werke (Auswahl) 3 Literatur 4 … Deutsch Wikipedia
Dänische Literatur — Dänische Literatur. Die D. L. im weiteren Sinne des Wortes ist wesentlich ein Erzeugniß der neueren Zeit. Sie hat sich erst seit dem 18. Jahrh. ausgebildet; doch war der Kern zu ihr bereits im Zeitalter der Reformation vorhanden. Wie Dänemark… … Pierer's Universal-Lexikon