-
61 mangy
adj. \/ˈmeɪn(d)ʒɪ\/1) skabbete2) skitten, møkkete, lurvete, sjuskete, luguber, forfallen3) ( overført) lumpen, ussel, tarvelig -
62 mean
mi:n I adjective1) (not generous (with money etc): He's very mean (with his money / over pay).) gjerrig, gnien2) (likely or intending to cause harm or annoyance: It is mean to tell lies.) gemen; dårlig gjort3) ((especially American) bad-tempered, vicious or cruel: a mean mood.) ondskapsfull4) ((of a house etc) of poor quality; humble: a mean dwelling.) simpel, ussel, tarvelig•- meanly- meanness
- meanie II 1. adjective1) ((of a statistic) having the middle position between two points, quantities etc: the mean value on a graph.) middel-2) (average: the mean annual rainfall.) middel-, gjennomsnitts-2. noun(something that is midway between two opposite ends or extremes: Three is the mean of the series one to five.) middel(tall)III 1. past tense, past participle - meant; verb1) (to (intend to) express, show or indicate: `Vacation' means `holiday'; What do you mean by (saying/doing) that?) bety; mene2) (to intend: I meant to go to the exhibition but forgot; For whom was that letter meant?; He means (= is determined) to be a rich man some day.) ha i tankene, akte•- meaning2. adjective((of a look, glance etc) showing a certain feeling or giving a certain message: The teacher gave the boy a meaning look when he arrived late.) megetsigende- meaningless
- be meant to
- mean wellbety--------gjennomsnittlig--------gjerrig--------lav--------middelIsubst. \/miːn\/1) ( gammeldags) middel2) middelvei3) ( matematikk eller statistikk) middeltall, gjennomsnitt, gjennomsnittstall• the mean of 3,5 and 7 is 5middeltallet av 3,5 og 7 er 5by fair means or foul med det onde eller det gode, for enhver pristhe golden mean den gylne middelveistrike the golden mean gå den gylne middelveithere is a mean in all things måtehold er en dydways and means se ➢ way, 1II1) bety2) innebære, være ensbetydende med• it means that...det betyr at \/ det innebærer at• does the name mean anything to you?• what is meant by that word?hva menes med det ordet? \/ hva betyr det ordet?• what does all this mean?hva er meningen med alt dette?\/hva skal alt dette bety?3) mene, villehan gjør alt i beste hensikt \/ han mener alt godt4) akte, ha i sinne, ha til hensikt5) være beregnet på, være myntet på, gjeldedet var tenkt som garasje\/(det var meningen) det skulle bli garasje• what is this meant to be?6) mene, sikte til, tilsikte• you don't mean it!det mener du ikke!\/det kan du ikke mene!• you don't mean to say that...du mener vel ikke å si at...• do you mean me?er det meg du mener?\/sikter du til meg?I mean to say! ( hverdagslig) det er jo det jeg mener! jo, jeg mener det!mean by mene med• what do you mean by that?meant for forutbestemt forsay one thing and mean another si en ting og mene noe annetIIIadj. \/miːn\/1) ( spesielt vitenskapelig) middel-, gjennomsnitts-, gjennomsnittlig2) ( gammeldags) mellom-, middelmådig, måteligIVadj. \/miːn\/1) gjerrig, påholden, smålig2) ussel, lav, simpel, ond, gemen, nedrig, lumpen, ufin3) ringe, simpel, vulgær4) lurvet, tarvelig, vemmelig5) (amer.) ondskapsfull, slem, ekkel6) (amer., slang) besværlig, vanskelig, vrangfeel mean ( hverdagslig) føle seg elendig føle seg liten, være flau -
63 no
nəu 1. adjective1) (not any: We have no food; No other person could have done it.) ingen, ikke noe(n)2) (not allowed: No smoking.) ikke tillatt3) (not a: He is no friend of mine; This will be no easy task.) ingen, ikke noe(n)2. adverb(not (any): He is no better at golf than swimming; He went as far as the shop and no further.) ikke (noe)3. interjection(a word used for denying, disagreeing, refusing etc: `Do you like travelling?' `No, (I don't).'; No, I don't agree; `Will you help me?' `No, I won't.') nei4. noun plural( noes)1) (a refusal: She answered with a definite no.) nei, avslag2) (a vote against something: The noes have won.) neistemme•- nobody5. noun(a very unimportant person: She's just a nobody.) null, ubetydelighet- no-one- there's no saying
- knowingingen--------ne--------neiIsubst. (i flertall: noes) \/nəʊ\/1) nei2) neistemme3) avslagIIdeterm. \/nəʊ\/1) ingen, ikke noen, ikke noe, ingenting2) ( som forbud) ingen3) ( brukt for å angi at noe snarere er det motsatte av det som sies) ingen, ikke, aldrihun er ikke akkurat en engel \/ hun er min santen ingen engel• there is no knowing when...man kan ikke vite når \/ man kan aldri vite når...det var ikke mulig å misforstå hva han mente, det rådde ingen tvil om hva han menteno man could have done it det kan ingen ha gjort aleneno one ingen, ikke noenno two men think alike det finnes ikke to mennesker som tenker liktno two ways about something ingen tvil om noeno way! aldri i livet!, ikke snakk om!, det går ikke!no words can describe it det kan ikke beskrives med ordof no value uten verdi, verdiløsIIIadv. \/nəʊ\/1) ikke i det hele tatt, slett ikke2) nei, ikke• I suspect, no, I am certain, that he is wrongjeg har en mistanke om, nei, jeg er sikker på at han tar feil• I haven't had a better meal anywhere, no, not even in Francejeg har aldri fått et bedre måltid, ikke engang i Frankrike3) ikkeno? jaså, ikke det?no better than before ikke bedre enn før, ikke bedre enn tidligereno can do! ( slang) kan ikke!, det går (bare) ikke!of no small importance av ikke liten betydningor no eller ikke• broke or no, you can't just take itom du er blakk eller ikke, du kan ikke bare ta dento no inconciderable extent ikke i ubetydelig omfangwhether or no hvorvidt -
64 outing
noun (a usually short trip, made for pleasure: an outing to the seaside.) utflukt, turtur--------utfluktsubst. \/ˈaʊtɪŋ\/1) tur, utflukt2) forklaring: deltakelse i noe, spesielt sportsstevne eller film3) forklaring: den del av havet som ligger vekk fra land4) ( det å avsløre noen som homoseksuell) outing -
65 peanut
((also groundnut or monkey nut) a type of nut that looks rather like a pea.) peanøtt, jordnøttpeanøttsubst. \/ˈpiːnʌt\/2) ( snacks) peanøtt3) ( hverdagslig) liten og ubetydelig tingpeanuts (bare) barnemat -
66 pick up
1) (to learn gradually, without formal teaching: I never studied Italian - I just picked it up when I was in Italy.) lære, tilegne seg, plukke opp2) (to let (someone) into a car, train etc in order to take him somewhere: I picked him up at the station and drove him home.) hente, plukke/ta opp3) (to get (something) by chance: I picked up a bargain at the shops today.) finne, komme over4) (to right (oneself) after a fall etc; to stand up: He fell over and picked himself up again.) komme seg på beina5) (to collect (something) from somewhere: I ordered some meat from the butcher - I'll pick it up on my way home tonight.) hente6) ((of radio, radar etc) to receive signals: We picked up a foreign broadcast last night.) fange opp, ta inn7) (to find; to catch: We lost his trail but picked it up again later; The police picked up the criminal.) finne igjen; fangesubst. \/ˈpɪkʌp\/1) liten, åpen varebil, pickup2) ( hverdagslig) kjøring, henting (om passasjerer el. varer)3) (hverdagslig, om økonomi e.l) fremgang, oppgang4) ( hverdagslig) tilfeldig (seksuelt) bekjentskap5) ( på platespiller) pickup6) (elektromagnetisk) mikrofon7) ( hverdagslig) akselerasjon, hastighetsøkning, akselerasjonsevne8) se ➢ pick-me-up9) (amer. radio eller TV) mottaking, mottaker, der man sender (TV- eller radiosendinger) fra -
67 pip
I pip noun(a seed of a fruit: an orange/apple pip.) kjerneII pip noun(a short sharp sound on radio, a telephone etc, used eg to show the exact time: He put his watch right by the pips.) pipIsubst. \/pɪp\/1) (i appelsin, eple, drue e.l.) kjerne, stein2) (hverdagslig, om person) knupp, engel, kjernekar3) (hverdagslig, om ting) noe kjempeflott, noe helt spesieltsqueeze somebody till the pips squeak få noen til å betale så det svirIIsubst. \/pɪp\/ eller the pip1) ( sykdom hos høns) pip2) ( lite alvorlig sykdom) humørsyke, dårlig humørgive someone the pip (slang, gammeldags) gjøre noen sint\/deprimertIIIsubst. \/pɪp\/1) (på terning, spillkort med mer) øye2) (britisk, militærvesen) stjerne (som gradmerke)3) (botanikk, på liljekonvall med flere) enkel blomst i blomsterklase4) ( lysflekk på radarskjerm) blipp5) ruteformet del av skallet på en ananasIVsubst. \/pɪp\/(britisk, i radio og telefon) pipVverb \/pɪp\/1) ( om konkurranse) beseire (med svært liten margin)2) ( gammeldags) treffe, ramme (med et skudd)pip somebody at the post ( også overført) slå noen på målstrekenVIverb \/pɪp\/1) pipe, kvitre2) ( om fugleunge) hakke hull i skalletVIIverb \/pɪp\/( om frukt) renske, fjerne steinene fraVIIIse ➢ pip emma -
68 poke
pəuk 1. verb1) (to push something into; to prod: He poked a stick into the hole; He poked her in the ribs with his elbow.) stikke, dytte2) (to make (a hole) by doing this: She poked a hole in the sand with her finger.) stikke hull i3) (to (cause to) protrude or project: She poked her head in at the window; His foot was poking out of the blankets.) stikke gjennom/ut fra2. noun(an act of poking; a prod or nudge: He gave me a poke in the arm.) dytt, støt- poker- poky
- pokey
- poke about/around
- poke fun at
- poke one's nose intodytt--------sekkIsubst. \/pəʊk\/1) ( dialekt) pose, liten sekk2) ( gammeldags) lommebuy a pig in a poke kjøpe katta i sekkenIIsubst. \/pəʊk\/støt, dytt, puffIIIsubst. \/pəʊk\/1) kysehatt2) brem på kysehattIVsubst. \/pəʊk\/1) ( den amerikanske plantearten Phytolacca americana) kermesbær2) ( plantearten Veratrum viride) forklaring: amerikansk nyserotVverb \/pəʊk\/1) dytte, skubbe, støte, puffe (med spiss gjenstand, finger e.l.), gjennombore2) rake (med ildrake)3) stikke4) ( vulgært) knulle5) pirke6) rote7) stikke frem, stikke utbe poked up ( hverdagslig) være innestengtpoke about\/around drive omkring, slenge omkringpoke about\/into snuse i, rote ipoke and pry snuse omkring, snoke rundtpoke fun at se ➢ fun, 1poke oneself up ( hverdagslig) stenge seg innepoke one's nose into snoke i, stikke nesen i blande seg opp i, legge seg opp ipoke somebody on the nose klappe til noen, gi noen en (midt) på trynettake a poke at ( hverdagslig) rette et slag mot -
69 print
print 1. noun1) (a mark made by pressure: a footprint; a fingerprint.) avtrykk, spor, merke2) (printed lettering: I can't read the print in this book.) trykkskrift3) (a photograph made from a negative: I entered three prints for the photographic competition.) bilde, kopi4) (a printed reproduction of a painting or drawing.) reproduksjon, trykk2. verb1) (to mark (letters etc) on paper (by using a printing press etc): The invitations will be printed on white paper.) trykke2) (to publish (a book, article etc) in printed form: His new novel will be printed next month.) gi ut, offentliggjøre, trykke3) (to produce (a photographic image) on paper: He develops and prints his own photographs.) framkalle, kopiere4) (to mark designs on (cloth etc): When the cloth has been woven, it is dyed and printed.) trykke5) (to write, using capital letters: Please print your name and address.) skrive med trykte bokstaver•- printer- printing
- printing-press
- print-out
- in / out of printtrykk--------trykkeIsubst. \/prɪnt\/1) ( boktrykking) trykk2) ( boktrykking) trykkskrift3) avtrykk, spor4) merke, preg5) ( kunst e.l.) trykk, gravyr, stikk, (grafisk) blad, reproduksjon6) (trykt) plansje7) ( fotografi) kopi, bilde8) (spesielt amer.) trykksak, trykt publikasjon, avis, ukeblad, tidsskrift9) stempel10) form11) (tekstil, også cotton print) bomullsstoff med påtrykt mønsterbe in print foreligge på trykk finnes, som kan fåsclear print skarpt trykkget into print komme på trykkin print på printlarge\/small print stor\/liten skriftout of print utsolgt fra forlaget(the) small print fin trykksee something in cold print ha\/få noe svart på hvitttrimmed print ( fotografi) beskåret bilde, billedutsnittIIverb \/prɪnt\/1) trykke (bok e.l.)2) stemple, påtrykke3) publisere, utgi, offentliggjøre, (la) trykke4) skrive med trykte bokstaver, skrive med blokkbokstaver5) ( EDB) skrive ut6) ( overført) prege, prente7) ( tekstil) trykke (mønster på)8) ( fotografi) kopiere, lage bilde avprint (off) a copy lage en kopiprint well gi bra kopier• do you think this negative will print well? -
70 scull
1. noun(a short, light oar.) liten åre, vrikkeåre2. verb(to move a boat with a pair of these or with an oar worked at the stern of the boat.) ro (med vrikkeårer)Isubst. \/skʌl\/1) åre som brukes i sculler2) vrikkeåre3) sculler, kapproingsbåtIIverb \/skʌl\/1) ro (sculler)2) vrikke3) gå på skøyter uten å løfte beina fra isen -
71 snag
snæɡ1) (a difficulty or drawback: We did not realize at first how many snags there were in our plan.) hake, hindring, ulempe2) (a place on a garment where a thread has been torn or pulled out of place.) rift, uttrukket trådulempeIsubst. \/snæɡ\/1) avbrukket (gren)stump2) forklaring: gren eller trestubbe som stikker opp fra bunnen i en elv eller innsjø og er farlig for fartøyer3) fremspring4) tannstubb, tannstump5) liten takk på gevir6) opprevet tråd, opprevet maske, revne, rift7) plutselig (og uventet) hindring, hindring8) ulempe, vanskelighet• there's the snag!9) ( hverdagslig) aber, hake, anstøtsteinIIverb \/snæɡ\/1) bli hengende fast2) få revet opp3) huke, kapre, snappe4) (skogbruk, hagebruk) hugge av (grener\/kvister så det står uregelmessige stubber igjen)5) ( overført) støte på en uventet hindring6) (amer., hverdagslig) snappe, knabbesnag a river renske opp (i) en elv -
72 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
73 thought
Ɵo:tpast tense, past participle; = thinkidé--------syn--------tankeIsubst. \/θɔːt\/1) tanke(r)2) mening, synspunkt3) tankearbeid4) idé, innfall, innskytelse5) tenkning, tanker, tankegang, tenkesett, tankebaner6) ettertanke, overveielse, refleksjon7) omtanke8) tanke, anelse, antydning, smule• do you think you could do a thought better?act without thought handle tankeløstafter much thought eller after serious thought etter grundig overveielseenwrapped in thoughts hensunket i tankerbe far from somebody's thoughts være fremmed for noenfood for thought se ➢ foodfreedom of thought tankefrihetgive a thought to skjenke en tanke, tenke pågive something a second thought tenke nærmere over noehave thought(s) of ha planer om, lure påhuman thought den menneskelige tenkning, den menneskelige tankenimmersed in thought hensunket i tankerin thought i tanken, hensunket i tankerhun gjorde det i tankene \/ i fantasienlet one's thoughts go back to tenke tilbake på, la tankene vandre tilbake tillost in thought(s) eller deep in thought(s) hensunket i tankeron second thoughts ved nærmere ettertankequick as thought eller swift as thought rask(t) som tankentake no thought for the morrow ( bibelsk) gjør dere ingen bekymringer for morgendagentake thought tenke, fundere, grubletake thought for something ( litterært) ha omtanke for noe, sørge for noethought is free eller one's thoughts are one's own tanken er frithought of tanke på tanken omthought on mening om, synspunkt omthoughts funderinger, grublinger, planertrain of thought se ➢ train, 1wrapped up in thoughts hensunket i tankerIIverb \/θɔːt\/pret. og perf. partisipp av ➢ think, 2 -
74 trolley
'troli1) (a type of small cart for carrying things etc: She quickly filled the trolley with groceries.) tralle, vogn2) ((also tea-trolley, (American) teacart) a small cart, usually consisting of two or three trays fixed on a frame, used for serving tea, food etc: She brought the tea in on a trolley.) trillebord•tralle--------trikksubst. \/ˈtrɒlɪ\/1) (lett tohjuls) trekkvogn, liten kjerre2) (bagasje)tralle3) jernbanetralle, dressin4) tevogn, serveringsvogn, matvogn, trillebord5) (britisk, også shopping trolley) handlevogn6) ( på sykehus) trilleseng, rulleseng7) ( hjul) kontaktrulle, kontakttrinse8) (mekanikk, på løpekran) løpekatt9) (amer.) sporvogn, trikk -
75 whisker
'wiskə1) (in plural a man's moustache, beard and/or sideburns.) bart, (kinn)skjegg2) ((usually in plural) one of the long hairs between the nose and the mouth of a cat etc.) værhår•- whiskery
- miss by a whiskersubst. \/ˈwɪskə\/1) værhår• why doesn't your cat have whiskers?2) ( også overført) kinnskjegg3) hårkrystall, trådformet krystall4) ( slang) forklaring: veldig liten mengdeby a whisker med minste margin, på hårethave (grown) whiskers ( hverdagslig) være meget gammelwhisker pole ( sjøfart) buttelurwhiskers værhår kinnskjeggwithin a whisker of ( hverdagslig) en hårsbredd fra, like ved å -
76 whistle-stop
Isubst. \/ˈwɪslstɒp\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) liten jernbanestasjon2) småby, hull, avkrok3) ( under valgturné) kort opphold, snarvisittwhistle-stop speech kort valgtale (fra plattformen på jernbanestasjonen)whistle-stop tour valgturné med korte oppholdIIverb \/ˈwɪslstɒp\/(spesielt amer., hverdagslig) være ute på valgturné -
77 døl
-
78 bagel
substantiv1. bagel (brød, hvor dejen først koges og så bages i ovn) (brød, boller m.m.)Bagel kommer från beyg(e)l, som är jiddisch, och betyder liten ring,
Bagel kommer fra beygel, der er jiddisch, og betyder lille ring
-
79 gåsapåg
substantiv1. gåsedrengEn 'gåsapåg' er en dreng, der vogter gæs
"Jag är en liten gåsapåg från Skåne, en skåning som ni vet är alltid trygg..."
"Jeg er en lille gåsedreng fra S., en skåning, som I ved, er altid tryg..." (kendt sang, tit fremført af afdøde skuespiller Edvard Persson)
-
80 häfta
verbum1. hefte (hæfte), klæbe sammenDer klæber ikke nogen mistanke eller skandaler til denne unge politiker (fra miljøpartiet)
Hefte (hæfte, rette, vende) blikket
См. также в других словарях:
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Langue norvégienne — Norvégien Cet article concerne la langue norvégienne. Pour le félin, voir Norvégien (chat). Norvégien Norsk Parlée en Norvège, (incluant le Svalbard et l île Jan Mayen) Région Europe Nombre de locuteurs … Wikipédia en Français
Norsk — Norvégien Cet article concerne la langue norvégienne. Pour le félin, voir Norvégien (chat). Norvégien Norsk Parlée en Norvège, (incluant le Svalbard et l île Jan Mayen) Région Europe Nombre de locuteurs … Wikipédia en Français
Norvegien — Norvégien Cet article concerne la langue norvégienne. Pour le félin, voir Norvégien (chat). Norvégien Norsk Parlée en Norvège, (incluant le Svalbard et l île Jan Mayen) Région Europe Nombre de locuteurs … Wikipédia en Français
Norvégien — Cet article concerne la langue norvégienne. Pour le félin, voir Norvégien (chat). Norvégien norsk Parlée en … Wikipédia en Français
List of compositions by Edvard Grieg — List of compositions by Edvard Grieg. [http://www.troldhaugen.no/default.asp?kat=32 sp=1 troldhaugen.no] WorksWorks with opus number*Op. 1 Four piano pieces **1 Allegro con leggerezza **2 Non allegro e molto espressivo **3 Mazurka **4 Allegro con … Wikipedia
Harald Saeverud — Harald Sæverud Harald Sæverud est un compositeur et chef d orchestre norvégien né à Bergen le 17 avril 1897 et mort dans la même ville le 27 mars 1992. Sæverud est surtout connu pour la musique de Peer Gynt (1947) sur le texte … Wikipédia en Français
Harald Sæverud — Naissance 17 avril 1897 Bergen … Wikipédia en Français
2011 Norway attacks — View 30 minutes after the explosion in Oslo … Wikipedia