-
21 dato
-
22 dato
-
23 von
von außen udefra;von innen indefra;von da derfra;von hier herfra;von oben oppefra;von unten nedefra;von hinten bagfra;von vorn forfra (a noch einmal);von wo hvorfra;von heute an fra i dag af;von Zeit zu Zeit fra tid til anden;von mir aus gern for min skyld gerne;die Straßen von Kopenhagen Københavns gader;ein Freund von mir en af mine venner -
24 month
1. noun(one of the twelve divisions of the year (January, February etc), varying in length between 28 and 31 days.) måned- monthly2. adverb(once a month: The magazine is published monthly.) én gang i måneden, månedligsubst. \/mʌnθ\/ eller calendar monthmånedden 15. i denne måneden• in which month were you born?a month of Sundays ( hverdagslig) en evighet, i det uendeligeby the month per måned, månedsvisday of the month (måneds)datofor months i månedsvismonth by month måned for måned, hver eneste månedmonths after date ( handel) måneder fra dags datomonth's mind (religion, katolsk) minnemesse (én måned etter dødsfall)be paid by the month ha månedslønn, få betalt per månedsix months ( også) et halvt årthis day month eller a month from today en måned fra i dag, om en måned -
25 loan
ləun 1. noun1) (anything lent, especially money: I shall ask the bank for a loan.) lån2) (the act of lending: I gave him the loan of my bicycle.) lån2. verb((especially American) to lend: Can you loan me a pen?) lånelån--------utlånIsubst. \/ləʊn\/lån, kredittask for the loan of be om å få lånehave the loan of låneloan on security lån mot sikkerhet, lån mot panton loan utlånt, til lånssom lån, til lånssecured loan ( jus) pantelånIIverb \/ləʊn\/(ofte amer.) låne, låne ut, låne bort -
26 overnight
Forretning med en varighed fra i dag til i morgen, eksempelvis et indskud eller en terminsforretning. Forkortes O/N. Se også tom next. -
27 assimilera
verbum1. assimilere, indlemme, sammensmelteHar samerna assimilerats i det svenska samhället?
Er samerne blevet assimileret i det svenske samfund?2. assimilere (om sproglyde) (grammatik, sproglige kategorier, ordbøger, om sproget m.m.)At assimilera ett språkljud handlar om att det förändras till större likhet med ett föregående eller efterföljande språkljud. I 'hälft' (jf. halv!) har konsonanten v assimilerats till f
At assimilere en sproglyd handler om at den forandres så den får en større lighed med en foregående eller efterfølgende sproglyd. I svensk hälft (jf. halv!) er konsonanten v blevet assimileret til f3. indlemme nyt materiale (fx om planter; også i overført betydning) -
28 overnight
Forretning med en varighed fra i dag til i morgen, eksempelvis et indskud eller en terminsforretning. Forkortes O/N. Se også tom next. -
29 DAGR
(gen. dags, dat. degi; pl. dagar), m.1) day;at kveldi skal dag leyfa, at eventide shall the day be praised;dagr kemr upp í austri, sezt í vestri, the day rises in the east, sets in the west;öndverðr dagr, the early day, forenoon;miðr dagr, midday;hallandi dagr, declining day;at kveldi dags, síð dags, late in the day;sannr sem dagr, true as day;í dag, today;á (or um) daginn, during the day;sama dags, the same day;annan dag, the next day;annars dag, another day;hindra dags, the day after, tomorrow;dag frá degi, hvern dag frá öðrum, from day to day;dag eptir dag, day after day;nótt ok dag, night and day;dögunum optar, more times than there are days, over and over again;á deyjanda degi, on one’s death-day;2) pl., days, times;ef aðrir dagar (better days) koma;góðir dagar, happy days;3) esp. pl., lifetime;á dögum e-s, um daga e-s, in the days of, during or in the reign of;eptir minn dag, when I am dead (gaf honum alla sína eign eptir sinn dag);mátti hann eigi lengr gefa en um sína dagi, than for his lifetime;ráða (taka) e-n af dögum, to put to death.* * *m., irreg. dat. degi, pl. dagar: [the kindred word dœgr with a vowel change from ó (dóg) indicates a lost root verb analogous to ala, ól, cp. dalr and dælir; this word is common to all Teutonic dialects; Goth. dags; A. S. dag; Engl. day; Swed.-Dan. dag; Germ. tag; the Lat. dies seems to be identical, although no interchange has taken place]I. a day; in different senses:1. the natural day:—sayings referring to the day, at kveldi skal dag leyfa, at eventide shall the day be praised, Hm. 80 ; allir dagar eiga kveld um síðir; mörg eru dags augu, vide auga; enginn dagr til enda tryggr, no day can be trusted till its end; allr dagr til stefnu, Grág. i. 395, 443, is a law phrase,—for summoning was lawful only if performed during the day; this phrase is also used metaph. = ‘plenty of time’ or the like: popular phrases as to the daylight are many—dagr rennr, or rennr upp, and kemr upp, the day rises, Bm. 1; dagr í austri, day in the east, where the daylight first appears; dagsbrún, ‘day’s brow,’ is the first streak of daylight, the metaphor taken from the human face; lysir af degi, it brightens from the day, i. e. daylight is appearing; dagr ljómar, the day gleams; fyrir dag, before day; móti degi, undir dag, about daybreak; komið at degi, id., Fms. viii. 398; dagr á lopti, day in the sky; árla, snemma dags, early in the morning, Pass. 15. 17; dagr um allt lopt, etc.; albjartr dagr, hábjartr d., full day, broad daylight; hæstr dagr, high day; önd-verðr d., the early day = forenoon, Am. 50; miðr dagr, midday, Grág. i. 413, 446, Sks. 217, 219; áliðinn dagr, late in the day, Fas. i. 313; hallandi dagr, declining day; at kveldi dags, síð dags, late in the day, Fms. i. 69. In the evening the day is said to set, hence dag-sett, dag-setr, and dagr setzt; in tales, ghosts and spirits come out with nightfall, but dare not face the day; singing merry songs after nightfall is not safe, það kallast ekki Kristnum leyft að kveða þegar dagsett er, a ditty; Syrpuvers er mestr galdr er í fólginn, ok eigi er lofat at kveða eptir dagsetr, Fas. iii. 206, Ísl. Þjóðs. ii. 7, 8: the daylight is symbolical of what is true or clear as day, hence the word dagsanna, or satt sem dagr, q. v.2. of different days; í dag, to-day, Grág. i. 16, 18, Nj. 36, Ld. 76, Fms. vi. 151; í gær-dag, yesterday; í fyrra dag, the day before yesterday, Háv. 50; í hinni-fyrra dag, the third day; annars dags, Vígl. 23, Pass. 50. I; hindra dags, the hinder day, the day after to-morrow, Hm. 109; dag eptir dag, day after day, Hkr. ii. 313; dag frá degi, from day to day, Fms. ii. 230; hvern dag frá öðrum, id., Fms. viii. 182; annan dag frá öðrum. id., Eg. 277; um daginn, during the day; á dögunum. the other day; nótt ok dag, night and day; liðlangan dag, the ‘life-long’ day; dögunum optar, more times than there are days, i. e. over and over again, Fms. x. 433; á deyjanda degi, on one’s day of death, Grág. i. 402.β. regu-dagr, a rainy day: sólskins-dagr, a sunny day; sumar-dagr, a summer day; vetrar-dagr, a winter day; hátíðis-dagr, a feast day; fegins-dagr, a day of joy; dóms-dagr, the day of doom, judgment day, Gl. 82, Fms. viii. 98; hamingju-dagr, heilla-dagr, a day of happiness; gleði-dagr, id.; brúðkaups-dagr, bridal-day; burðar-dagr, a birthday.3. in pl. days in the sense of times; aðrir dagar, Fms. i. 216; ek ætlaða ekki at þessir dagar mundu verða, sem nú eru orðnir, Nj. 171; góðir dagar, happy days, Fms. xi. 286, 270; sjá aldrei glaðan dag (sing.), never to see glad days.β. á e-s dögum, um e-s daga eptir e-s daga, esp. of the lifetime or reign of kings, Fms.; but in Icel. also used of the lögsögumaðr, Jb. repeatedly; vera á dögum, to be alive; eptir minn dag, ‘after my day,’ i. e. when I am dead.γ. calendar days, e. g. Hvíta-dagar, the White days, i. e. Whitsuntide; Hunda-dagar, the Dog days; Banda-dagr, Vincula Petri; Höfuð-dagr, Decap. Johannis; Geisla-dagr, Epiphany; Imbru-dagar, Ember days; Gang-dagar, ‘Ganging days,’ Rogation days; Dýri-dagr, Corpus Christi; etc.4. of the week-days; the old names being Sunnu-d. or Drottins-d., Mána-d., Týs-d., Öðins-d., Þórs-d., Frjá-d., Laugar-d. or Þvátt-d. It is hard to understand how the Icel. should be the one Teut. people that have disused the old names of the week-days; but so it was, vide Jóns S. ch. 24; fyrir bauð hann at eigna daga vitrum mönnum heiðnum, svá sem at kalla Týrsdag Óðinsdag, eðr Þórsdag, ok svá um alla vikudaga, etc., Bs. i. 237, cp. 165. Thus bishop John (died A. D. 1121) caused them to name the days as the church does (Feria sccunda, etc.); viz. Þriði-d. or Þriðju-d., Third-day = Tuesday, Rb. 44, K. Þ. K. 100, Ísl. ii. 345; Fimti-d., Fifth-day—Thursday, Rb. 42, Grág. i. 146, 464, 372, ii. 248, Nj. 274; Föstu-d., Fast-day = Friday; Miðviku-d., Midweek-day = Wednesday, was borrowed from the Germ. Mittwoch; throughout the 12th and 13th centuries, however, the old and new names were used indiscriminately. The question arises whether even the old names were not imported from abroad (England); certainly the Icel. of heathen times did not reckon by weeks; even the word week (vika) is probably of eccl. Latin origin (vices, recurrences). It is curious that the Scandinavian form of Friday, old Icel. Frjádagr, mod. Swed.-Dan. Fredag, is A. S. in form; ‘Frjá-,’ ‘Fre-,’ can hardly be explained but from A. S. Freâ-, and would be an irregular transition from the Norse form Frey. The transition of ja into mod. Swed.-Dan. e is quite regular, whereas Icel. ey (in Frey) would require the mod. Swed.-Dan. ö or u sound. Names of weekdays are only mentioned in Icel. poems of the 11th century (Arnór, Sighvat); but at the time of bishop John the reckoning by weeks was probably not fully established, and the names of the days were still new to the people. 5. the day is in Icel. divided according to the position of the sun above the horizon; these fixed traditional marks are called dags-mörk, day-marks, and are substitutes for the hours of modern times, viz. ris-mál or miðr-morgun, dag-mál, há-degi, mið-degi or mið-mundi, nón, miðr-aptan, nátt-mál, vide these words. The middle point of two day-marks is called jafn-nærri-báðum, in modern pronunciation jöfnu-báðu, equally-near-both, the day-marks following in the genitive; thus in Icel. a man asks, hvað er fram orðið, what is the time? and the reply is, jöfnubáðu miðsmorguns og dagmála, half-way between mid-morning and day-meal, or stund til (to) dagmála; hallandi dagmál, or stund af ( past) dagmálum; jöfnu-báðu hádegis og dagmúla, about ten or half-past ten o’clock, etc. Those day-marks are traditional in every farm, and many of them no doubt date from the earliest settling of the country. Respecting the division of the day, vide Pál Vídal. s. v. Allr dagr til stefnu, Finnus Johann., Horologium Island., Eyktamörk Íslenzk (published at the end of the Rb.), and a recent essay of Finn Magnusson.II. denoting a term, but only in compounds, dagi, a, m., where the weak form is used, cp. ein-dagi, mál-dagi, bar-dagi, skil-dagi.III. jis a pr. name, Dagr, (freq.); in this sense the dat. is Dag, not Degi, cp. Óðinn léði Dag (dat.) geirs síns, Sæm. 114.COMPDS: dagatal, dagsbrun, dagshelgi, dagsljós, dagsmark, dagsmegin, dagsmunr. -
30 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
31 день
sb. dag* * *sb m4e gen.sg дня,plдни, днейadjдневнойdagне по дням, а по часам meget hurtigtдень в - præcis på dagen ell. den aftalte dagдень - dag efter dag, dag ud og dag indдень на - не приходится ikke to dage ligner hinanden день ото дня dag for dagна деньfor en dag на днях 1) fornylig, en af de (allersidste dage) 2) en af dageneсо дня на - 1) fra dag til dag, fra den ene dag til den anden 2) en af dageneтретьего дня - i forgårs. -
32 HALDA
* * *(held; hélt, héldum; haldinn), v.I. with dat.1) to hold fast (Gunnarr var kyrr svá at honum hélt einn maðr);to keep back, restrain (Hrafn fekk eigi haldit henni heima);2) to withhold (héldu bœndrgjaldinu);3) to keep, retain (þú skalt jafhan þessu sæti halda);to preserve (halda virðingu sinni, lífi ok limum);halda vöku sinni, to keep oneself awake;4) to hold, keep one’s stock;also ellipt. (vetr var illr ok héldu menn illa);5) phrases, halda njósnum, to keep watch, to spy (= halda njósnum til um e-t);halda (hendi) fyrir auga, to hold (the hand) before the eyes, shade the eyes;halda hendi yfir e-m, to protect one;6) to hold, stand, steer, ellipt., þeir héldu aptr (held back again) um haustit;þeir héldu út eptir fírði, they stood out the firth;halda heim, to steer homewards;7) to graze, put in the field (halda fé til haga);8) impers. to continue, last (hélt því lengi um vetrinn);II. with acc.1) to hold in possession, a fief, land, estate (þeir héldu alla hina beztu staði með sjónum);2) to hold, keep, observe, a feast, holiday (í hvers minning heldr þú þenna. dag?);3) to keep (halda orð sín, eið, sættir, frið);to observe (halda guðs lög ok landsins);4) to uphold, maintain, support (halda vini sína, halda e-n til ríkis);5) halda sik, to comport oneself (kunna halda sik með hófi);halda sik ríkmannliga, to fare sumptuously;halda sik aptr af e-u, to abstain from;6) to hold, consider, deem (hón hélt engan hans jafningja);7) to hold, keep up;halda varnir, to keep up a defence;halda vörð, to keep watch;8) to hold, compel, bind (heldr mik þá ekki til útanferðar);þó heldr þik várkunn til at leita á, thou hast some excuse for trying;III. with preps.:halda á e-u, to hold, wield in the hand (halda á sverði);to hold to a thing, go on with it, be busy about (halda á drykkju, á ferð sinni, á sýslu);halda e-t af e-m, to hold (land, office) from or of one (þeir er höfðu haldið land af Danakonungi);halda mikit af e-m, to make much of one;halda eptir e-m, to pursue one;halda e-u eptir, to keep back;halda sik frá e-u, to keep oneself back from, refrain from;halda e-u fram, to uphold, support;halda e-u fyrir e-u, to withhold from one;to protect against (héldu engar grindr fénu fyrir birninum);halda e-n fyrir e-t, to hold, consider one to be so and so (síðan hélt konungr Erling fyrir tryggvan vin);halda í e-t, to hold fast, grasp (þú skalt halda í hurðarhringinn);halda til e-s, to be the cause of, be conducive to;heldr þar margt til þess, there are many reasons for this;hélt til þess (conduced to it) góðgirni hans;halda til e-s, to be bent on, fond of (halda mjök til skarts, til gleði);halda til jafns við e-n, to bear up against one, to be a match for one;halda um e-t, to grasp with the hand (= halda hendi um e-t);halda barni undir skírn, to hold at baptism;halda e-u upp, to hold aloft, lift (halda upp höndum);halda upp árum, to hold up the oars, cease pulling;to uphold, maintain, support (halda upp hofum, kristninni);to keep going (halda upp bardaga);to discharge (halda upp kostnaði, bótum);halda upp bœnum fyrir e-m, to pray for one;halda e-u við, to maintain a thing;halda við e-m, to stand against (hvar sem harm kom fram, hélt ekki við honum);impers. to be on the point of;hélt þá við atgöngu (acc.), they were near coming to fight;heldr nú við hót, it is little short of threats;IV. refl., haldast.* * *pret. hélt (= Goth. haihald), 2nd pérs. hélt, mod. hélzt, pl. héldum; pres. held, pl. höldum; pret. subj. héldi; part. haldinn; imperat. hald and haltú: [Ulf. haldan = βόσκειν, ποιμαίνειν, whereas he renders to keep, hold by other words; Hel. haldan = alere, fovere, colere, which thus seems to be the primitive sense of the word, and to be akin to Lat. cŏlo; again, A. S. healdan, Engl. hold, O. H. G. haltan, Germ. halten, Swed. hålla, halda, Dan. holde, are all of them used in a more general sense]:—to hold.A. WITH DAT. to hold to:I. to hold fast by; with the notion of restraint or force, tók Gizurr förunaut Ögmundar ok hélt honum, Sturl. i. 150; Gunnarr var kyrr svá at honum hélt einn maðr, Nj. 92; ef maðr heldr manni …, varðar fjörbaugs-garð, Grág. ii. 110; h. e-m undir drep, 17; h. skipum ( to grapple the ships) með stafnljám, Fms. ii. 315: to keep back, Hrafn fékk eigi haldit henni heima þar, Ísl. ii. 249; ok halda þeim veðr í enni sömu höfn, Grág. i. 92; h. (sér) í e-t, to hold oneself fast by, grasp, þú skalt h. í hurðar-hringinn, Dropl. 29; heldr sér í faxit, Sd. 177.β. so in the phrases, halda barni (manni) undir skírn, vatn, primsignan, biskups hönd, eccl. to hold a bairn ( man) at baptism, prima signatio, confirmation, Grág. i. 29; h. vatni (tárum), to hold one’s tears, 623. 56, Fms. viii. 232, vi. (in a verse); halda munni, to hold one’s tongue, be silent, vii. 227; halda tungu sinni, Þórð.2. to withhold; þá megu þeir h. tíundum hans í móti, K. Þ. K. 62; h. vætti, Grág. i. 42; h. gögnum, 56; ef goði heldr tylftar-kvið, er hann heldr kviðnum, 58; halda matinum fyrir honum, 47; h. sköttum fyrir e-m, Nj. 8; h. skógar-manni fyrir e-m, Finnb. 334; um þat er hann hefir konunni haldit, Grág. i. 313; héldu bændr gjaldinu, Fms. vii. 302; hélt ek því (i. e. the money) fyrir honum, i. e. paid it not, Ísl. ii. 244.II. to hold, of a rope or the like; sá maðr hugði h. mundu er festi, … ok h. mundu í slíku veðri, Grág. ii. 361; reip þau tíu er tveggja manna afli haldi hvert, id.; skal hann svá göra at haldi fyrir fyrnsku, 268.β. to hold, hold out, last; optast halda þar íllviðri litla hríð, Sks. 212; sunnudags-helgi ríss upp á laugardegi, ok heldr ( lasts) til mánadags, N. G. L. i. 138.III. to keep, retain, Germ. behalten; fá-ein skip héldu seglum sinum, Fms. x. 143; þú skalt jafnan þessu sæti h., Nj. 6; h. bústað sínum, Ld. 26; h. ríki sínu, Al. 58, Fms. i. 13; h. öllum Noregi, viii. 155; h. frelsi ok eignum, vi. 40; h. hlut sínum, to uphold one’s right, Eg. passim; halt sömum vinum sem ek hefi haft, Fas. i. 375; h. hreinleik sínum, Al. 58.β. to hold, keep safe, preserve; h. hlut sínum, Ld. 54; h. heilsu, Grág. i. 145; h. virðingu sinni, Ld. 16; þá heldr hann kosti sínum, Grág. ii. 209; h. tíma ( honour) sínum, Al. 59; h. lífi ok limum, Eg. 89; h. lífinu, Nj. 111; h. trúnaði sínum, 109; vináttu sinni, Ld. 200; einorð sinni, Fb. ii. 265; h. sér réttum, to keep oneself right, Ld. 158; h. e-m heilum, Odd. 30; h. ríki fyrir e-m, Fms. v. 279; h. manna-forræði fyrir e-m, Hrafn. 19; h. réttu máli fyrir e-m, Fms. vii. 64.2. to continue to keep, keep all along; h. teknum hætti, Fms. iv. 254; h. vöku, to keep oneself awake, Ld. 152; but h. vöku fyrir e-m, to keep another awake; halda sýslu sinni, Fs. 36; h. högum, to keep grazing, Eb. 104, Ld. 148.3. to hold, keep one’s stock; ellipt., vetr var íllr ok héldu menn ílla, the winter was cold and it was ill to keep live stock, Sturl. ii. 143, (cp. fjár-höld); hann hélt vel svá at nær lifði hvat-vetna, Hrafn. 22: metaph., ílla hefir þinn faðir þá haldit, Fms. xi. 144; öld hefir ílla haldit, the people have had a sad loss, vi. (in a verse); h. fangi, and also ellipt. halda, of sheep and cattle, opp. to ‘to go back.’4. phrases, halda njósnum, to keep watch, to spy, Fms. viii. 146, Nj. 113; hann hélt njósnum til Önundar, Landn. 287; hélt konungr njósnum til, ef …, Fms. vii. 128; hann skyldi h. njósnum til ok gera orð konungi, i. 54; h. njósnum til um e-t, iv. 119, Nj. 93; halda njósn (sing.) um skip þat, Eg. 74; þér haldit njósnum nær færi gefr á Arnkatli, Eb. 186; hann lét h. njósnum uppi á landi, Fms. vii. 316; hann hélt fréttum til, ef …, iv. 349.β. halda (hendi) fyrir auga, to hold ( the hand) before the eyes, shade the eyes, Nj. 132, Fms. v. 196; h. fyrir munn e-m, to hold ( the hand) over one’s mouth; h. hendi yfir e-m, to hold the hand over one, protect one, Nj. 266, Fbr. 22, Korm.; h. hendi um háls e-m, to clasp the hands around one’s neck, Fms. i. 9; h. skildi fyrir e-n, to hold the shield for one as a second in a duel, Ísl. ii. 257, passim; h. e-m til náms, to hold one to the book, make one study, K. Þ. K. 56; h. e-m til virðingar, Ld. 98.IV. ellipt. (liði, skipi, för, stefnu, etc. understood), to hold, stand in a certain direction, esp. as a naut. term; þeir héldu aptr ( stood back again) um haustið, Eg. 69; treystisk hann eigi á haf at halda, Eb. 6; héldu þeir vestr um haf, id.; stigu þeir á skip sín, ok héldu út ( stood out) eptir firði, Fms. i. 63; þeir héldu þat sama sumar til Íslands, Ld. 6; hann hélt upp eptir hinni eystri kvísl, Fms. vii. 55; h. heim, to hold one’s course, stand homewards, Odd. 30; h. á braut, Grág. i. 92; Hrútr hélt suðr til Eyrar-sunds, Nj. 8; h. eptir e-m, to pursue one, 7; h. undan, to fly, Fms. x. 396, Nj. 98 (on land); kom móti þeim sunnan-veðr með myrkri, ok urðu þeir fyrir at h., to lay one’s course for the wind, A. A. 271; h. útleið, to stand on the outer tack, Eg. 78; h. til, to turn against, attack (on sea), Fms. xi. 72; hélt hann liði sínu suðr á Mæri, i. 62; þeir héldu liði sínu norðr til Þrándheims, id.; Haraldr konungr hélt norðan liði sínu, Eg. 32; héldu þeir skipi því suðr með landi, 69; skipi því lét hann halda vestr til Englands, id.; Unnr hélt skipinu í Orkneyjar, eptir þat hélt Unnr skipi sínu til Færeyja, Ld. 8.β. to graze, put in the field, of sheep, cattle; þykkir mér þat miklu skipta at þeim sé vel til haga haldit, Eg. 714; hvert Steinarr hafði látið nautum sínum halda, 715; ok bað hann h. nautunum annan veg, 716.γ. phrases, halda kyrru fyrir, to hold still, remain quiet, Ld. 216, Þórð. 30 new Ed., Nj. 223, 258; Hallr heldr nú til fangs ( went fishing) sem áðr, Ld. 38.V. with prep.; halda á e-u, to hold, wield in the hand, freq. in mod. usage, h. á bók, penna, fjöðr, hníf, skærum, nál, etc.; hafði hverr þat er hélt á, Nj. 279; h. á sverði, Fb. i. 33; hann tók við öxinni ok hélt (viz. á), ok sá á, Eg. 180: to hold fast, heldr nú maðr á manni, Fas. i. 12; eigi máttu helvítis byrgi h. á honum, 656 C. 6; ef hann heldr á fénu ( withholds it), Grág. i. 427.β. [Germ. anhalten], to hold to a thing, go on with, be busy about; h. á sýslu, to be busy, Rm. 14; h. á keri, qs. halda á drykkju, to go on drinking, carousing, Hm. 18: h. á hinni sömu bæn, Stj. 417; h. á fyrirsátrum við e-n, Þórð. 51 new Ed.; h. á búnaði sínum, Ld. 164; hélt hann þá á búnaði sínum sem skjótligast, Fms. ix. 215, x. 119, Sturl. ii. 245; þogar á bak Jólum hélt Ólafr konungr á búningi, Fms. v. 41; hann heldr nú á málinu, Nj. 259; nú heldr Þórðr á málinu ok verðr Oddný honum gipt, Bjarn. 11, Konr. (Fr.); h. á tilkalli, Fms. i. 84; h. á þessum sið, xi. 41; h. á för, to go on with one’s journey, Sighvat; gengu síðan brott ok héldu á ferð sinni, and went on their journey, Sturl.;—whence the mod. phrase, halda áfram, to go on, which seems not to occur in old writers.2. halda e-u fram, to hold up, make much of; bróðir minn mun mér mjök hafa fram haldit fyrir ástar sakir, Nj. 3.β. to hold on doing, (hence fram-hald, continuation); halda fram upp-teknu efni, Fms. i. 263; slíku hélt hann fram meðan hann lifði, iv. 254; hélt hann (fram) teknum hætti um veizlurnar, id., Grett. 14.3. halda saman, to hold together, Eluc. 6, Fms. vii. 140, Rb. 340.4. halda e-u upp, to hold aloft, Yngvarr hélt upp vísu þeirri, Eg. 152; steinninn heldr upp annarr öðrum, Rb. 390; h. upp árum, to hold up the oars, cease pulling, Fas. ii. 517, N. G. L. i. 65.β. to uphold, maintain, support; halda upp hofi, Landn. 64, Eb. 24; h. upp hofum ok efla blót, Fms. i. 91; h. upp kirkju, K. Þ. K. 52; h. upp Kristninni, Fms. i. 32: to keep going, h. upp bardaga, orrostu, xi. 66, 188, 340.γ. to discharge; h. upp féráns-dómi, Grág. i. 120; h. upp lögskilum, 145; h. upp svörum, Ó. H. 174; h. upp kostnaði, Eg. 77; h. upp gjaldi, Grág. i. 384; gjöldum, Fms. i. 81; h. upp bót, Grág. ii. 182; bótum, Eb. 100, 162, N. G. L. i. 311; ef hann heldr upp yfirbót ( penance) þeirri, Hom. 70; h. upp bænum fyrir e-m, to pray for one, Fms. xi. 271; hélt hann því vel upp sem vera átti, discharged it well, x. 93.δ. halda sér vel upp, to hold oneself well up, Sturl.ε. metaph., skal-at hann lögvillr verða, svá at honum haldi þat uppi (i. e. went unpunished), Grág. i. 316; ok heldr honum þat uppi ( that will save him), ef hann er rétt-hafi at orðinn, ii. 242.5. halda e-u við, to maintain a thing, Hkr. i. 195.VI. impers.,1. to continue, last; hélt því nokkura stund dags, Fms. x. 125: hélt því lengi um vetrinn, Ld. 288; regni hélt haustnótt gegnum, Fms. vi. 83.2. with prep. við, to be on the brink of; hélt þá við atgöngu, they were within a hair’s breadth of coming to fight, Hkr. i. 143; hélt þá við vandræði, Fms. ix. 434; heldr við bardaga, vi. 8; heldr nú við hót, it is little short of a threat, i. 305; hélt við blót, x. 106; ok hélt við flótta, i. 174; hélt við meiðingar, Nj. 21, Sd. 143; henni hélt við, at hón mundi drepa hana, Nj. 118; þeim hélt við váða sjálfan, Ó. H. 168; konungi hélt við, hvárt hann mundi standask eðr eigi, Mag. 100; honum hélt við kafnan, Bs. i. 18; hélt þó við at þeir mundi berjask, Fs. 53.B. WITH ACC. to hold:I. to hold in possession, a fief, land, estate, office, or the like; þeir héldu alla hina beztu staði með sjónum, Fms. xi. 131; þeir er áðr höfðu haldit land af Dana-konungi, i. 232; Eirekr skyldi h. land af Aðalsteini konungi, 23; Vemundr hélt Firða-fylki, Eg. 12; hélt hann þat ríki undir Knút konungi, Ísl. ii. 242; í þeirri borg héldu þeir langfeðgar fimmtán konungdóma, Ver. 37; h. land sem leigu-land, Grág. ii. 278; konungrinn heldr af Guði nafnit, Sks. 599 B; prestar er kirkjur halda, H. E. i. 486; sá prestr er heldr Pétrs-kirkju, N. G. L. i. 312; presta þeirra er kirkju halda, 346; skal sá maðr ráða er kirkju heldr, K. Þ. K. 60; Ólafs kirkju þá er Væringjar halda (the parish church of W.), Hkr. iii. 408.2. halda ábyrgju, ábyrgð á e-n, to have the responsibility of a thing, Grág. ii. 399, K. Þ. K. 66; h. grip, to be in the possession of, Grág. i. 438, ii. 190; h. skóla, to keep a school, Mar.; h. fylgð, to perform, Fms. ix. 279; eiga vandræði at h., to be in a strait, difficulty, Eb. 108.II. to hold, keep, observe, a feast, holiday, or the like; halda kirkju-dag, K. Þ. K. 42; í hvers minning heldr þú þenna dag? Nj. 157; h. helgan þvátt-dag hvern, Pr. 437; h. helga daga, Sl.; h. Jóla-dag, Páska, Hvíta-sunnu, Rb. 134; minnstú að h. helgan hvíldar-daginn Drottins Guðs þíns (the Fourth Commandment in the Icel. version); h. heilagt, to keep holiday, Dipl. ii. 14; í dag þá hátíð höldum vér til himna sté vor Herra, Hólabók 54; er Júdar héldu hátíðligt, Stj. 110; (hence forn-haldinn, time-honoured): of the day-marks (vide dagr, p. 95), er þaðan haldinn miðr-morgin, Hrafn. 9.2. to keep; halda orð sín, to keep one’s word, Fms. x. 95; höldum öll einka-mál vár, vii. 305; h. sættir, Nj. 57; gerðú svá vel, félagi, at þú halt vel sætt þessa, 111, Sturl. iii. 153, Fs. 65, Gullþ. 20; hann kvaðsk vilja hafa svardaga af þeim ok festu, at halda, Nj. 164; h. eið, Sturl. iii. 153; h. frið, to keep peace, Greg. 7; ef þú vilt nokkura hluti eigi h. þá er ek hefi á lagt við þik, Eg. 738: to observe faith, law, rite, etc., halda átrúnað, Fms. i. 34, x. 277; h. Guðs lög ok landsins, vii. 305; h. lands lög, viii. 155; h. ein lög, 625. 52; hafa ok halda þau lög, Fms. i. 34; h. Kristilega trú, K. Á. 74; h. mál (orð) e-s, Greg. 17; h. alla hluti með athugasamlegu minni, Sks. 439.3. to keep, tend; halda geitr, Hkv. 2. 20 (exactly as in Gothic).III. to uphold, maintain, support; þykkir mér þér sé nú ísjár-vert, hvárt þú munt fá haldit þik eðr eigi, Nj. 155; munu vér þó ekki einhlitir at h. oss eptir þessi verk, Háv. 50; at hón mætti með valdi h. sik ok menn sína, Fas. i. 375; þat væri nokkurr várkunn, at þú héldir frænda þinn eðr fóstbróður, en þetta er alls engi (at) halda útlaga konungs, Ó. H. 145; enda ætla ek lítinn viljann til at h. vini þína, Fms. vii. 244; því at Eysteinn konungr kenndi Inga konungi, at hann héldi þá menn, 248; ef þú heldr hann ( upholdest him) til þess at ganga á vini mína, Eg. 339; viljum vér allir fylgja þér ok þik til konungs halda, Fms. i. 34; Stephanus skyldi h. hann til laga ok réttinda, Sks. 653; h. e-n til ríkis, Fb. i. 236; vinsæld föður hans hélt hann mest til alþýðu vináttu, Fms. vii. 175; þeir sem upp h. ( sustain) þenna líkama, Anecd. 4.β. phrases, halda e-m kost, borð, to keep at board, entertain, Fms. ix. 220, x. 105, 146, Nj. 6; or, halda e-n at klæðum ok drykk, Ó. H. 69; h. stríð, bellum gerere (not class.), Fms. x. 51; h. úfrið, Fas. ii. 539.2. halda sik, to comfort oneself, Sks. 281, Hom. 29; kunna sik með hófi at h., Sturl. iii. 108; h. sik ríkmannliga, to fare sumptuously, Ld. 234; hann hélt betr húskarla sína en aðrir, Fms. vii. 242; h. mjök til skarts, to dress fine, Ld. 196; þar var Hrefna ok hélt allmjök til skarts, id.; hann var hægr hvers-dagliga, ok hélt mjök til gleði, Sturl. iii. 123; hélt hann hér mjök til vinsælda ok virðinga, he enjoyed much popularity and fame, Ld. 298.β. ellipt. (sik understood), at h. til jafns við e-n, to bear up against one, to be a match for one, Ld. 40; ef þér hefir eigi til þess hug eðr afl at h. til jafns við e-n húskarl Þorsteins, Eg. 714; h. til fullnaðar, to stand on one’s full rights; ef þær taka eigi fullrétti, eðr h. eigi til fullnaðar, Grág. ii. 109; h. fullara, to hold one above other men, Ó. H. (in a verse); lét konungr þá h. mjök til ( make great preparations) at syngja messu hátíðliga, Hkr. i. 287.3. to hold forth, put forward; at þeim inyiidi þungbýlt vera í nánd honum, ef þeir héldi nokkurn annan fyrir betra mann en hann, Ld. 26; síðan hélt konungr Erling fyrir tryggvan mann, Fms. ix. 399.β. to hold, deem, be of opinion; the old writers seem not to use the word exactly in this sense, but near to it come such phrases as, hón hélt engan hans jafningja innan hirðar hvárki í orðum né öðrum hlutum, i. e. she held him to be above all men, Ld. 60; halda menn hann fyrir konung, Fb. i. 216; still closer, halda menn at Oddný sé nú betr gipt, Bjarn. 12 (but only preserved in a paper MS.): this sense is very freq. in mod. usage, to hold, mean, eg held það; eg held ekki, I think not; (hence hald, opinion.)γ. phrases, halda mikit upp á e-n, to hold one in much esteem, love, Stj. 33; halda af e-m, id., Fas. i. 458, ii. 63, 200, iii. 520, esp. freq. in mod. usage, (upp-á-hald, af-hald, esteem.)4. to hold on, keep up; halda varnir, to keep up a defence, Sks. 583; halda vörð, to keep watch, Eg. 120, Grág. i. 32, 264; halda njósn, Eg. 72, 74, Fms. xi. 46; halda tal af e-m, to speak, communicate with one, ii. 88.5. to hold, be valid, be in force, a law term; á sú sekt öll at halda, Grág. i. 89; á þat at h. allt er þeir urðu á sáttir, 86; enda á þat at h. með þeim síðan, ii. 336.IV. to hold, compel, bind (with the notion of obligation or duty); heldr mik þá ekki til utan-ferðar, Nj. 112; þó heldr þik várkunn til at leita á, i. e. thou art excused, thou hast some excuse in trying, 21; var auðsætt hvat til hélt um sættir, Bjarn. 70; þik heldr eigi hér svá mart, at þú megir eigi vel bægja héraðs-vist þinni, Eb. 252; þar mælir þú þar, er þik heldr várkunn til at mæla, Nj. 227; ek mun vera vinr hans, ok alla þá, er at mínum orðum láta, halda til vináttu við hann, i. e. I will be his friend, and all those who lend ear to my words I will hold to friendship with him, Eg. 18.2. halda sik frá e-u, to keep oneself from, to refrain from a thing, Sks. 276 B; h. sik frá munaðlífi, Post. 656 A. ii. 16, Hom. 53, 135; h. sik aptr af e-u, to abstain from, Hkr. i. 512.V. absol. to be the cause of, be conducive to a thing; heldr þar margt til þess, there are many reasons for this, Nj. 192; vildim vér vita hvat til heldr, Fms. vii. 106; en hann vissi eigi hvat til hafði haldit, er hann kom eigi, xi. 11; margir hlutir héldu til þess, Eg. 38; þat hélt til þess, at …, Al. 94; hélt til þess ( conduced to it) góðgirnd hans, stórmennska ok vitsmunir, Fs. 29; hefir þat mjök til haldit, er ek hefi svá lengi dvalizt, at ek ætlaða, Ld. 32; hann lét bæði til h. vingan ok mágsemd, Fs. 24; heldr þat mest til at þá var komit útfall sjávar, Ld. 56; hélt þat mest til þess, at hann gafsk bezt í öllum mannraunum, 60; þat eitt hélt til, at þeir fóru eigi málum á hendr Þórði, at þeir höfðu eigi styrk til, 138.VI. to hold, comprise; sólar-öld heldr tuttugu ok átta ár, Rb. 510; h. skor (of weight), Grág. i. 500.☞ In some instances the use of dat. and acc. wavers, e. g. halda húsum, to keep up the houses, Grág. ii. 278, 335; h. hliði, to keep the gate in repair, 265; but halda hlið (acc.), 332: to keep, observe, h. lögum, griðum, boðorðum, Glúm. 333, Grág. i. 357, ii. 166, 623. 28; hélt hann þessu sumu, Fms. x. 416 (Ágrip); halda ílla orðum, vii. (in a verse); þeir er því þingi áttu at h., Glúm. 386; h. sáttum, St. 17; h. eiðum, Bkv. 18; Gizuri þótti biskup h. ríkt ( protect strongly) brennu-mönnum, Sturl. i. 201 C; Guð er sínum skepnum heldr (keeps, protects) ok geymir, Mar.; þá hélt engi kirkju mönnum, … kept no man safe, Fms. ix. 508; h. njósn (acc.) um e-t, Eg. 74; h. til njósn, 72; njósnir, Fms. xi. 46. In most of these instances the acc. is the correct case, and the dat. is due either to careless transcribers or incorrect speaking: in some instances an enclitic um has been taken for a dative inflexion, thus e. g. sáttum haldi in Stor. l. c. is to be restored to sátt um haldi; eiðum haldit in Bkv. l. c. to eið (for eiða) um haldit; in others the prep. um has caused the confusion, as ‘halda njósn um at’ has been changed into halda njósnum at. But in the main the distinction between the use of dat. and acc. is fixed even at the present time: the acc. seems to represent the more primitive usage of this verb, the dat. the secondary.C. REFLEX.:I. to hold oneself, to stay; héldusk þeir þá ekki fyrir norðan Stað, Fms. i. 63; mátti hann eigi þar haldask, Landn. 246; h. á baki, to keep oneself on horseback, keep one’s seat, Grág. ii. 95; munu þeir skamma stund hér við haldask, Nj. 247: to be kept, remain, þá skal hann h. með Helju, Edda 39: to resist, megu vér ekki við h. fyrir ofreflis-mönnum þessum, Nj. 254; hélzk þá ekki við honum, Eg. 289; mann er svá hefir haldisk við höfuð-syndum, Hom. 157.β. to hold out, last, continue; ok hélzk ferillinn, Eg. 579; hélzk undr þetta allt til dags, Nj. 272 (twice); hélzk konungdómr í kyni hans, Rb. 394; lengi síðan hélzk bruna-öld með Svíum, Yngl. S.; lengi hélzk þat í ætt þeirri, at …, Eg. 770; hélzk vinátta með þeim, Nj. 66; þat hefir enn haldizk í ætt hans, Fms. iv. 8; ok hefir þat haldizk ( it has continued to be so) síðan er ek hefi hann séð, Ld. 174; honum haldisk (imperat.) sigr ok langt líf, Ver. 57; betr þætti mér, at hún héldisk þér, that it (the luck) would hold out for thee, Fb. ii. 74; ef hann helzk í útrú sinni, if he perseveres in his untruth, 623. 26.γ. to be kept safe and sound; menn allir héldusk ( all bands were saved) ok svá fé, Ld. 8, Fs. 143; þar héldusk menn allir ok mestr hluti fjár, Eg. 405; hafði fé vel haldizk, has been well kept, done well, Ld. 34.δ. to be valid, stand; eigu þau handsöl hennar at haldask, Grág. i. 334; engi má haldask dómr hans, Edda 15; skyldu þau (the truce) haldask um þingit, Nj. 348.2. impers., mér helzk, e-m helzk vel, ílla, á e-u, to have a good hold, have luck with a thing; mér helzk lítt á sauða-mönnum, Grett. 110 A.3. recipr., haldask á, to hold or pull one against another, wrestle, (hence á-höld); var sagt Magnúsi, at þeir héldisk á úti, that they were fighting outside, Sturl. ii. 44.II. part. pass. haldinn, [Dan. holden], so ‘holden,’ in such and such a state; vel haldinn, in good condition, faring well, well to do, Eg. 20, 234; hugðusk þar ok haldnir ( safe) mundu vera, Ver. 34; þungliga h., very sick, Eg. 565, Hkr. ii. 199; vel haldinn, doing well; tak heldr annat fé, svá mikit, at þú þykisk vel haldinn af, i. e. fully satisfied, having got full redress, Boll. 350; Sveinn sagði, at hann vill hafa tvá hluti fjárins, Hrani sagðisk ekki af því haldinn ( satisfied) vera, Fms. iv. 31: in the phrase, heilu ok höldnu, safe and sound, Bs. i. 191, Fms. xi. 376, Hkr. i. 319; með höldnu hljóði, preserving the sound, Skálda 175.2. ok mun þykkja sér misboðit ef þú ert haldinn (kept, protected), Finnb. 344.β. kept, observed, Fms. xi. 99.γ. held in custody, in prison, Bs. i. 419, Sturl. i. 151.III. gerund., haldandi, holding good, valid; sá dómr er eigi haldandi, is not valid, K. Á. 304; af öllu afli er friðr haldandi, Hom. 5.2. part. act., með upp haldandi höndum, with uplifted hands, Bs. i. 684. -
33 skifta
-
34 skifta
-
35 SEGJA
* * *(segi, sagða, sagðr), v.1) to say, tell (seg þú mér þat, er ek spyr þik);þeir sögðu, at þeir skyldu aldri upp gefast, they said they would never yield;segja e-m leið, to tell the way, esp. on the sea, to pilot;segja tíðendi, to tell news;impers. it is told (hér segir frá Birni bunu);sem áðr sagði, as was told before;segjanda er allt vin sínum, all can be told to a friend;2) to say, declare, in an oath;ek segi þat guði (Æsi), I declare to God (to the ‘Áss’);3) law phrases;segja sik í þing, lög, to declare oneself member of a community;segja sik ór þingi, lögum, to declare oneself out of, withdraw from, a community;segja skilit við konu, to declare oneself separated from, divorce, one’s wife;segja fram sök, to declare one’s case;segja lög, to recite the law, of the lögsögumaðr;4) to signify, mean (þetta segir svá);5) with preps., segja e-n af e-u, to declare one off a thing, take it from him;segja e-t á e-n, to impose on (bœta at þeim hluta, sem lög segði á hann); to announce (segja á reiði, úsátt sína);segja eptir e-m, to tell tales of one;segja frá e-u, to tell, relate;Unnr, er ek sagða þér frá, U. of whom I told thee;segja fyrir e-u, to prescribe (svá var með öllu farit, sem hann hafði fyrir sagt);segja fyrir skipi, to bid God-speed to a ship;segja e-t fyrir, to predict, foretell (segja fyrir úorðna hluti);segja e-u sundr, í sundr, to break up, dissolve (segja sundr friði, frændsemi, hjúskap);segja til e-s, to tell, inform of (segit honum ekki til, hvat þér hafit gört við hrossit);segja til nafns síns, segja til sín, to tell (give) one’s name;segja upp e-t, to pronounce (segja upp dóm, gørð);segja upp lög, to proclaim the law (from the law-hill);segja e-n upp, to give one up;segja upp e-u, to declare at an end (segja upp friði, griðum);segja upp þjónustu við e-n, to leave one’s service;6) refl., segjast, to declare of oneself;hann sagðist þá vaka, he said that he was awake;kristnir menn ok heiðnir sögðust hvárir ór lögum annarra, they declared themselves each out of the other’s laws;láta (sér) segjast, to let oneself be spoken to, listen to reason;impers., e-m segist svá, one’s tale runs so.* * *pres. segi, segir, segi, pl. segjum, segit, segja; pret. sagði, pl. sögðu; pres. subj. segja; pret. segða, segðir, segði; imperat. seg, segðú; part. sagðr: doubtful forms are sagat, sagaðr, Merl. 2. 4: a pres. indic. seg, segr, ek seg, Grág. i. 64, 134; segr hann, Fms. x. 421; segsk, Grág.i. 159, ii. 57: with a neg. suff. segr-at, Grág. ii. 214; sagðit, Hým. 14; segit-a, tell ye not! Vkv. 21: an older form seggja with a double g is suggested in Lex. Poët. in two or three passages, cp. A. S. secgan, as also seggr; but in Haustl. l. c. the g in ‘sagna’ is soft, and not hard (gg) as in mod. Icel. pronunciation, and sagna would fairly rhyme with segjaandum: [a word common to all Teut. languages, except that, strangely enough, no Goth. form is recorded, for Ulf. renders λαλειν, λέγειν, εἰπειν, by maþljan, quiþan, rodjan; so it may be that the earliest sense was not to say = Lat. dicere, but a limited one, to tell, proclaim; A. S. secgan; Engl. say; Dan. sige; Swed. segja.]A. To say, in the oldest poems chiefly,I. to tell, report, Lat. narrare, dicere; segðu, imperat. tell thou me! say! Vþm. 11, 13, 15. 17, 20, 22, 24, 26, 28, 30, 34, 36, 38, 40, 42, Alm. 10, 12, 14, 16. etc., Skm. 3; segðu mér ór helju ek man ór heimi, Vtkv. 6; atgeirinn sagði ( foretold) manns bana, eins eðr fleiri, Nj. 119; mér segir svá hugr um, my mind tells me, I have a foreboding; eigi segir mér vel hugr um þessa ferð, Ld. 366; sagði honum mjök úvænt hugr um hennar hag, Fms. x. 215; sagðit honum hugr vel þá, Hým. 14; seg oss draum þinn, Nj. 95; hann segir honum greiniliga slíkt er hann spurði, Fms. ii. 99; þessi saga er nú ætlu vér at segja, viii. 1 (see saga); hann spurði hvers synir þeir væri,—þeir sögðu, Nj. 125; fór sveinninn ok sagði til Haralds, Fms. vii. 167; hvat hark var þat?—Honum var sagt, 168; svá hafa spakir menn sagt, Ib. 6; svá sagði Þorkell oss, 5; svá sagði Teitr oss, id.; svá sagði oss Úlfhéðinn Gunnarsson, 9; þenna atburð sagði Teitr oss, at því es Kristni kom á Ísland, 13; en Hallr sagði oss svá, 15; svá sagði hann oss, id.; en honum sagði Þórarinn bróðir hans, 16; es sannliga es sagt, at fyrst færi til Íslands, 4; hvatki er missagt es í fræðum þessum (pref.); þar sagði hann eigi koma dag á vetr, Landn. (pref.); svá segja vitrir menn, … en svá er sagt, 25; svá sagði Sæmundr prestr enn fróði, 27; er svá sagt, at honum hafi flestir hlutir höfðingligast gefnir verit, Nj. 254: of inscriptions, writing, segja þær (the Runes) formála þenna allan, Eg. 390; segja bækr, at …, 625. 88; skal sú skrá hafa sitt mál, er lengra segir, Grág. i. 7: segja leið, to tell the way, to guide, esp. on the sea, to pilot, Fms. xi. 123, Eg. 359 (leið-sögn, leiðsögu-maðr):—to tell, bid, far þú ok seg Agli, at þeir búisk þaðan fimmtán, Nj. 94; hann sendi húskarl at segja Steinari, at hann færði bústað sinn, to tell S. to change his abode, Eg. 749; segðu honum að koma, tell him to come!2. with prepp.; segja eptir e-m, to tell tales of one, inform against, Al. 125; hann sagði eptir mér, segðu ekki eptir mér!—s. frá e-u (frá-sögn), to tell, relate, Nj. 96; þar er hón nú, Unnr, er ek sagða þér frá, U., of whom I told thee, 3; eigi má ofsögum segja frá vitsmunum þínum, Ld. 132: s. fyrir, to dictate, Fms. vii. 226, Fb. iii. 533, Nj. 256: to foretel, Rb. 332; s. fyrir úorðna hluti, Fms. i. 76, viii. 5: segja fyrir skipi, to bid Godspeed to a ship (on her first voyage), ix. 480: to prescribe, Ld. 54; þeir sigldu um nóttina, en hann sagði fyrir ( piloted) með viti ok gæfu, Bs. i. 562: s. manni fyrir jörðu, to give notice as to the redemption of an estate, Gþl. 295–297, 301 sqq.:—segja til, to give up; s. til nafns sins, to give one’s name (on being asked), Hbl.; hvat er nafn höfðingja yðvars? Rútr segir til sin. R. told his name (said, my name is R.) Nj. 8; sagði Örnólfr til svá-felldra itaka, Dipl. i. 1; skal ek hér fá þér sæmd ok virðing, þá er þú kannt mér sjálfr til s., Eg. 312.3. impers. it is told: hér hefsk Landnáma-bok, ok segir í hinum fyrsta kapitula, hversn, Landn. 24: hér segir frá Birni bunu, 39; segir nokkut af hans orrostum, Fms. viii. 3; sem segir í sögu hans, i. 4 (see saga); sem áðr sagði, … sem sagði fyrr, as was told before, x. 382, 410.II. to say, pronounce, declare; eg seg þat Guði, I declare to God (in an oath, cp. Engl. ‘so help me, God’), Grág. i. 64, 134; ok segi ek þat Æsi, Glúm. 388.2. so in the law phrases, segja sik í þing, lög, and the like, to declare oneself in a community, to enter a community under the law; as also, segja sik ór þingi, lögum, to declare oneself out of, to withdraw from, a community, Grág. and the Sagas passim; segja skilit við konu, to declare oneself separated from, to divorce one’s wife, Nj. 50; segja þing laust, to declare a meeting at an end, Grág, i. 116:—segja lög, to say the law, used of the speaker’s (lögsögu-maðr) decisions; syni Erlings segi ek engi lög, i. e. I give no sentence for him, Fms. ix. 331: iron., sögðu sverð þeirra ein lög öllum Svíum, ii. 315; s. prófan (á) málum, K. Á. 216; s. dóm, to give sentence.3. with prepp.; s. e-n af e-n, to ‘declare a person off a thing,’ i. e. take it from him; hann sagði Vastes af drottningar-dómi ok öllu því ríki, Sks. 462; þá er hann þegar sagðr af lærðra manna tign, 694; skipta svá miklum ríkdómi, ok segja hann af einhverjum ok til annars, i. e. to take it from one and give it to another, Fms. ix. 330; þann dag segja lög mann at aptni af griði, Grág. i. 146; s. e-n afhendan, to declare a person off one’s hands, give him up, Fs. 34:—s. e-t á, to announce:þú skalt segja á reiði mína, Nj. 216; s. á úsátt sína, 256; bæta at þeim hluta sem lög segði á hann, as the law declared, imposed, Fms. x. 152:—s. aptr, to break up, dissolve; s. friði aptr, N. G. L. i. 103:—segja sundr = segja aptr, s. sundr griðum, frændsemi, Fms. ix. 276, x. 133, Fas. ii. 136:—s. fram, to say, pronounce, esp. of pleading, to read; s. fram sök and the like, Grág., Nj. passim:—s. fyrir, see l. 2:—s. upp, to pronounce; er hann hafði þenna kost upp sagðan, Fms. xi. 284: segja upp görð, dóm, sætt, to pronounce sentence, as a judge or umpire, Grág., Nj. Band. 12, passim; s. upp lög, to proclaim the law from the law-hill (the act was called upp-saga), Ib. 17, Bs. i. 25; at hann segði upp lögin, Nj. 164: s. e-n upp, to give one up, Sturl. iii. 181 C: segja e-u upp, to declare at an end; segja upp friði, griðum, Fms. x. 133; segja upp þjónustu við e-n, to leave one’s service, Hkr. iii. 68. to speak, talk; skaut konungr á erendi, talaði hátt ok hvellt ok segir svá—þat er …, Fms. i. 215; ‘þenna kost viljum vér,’ segir Skapti, Nj. 150; ‘frauva,’ segir hann, ‘þat er satt er þú mælir,’ Fms. x. 421. 2. in a dialogue: segir hann, segir hón, says he, says she, etc.; ‘Kenni ek víst,’ segir Otkell,—‘Hverr á,’ segir Skamkell; ‘Melkólfr þræll,’ segir Otkell,—‘Kenna skulu þá fleiri,’ segir Skamkell, ‘en vit tveir,’ 75; Gunnarr mælti—‘Veiztú hvat þér mun verða at bana?’—‘Veit ek,’ segir Njáll,—‘Hvat?’ segir Gunnarr;—‘Þat sem allir munn sízt ætla,’ segir Njáll, 85; and so in countless instances.IV. to signify, mean; þetta segir svá, Fms. viii. 239; ‘fiat voluntas tua,’ þat segir svá, ‘verði þinn vili,’ Hom. 157.B. Reflex. to declare of oneself; hann sagðisk þá vaka, he said that he was awake, Nj. 153; sagðisk Haraldr vilja leggja við hann vináttu, Fms. i. 53; þeir sem sögðusk segja fyrir úvorðna hluti, 76; at þú sér annarr en þú segisk, Fas. ii. 544, freq. esp. in mod. usage, for the old writers in this case prefer kveðsk, káðusk (from kveða).II. as a law phrase, þú segsk í þing með Áskatli goða, Nj. 231; maðr skal segjask í þing með goða þeim er hann vill, Grág. i. 159; nefndu hvárir vátta, Kristnir menn ok heiðnir, ok sögðusk hvárir ór lögum annarra, Nj. 164 (Id. 11, Bs. i. 22); hón sagðisk í ætt sína, she told her origin, i. e. she was exactly like her parents, Njarð. 382: impers. phrase, e-m segisk svá, one’s tale runs so; honum sagðisk svá til, his story runs; or, honum segist vel, he speaks well; honum sagðist vél í dag, he preached well to-day! það segist á e-u, there is a penalty on it, ‘tis not allowed; láta sér segjask. to let oneself be spoken to, be reasonable, Am. 29, and in mod. usage.III. part., sönnu sagðr, convicted of, Sdm. 25; Jupiter vill vita hvárt hann er sönnu sagðr, if the charge is true, Bret. 12: gerund., in the saying, segjanda er allt vin sínum, all can be said to a friend, one can open one’s, heart to him. Eg. 330.IV. pass. it is said; svá segisk, at …, Fms. i. 98; þessi kvikendi segjask augnafull umhverfis, Hom. 48; hann segisk ( is said to be, Lat. dicitur) skapaðr ór jörðn, Eluc. 21; segist í hverri viku sálu-messa, Dipl. i. 8; Zabulon, þat má hér segjast bygging, Stj.; ef nokkut riptist eðr af segðist, Dipl. iii. 11; segist þetta með öngu móti aptr, cannot be refuted, Fms. ix. 476, Hom. 154; af sögðum bæjum, aforesaid, Vm. 84; fyrr-sagðr, aforesaid; but this passive is unclassical, being taken from the Latin, and rare even in mod. usage.V. segendr, part. pl. (seggendr, with a double g. Haustl.), sayers, reporters; sjáendr eða segendr, Grág. ii. 88. segjands-saga, u, f. a hearsay tale; skoluð ér hér vera ok sjá þau tíðendi er hér görask, er yðr þá eigi segjanz-saga til, þvíat ér skolut frá segja ok yrkja um síðan, Ó. H. 206; hence the mod. það er segin saga, a told tale, a thing of course [cp. Fr. ca va sans dire]. -
36 Á
* * *a negative suffix to verbs, not;era útmakligt, at it is not unmeet that.* * *1.á, prep., often used elliptically, or even adverbially, [Goth. ana; Engl. on; Germ. an. In the Scandinavian idioms the liquid n is absorbed. In English the same has been supposed to happen in adverbial phrases, e. g. ‘along, away, abroad, afoot, again, agate, ahead, aloft, alone, askew, aside, astray, awry,’ etc. It is indeed true that the Ormulum in its northern dialect freq. uses o, even in common phrases, such as ‘o boke, o land, o life, o slæpe, o strande, o write, o naht, o loft,’ etc., v. the glossary; and we may compare on foot and afoot, on sleep (Engl. Vers. of Bible) and asleep; A. S. a-butan and on-butan (about); agen and ongean (again, against); on bæc, aback; on life, alive; on middan, amid. But it is more than likely that in the expressions quoted above, as well as in numberless others, as well in old as in modern English, the English a- as well as the o- of the Ormulum and the modern Scottish and north of England o- are in reality remains of this very á pronounced au or ow, which was brought by the Scandinavian settlers into the north of England. In the struggle for supremacy between the English dialects after the Conquest, the Scandinavian form á or a won the day in many cases to the exclusion of the Anglo-Saxon on. Some of these adverbs have representatives only in the Scandinavian tongues, not in Anglo-Saxon; see below, with dat. B. II, C. VII; with acc. C. I. and VI. The prep. á denotes the surface or outside; í and ór the inside; at, til, and frá, nearness measured to or from an object: á thus answers to the Gr. επί; the Lat. in includes á and i together.]With dat. and acc.: in the first case with the notion of remaining on a place, answering to Lat. in with abl.; in the last with the notion of motion to the place, = Lat. in with acc.WITH DAT.A. Loc.I. generally on, upon; á gólfi, on the floor, Nj. 2; á hendi, on the hand (of a ring), 48, 225; á palli, 50; á steini, 108; á vegg, 115; á sjá ok á landi, on sea and land. In some instances the distinction between d and i is loose and wavering, but in most cases common sense and usage decide; thus ‘á bók’ merely denotes the letters, the penmanship, ‘í’ the contents of a book; mod. usage, however, prefers ‘í,’ lesa í bók, but stafr á bók. Old writers on the other hand; á bókum Enskum, in English books, Landn. 24, but í Aldafars bók, 23 (in the book De Mensurâ Temporum, by Bede), cp. Grág. i. 76, where á is a false reading instead of at; á bréfi, the contents of a letter: of clothing or arms, mítr á höfði, sverð á hlið, mitre on head, sword on side, Fms. i. 266, viii. 404; hafa lykil á sér, on one’s person, 655 xxvii. 22; möttull á tyglum, a mantle hanging on (i. e. fastened by) laces, Fms. vii. 201: á þingi means to be present at a meeting; í þingi, to abide within a jurisdiction; á himni, á jörðu, on (Engl. in) heaven and earth, e. g. in the Lord’s Prayer, but í helviti, in hell; á Gimli, Edda (of a heavenly abode); á báti, á skipi denote crew and cargo, ‘í’ the timber or materials of which a ship is built, Eg. 385; vera í stafni á skipi, 177: á skógi, to be abroad in a wood (of a hunter, robber, deer); but to be situated (a house), at work (to fell timber), í skógi, 573, Fs. 5, Fms. iii. 122, viii. 31, xi. 1, Glúm. 330, Landn. 173; á mörkinni, Fms. i. 8, but í mörk, of a farm; á firðinum means lying in a firth, of ships or islands (on the surface of the water), þær eyjar liggja á Breiðafirði, Ld. 36; but í firði, living in a district named Firth; á landi, Nj. 98, Fms. xi. 386.II. á is commonly used in connection with the pr. names or countries terminating in ‘land,’ Engl. in, á Englandi, Írlandi, Skotlandi, Bretlandi, Saxlandi, Vindlandi, Vínlandi, Grænalandi, Íslandi, Hálogalandi, Rogalandi, Jótlandi, Frakklandi, Hjaltlandi, Jamtalandi, Hvítramannalandi, Norðrlöndum, etc., vide Landn. and the index to Fms. xii. In old writers í is here very rare, in modern authors more frequent; taste and the context in many instances decide. An Icelander would now say, speaking of the queen or king, ‘á Englandi,’ ruling over, but to live ‘í Englandi,’ or ‘á Englandi;’ the rule in the last case not being quite fixed.2. in connection with other names of countries: á Mæri, Vörs, Ögðum, Fjölum, all districts of Norway, v. Landn.; á Mýrum (in Icel.), á Finnmörk, Landn., á Fjóni (a Danish island); but í Danmörk, Svíþjóð (á Svíþjóðu is poët., Gs. 13).3. before Icel. farms denoting open and elevated slopes and spaces (not too high, because then ‘at’ must be used), such as ‘staðr, völlr, ból, hjalli, bakki, heimr, eyri,’ etc.; á Veggjum, Landn. 69; á Hólmlátri, id.: those ending in ‘-staðr,’ á Geirmundarstöðum, Þórisstöðum, Jarðlangsstöðum…, Landn.: ‘-völlr,’ á Möðruvöllum: á Fitjum (the farm) í Storð (the island), í Fenhring (the island) á Aski (the farm), Landn., Eg.: ‘-nes’ sometimes takes á, sometimes í (in mod. usage always ‘í’), á Nesi, Eb. 14, or í Krossnesi, 30; in the last case the notion of island, νησος, prevails: so also, ‘fjörðr,’ as, þeir börðust á Vigrafirði (of a fight o n the ice), Landn. 101, but orusta í Hafrsfirði, 122: with ‘-bær,’ á is used in the sense of a farm or estate, hón sa á e-m bæ mikit hús ok fagrt, Edda 22; ‘í bæ’ means within doors, of the buildings: with ‘Bær’ as pr. name Landn. uses ‘í,’ 71, 160, 257, 309, 332.4. denoting on or just above; of the sun, when the time is fixed by regarding the sun in connection with points in the horizon, a standing phrase in Icel.; sól á gjáhamri, when the sun is on the crag of the Rift, Grág. i. 26, cp. Glúm. 387; so, brú á á, a bridge on a river, Fms. viii. 179, Hrafn. 20; taka hús á e-m, to surprise one, to take the house over his head, Fms. i. 11.III. á is sometimes used in old writers where we should now expect an acc., esp. in the phrase, leggja sverði (or the like) á e-m, or á e-m miðjum, to stab, Eg. 216, Gísl. 106, Band. 14; þá stakk Starkaðr sprotanum á konungi, then Starkad stabbed the king with the wand, Fas. iii. 34; bíta á kampi (vör), to bite the lips, as a token of pain or emotion, Nj. 209, 68; taka á e-u, to touch a thing, lay hold of it, v. taka; fá á e-u, id. (poët.); leggja hendr á (better at) síðum, in wrestling, Fms. x. 331; koma á úvart á e-m, to come on one unawares, ix. 407 (rare).B. TEMP. of a particular point or period of time, at, on, in:I. gener. denoting during, in the course of; á nótt, degi, nætrþeli …, Bs. i. 139; or spec. adding a pron. or an adject., á næsta sumri, the next summer; á því ári, þingi, misseri, hausti, vári, sumri …, during, in that year …, Bs. i. 679, etc.; á þrem sumrum, in the course of three summers, Grág. i. 218; á þrem várum, Fms. ii. 114; á hálfs mánaðar fresti, within half a month’s delay, Nj. 99; á tvítugs, sextugs … aldri, á barns, gamals aldri, etc., at the age of …, v. aldr: á dögum e-s, in the days of, in his reign or time, Landn. 24, Hrafn. 3, Fms. ix. 229.II. used of a fixed recurrent period or season; á várum, sumrum, haustum, vetrum, á kveldum, every spring, summer …, in the evenings, Eg. 711, Fms. i. 23, 25, vi. 394, Landn. 292: with the numeral adverbs, cp. Lat. ter in anno, um sinn á mánuði, ári, once a month, once a year, where the Engl. a is not the article but the preposition, Grág. i. 89.III. of duration; á degi, during a whole day, Fms. v. 48; á sjau nóttum, Bárð. 166; á því meli, during that time, in the meantime, Grág. i. 259.IV. connected with the seasons (á vetri, sumri, vári, hausti), ‘á’ denotes the next preceding season, the last winter, summer, autumn, Eb. 40, 238, Ld. 206: in such instances ‘á’ denotes the past, ‘at’ the future, ‘í’ the present; thus í vetri in old writers means this winter; á vetri, last winter; at vetri, next winter, Eb. 68 (in a verse), etc.C. In various other relations, more or less metaphorically, on, upon, in, to, with, towards, against:I. denoting object, in respect of, against, almost periphrastically; dvelja á náðum e-s, under one’s protection, Fms. i. 74; hafa metnað á e-u, to be proud of, to take pride in a thing, 127.2. denoting a personal relation, in; bæta e-t á e-m, to make amends, i. e. to one personally; misgöra e-t á e-m, to inflict wrong on one; hafa elsku (hatr) á e-m, to bear love ( hatred) to one, Fms. ix. 242; hefna sín á e-m, to take revenge on one’s person, on anyone; rjúfa sætt á e-m, to break truce on the person of any one, to offend against his person, Nj. 103; hafa sár á sér, 101; sjá á e-m, to read on or in one’s face; sér hann á hverjum manni hvárt til þín er vel eðr illa, 106; var þat brátt auðséð á hennar högum, at …, it could soon be seen in all her doings, that …, Ld. 22.3. also generally to shew signs of a thing; sýna fáleika á sér, to shew marks of displeasure, Nj. 14, Fs. 14; taka vel, illa, lítt, á e-u, to take a thing well, ill, or indifferently, id.; finna á sér, to feel in oneself; fann lítt á honum, hvárt …, it could hardly be seen in his face, whether …, Eb. 42; líkindi eru á, it is likely, Ld. 172; göra kost á e-u, to give a choice, chance of it, 178; eiga vald á e-u, to have power over …, Nj. 10.II. denoting encumbrance, duty, liability; er fimtardómsmál á þeim, to be subject to …, Nj. 231; the phrase, hafa e-t á hendi, or vera á hendi e-m, on one’s hands, of work or duty to be done; eindagi á fé, term, pay day, Grág. i. 140; ómagi (skylda, afvinna) á fé, of a burden or encumbrance, D. I. and Grág. in several passages.III. with a personal pronoun, sér, mér, honum …, denoting personal appearance, temper, character, look, or the like; vera þungr, léttr … á sér, to be heavy or light, either bodily or mentally; þungr á sér, corpulent, Sturl. i. 112; kátr ok léttr á sér, of a gay and light temper, Fms. x. 152; þat bragð hafði hann á sér, he looked as if, … the expression of his face was as though …, Ld., cp. the mod. phrase, hafa á sér svip, bragð, æði, sið, of one’s manner or personal appearance, to bear oneself as, or the like; skjótr (seinn) á fæti, speedy ( slow) of foot, Nj. 258.IV. as a periphrasis of the possessive pronoun connected with the limbs or parts of the body. In common Icel. such phrases as my hands, eyes, head … are hardly ever used, but höfuð, eyru, hár, nef, munnr, hendr, fætr … á mér; so ‘í’ is used of the internal parts, e. g. hjarta, bein … í mér; the eyes are regarded as inside the body, augun í honum: also without the possessive pronoun, or as a periphrasis for a genitive, brjóstið á e-m, one’s breast, Nj. 95, Edda 15; súrnar í augum, it smarts in my eyes, my eyes smart, Nj. 202; kviðinn á sér, its belly, 655 xxx. 5, Fms. vi. 350; hendr á henni, her hands, Gísl. (in a verse); í vörunum á honum, on his lips, Band. 14; ristin á honum, his step, Fms. viii. 141; harðr í tungu, sharp of tongue, Hallfred (Fs. 114); kalt (heitt) á fingrum, höndum, fótum …, cold ( warm) in the fingers, hands, feet …, i. e. with cold fingers, etc.; cp. also the phrase, verða vísa (orð) á munni, of extemporising verses or speeches, freq. in the Sagas; fastr á fótum, fast by the leg, of a bondsman, Nj. 27: of the whole body, díla fundu þeir á honum, 209. The pers. pron. is used only in solemn style (poetry, hymns, the Bible), and perhaps only when influenced by foreign languages, e. g. mitt hjarta hví svo hryggist þú, as a translation of ‘warumb betrübst du dich mein Herz?’ the famous hymn by Hans Sachs; instead of the popular hjartað í mér, Sl. 43, 44: hjartað mitt is only used as a term of endearment, as by a husband to his wife, parents to their child, or the like, in a metaphorical sense; the heart proper is ‘í mér,’ not ‘mitt.’2. of other things, and as a periphrasis of a genitive, of a part belonging to the whole, e. g. dyrr á husi = húsdyrr, at the house-doors; turn á kirkju = kirkju turn; stafn, skutr, segl, árar … á skipi, the stem, stern, sail … of a ship, Fms. ix. 135; blöð á lauk, á tré …, leaves of a leek, of a tree …, Fas. i. 469; egg á sverði = sverðs egg; stafr á bók; kjölr á bók, and in endless other instances.V. denoting instrumentality, by, on, or a-, by means of; afla fjár á hólmgöngum, to make money a-duelling, by means of duels, Eg. 498; á verkum sínum, to subsist on one’s own work, Njarð. 366: as a law term, sekjast á e-ju, to be convicted upon …, Grág. i. 123; sekst maðr þar á sínu eigini ( a man is guilty in re sua), ef hann tekr af þeim manni er heimild ( possessio) hefir til, ii. 191; falla á verkum sínum, to be killed flagranti delicto, v. above; fella e-n á bragði, by a sleight in wrestling; komast undan á flótta, to escape by flight, Eg. 11; á hlaupi, by one’s feet, by speed, Hkr. ii. 168; lifa á e-u, to feed on; bergja á e-u, to taste of a thing; svala sér á e-u, to quench the thirst on.VI. with subst. numerals; á þriðja tigi manna, up to thirty, i. e. from about twenty to thirty, Ld. 194; á öðru hundraði skipa, from one to two hundred sail strong, Fms. x. 126; á níunda tigi, between eighty and ninety years of age, Eg. 764, v. above: used as prep., á hendi, on one’s hand, i. e. bound to do it, v. hönd.VII. in more or less adverbial phrases it may often be translated in Engl. by a participle and a- prefixed; á lopti, aloft; á floti, afloat; á lífi, alive; á verðgangi, a-begging; á brautu, away; á baki, a-back, behind, past; á milli, a-tween; á laun, alone, secretly; á launungu, id.; á móti, against; á enda, at an end, gone; á huldu, hidden; fara á hæli, to go a-heel, i. e. backwards, Fms. vii. 70;—but in many cases these phrases are transl. by the Engl. partic. with a, which is then perh. a mere prefix, not a prep., á flugi, a-flying in the air, Nj. 79; vera á gangi, a-going; á ferli, to be about; á leiki, a-playing, Fms. i. 78; á sundi, a-swimming, ii. 27; á verði, a-watching, x. 201; á hrakningi, a-wandering; á reiki, a-wavering; á skjálfi, a-shivering; á-hleri, a-listening; á tali, a-talking, Ísl. ii. 200; á hlaupi, a-running, Hkr. ii. 268; á verki, a-working; á veiðum, a-hunting; á fiski, a-fishing; á beit, grazing: and as a law term it even means in flagranti, N. G. L. i. 348.VIII. used absolutely without a case in reference to the air or the weather, where ‘á’ is almost redundant; þoka var á mikil, a thick fog came on, Nj. 267; niðamyrkr var á, pitch darkness came on, Eg. 210; allhvast á norðan, a very strong breeze from the north, Fms. ix. 20; þá var á norðrænt, a north wind came on, 42, Ld. 56; hvaðan sem á er, from whatever point the wind is; var á hríð veðrs, a snow storm came on, Nj. 282; görði á regn, rain came on, Fms. vi. 394, xi. 35, Ld. 156.WITH ACC.A. Loc.I. denoting simple direction towards, esp. connected with verbs of motion, going, or the like; hann gékk á bergsnös, Eg. 389; á hamar, Fas. ii. 517.2. in phrases denoting direction; liggja á útborða, lying on the outside of the ship, Eg. 354; á annat borð skipinu, Fms. vii. 260; á bæði borð, on both sides of the ship, Nj. 124, Ld. 56; á tvær hliðar, on both sides, Fms. v. 73. Ísl. ii. 159; á hlið, sidewards; út á hlið, Nj. 262, Edda 44; á aðra hönd henni, Nj. 50, Ld. 46; höggva á tvær hendr, to hew or strike right and left, Ísl. ii. 368, Fas. i. 384, Fms. viii. 363, x. 383.3. upp á, upon; hann tók augu Þjaza ok kastaði upp á himin, Edda 47: with verbs denoting to look, see, horfa, sjá, líta, etc.; hann rak skygnur á land, he cast glances towards the land, Ld. 154.II. denoting direction with or without the idea of arriving:1. with verbs denoting to aim at; of a blow or thrust, stefna á fótinn, Nj. 84; spjótið stefnir á hann miðjan, 205: of the wind, gékk veðrit á vestr, the wind veered to west, Fms. ix. 28; sigla á haf, to stand out to sea, Hkr. i. 146, Fms. i. 39: with ‘út’ added, Eg. 390, Fms. x. 349.2. conveying the notion of arriving, or the intervening space being traversed; spjótið kom á miðjan skjöldinn, Eg. 379, Nj. 96, 97; langt upp á land, far up inland, Hkr. i. 146: to reach, taka ofan á belti, of the long locks of a woman, to reach down to the belt, Nj. 2; ofan á bringu, 48; á þa ofan, 91.III. without reference to the space traversed, connected with verbs denoting to go, turn, come, ride, sail, throw, or the like, motion of every kind; hann kastar honum á völlinn, he flings him down, Nj. 91; hlaupa á skip sitt, to leap on board his ship, 43; á hest, to mount quickly, Edda 75; á lend hestinum, Nj. 91; hann gengr á sáðland sitt, he walks on to his fields, 82: on, upon, komast á fætr, to get upon one’s legs, 92; ganga á land, to go a-shore, Fms. i. 40; ganga á þing, vii. 242, Grág. (often); á skóg, á merkr ok skóga, into a wood, Fb. i. 134, 257, Fms. xi. 118, Eg. 577, Nj. 130; fara á Finnmörk, to go travelling in Finmark, Fms. i. 8; koma, fara á bæ, to arrive at the farm-house; koma á veginn, Eg. 578; stíga á bát, skip, to go on board, 158; hann gékk upp á borg, he went up to the burg (castle), 717; en er þeir komu á loptriðið, 236; hrinda skipum á vatn, to float the ships down into the water, Fms. i. 58; reka austr á haf, to drift eastwards on the sea, x. 145; ríða ofan á, to ride down or over, Nj. 82.IV. in some cases the acc. is used where the dat. would be used, esp. with verbs denoting to see or hear, in such phrases as, þeir sá boða mikinn inn á fjörðinn, they saw great breakers away up in the bight of the firth, the acc. being due perhaps to a motion or direction of the eye or ear towards the object, Nj. 124; sá þeir fólkit á land, they saw the people in the direction of land, Fas. ii. 517: in phrases denoting to be placed, to sit, to be seated, the seat or bench is freq. in the acc. where the dat. would now be used; konungr var þar á land upp, the king was then up the country, the spectator or narrator is conceived as looking from the shore or sea-side, Nj. 46; sitja á miðjan bekk, to be seated on the middle bench, 50; skyldi konungs sæti vera á þann bekk … annat öndvegi var á hinn úæðra pall; hann setti konungs hásæti á miðjan þverpall, Fms. vi. 439, 440, cp. Fagrsk. l. c., Sturl. iii. 182; eru víða fjallbygðir upp á mörkina, in the mark or forest, Eg. 58; var þar mörk mikil á land upp, 229; mannsafnaðr er á land upp (viewed from the sea), Ld. 76; stóll var settr á mótið, Fas. i. 58; beiða fars á skip, to beg a passage, Grág. i. 90.V. denoting parts of the body; bíta e-n á barka, to bite one in the throat, Ísl. ii. 447; skera á háls, to cut the throat of any one, Nj. 156; brjóta e-n á háls, to break any one’s neck; brjóta e-n á bak, to break any one’s back, Fms. vii. 119; kalinn á kné, frozen to the knees with cold, Hm. 3.VI. denoting round; láta reipi á háls hesti, round his horse’s neck, 623. 33; leggja söðul á hest, Nj. 83; and ellipt., leggja á, to saddle; breiða feld á hofuð sér, to wrap a cloak over his head, 164; reyta á sik mosa, to gather moss to cover oneself with, 267; spenna hring á hönd, á fingr, Eg. 300.VII. denoting a burden; stela mat á tvá hesta, hey á fimtán hesta, i. e. a two, a fifteen horse load, Nj. 74: metaph., kjósa feigð á menn, to choose death upon them, i. e. doom them to death, Edda 22.B. TEMP.I. of a period of time, at, to; á morgun, to-morrow (í morgun now means the past morning, the morning of to-day), Ísl. ii. 333.II. if connected with the word day, ‘á’ is now used before a fixed or marked day, a day of the week, a feast day, or the like; á Laugardag, á Sunnudag …, on Saturday, Sunday, the Old Engl. a-Sunday, a-Monday, etc.; á Jóladaginn, Páskadaginn, on Yule and Easter-day; but in old writers more often used ellipt. Sunnudaginn, Jóladaginn …, by dropping the prep. ‘á,’ Fms. viii. 397, Grág. i. 18.III. connected with ‘dagr’ with the definite article suffixed, ‘á’ denotes a fixed, recurring period or season, in; á daginn, during the day-time, every day in turn, Grett. 91 A.IV. connected with ‘evening, morning, the seasons,’ with the article; á kveldit, every evening, Ld. 14; á sumarit, every summer, Vd. 128, where the new Ed. Fs. 51 reads sumrum; á haust, every autumn, Eg. 741 (perh. a misprint instead of á haustin or á haustum); á vetrinn, in the winter time, 710; á várit, every spring, Gþl. 347; the sing., however, is very rare in such cases, the old as well as mod. usage prefers the plur.; á nætrnar, by night, Nj. 210; á várin, Eg. 710; á sumrin, haustin, á morgnana, in the morning (á morgin, sing., means to-morrow); á kveldin, in the evening, only ‘dagr’ is used in sing., v. above (á daginn, not á dagana); but elliptically and by dropping the article, Icelanders say, kveld og morgna, nótt og dag, vetr sumar vor og haust, in the same sense as those above mentioned.V. denoting duration, the article is dropped in the negative phrase, aldri á sinn dag, never during one’s life; aldri á mína daga, never in my life, Bjarn. 8, where a possess. pron. is put between noun and prep., but this phrase is very rare. Such phrases as, á þann dag, that day, and á þenna dag, Stj. 12, 655 xxx. 2. 20, are unclassical.VI. á dag without article can only be used in a distributive sense, e. g. tvisvar á dag, twice a-day; this use is at present freq. in Icel., yet instances from old writers are not on record.VII. denoting a movement onward in time, such as, liðið á nótt, dag, kveld, morgun, sumar, vetr, vár, haust (or nóttina, daginn …), jól, páska, föstu, or the like, far on in the night, day …, Edda 33; er á leið vetrinn, when the winter was well on, as the winter wore on, Nj. 126; cp. áliðinn: also in the phrase, hniginn á inn efra aldr, well stricken in years, Ld. 68.C. Metaph. and in various relations:I. somewhat metaphorically, denoting an act only (not the place); fara á fund, á vit e-s, to call for one, Eg. 140; koma á ræðu við e-n, to come to a parley with, to speak, 173; ganga á tal, Nj. 103; skora á hólm, to challenge to a duel on an island; koma á grið, to enter into a service, to be domiciled, Grág. i. 151; fara á veiðar, to go a-hunting, Fms. i. 8.β. generally denoting on, upon, in, to; bjóða vöxtu á féit, to offer interest on the money, Grág. i. 198; ganga á berhögg, to come to blows, v. berhögg; fá á e-n, to make an impression upon one, Nj. 79; ganga á vápn e-s, to throw oneself on an enemy’s weapon, meet him face to face, Rd. 310; ganga á lagið, to press on up the spear-shaft after it has passed through one so as to get near one’s foe, i. e. to avail oneself of the last chance; bera fé á e-n, to bribe, Nj. 62; bera öl á e-n, to make drunk, Fas. i. 13; snúinn á e-t, inclined to, Fms. x. 142; sammælast á e-t, to agree upon, Nj. 86; sættast, verða sáttr á e-t, in the same sense, to come to an agreement, settlement, or atonement, 78, Edda 15, Eb. 288, Ld. 50, Fms. i. 279; ganga á mála, to serve for pay as a soldier, Nj. 121; ganga á vald e-s, to put oneself in his power, 267; ganga á sætt, to break an agreement; vega á veittar trygðir, to break truce, Grág. ii. 169.II. denoting in regard to, in respect to:1. of colour, complexion, the hue of the hair, or the like; hvítr, jarpr, dökkr … á hár, having white, brown, or dark … hair, Ísl. ii. 190, Nj. 39; svartr á brún ok brá, dark of brow and eyebrow; dökkr á hörund, id., etc.2. denoting skill, dexterity; hagr á tré, a good carpenter; hagr á járn, málm, smíðar …, an expert worker in iron, metals …, Eg. 4; fimr á boga, good at the bow: also used of mastership in science or arts, meistari á hörpuslátt, a master in striking the harp, Fas. iii. 220; fræðimaðr á kvæði, knowing many poems by heart, Fms. vi. 391; fræðimaðr á landnámssögur ok forna fræði, a learned scholar in histories and antiquities (of Are Frode), Ísl. ii. 189; mikill á íþrótt, skilful in an art, Edda (pref.) 148; but dat. in the phrase, kunna (vel) á skíðum, to be a cunning skater, Fms. i. 9, vii. 120.3. denoting dimensions; á hæð, lengd, breidd, dýpt …, in the heighth, length, breadth, depth …, Eg. 277; á hvern veg, on each side, Edda 41 (square miles); á annan veg, on the one side, Grág. i. 89.β. the phrase, á sik, in regard to oneself, vel (illa) á sik kominn, of a fine ( ugly) appearance, Ld. 100, Fas. iii. 74.III. denoting instrumentality; bjargast á sínar hendr, to live on the work of one’s own hands, (á sínar spýtur is a mod. phrase in the same sense); (vega) á skálir, pundara, to weigh in scales, Grág. ii. 370; at hann hefði tvá pundara, ok hefði á hinn meira keypt en á hinn minna selt, of a man using two scales, a big one for buying and a little one for selling, Sturl. i. 91; á sinn kostnað, at one’s own expense; nefna e-n á nafn, by name, Grág. i. 17, etc. The Icel. also say, spinna á rokk, snældu, to spin on or with a rock or distaff; mala á kvern, to grind in a ‘querne,’ where Edda 73 uses dat.; esp. of musical instruments, syngja, leika á hljóðfæri, hörpu, gígju …; in the old usage, leika hörpu …, Stj. 458.IV. denoting the manner or way of doing:1. á þessa lund, in this wise, Grág. ii. 22; á marga vega, á alla, ymsa vega, in many, all, respects, Fms. i. 114; á sitt hóf, in its turn, respectively, Ld. 136, where the context shews that the expression answers to the Lat. mutatis mutandis; á Þýðersku, after German fashion, Sks. 288.2. esp. of language; mæla, rita á e-a tungu, to speak, write in a tongue; á Írsku, in Irish, Ld. 76; Norrænu, in Norse, Eb. 330, Vm. 35; a Danska tungu, in Danish, i. e. Scandinavian, Norse, or Icelandic, Grág. i. 18; á Vára tungu, i. e. in Icelandic, 181; rita á Norræna tungu, to write in Norse, Hkr. (pref.), Bs. i. 59:—at present, dat. is sometimes used.3. in some phrases the acc. is used instead of the dat.; hann sýndi á sik mikit gaman, Fms. x. 329; hann lét ekki á sik finna, he shewed no sign of motion, Nj. 111; skaltú önga fáleika á þik gera (Cod. Kalf.), 14.V. used in a distributive sense; skal mörk kaupa gæzlu á kú, eðr oxa fim vetra gamlan, a mark for every cow, Grág. i. 147; alin á hvert hross, 442; á mann, per man (now freq.): cp. also á dag above, lit. B.VI. connected with nouns,1. prepositional; á hendr (with dat.), against; á hæla, at heel, close behind; á bak, at back, i. e. past, after; á vit (with gen.), towards.2. adverbially; á braut, away, abroad; á víxl, in turns; á mis, amiss; á víð ok dreif, a-wide and a-drift, i. e. dispersedly.3. used almost redundantly before the following prep.; á eptir, after, behind; á undan, in front of; á meðal, á milli, among; á mót, against; á við, about, alike; á frá (cp. Swed. ifrån), from (rare); á fyrir = fyrir, Haustl. 1; á hjá, beside (rare); á fram, a-head, forwards; á samt, together; ávalt = of allt, always: following a prep., upp á, upon; niðr á, down upon; ofan á, eptir á, post eventum, (temp.) á eptir is loc., id., etc.VII. connected with many transitive verbs, answering to the Lat. ad- or in-, in composition, in many cases periphrastically for an objective case. The prep. generally follows after the verb, instead of being prefixed to it as in Lat., and answers to the Engl. on, to; heita kalla, hrópa á, to call on; heyra, hlusta, hlyða á, to hearken to, listen to; hyggja, hugsa á, to think on; minna á, to remind; sjá, líta, horfa, stara, mæna, glápa, koma auga … á, to look on; girnast á, to wish for; trúa á, to believe on; skora á, to call on any one to come out, challenge; kæra á, to accuse; heilsa á, to greet; herja, ganga, ríða, hlaupa, ráða … á, to fall on, attack, cp. ágangr, áreið, áhlaup; ljúga á, to tell lies of, to slander; telja á, to carp at; ausa, tala, hella, kasta, verpa … á, to pour, throw on; ríða, bera, dreifa á, to sprinkle on; vanta, skorta á, to fall short of; ala á, to plead, beg; leggja á, to throw a spell on, lay a saddle on; hætta á, to venture on; gizka á, to guess at; kveða á, to fix on, etc.: in a reciprocal sense, haldast á, of mutual strife; sendast á, to exchange presents; skrifast á, to correspond (mod.); kallast á, to shout mutually; standast á, to coincide, so as to be just opposite one another, etc.2.f. [Lat. aqua; Goth. ahva; Hel. aha; A. S. eâ; O. H. G. aha, owa; cp. Germ. ach and aue; Fr. eau, eaux; Engl. Ax-, Ex-, etc., in names of places; Swed.-Dan. å; the Scandinavians absorb the hu, so that only a single vowel or diphthong remains of the whole word]:—a river. The old form in nom. dat. acc. sing. is , v. the introduction to A, page 1, Bs. i. 333 sq., where ́n, ́ (acc.), and ́na; so also Greg. 677; the old fragm. of Grág. ii. 222, 223, new Ed. In the Kb. of the Edda the old form occurs twice, viz. page 75, ́na (acc.), (but two lines below, ána), í ́nni (dat.) The old form also repeatedly occurs in the Kb. and Sb. of the Grág., e. g. ii. 266, 267: gen. sing. ár; nom. pl. ár, gen. á contracted, dat. ám, obsolete form ́m; Edda 43, Eg. 80, 99, 133, 185: proverbs, at ósi skal á stemma, answering to the Lat. principiis obsta, Edda 60; hér kemr á til sæfar, here the river runs into the sea, metaph. = this is the very end, seems to have been a favourite ending of old poems; it is recorded in the Húsdrápa and the Norðsetadrápa, v. Edda 96, Skálda 198; cp. the common saying, oil vötn renna til sævar, ‘all waters run into the sea.’ Rivers with glacier water are in Icel. called Hvítá, White river, or Jökulsá: Hitá, Hot river, from a hot spring, opp. to Kaldá, v. Landn.: others take a name from the fish in them, as Laxá, Lax or Salmon river (freq.); Örriða á, etc.: a tributary river is þverá, etc.: ár in the Njála often means the great rivers Ölfusá and Þjórsá in the south of Iceland. Áin helga, a river in Sweden, Hkr. ii: á is also suffixed to the names of foreign rivers, Tempsá = Thames; Dóná, Danube (Germ. Don-au), (mod.), etc. Vide Edda (Gl.) 116, 117, containing the names of over a hundred North-English and Scottish rivers.COMPDS: áráll, árbakki, árbrot, ardjúp, árfarvegr, árfors, árgljúfr, árhlutr, ármegin, árminni, ármót, áróss, árreki, árstraumr, árströnd, árvað, árvegr, árvöxtr. -
37 slut
I Se: ta slut II substantiv1. (af)slutning, ende, udgang2. det at afslutte noget (mest i sammensætn.)Företagens bokslut (årsredovisningar) är en viktig infomationskälla som få jounalister utnyttjar
Virksomhedernes årsopgørelser er en vigtig informationskilde som kun få journalister udnytter
3. slutning, logisk konklusionGöra slut på något, ha slut på något
Lakke mod enden, snart være slut (forbi)
Slutet gott, allting gott
Når enden er god, er alting godt
Gott slut!
Jeg (vi) ønsker dig (jer) en god afslutning! (ønske som man udtaler i ugen mellem jul og nytår)
Fra begyndelsen til enden, fra først til sidst
III ubøjeligt adjektivTil slut, sluttelig(t)
1. slut, udsolgt, forbiBogen, der har vundet Augustprisen, er udsolgt fra forlaget (A. gives til årets bedste svenske roman)
Slut for i dag, så er der ikke mere (på programmet)
2. helt udmattet, færdig, dødtrætVi var alla helt slutkörda - en lång dag!
Vi var alle helt udkørte (udslidte) - en lang dag!
-
38 slut
I Se: ta slut II substantiv1. (af)slutning, ende, udgang2. det at afslutte noget (mest i sammensætn.)Företagens bokslut (årsredovisningar) är en viktig infomationskälla som endast få journalister utnyttjar
Virksomhedernes årsopgørelser er en vigtig informationskilde som kun få journalister udnytter3. slutning, logisk konklusionSammensatte udtryk:bokslut; domslut; köpslut
(økonomisk) årsopgørelse; domsafsigelse (kendelse); afslutning af købSærlige udtryk:Göra slut på något, ha slut på något
Lakke mod enden, snart være slut (forbi)Slutet gott, allting gott
Når enden er god, er alting godtGott slut!
Jeg (vi) ønsker dig (Jer) en god afslutning! (ønske som man udtaler i ugen mellem jul og nytår)Fra begyndelsen til enden, fra først til sidstTil slut, sluttelig(t)III ubøjeligt adjektiv1. slut, forbi, udsolgtBogen, der har vundet Augustprisen, er udsolgt fra forlaget (A. gives til årets bedste svenske roman)Slut for i dag, så er der ikke mere (på programmet)2. helt udmattet, færdig, dødtrætVi var alla helt slutkörda - en lång dag!
Vi var alle helt udkørte (udslidte) - en lang dag!Særlige udtryk:IV substantiv1. slutsten, øverste afsluttende i sten i vælv (arkitektur m.m.) -
39 get
ɡetpast tense - got; verb1) (to receive or obtain: I got a letter this morning.) få2) (to bring or buy: Please get me some food.) bringe, hente, kjøpe, skaffe3) (to (manage to) move, go, take, put etc: He couldn't get across the river; I got the book down from the shelf.) bevege seg, komme, rekke, ta, legge4) (to cause to be in a certain condition etc: You'll get me into trouble.) få til å, sørge for at5) (to become: You're getting old.) bli6) (to persuade: I'll try to get him to go.) få til å, overtale7) (to arrive: When did they get home?) (an)komme8) (to succeed (in doing) or to happen (to do) something: I'll soon get to know the neighbours; I got the book read last night.) få, lære å9) (to catch (a disease etc): She got measles last week.) få10) (to catch (someone): The police will soon get the thief.) få tak i, fange11) (to understand: I didn't get the point of his story.) skjønne/få tak i poenget•- getaway- get-together
- get-up
- be getting on for
- get about
- get across
- get after
- get ahead
- get along
- get around
- get around to
- get at
- get away
- get away with
- get back
- get by
- get down
- get down to
- get in
- get into
- get nowhere
- get off
- get on
- get on at
- get out
- get out of
- get over
- get round
- get around to
- get round to
- get there
- get through
- get together
- get up
- get up tobli--------få--------henteIsubst. \/ɡet\/1) ( foreldet om dyr) avkom2) (brit., hverdagslig) tosk, idiot3) (austr., newzealandsk, hverdagslig) fluktget up and go ( hverdagslig) ambisjon, initiativII1) få, motta2) skaffe seg3) (om sykdom, lidelse) pådra seg, få4) ( om fordeler e.l.) oppnå, få5) hente, skaffe til veie• will you get me a drink, please?6) finne, få, ha (på et gitt sted eller i en gitt situasjon)• for someone used to the weather we get in Norway, it shouldn't be too bad7) ( om transportmidler) ta, kjøre med, rekke, nå8) ( matematikk) få• what do you get if you subtract sixteen from twenty-eight?9) ( som reaksjon på ringesignal) åpne (døren), ta (telefonen)10) bli11) få sjanse til, få anledning til12) ( om transportmidler) komme, ankomme• what time does the plane get here?13) ( om situasjoner) få opp i, sette14) komme (fra et sted til et annet), komme seg15) anholde, ta til fange16) treffe, slå• you got me right in the eye!17) ( hverdagslig) straffe, skade, drepe• my big brother will get you for this!18) ( hverdagslig) irritere, plage19) ( hverdagslig) more• you have got me now, I have no idea what to say or do21) forstå• what does it mean? I just don't get it22) ( gammeldags) tilegne seg, lærefor getting on ( om tid) i nærmere, i bortimotget about sette i gang medla oss sette i gang med arbeidet reise rundt, røre på seg, forflytte seg( om pasient) være oppe ( om rykte) komme ut, spre segget above oneself ( hverdagslig) briske seg, være brautende, bli høy på pæraget abroad ( om rykte) komme ut, spre segget across (to) ( hverdagslig) gå inn (hos), gå hjem (blant), finne gehør (hos), nå frem (til)irritere, forarge, ergreget across the footlights ( teater) nå frem til publikumget across with komme på kant medget ahead gjøre suksess, ha fremgang, komme seg fremget ahead of gå forbi, komme forbi, passereget along klare seg, overlevekomme videre, komme fremover, gjøre fremskritt gå (sin vei)• get along with you!kom deg vekk! \/ stikk!(spesielt amer.) komme overens, trives sammen, være vennerget along! (spesielt britisk, hverdagslig) gi deg, da!, slapp av!get at få tak i, nå, skaffeforståsikte til, mene, insinuere, hinte om• who are you getting at?• what are you getting at?hvor er det du vil?\/hva er det du prøver å si?( hverdagslig) bestikke, kjøpe(britisk, hverdagslig) hakke på, trakassereget at it! ( hverdagslig) sett i gang!get away (from) komme seg vekk (fra), dra (fra), slippe fra, komme fra• did you manage to get away this Easter?slippe unna (fra), rømme, unnslippe (fra), stikke av (fra)• there's no getting away from the fact that...man kommer ikke bort fra at...get away with ( hverdagslig) lykkes med, hale i land, gå fri, vri seg unna, slippe unna medget away with you! ( hverdagslig) sludder!, tøv!, ikke tull!get back få igjen, få tilbake, skaffe tilbakekomme\/gå tilbake, vende tilbakeget back at somebody eller get one's own back on somebody ( hverdagslig) ta revansje over noen, hevne seg på noen, gjøre gjengjeld overfor noenget before komme førget behind komme etter forstå, komme på, komme bakget busy ( hverdagslig) sette i gangget by komme (seg) forbiklare seg, passere, duge• can I get by in these clothes?get by someone with something narre noen til å tro noeget cracking ( hverdagslig) begynneget down (amer., slang, gambling) legge pengene på bordetlegg pengene på bordet, alle sammen, så vi får begynt(eksamen, prøve) skjerpe seg, gjøre det godt(amer., slang, vulgært) ha samleie• I can't relate to a guy who's only interested in getting down every time we meetjeg kan ikke forholde meg til en type som bare er interessert i å gå til sengs hver gang vi møtesfå ned, få i segnotere, skrive ned• did you get the conversation down?bli lei seg, slite på, tyngeikke ta det så tungt\/ikke la det gå inn på deggå av, gå ned, stige av, stige ned, gå fra bordethan satte\/la seg på bakken(amer., hverdagslig) slå seg løs på dansegulvet• get down and party!get down on (amer., slang) gi innget down on one's knees se ➢ knee, 1get down to begynne, sette i gang medget forward komme fremover, gå fremover, gjøre fremskritt, komme seg frem (i verden), gå påget home ( hverdagslig) gjøre inntrykkget going komme i gang, dra av gårdeget his\/hers etc. få som fortjent ( hverdagslig) bli dreptget in få inn, ta inn, få under tak, hente inninnkasseresette innføye til, ta med, få medfå hjem, få i hus( hverdagslig) rekke, ha tid tilankomme, komme (seg) inn, gå inn( sport) komme i mål ( om politisk parti eller politiker) komme inn, bli innvalgt( sjøfart) komme på kloss hold avget in on komme inn i, få et ben innenforget into ( om transportmiddel) gå inn i, sette seg inn i( om klær) komme i, få på seg ( om situasjon) havne i, dumpe opp ikomme inn i, bli vant med( overført) bli tent på, bli bitt av( om følelser) påvirke, styre, komme overget into a rage se ➢ rage, 1get in with komme sammen med, bli kjent med, gjøre seg til venns medget it done with bli ferdig med noe, få unna noe, få noe unnagjortget it in the neck se ➢ neck, 1get it off (slang, vulgært) la det gå for en, få utløsning• he was no fun in bed, he got it off before we'd even startedhan var ikke noe morsom i senga, det gikk for ham før vi var skikkelig i gangget it together ( hverdagslig) få ting til å fungere, lykkes med livetget lost bli borte, gå seg bort• get lost!get off få av (seg), få opp, få løs, ta av (seg), ta oppsende av gårde, få av gårdefå til å sovnebli frikjent, slippe straffklare seg, slippe unnabli ferdig med, forlatedra, komme seg av gårde, startegå av, stige av• can you tell me where to get off?gå vekk fra, gå ned fragifte bort, bli giftgi oppget off (on something) (amer., slang) nyte (noe), digge (noe), bli tilfredsstilt (av noe)• can you believe it, back in the '80s I used to get off on this kind of musickan du skjønne det, på 80-tallet digget jeg denne typen musikk(narkotika, slang) ruse seg (på noe), få rus (av noe)• they said it was a blast to get off on that new drug everyone's talking about(amer., om jazzmusiker) foreta en vellykket improvisasjonget off it! kutt ut!, hold opp!get off on the right\/wrong foot se ➢ foot, 1get something off one's chest se ➢ chest, 1get off somebody's back se ➢ back, 1get off to bed se ➢ bed, 1get off to sleep se ➢ sleep, 1get off with ( hverdagslig) bli kjent med, stå i med(britisk, hverdagslig) ha sex, ligge medget off work se ➢ work, 1get on få på, sette på( om klær) ta på seg, få på segøke, sette opp anspore, inspirere, spore( om transportmidler) gå på, komme på, stige på, sette seg pågå videre, fortsette, komme seg fremklare seg, slå seg frem, lykkes, ha fremgang, trives• how is he getting on?( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?• get on or get out!komme overens, trives sammenvi kommer godt overens \/ vi trives sammenbli eldreget one's act together se ➢ act, 1get oneself together skjerpe seg, ta seg sammenget oneself up pynte seg, kle seg opp, gjøre seg finhun var velstelt og velkledd\/hun var elegantget one's mad up\/out ( slang) bli sintget on like a house on fire se ➢ house, 1get (up) on one's feet se ➢ foot, 1get on one's nerves se ➢ nerve, 1get one's own back kunne hevde seg, kunne måle seg med noenget on to komme med( om telefon) få tak i, få snakke med( hverdagslig) fatte, forstågjennomskuemerke, få greie på ( spesielt britisk) ta kontakt medget on with ( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?fortsette, holde på med, sysle medget on (with it)! skynd deg!, fort deg!get out få fremta frem, hente fremfå ut, ta ut, få oppgi ut, komme ut med( om plan e.l.) lage komme (seg) opp av, gå av komme ut, lekke ut( som interjeksjon) forsvinn, ut med deg ( som interjeksjon) sludder, tullget out from under komme seg ut av knipenget out of ( om transportmidler) gå av, gå ut av, komme ut av, stige ut av, slippe ut avkomme (seg) unna, unnslippe, snike (seg) unnaget out of here! (spesielt amer.) gi deg!get out of line være frempå, være frekkget outside of ( slang) helle i seg (drikke), stappe i seg (mat)• you've got outside of the lot!( slang) fatte, forståget over komme over, gå over overvinne, komme overkomme seg etter (sykdom e.l.) komme over, glemme• you can't get over the fact that...get round eller get around omgå, komme utenom, komme forbilure, narre, lokke, overtalebli frisk, komme seg løse (et problem) reise rundt, røre på segget round to doing something få anledning til å gjøre noe, få tid til å gjøre noe, ha tiltak tilget shot\/shut of ( hverdagslig) bli kvittget someone sette noen fast• you've got me there!ta noen• I'll get you!• I got you!nå har jeg deg! \/ der tok jeg deg!• get him!get someone back kjøre noen tilbake, følge noen hjem, passe på at noen kommer vel hjemget someone down gjøre noen deprimert, ta motet fra noenget someone going få noen i gangget someone in (to do something) få noen hjem til seg (for å gjøre noe)get someone into få noen inn isette noen i, dra noen inn i, få noen til å havne iget someone\/something to do something få noen\/noe til å gjøre noeget something across to somebody få noen til å forstå gjøre lykke hos noenget something done sørge for at noe blir gjort, få noe gjortget something down notere, skrive noe ned (om mat, drikke) få noe ned, svelge unnaget something out (om ytring, publikasjon e.l.) få noe ut, utgi noe (britisk, om oppgave eller problem) lykkes medget something out of få noe ut av, sko seg på, oppnåget something out of somebody lokke noe ut av noenget something over ( om idé e.l.) formidleget something over with få noe unnagjortget something sorted out få noe gjort, ordne opp i noeget straight ( hverdagslig) ordne i rekkefølge• in this case, it is important to get the facts straight• get this straight!get stuck into ( slang) begynne jobbe intenstget the best\/worst of somebody få frem det beste\/verste i noenget thee behind me, Satan ( bibelsk) vik fra meg, Satanget there komme seg dit, nå sitt mål, lykkesget through få gjennom, drive gjennomgå gjennom, komme (seg) igjennom, bli ferdig med, greie, avslutte( kommunikasjon) komme frem• I don't know where she is, I've been trying to get through to her all daykomme ut, sive ut, lekke utbruke opp, kvitte seg med( overført) nå frem til, få kontaktget through with bli ferdig med, avslutte, hale i landget through to nå frem til, komme innpåget to bli etter hvert, lære seg åkomme (frem) til, nåkomme i gang medbegynne å spise gå noen på nervene( hverdagslig) gjøre inntrykkget to be bli (etter hvert)get together få sammen, samle (sammen), samles, treffes, møtes(amer.) være enige, enes ordne (opp), sette i stand, ryddeget to know få vite, få greie på• how did you get to know it?bli kjent medget to see treffe, ha mulighet til å treffe• do you ever get to see him?get under få kontroll over, få bukt medkue, undertrykkeget up få opp, få til å reise seg, løfte opp stå oppreise seg, stille seg opp( som interjeksjon) opp med deg, reis deg stige til hest ordne, fikse, arrangere, ordne i stand, stille opp, få sammensette sammen, monterefinne på, dikte opputstyrekle ut (til), pynte, utstyre( om teaterstykke) sette opp, iscenesette vaske og strykefå (opp), opparbeide segforbedre (helsen), opparbeide (følelser) tilegne seg, lære seg, lese seg til, lese seg opp påsette seg inn i, trene opp( om tap) ta igjen ( om vind eller bølger) tilta, bli kraftigere, øke på, friskne påøke, tilta, få fartkomme frem, fly ut av(skog, kratt e.l.)get up to komme til, nå frem tilfinne på, stelle til, ha noe (galt) foreget (out) while the getting's good ( hverdagslig) slutte mens leken er god, komme seg ut mens det ennå er muligget weaving ( slang) begynneget with it ( slang) være med på tinggot up kunstig, tilgjorthave got ha, eie• what have you got?hva er det? \/ hva har du der?have got to være nødt til, måttewhat you see is what you get eller WYSIWYG ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres i denne utførelsen ( EDB) det du ser (på skjermen) er det du får ut (som utskrift) -
40 LÍÐA
I)(lið; leið, liðum; liðinn), v.1) to go, pass, glide (er skipit leið fram hjá flotanum);líða e-m ór hug, to pass out of one’s memory;2) to pass by, go past (er þeir liðu nesit);impers., en er líðr Euphrates á (acc.), when one has passed the E.;sem leið jóladaginn, as the Yule-day passed;þá (or þegar) er e-n líðr, when a person is omitted, passed over;Úlfr jarl var ríkastr í Danmörku, þegar er konung leið, next to the king;3) to pass away, elapse, of time (eigi munu margir vetur líða áðr en þér munuð þessa iðrast);at liðnum vetri, when the winter had passed;liðinn, dead, deceased;at liðinn fylki, after my lord’s death;4) impers. with dat., nú líðr, svá dögum, at, the days draw on;þá var liðit degi, the day was far spent;5) to go on, take place;ek vil vita, hvat þeim líðr, how they are getting on;ok sér, hvat leið drykkinum, and sees, how it had gone with his drinking;6) with preps. and advs.:líða af e-u, to depart from;líða af heimi, to depart this life;líða af, to pass away (líðr af vetrinn = líðr fram vetrinn);impers., líða at e-u, to approach, draw near;en er at leið jólunum, when it drew nigh Yule;líða at e-m, faintness comes over one;nú tók at líða at Ölvi, O. began to get drunk;G. tók sótt, en er at honum leið, when he was far spent, near his end;líðr at mætti e-s, one’s strength gives way;impers., líðr á e-t, the time draws to a close;ok er á leið daginn, when the day was far spent;at áliðnu, in the latter part of a time (um haustit at áliðnu);at áliðnum vetri, towards the end of the winter;líða fram, to pass away, wear on (ok er várit leið fram);also impers., líðr fram e-u = e-t líðr fram (er fram leið nóttinni ok dró at degi);to advance, proceed (Egill tók at hressast svá sem fram leið at yrkja kvæðit);impers., þá er frá líðr, when time passes on;láta e-t hjá sér líða, to let it pass by unheeded;impers., líðr í mót e-u = líðr at e-u (nú líðr í mót jólum);líða um e-t, to pass by (eigi hœfir þá hluti um at líða, er);hann spurði, hvat liði um kvæðit, he asked how the poem was getting on;líða undan, to slip off, pass by;líða undir lok, to pass away, die, perish;líða yfir e-n, to pass over, happen to, befall (mart mun yfir þik líða);eitt skal yfir oss alla líða, we shall all share the same fate.(líddi), v., rare, = prec.* * *pres. líð (líð’k, Edda); pret. leið; 2nd pers. leitt, mod. leiðst; pl. liðu; subj. liði; imperat. líð, líddu; part. liðinn; a weak pret. líddi occurs, Am. 50, Pr. 438, Ó. H. 167, Mirm. 167: [Ulf. ga-leiþan = ἔρχεσθαι; A. S. lîðan; O. H. G. lîdan; Engl. lithe; Germ. and Engl. glide.]A. Loc. to go, pass, move, with the notion to glide, slip, of ships, passage through the air, riding, sliding on ice, and the like; ok er skipit leið fram hjá flotanum, Hkr. ii. 54: er lauss Loki líðr or böndum, Vtkv. 15; baðtu heilan líða, thou badest him fare (speed) well, Ó. H. (in a verse); áðr héðan líðir, ere thou passest from here, Fas. i. 519 (in a verse); líða yfir úrig fjöll, Hðm. 11; líða lönd yfir, Gsp.; hvat þar ferr, eða at lopti líðr?—Né ek ferr, þó ek flýg, ok at lopti líð’k, Edda (in a verse); líðandi ( sliding) um langan veg, Vkv. 8; hverjar ‘ro þær meyjar er líða mar yfir, Vþm. 48, (mar-líðendr, q. v. = sea gliders); nú viltusk hundarnir farsins þegar þeir liðu at honum, Hom. 120; ok er skipit leið fram hjá flotanum, Hkr. ii. 57; líða hægt og hægt, of a vapour, of a ghost in tales, and the like.II. even used as transitive, to pass, pass by, esp. as a naut. term; hann um leið ( passed by) Israels sona hús, Stj. 281; ok er þeir liðu nesit, when they slipped by the ness, Fms. ix. 503, v. l.; ok er þeir líðu ( passed through) Frekeyjar-sund, Fb. iii. 85.III. impers., en er líðr Euphrates-á (acc.), when one passes the Euphrates, Hb. (1865) 8; meðan at leið boðanum, þá rak skipið ákafliga, ok svá síðan boðana leið, when the breakers were passed by, Fb. iii. 85:—metaph., hann var einnhverr mestr maðr ok ríkastr í Danmörku, þegar er konunginn líðr sjálfan, i. e. the greatest man in Denmark next to the king, Fms. xi. 51; Úlfr var maðr ríkastr í Danmörku þegar er konung líddi, Ó. H. 167; hann var einna mestr höfðingi er konunga líddi, Pr. 438.IV. in prose the word is esp. freq. in a metaph. sense; líðr at e-m, faintness comes over one; nú tók at líða at Ölvi, O. began to get drunk, Eg. 213; but esp. of one in his last gasp, to be slipping away; Guthormr tók sótt, en er at honum leið, sendi hann menn á fund Haralds konungs, 118; Örlygr tók sótt, ok er at honum tók at líða, Eb. 160; leið þá bæði at kuldi ok mæði, he fainted away from cold and exhaustion, Fms. ix. 24; nú líðr opt at barni ( the infant may suddenly faint away) á vegum úti, svá at hætt er við dauða, N. G. L. i. 339; líðr at mætti e-s, one grows faint, Fms. viii. 258, Sturl. iii. 77, Bs. i. 819:—líða af, to pass; en er ljósit leið af, sá þeir hvergi Ólaf konung, Fms. ii. 332:—þá er hugr líðr ór brjósti manns, Mar.; liða ór huga e-m, to slip out of one’s mind, Fms. ii. 266, vi. 272; líða ór minni, to forget:—líða undan. to slip off, pass by, K. Á. 222, Fms. xi. 108:—líða um, to pass by, leave; margir eru þér betri helgir menn, ek liðu vér um þá, and yet we pass them by, 655 xiv, B. 2; eigi hæfir þá hluti um at liða, er …, Fms. x. 314: ellipt., því látu vér þat líða, at eigi verðr allt ritað, viii. 406, v. l.:—þó lætr konungr þetta hjá sér líða, he lets it pass by unheeded, xi. 60:—líða undir lok, to pass away, die, perish, Nj. 156, Sturl. ii. 113:—líða yfir, to pass over, happen, come to pass; hann er vinsæll ok ungr at aldri, mun fátt yfir liðit, Hkr. iii. 254; Ólafr sagði honum allt um ferðir sínar, þat er yfir hann hafði liðit, O. told him all that had come to pass, Fms. i. 79; eitt skal yfir oss liða alla, one fate shall befall us all, Nj. 191: of sleep, liðr yfir hann léttr höfgi, Th. 77: hann spurdi hvat liði um kvæðit, he asked how it went on with the poem, Eg. 420; also, hvað líðr kvæðinu? fréttir hann nú hvat liði bónorðs-málum, Ld. 92; hvat mun nú líða, ef þú tekr kerti þitt? Fb. i. 358; hvat líðr um mál Odds sonar míns? Band. 5; síðan hón leið ór mestri barnæsku, passed out of her early youth, Hom. 122; svefnhöfgi leið á hann, Fms. vi. 229: to swoon, metaphor prob. from the belief that some evil spirit passed over one’s head, það leið yfir hana, she swooned; also, líða í ómegin, to fall into a swoon, to faint, Fas. iii. 441.B. Temp. to pass; líðr nú várit, Nj. 74; liðu svá þau misseri, 94; líðr af vetrinn, Eg. 340; ok er várit leið fram, 467; lengra skaltú renna áðr vika sé liðin, 745; þaðan líða ellifu vetr, ár, Rb. 70; liðr nú sjá stund er þeir höfðu á kveðit, Ld. 266; líðr fram vetrinn, 298; Egill tók at hressask svá sem fram leið at yrkja kvæðit, 644; leið svá fram aðra þrjá vetr, Fms. i. 57; liðu nú svá fram stundir, xi. 84.2. with prepp.; þegar frá líðr, in the course of time, after a while; hón nærðisk svá sem frá leið, Fms. vi. 353; þvíat at því verðr spurt, hverr kvað, þegar frá líðr ( when time passes on), en eigi hversu lengi var at verit, Skálda 160; en er at leið Jólunum, when it drew nigh Yule, Fms. i. 36; ok er leið at þeirri stundu, Ld. 308; eigi líðr langt héðan, áðr, Fms. xi. 84; nú líðr í mót Jólum, iv. 82.II. impers., líða á e-t, the time draws to a close, is far spent; ok er á leið daginn, Eg. 93; unz miðjan dag líddi, Am. 50; nú líddi fram nökkurar stundir, Mirm. 167; ok er á leið um kveldit, Eg. 206; er leið á várit (acc.), Nj. 12; nú liðr á sumarit til átta vikna, 93; þeir sváfu til þess er á leið nóttina, Ld. 44; en er á líðr daginn, 76; ok er á leið dag, úmætti konung, Fms. i. 46; en nú er á stundina líðr, x. 404; þá er á leið upp, towards the close of his life, 418; til þess er líðr fimmta dag viku, Grág. i. 142; þá er upp leið á æfi konunga, Rb. 388.2. with dat.; nú líðr svá dögum, at …, the days draw on, Fms. xi. 422; hans lífdögum leið mjök fram, Stj. 134; sögðu at þá var liðit degi, the day was far spent, Fms. ix. 299; ok er fram leið nóttinni, x. 271; hann segir at tímanum liði, Bs. i. 910: of other things, er fram tók at líða smíðinni, Fb. ii. 463: freq. in mod. usage, hvað líðr þér? hvað líðr þessu? i. e. how goes it with it? how far have you got on? as also, hvernig líðr þér, how goes it with you? how do you do? answer, mér líðr, vel, bæriliga, ílla, and the like.III. part., at áliðnu, in the latter part of a time; at áliðnum vetri, degi, towards the end of the winter, Ld. 234; um haustið at áliðnu, Fms. iv. 286; ok er svá var liðit ( the time was so far gone) bjósk Egill til ferðar, Eg. 394.IV. part. líðandi, passing, fleeting:—pass. liðinn, past, dead, deceased; at liðinn fylki, Hkv. Hjörv. 42; hjá oss liðnum, Hkv. 2. 44: in mod. usage, of one who has just ceased to breathe, hann er liðinn, liðinn líkami, Pass. 17. 26: in allit., lífs og liðinn, living and lifeless, i. e. in life and in death: dead, dæmi liðinna feðra, Hom. 85; sælli væri liðnir en lifendr, the dead is more blessed than the living, Bs. i. 724: allit., hann er liðinn sem ljós, he is gone out like a light, i. e. quite gone.
См. также в других словарях:
Dag Spantell — (born March 24, 1950 in Oslo, Norway) is a Norwegian singer who was at his most popular in the 1970s. At the age of twelve he was inspired by The Shadows to start his own instrumental band called Beatboys, where he played rhythm guitar.[1] A huge … Wikipedia
Dag Otto Lauritzen — Personal information Born 12 September 1956 (1956 09 12) (age 55) Grimstad, Norway Team information … Wikipedia
Dag Fornæss — (born 30 June 1948) is a former speed skater from Norway who won the Norwegian, European, and World Allround Championships in 1969. He was born in Hamar. Contents 1 Biography 2 Medals 3 World records … Wikipedia
Dag Øistein Endsjø — (born 11 November 1968 in Ann Arbor, Michigan) is a Norwegian professor in religious studies at the University of Bergen, Norway.[1][2] and a human rights activist. He is primarily known for having contributed to change the Norwegian debate on… … Wikipedia
Dag Hammarskjöld — (1905 1961) var en svensk diplomat og de Forenede Nationers generalsekretær fra april 1953 til sin død ved et flystyrt i Rhodesia i september 1961 … Danske encyklopædi
Dag the Wise — Illustration by Gerhard Munthe (1899) Dag the Wise or Dagr Spaka (2nd or 3rd century AD) was a mythological Swedish king of the House of Ynglings. He was the son of Dyggvi, the former king. According to legend, he could understand the speech of… … Wikipedia
Hellig tre kongers dag. — er en kirkelig festdag, som fejres 6. januar. Baggrunden herfor er beretningen i Matthæusevangeliet: 10 Men da Jesus var født i Bethlehem i Judæa, i Kong Herodes Dage, se, da kom der vise fra Østerland til Jerusalem og sagde: Hvor er den Jødernes … Danske encyklopædi
FN-dag — FN dagen er blevet fejret hvert år siden 1948. Navnet De Forenede Nationer blev i øvrigt foreslået af præsident Franklin D. Roosevelt og blev anvendt første gang i De Forenede Nationers erklæring af 1. januar 1942, hvor repræsentanter fra 26… … Danske encyklopædi
Historie — Fra urgammel tid har krigere brugt at udsmykke deres skjolde og hjelme med farver og figurer. Man kender det helt tilbage fra den græske oldtid og romerrigets regimentsmærker på både fane og skjold i det 4. århundrede. Figurer og symboler som de… … Danske encyklopædi
Dan Turèll — Portrait of Dan Turèll from the early 1980s Born March 19, 1946(1946 03 19) Vangede, Denmark Died October 15, 1993 … Wikipedia
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium