-
101 safety
noun (the state of being safe: I worry about the children's safety on these busy roads; a place of safety; ( also adjective) safety goggles; safety helmet.) sikkerhet, trygghetsubst. \/ˈseɪftɪ\/1) sikkerhet, trygghet2) ufarlighet3) ( på våpen) sikring4) ( slang) kondom5) (amer. fotball) safety, to-poengerbe in safety være i sikkerhetfor safety eller for safety's sake for sikkerhets skyldin safety eller with safety uten risiko, trygtplay for safety gardere seg, ikke ta noen sjanserput at safety ( om våpen) sikreSafety First ( slagord i trafikksikkerhetskampanje) sikkerheten førstseek safety in flight forsøke å redde seg ved å flyktethere is safety in numbers jo flere man er, jo bedre er det -
102 secondary
1) (coming after, and at a more advanced level than, primary: secondary education.) sekundær-, etter-; videregående2) (lesser in importance: a matter of secondary importance.) underordnet, mindreIsubst. \/ˈsek(ə)nd(ə)rɪ\/1) noe sekundært, noe mindre vesentlig2) noe som er en følge av noe annet3) vikar, stedfortreder4) (amer. fotball) spiller i annen forsvarsrekke5) ( kirke) underordnet prest6) ( grammatikk) adledd, tillegg7) ( meteorologi) sekundært lavtrykksområde8) ( meteorologi) sekundær syklon9) ( astronomi) biplanet, satellitt, drabantsecondary feather ( anatomi) flygefjær på en fuglevinges andre leddIIadj. \/ˈsek(ə)nd(ə)rɪ\/1) sekundær, sekundær-, bi- (som følger av noe annet)2) underordnet, andrehånds-, bi-, mindre vesentlig, mindre viktig, uvesentligbe secondary to være mindre viktig ennof secondary importance av underordnet betydningsecondary colour sekundærfargesecondary current sekundærstrømsecondary sexual characteristics eller secondary sexual characters sekundære kjønnskarakterer (trekk som vedrører legemsbygning e.l.) -
103 sheet
ʃi:t1) (a broad piece of cloth eg for a bed: She put clean sheets on all the beds.) laken2) (a large, thin, usually flat, piece: a sheet of paper/glass.) ark, (-)plate•ark--------laken--------plate--------seilIsubst. \/ʃiːt\/1) laken2) liksvøp3) ( poetisk) seil4) (tynn) plate, skive5) ( matlaging) stekeplate6) ark, blad7) ( slang) rulleblad8) avis, tabloidavis9) (vidstrakt) flate, vidde, speil, dekkebetween the sheets under dynena blank sheet et blankt arkcome down in sheets øse neda flash of sheet lightning en kornmokeep a clean sheet ( sport) holde nullenthree sheets in the wind ( slang) fullwith flowing sheets ( sjøfart) med avfirte skjøterIIverb \/ʃiːt\/1) dekke til (med laken e.l.)2) svøpe inn (i laken e.l.)3) legge laken på4) produsere i plater, valse til plater5) ( byggfag) stemple -
104 shoot-out
-
105 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
106 sliding tackle
subst.( fotball) sklitakling -
107 slot
slot 1. noun1) (a small narrow opening, especially one to receive coins: I put the correct money in the slot, but the machine didn't start.) sprekk, spalte2) (a (usually regular) position (in eg the schedule of television/radio programmes): The early-evening comedy slot.) programpost, sendingstid2. verb((with in or into) to fit (something) into a small space: He slotted the last piece of the puzzle into place; I managed to slot in my tea-break between two jobs.) passe innspalteIsubst. \/slɒt\/1) sprekk, innsmett, åpning, sliss, spalte2) spor, renne3) myntinnkast4) brevsprekk, (brev)innkast5) ( EDB) diskettåpning6) ( hverdagslig) plass, lukeIIsubst. \/slɒt\/( vanligvis slots) dyresporIIIverb \/slɒt\/1) lage spalte i, lage spor i, lage sprekk i2) føre gjennom en sprekk, føre gjennom en spalte3) plassere• did they slot a recital into the radio programme?• they slot 5,000 graduates a year into jobs4) (britisk, hverdagslig, fotball) score mål med et presist skudd -
108 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk -
109 snapper
subst. \/ˈsnæpə\/1) ( fisk i familien Lutjanidae) snapper2) forklaring: fiskearten Chrysophrys auratus3) ( fiskearten Pomatomus saltatrix) pomatomide6) (amer.) piskesnert, svepespiss7) (amer., hverdagslig) formann, bas8) grinebiter, morsk person, bister person9) skarp kommentar, bitende bemerkning10) ( i historie e.l.) poeng13) ( hverdagslig) fotograf14) (amer. fotball) midtbanespiller -
110 spot
spot 1. noun1) (a small mark or stain (made by mud, paint etc): She was trying to remove a spot of grease from her skirt.) flekk2) (a small, round mark of a different colour from its background: His tie was blue with white spots.) flekk; prikk, bombe(mønster)3) (a pimple or red mark on the skin caused by an illness etc: She had measles and was covered in spots.) kvise, filipens, plett4) (a place or small area, especially the exact place (where something happened etc): There was a large number of detectives gathered at the spot where the body had been found.) åsted, plett5) (a small amount: Can I borrow a spot of sugar?) smule, skvett, slant2. verb1) (to catch sight of: She spotted him eventually at the very back of the crowd.) få øye på, oppdage2) (to recognize or pick out: No-one watching the play was able to spot the murderer.) kjenne igjen•- spotless- spotlessly
- spotlessness
- spotted
- spotty
- spottiness
- spot check
- spotlight 3. verb1) (to light with a spotlight: The stage was spotlit.) belyse med spotlys/lyskaster2) (to show up clearly or draw attention to: The incident spotlighted the difficulties with which we were faced.) bringe i søkelyset, sette i fokus, belyse•- on the spot
- spot onflekk--------flekke--------klatt--------plass--------stedIsubst. \/spɒt\/1) flekk, prikk, plett2) plass, sted, punkt, posisjon, stilling3) utested4) utslett, kvise5) dråpe, tår, skvett, smule, litt (av noe)6) ( handel) spot-, kontant-7) søkelys, spotlight8) ( radio eller TV) innslag, reklameinnslag, reklamesnutt9) ( biljard) merke på bordet (som viser hvor kulen skal plasseres)10) (biljard, også spot ball) den hvite kulen (kjennetegnet ved to svarte prikker)11) ( fiskearten Leiostomus xanthurus) forklaring: amerikansk ørnefiskart12) (i flertall, handel) spotvarerbe on the spot være på stedet, være på åstedet (for en hendelse) være våken, være på høyde med situasjonen, være på huggetbreak out in spots få utslett (på huden)bright spot ( overført) lyspunktchange one's spots endre livsstil, skifte personlighetcome out in spots få utslett, få kviserfind somebody's weak spot finne svakheten til noenhave a soft spot for somebody være svak for noen, ha sansen for noenhigh spot ( hverdagslig) høydepunkthit the high spots ( hverdagslig) bare ta for seg høydepunktenehit the spot (spesielt amer. hverdagslig) treffe spikeren på hodet være prikken over i'en, gjøre susenin spots stedvis, sporadisk, her og derknock spots off utklasse, være klart overlegenon the spot på stedet, på åstedet (for en hendelse) på flekken, der og da, øyeblikkeligvåken, på høyde med situasjonen, på huggetput somebody on the spot stille noen til veggsa spot of bother litt trøbbelspot on midt i blinken, nøyaktigtender spot ømt punkt, ømtålig emnetouch the spot ( hverdagslig) gjøre susenweak spot svakhet, svak side (hos noen)IIverb \/spɒt\/1) få øye på, se, legge merke til, kjenne igjen, plukke ut, oppdage2) flekke, sette flekker på3) fjerne flekker fra4) bli flekkete5) småregne, yre6) plassere på et gitt punkt7) belyse med spotlight8) speide, holde utkikk etter og notere9) ( militærvesen) lede ild10) (amer., sport) gi i handikap, gi i forsprang, gi fordel -
111 spot kick
subst.(slang, fotball) straffespark -
112 stopper
noun (an object, eg a cork, that is put into the neck of a bottle, jar, hole etc to close it.) propp, kork, pluggproppIsubst. \/ˈstɒpə\/1) propp, kork, plugg2) forklaring: noe(n) som stopper noe3) ( fotball) midtstopper, stopper4) (sjøfart, mekanikk) stopper5) ( også tobacco stopper) pipestopper6) ( malerfag) sparkelmasse7) (amer., hverdagslig) attraksjon, blikkfang8) ( hverdagslig) beroligende middel, sovetablettput a stopper on ( hverdagslig) sette en stopper forIIverb \/ˈstɒpə\/1) sette propp i, korke2) tette igjen3) ( sjøfart) stoppe -
113 striker
1) (a worker who strikes.) streikende2) (in football, a forward player.) spiss, angrepsspillersubst. \/ˈstraɪkə\/1) ( cricket) slåer2) ( fotball) angrepsspiller, angriper3) streikende, person som streiker4) (britisk, på våpen) tennstift (på gevær), tennstempel (på håndgranat)5) ( urmakerkunst) slagur -
114 Super Bowl
subst. \/ˈsuːpəbəʊl\/(amer.) Super Bowl (finalen i amerikansk fotball) -
115 sure
ʃuə 1. adjective1) ((negative unsure) having no doubt; certain: I'm sure that I gave him the book; I'm not sure where she lives / what her address is; `There's a bus at two o'clock.' `Are you quite sure?'; I thought the idea was good, but now I'm not so sure; I'll help you - you can be sure of that!) sikker, viss2) (unlikely to fail (to do or get something): He's sure to win; You're sure of a good dinner if you stay at that hotel.) sikker/viss på3) (reliable or trustworthy: a sure way to cure hiccups; a safe, sure method; a sure aim with a rifle.) sikker, som ikke kan slå feil2. adverb((especially American) certainly; of course: Sure I'll help you!; `Would you like to come?' `Sure!') javisst!; selvfølgelig!- surely- sureness
- sure-footed
- as sure as
- be sure to
- be/feel sure of oneself
- for sure
- make sure
- sure enoughsikker--------tilforlatelig--------trygg--------vissIadj. \/ʃʊə\/, \/ʃɔː\/1) sikker, overbevist, viss2) sikker, påliteligmed sikre\/faste skrittbe sure of foot være stø på fotenbe\/feel sure of oneself være selvsikkerbe\/feel sure of\/about something være sikker på noe, være overbevist om noe, stole på noebe sure to eller be sure you husk på å, sørg for å• be sure to do it!for sure (helt) sikkertmake sure of something overbevise seg om noe, forvisse seg om noe, forsikre seg om noemake sure that sørge for at, kontrollere atsure thing! (amer.)( hverdagslig) ja visst!, naturligvis!, absolutt!to be sure naturligvis, sannelig, helt riktig• so it is, to be sureslik er det, helt riktigriktignok, nok• to be sure he is clever, but...han er nok flink, men...IIadv. \/ʃʊə\/, \/ʃɔː\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) sikkert2) sannelig, virkeligas sure as så sikkert somas sure as eggs is\/are eggs se ➢ eggas sure as fate se ➢ fatesure! ja visst!, naturligvis!, absolutt!sure enough ganske riktig• sure enough, there he wasganske riktig, der var han -
116 sweeper
-
117 tackle
'tækl 1. noun1) (an act of tackling: a rugby tackle.) takling2) (equipment, especially for fishing: fishing tackle.) fiskeutstyr3) (ropes, pulleys etc for lifting heavy weights: lifting tackle.) talje4) (in sailing, the ropes, rigging etc of a boat.) rigg, takkelasje2. verb1) (to try to grasp or seize (someone): The policeman tackled the thief.) kaste seg over, gripe fatt i2) (to deal with or try to solve (a problem); to ask (someone) about a problem: He tackled the problem; She tackled the teacher about her child's work.) takle; gå løs på3) (in football, hockey etc, to (try to) take the ball etc from (a player in the other team): He tackled his opponent.) takletalje--------utstyrIsubst. \/ˈtækl\/1) redskap, greier, utstyr, tilbehør2) (mekanikk, sjøfart) blokk, talje3) ( sjøfart) takkel, takkelasje, rigg4) ( sport) takling5) (amer. fotball) taklerIIverb \/ˈtækl\/1) takle, gi seg i kast med, gå i gang med, klare, fikse, ordne opp i, ordne opp med2) sette kniven på strupen, presse, snakke alvor med3) ( sport) takle4) legge i bakken5) ( om hest) spenne for, legge seletøy på, sele på6) ( sjøfart) takle, riggetackle (up) spenne for, sele på, legge seletøy på -
118 thick-and-thin
adj. \/ˌθɪkənˈθɪn\/fast, trofast, svoren -
119 thirsty
1) (suffering from thirst: I'm so thirsty - I must have a drink.) tørst2) (causing a thirst: Digging the garden is thirsty work.) som en blir tørst avtørstadj. \/ˈθɜːstɪ\/1) tørst2) ( overført) tørstende, som tørster3) som man blir tørst av -
120 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet
См. также в других словарях:
Sandefjord Fotball — Infobox football club clubname = Sandefjord fullname = Sandefjord Fotball nickname = Guttane (The Boys) founded = September 10, 1998 ground = Komplett.no Arena Sandefjord Norway capacity = 9 000 chairman = flagicon|Norway Roger Gulliksen chief… … Wikipedia
Sandefjord Fotball — Voller Name Sandefjord Fotball Gegründet 11. September 1998 … Deutsch Wikipedia
Asker Fotball — Voller Name Asker Fotball Ort Asker Gegründet 1889 Stadion Føyka St … Deutsch Wikipedia
Stabæk Fotball — Infobox club sportif Stabæk Fotball … Wikipédia en Français
Follo Fotball — Follo FK Voller Name Follo Fotballklubb Gegründet 2000 Stadion Ski Sta … Deutsch Wikipedia
Løv-Ham Fotball — Løv Ham Voller Name Løv Ham Fotball Gegründet 29. Dezember 1975 Stadion … Deutsch Wikipedia
Sogndal Fotball — Voller Name Sogndal Fotball Ort Sogndal Gegründet 19. Februar 1 … Deutsch Wikipedia
IF Ready Fotball — Voller Name Idrettsforeningen Ready Ort Oslo Gegründet 14. Juni 1907 … Deutsch Wikipedia
Vålerenga IF Fotball — Infobox Football club clubname = Vålerenga Fotball fullname = Vålerenga Fotball nickname = Enga, Vål enga, the Bohemians, the Pride of Oslo, St. Hallvard s men founded = July 29 1898 ground = Ullevaal Stadion Oslo capacity = 25,572 chairman = Odd … Wikipedia
Lov-Ham Fotball — Løv Ham Fotball Løv Ham Fotball Club fondé le … Wikipédia en Français
Løv-ham fotball — Club fondé le … Wikipédia en Français