-
21 clout
Isubst. \/klaʊt\/1) ( hverdagslig) (kraftig) slag2) ( hverdagslig) makt, prestisje, vekt, innflytelse3) ( bueskyting) forklaring: hvitt tøystykke som mål4) ( foreldet) fille, klut, lappcarry a lot of clout ha stor innflytelseclout round the ear ørefikIIverb \/klaʊt\/1) ( hverdagslig) slå til, dra til, lappe til2) ( foreldet) lappe -
22 committee
kə'miti(a number of persons, selected from a larger body, to deal with some special business, eg the running of the larger body's affairs: The committee meet(s) today; ( also adjective) a committee meeting.) komité, nemnd, utvalgkommisjon--------provisjonsubst. \/kəˈmɪtɪ\/1) komité, nemnd, utvalg2) styre (i forening e.l.)3) ( golf) turneringskomité4) (jus, amer. eller gammeldags) vergebe\/sit on a committee sitte i en komité, være medlem av en komitéCommittee of Supply (britisk, foreldet) finanskomité (vedr. statlige utgifter)Committee of the whole House Underhuset som komité (under en særlig ordstyrer, til vedtak av innstillinger, ikke lover)Committee of Ways and Means (britisk, foreldet) finansutvalg (vedr. statlige inntekter)go into a committee eller resolve itself into a committee ( om underhuset) konstituere seg som komitéin committee under komitébehandlingjoint committee fellesutvalg, kontaktutvalgselect committee komité med særlige undersøkelsesoppdrag, utredningsutvalgstanding committee fast komité -
23 couch
I noun(a type of sofa for sitting or lying on: The doctor asked him to lie on the couch.) sofa; behandlingsbenkII verb(to express (in words): He couched his reply in vague terms.) uttrykke seg, kle tankene sine i ordsofaIsubst. \/kaʊtʃ\/( botanikk) se ➢ couch grassIIsubst. \/kaʊtʃ\/1) sofa, divan, sjeselong (litterært)2) (for psykoanalyse, fysioterapi e.l.) benk, behandlingsbenk3) ( litterært) hvilested, leie4) ( for villdyr) leie5) bakhold6) ( bryggeri) maltlag7) ( om maling e.l.) strøkon the couch til psykiatrisk behandling, hos psykoterapeutIIIverb \/kaʊtʃ\/1) (om mening, tanke e.l.) uttrykke, forme, svøpe, kle2) uttrykke indirekte3) (gammeldags, om lanse) felle4) ( om hodet e.l.) bøye, senke5) ligge på lur, ligge i bakhold, legge ned, legge seg ned6) ( bryggeri) legge malt til spiring7) ( håndarbeid) brodere med leggsøm8) (medisin, om stær) operere9) ( foreldet) plassere, skjule11) ( spesielt om dyr) ligge, ligge utstrakt -
24 crankle
-
25 dated
adjective (old-fashioned: Her clothes looked very dated.) avleggs, gammeldags, foreldetadj. \/ˈdeɪtɪd\/1) gammeldags, avleggs, foreldet2) datert, med dato på3) epokepreget, tidspreget -
26 embargo
plural - embargoes; noun(an official order forbidding something, especially trade with another country.) (eksport-/import)forbud, embargoIembargoes) \/ɪmˈbɑːɡəʊ\/, \/emˈbɑːɡəʊ\/1) embargo, eksport- eller import-forbud, handelsblokade2) ( historisk) forklaring: forbud mot å forlate eller komme inn i havn3) ( foreldet) avsperringlay (put, place) an embargo on legge embargo på forby eksport (eller import) avlift (raise, take off) an embargo heve en embargobe under an embargo være underlagt embargo (eller blokade)IIed - embargoed) \/ɪmˈbɑːɡəʊ\/, \/emˈbɑːɡəʊ\/1) legge embargo på2) forby eksport (eller import) av3) ( foreldet) beslaglegge, konfiskere, rekvirere -
27 fossilization
subst. \/ˌfɒs(ə)lɪˈzeɪʃ(ə)n\/ eller fossilisation1) fossilisering2) ( overført) forsteining, stivning3) ( overført) det å bli foreldet, det å gjøre noe foreldet -
28 fossilize
-
29 Hottentot
Isubst. \/ˈhɒtntɒt\/1) (foreldet, brukt nedlatende av hvite europeere om Khoikhoifolket og deres språk) hottentott2) hottentottenes språk3) ( overført) villmann, barbarIIadj. \/ˈhɒtntɒt\/(foreldet, nedlatende) hottentott-, som gjelder hottentotter -
30 Lappish
-
31 lavatory
-
32 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
33 mere
miə(no more than or no better than: a mere child; the merest suggestion of criticism.) bare, ren (og skjær), simpel- merelybare--------blottIsubst. \/mɪə\/(britisk, poetisk eller dialekt) dam, tjern, liten sjøIIsubst. \/mɪə\/ (gammeldags eller dialekt, britisk)1) grense2) grenseskjellIIIadj. (superlativ: merest) \/mɪə\/1) bare, kun, beskjedne, blott (og bar) (gammeldags)• the mere fact that...bare det faktum at...det vet enhver skolegutt, selv en skolegutt vet det• a mere 2% of the population objected to the proposalbare 2% av befolkningen protesterte mot forslaget2) ( foreldet) ren og ublandet3) ( foreldet) fullstendig, helt og fulltby a mere chance eller by the merest chance ved en ren tilfeldighetthe mere idea\/thought of bare tanken på -
34 obsolescence
-
35 obsolescent
obsə'lesnt(going out of use: obsolescent slang.) som holder på å bli foreldetadj. \/ˌɒbsə(ʊ)ˈlesnt\/1) (som er) i ferd med å gå ut av bruk, på vei til å dø ut, nesten foreldet, noe gammeldags2) ( biologi) forkrøplet, svakt utviklet, rudimentær -
36 outlaw
1. noun(a criminal, especially one who is punished by being refused the protection of the law.) fredløs; banditt2. verb(to make (someone) an outlaw.) gjøre fredløsulovligIsubst. \/ˈaʊtlɔː\/1) fredløs (person), landflyktig2) (litterært, historisk) stimann, landeveisrøver3) lovløst individ, banditt, røverIIverb \/ˈaʊtlɔː\/1) sette utenfor loven, gjøre\/erklære\/lyse fredløs2) kriminalisere, erklære ulovlig3) (amer.) miste juridisk kraft, bli foreldet -
37 physic
Isubst. \/ˈfɪzɪk\/ ( foreldet)1) legemidler, medisiner2) medisin, legekunsttake physic ta medisinIIverb (pret. og perf. partisipp physicked) \/ˈfɪzɪk\/( foreldet)1) behandle med medisin, gi lindrende\/rensende medisin2) ( overført) lindre -
38 stale
steil1) ((of food etc) not fresh and therefore dry and tasteless: stale bread.) gammel; ikke fersk; doven2) (no longer interesting: His ideas are stale and dull.) foreldet, uinteressant3) (no longer able to work etc well because of too much study etc: If she practises the piano for more than two hours a day, she will grow stale.) overtrentIsubst. \/steɪl\/( fra hester og kyr) urinIIverb \/steɪl\/1) gjøre gammel2) bli gammel, miste sin friskhetIIIverb \/steɪl\/( om hester og kyr) urinereIVadj. \/steɪl\/1) ikke fersk (lenger), ikke frisk (lenger), gammel, innestengt (om luft), doven (om øl), tørr (om bakverk)2) gammel (om nyhet), utgått, foreldet (om sjekk), forslitt (om frase e.l.)3) overarbeidet, overanstrengt -
39 statuary
Isubst. \/ˈstætjʊərɪ\/1) skulptur (som kunstart og kollektivt), billedhuggerkunst2) ( foreldet) billedstøtter, statuer, skulpturer3) ( foreldet) billedhugger, skulptørIIadj. \/ˈstætjʊərɪ\/billedhugger-, skulpturell-, skulptur-, statue-statuary art skulpturell kunststatuary marble statuemarmor -
40 stew
stju: 1. verb(to cook (meat, fruit etc) by slowly boiling and simmering: She stewed apples; The meat was stewing in the pan.) putre, småkoke2. noun((a dish of) stewed meat etc: I've made some beef stew.) lapskaus, ragu, gryterettlapskaus--------stuingIsubst. \/stjuː\/1) ( matlaging) ragu, gryte, lapskaus2) ( foreldet) dampbad3) ( foreldet) bordellbe in a stew eller get into a stew være\/bli ute av seg, gå fra konseptene havne i en fin suppe(das), sitte i en klemmeIIsubst. \/stjuː\/1) fiskedam2) kunstig østersbankeIIIverb \/stjuː\/1) småkoke, småputre, langkoke2) smelte (av hete), lide (i varmen)3) ( hverdagslig) uroe seg, engste seg4) ( bryggeri) svelke5) være stuet sammen6) ( om te) la trekke for lengelet someone stew in his\/her own juice ( hverdagslig) la noen steke i sitt eget fettstewed up helt forstyrret
Страницы