-
81 rave-up
1) forklaring: fest hvor det går vilt for seg, rave, raveparty2) ubedt gjest på ungdomsfest -
82 rejoicing
noun (the act of feeling or showing great joy; celebrations: There was great rejoicing at the news of the victory; The rejoicings over the birth of the baby lasted well into the night.) fryd, glede, jubel; feiringfrydsubst. \/rɪˈdʒɔɪsɪŋ\/glede, fryd, jubela day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagrejoicings festligheter, (gledes)fest -
83 revelry
plural - revelries; noun ((often in plural) noisy, lively enjoyment: midnight revelries.) lystig fest; festlighetersubst. \/ˈrev(ə)lrɪ\/rangling, festing -
84 reverse
rə'və:s 1. verb1) (to move backwards or in the opposite direction to normal: He reversed (the car) into the garage; He reversed the film through the projector.) bevege seg bakover; rygge; sette i revers2) (to put into the opposite position, state, order etc: This jacket can be reversed (= worn inside out).) snu, vende vrangen ut3) (to change (a decision, policy etc) to the exact opposite: The man was found guilty, but the judges in the appeal court reversed the decision.) omstøte, underkjenne2. noun1) (( also adjective) (the) opposite: `Are you hungry?' `Quite the reverse - I've eaten far too much!'; I take the reverse point of view.) det motsatte; tvert imot!2) (a defeat; a piece of bad luck.) nederlag; motgang3) ((a mechanism eg one of the gears of a car etc which makes something move in) a backwards direction or a direction opposite to normal: He put the car into reverse; ( also adjective) a reverse gear.) revers4) (( also adjective) (of) the back of a coin, medal etc: the reverse (side) of a coin.) bakside•- reversal- reversed
- reversible
- reverse the chargesendevende--------motsatt--------motsetning--------omvendtIsubst. \/rɪˈvɜːs\/1) motsetning2) bakside3) omveltning, motgang, nederlag4) ( om bil) revers5) ( om film) tilbakespolingbe the reverse of something være alt annet enn noedo the reverse of something gjøre det stikk motsatte av noein reverse i motsatt rekkefølgejust\/quite the reverse snarere tvertimotsuffer a reverse lide et nederlag, oppleve motgangtake in reverse ( militærvesen) angripe bakfrathe exact\/very reverse of den rake motsetningen til, det stikk motsatte avthe reverse of the medal medaljens baksideIIverb \/rɪˈvɜːs\/1) ( også overført) snu (på), vende (på), snu opp\/ned (på), snu bak frem, vrenge (om klesplagg)2) forandre (totalt), gjøre helomvending3) ( jus) tilbakekalle, oppheve4) ( om bil) rygge, reversere5) ( om film) spole tilbakereverse an order gi kontraordrereverse arms (militærvesen, ved oppstilling\/seremoni) vende våpnene nedreverse fire ( militærvesen) besvare ild\/skuddreverse the charges ( telekommunikasjon) ringe noteringsoverføringIIIadj. \/rɪˈvɜːs\/motsatt, omvendt• if you're looking for Johnny's house, you'd better go in the reverse directionhvis du leter etter Johnnys hus, bør du gå i motsatt retningreverse discrimination omvendt diskrimineringreverse fire ( militærvesen) skudd i ryggen, skudd bakfrareverse motion reversering, ryggingthe reverse side of the picture\/medal medaljens bakside -
85 self-confessed
-
86 shivoo
subst. \/ʃəˈvuː\/( hverdagslig) fest -
87 slow
sləu 1. adjective1) (not fast; not moving quickly; taking a long time: a slow train; The service at that restaurant is very slow; He was very slow to offer help.) sakte, langsom, sein2) ((of a clock etc) showing a time earlier than the actual time; behind in time: My watch is five minutes slow.) for sein3) (not clever; not quick at learning: He's particularly slow at arithmetic.) treg i oppfatningen2. verb(to make, or become slower: The car slowed to take the corner.) saktne farten- slowly- slowness
- slow motion
- slow down/upkjedeligIverb \/sləʊ\/1) bli langsom(mere), gjøre langsom(mere)2) sette ned farten, saktne, sakkeminske, synke, avta forhale, stanse, holde tilbakeIIadj. \/sləʊ\/1) langsom, sakte, treg, sen• slow speed, pleasesakte fart, takk2) som går for sakte3) treg, tungnem, sen i oppfatningen4) langdryg, sløy, dau, død, kjedelig, stille, dårlig5) treg, kjedelig6) (fotografi, om film) med lang eksponeringstid7) (sport, om løpedekke) tung doa slow burn (amer.) bli sintslow but sure eller slow and sure sakte, men sikkertbe slow of something gjøre noe saktea slow train somletogIIIadv. \/sləʊ\/langsomt, sakte, sentgo slow gå sakte, løpe sakte ( om arbeidskonflikt) gå sakte ta det rolig, slå av på farten ( om klokke) gå etter, gå for saktego slow on something ( overført) gå varsomt frem med noe -
88 slugfest
-
89 some
1. pronoun, adjective1) (an indefinite amount or number (of): I can see some people walking across the field; You'll need some money if you're going shopping; Some of the ink was spilt on the desk.) noen, litt, noe2) ((said with emphasis) a certain, or small, amount or number (of): `Has she any experience of the work?' `Yes, she has some.'; Some people like the idea and some don't.) noe, noen, en del3) ((said with emphasis) at least one / a few / a bit (of): Surely there are some people who agree with me?; I don't need much rest from work, but I must have some.) en eller annen, noe, litt4) (certain: He's quite kind in some ways.) (på) mange/visse (måter), (i en) viss utstrekning2. adjective1) (a large, considerable or impressive (amount or number of): I spent some time trying to convince her; I'll have some problem sorting out these papers!) en god del, betydelig2) (an unidentified or unnamed (thing, person etc): She was hunting for some book that she's lost.) viss, en eller annen3) ((used with numbers) about; at a rough estimate: There were some thirty people at the reception.) cirka, om lag, omtrent3. adverb((American) somewhat; to a certain extent: I think we've progressed some.) litt, et stykke på vei, noe- somebody- someday
- somehow
- someone
- something
- sometime
- sometimes
- somewhat
- somewhere
- mean something
- or something
- something like
- something tells menoen--------omkring--------omtrent--------somme--------vedIadv. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) ( foran regneord e.l.) om lag, omtrent, rundt regnet, cirka2) ( hverdagslig) ganske (så), noe til• that's going some!some dozen people et dusintalls menneskersome few noen fåIIdeterm. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) noe, noen, litt, en eller annen, et eller annet, en del, somme, viss, et visst, visse, enkelte• would you like some more?2) atskillig, en hel del, en god (del), ikke så lite3) ( hverdagslig) ordentlig, skikkelig, litt av• that was some party!det var litt av en fest, det!for some reason or other av en eller annen grunnfor some time yet på en god stund ennåof some size ganske storsome (people) somme, enkelte, en delsome bread litt brød, noe brødsome day (or other) en eller annen dag, før eller senere -
90 steward
'stjuədfeminine - stewardess; noun1) (a passenger's attendant on ship or aeroplane: an air stewardess.) flyvert/flyvertinne; stuert, lugarpike2) (a person who helps to arrange, and is an official at, races, entertainments etc.) veddeløpsleder3) (a person who supervises the supply of food and stores in a club, on a ship etc.) hovmester4) (a person who manages an estate or farm for another person.) (gods)forvalterintendant--------oppsynsmann--------stuertsubst. \/ˈstjʊəd\/1) (sjøfart, luftfart e.l.) steward, oppvarter, lugartjener2) intendant, økonom3) (gods)forvalter4) ( sjøfart) stuert, proviantforvalter, steward5) ordensmarskalk, seremonimester (ved fest e.l.)6) tillitsmann, fagforeningsrepresentant, faglig ombud -
91 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
92 stupid
'stju:pid1) (foolish; slow at understanding: a stupid mistake; He isn't as stupid as he looks.) dum2) (in a bewildered or dazed state: He was (feeling) stupid from lack of sleep.) sløv•- stupidly- stupiditydum--------sløvIsubst. \/ˈstjuːpɪd\/( hverdagslig) dust, fjols, tosk, idiotIIadj. \/ˈstjuːpɪd\/1) dum, enfoldig, tosket, stupid2) sløv, dorsk3) dum, teit, kjedelig4) ( litterært) omtåket, bedøvetdo a stupid thing gjøre noe dumt -
93 swinging
adjective (fashionable and exciting: the swinging city of London.) som svinger, moderneIsubst. \/ˈswɪŋɪŋ\/1) svinging, vaiing, dingling, gynging2) ( slang) festIIadj. \/ˈswɪŋɪŋ\/1) svingende, gyngende, gynge-, svaiende2) ( musikk) svingende, som svinger3) ( overført) feiende, svingende, livlig, moderne4) seksuelt frigjort, tøylesløs, lettferdigthe swinging London det glade London (på 1960-tallet) -
94 toot
tu:t 1. noun(a quick blast of a trumpet, motor-horn etc.) tut(ing), bert(ing)2. verb(to blow or sound a horn etc: He tooted (on) the horn.) tute, berteIsubst. \/tuːt\/1) tut(ing), bert(ing), støt (i fløyte)2) (ut)rop3) (amer., hverdagslig) fest, kalas4) (spesielt amer., hverdagslig) sniff av kokainIIverb \/tuːt\/1) tute, berte2) blåse (i horn e.l.), støte (i fløyte)3) ( overført) rope ut, utbasunere4) (spesielt amer., hverdagslig) sniffe (kokain) -
95 topping-out ceremony
subst.kranselag (fest gitt av byggherren for arbeiderne når taket på et nybygg er ferdig) -
96 toss
tos 1. verb1) (to throw into or through the air: She tossed the ball up into the air.) kaste, hive, slenge2) ((often with about) to throw oneself restlessly from side to side: She tossed about all night, unable to sleep.) kaste seg fram og tilbake3) ((of a ship) to be thrown about: The boat tossed wildly in the rough sea.) bli slengt hit og dit4) (to throw (a coin) into the air and decide a matter according to (a correct guess about) which side falls uppermost: They tossed a coin to decide which of them should go first.) kaste krone og mynt2. noun(an act of tossing.) kast- toss up- win/lose the tosskastIsubst. \/tɒs\/1) kast, støt, sleng2) ( om båt) rulling3) kasting av mynt og krone, loddtrekning (ved å kast mynt og krone)argue the toss ( hverdagslig) krangle om en beslutning som allerede er tatt, diskutere i det uendelige, fortsette å argumenteredecide something by toss avgjøre noe ved å kaste mynt og kronenot give\/care a toss ( hverdagslig) gi blaffen, ikke bry segtake a toss ( om rytter) bli kastet av (hesten), falle av (hesten) ( gammeldags) lide nederlag ( gammeldags) ha uflaksIIverb \/tɒs\/1) kaste, hive, slenge, støte2) kaste hit og dit, slenge hit og dit, tumle (omkring) med3) vende4) ( om fartøy e.l.) rulle, gynge, kastes, slynges (hit og dit)5) ( matlaging) vende, riste, blande6) gi et kast med, kaste med, kaste på7) ( i tyrefekting) stange og kaste opp i luften8) kaste mynt og krone (med), knipse9) diskutere frem og tilbake, gjennomdrøfte12) (amer., hverdagslig) ordne, fikse, arrangere, holde, stable på beinatoss about kaste seg frem og tilbaketoss (up) a coin kaste mynt og kronetoss and turn vri og vende på segtossed salad salatblanding med dressingtoss for something kaste mynt og krone om noetoss off kaste bort, slenge bort ignorere, forkaste kaste i seg, hive i seg, tømme i ett drag, helle i segriste ut av ermet slynge ut av seg bli\/gjøre seg ferdig med i en fart klare så lett som ingenting rable ned( vulgært) runke, onaneretoss one's cookies (amer., hverdagslig) kaste opp, spytoss someone for something kaste mynt og krone med noen om noetoss up kaste opp, slenge opp trylle frem (et måltid e.l.) ( hverdagslig) kaste opp, spy -
97 treat
tri:t 1. verb1) (to deal with, or behave towards (a thing or person), in a certain manner: The soldiers treated me very well; The police are treating his death as a case of murder.) behandle2) (to try to cure (a person or disease, injury etc): They treated her for a broken leg.) behandle3) (to put (something) through a process: The woodwork has been treated with a new chemical.) behandle4) (to buy (a meal, present etc) for (someone): I'll treat you to lunch; She treated herself to a new hat.) spandere5) (to write or speak about; to discuss.) behandle, handle om, drøfte2. noun(something that gives pleasure, eg an arranged outing, or some special food: He took them to the theatre as a treat.) noe en spanderer; traktementbehandle--------lekkerbiskenIsubst. \/triːt\/1) fornøyelse, nytelse, glede, opplevelse2) noe ekstra godt, godbit, ekstra traktement3) tilstelning, fest, (barne)selskap, begivenhet4) forklaring: noen sin tur til å spandere5) noe lekkert, noe morsomt• what a treat!6) mottagelse, velkomstit went like a treat eller it worked like a treat ( hverdagslig) det gikk som smurt, det gikk kjempebralook a treat se lekker utstand treat (amer.) spandere, betale regningen, betale gildetIIverb \/triːt\/1) behandle• how is the world treating you?2) ta, betrakte, anse, behandle3) (kjemi, medisin) behandle4) behandle, ta for seg, handle om5) spandere, by (på), gi, rive i6) traktere, beverte, by (på)• treat to7) forhandle, underhandletreat of omhandle, behandle, handle om, drøftetreat oneself to something koste på seg noe, unne seg noetreat someone to something spandere noe på noen, by noen på noetreat with somebody for something forhandle med noen om noe -
98 ululation
subst. \/ˌjuːljʊˈleɪʃ(ə)n\/1) ( antropologi) forklaring: kvinnenes uling i fest eller sorg2) hyl(ing), tut(ing), ul(ing) -
99 wangle
'wæŋɡl(to obtain or achieve (something) by trickery: He got us seats for the concert - I don't know how he wangled it.) fikse, ordne, lure seg tilIsubst. \/ˈwæŋɡl\/(det å bruke) knep, (det å bruke) lureriIIverb \/ˈwæŋɡl\/ ( hverdagslig)1) snoke til seg, lure til seg, fikse2) fikse, ordne, svindle med -
100 wassail
Isubst. \/ˈwɒseɪl\/, \/ˈwæseɪl\/ ( gammeldags)1) drikkegilde, fest2) krydret øl, juleøl, gløgg3) forklaring: en skål for god helse4) ( foreldet) drikkeviseIIverb \/ˈwɒseɪl\/, \/ˈwæseɪl\/ ( gammeldags)1) drikke, feste2) utbringe en skål, skåleIIIinterj. \/ˈwɒseɪl\/, \/ˈwæseɪl\/( gammeldags) skål
См. также в других словарях:
Fest — Fêst, er, este, adj. et adv. so zusammen hangend, daß es nicht ohne Mühe getrennt werden kann. 1. Mit andern Körpern. 1) Eigentlich, in welcher Bedeutung es in der Gestalt eines Adverbii am gebräuchlichsten ist; im Gegensatze dessen, was locker… … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
fest — fest·schrift; gab·fest; in·fest; in·fest·ment; man·i·fest·able; man·i·fest·er; man·i·fest·ly; man·i·fest·ness; saeng·er·fest; schuet·zen·fest; slug·fest; ok·to·ber·fest; man·i·fest; … English syllables
-fest — ˌfest noun combining form ( s) Etymology: German fest festival, holiday, from Middle High German vest, from Latin festum, from neuter of festus solemn, festal more at feast 1. : festive gathering especially for competition shootingf … Useful english dictionary
Fest — may refer to: *Joachim Fest (1926 2006), German historian and journalist.The term Fest can mean: *Fest is a type of festival. *Fest is an Edinburgh Festival review magazine *Fest is a fictional planet within the Star Wars galaxy.The abbreviation… … Wikipedia
fest — bleiben: sich nicht umstimmen lassen, seinem Vorsatz treu bleiben, nicht ›weich‹ werden, nicht nachgeben.{{ppd}} Etwas festhalten: etwas in der Erinnerung bewahren, etwas notieren, zeichnen, schriftlich fixieren.{{ppd}} Fest angestellt sein … Das Wörterbuch der Idiome
fest — I {{/stl 13}}{{stl 8}}przym. ndm, pot. {{/stl 8}}{{stl 7}} dobrze zbudowany, na schwał, silny, krzepki : {{/stl 7}}{{stl 10}}Fest chłop, baba. {{/stl 10}}{{stl 20}} {{/stl 20}} {{stl 20}} {{/stl 20}}fest II {{/stl 13}}{{stl 8}}przysł., pot.… … Langenscheidt Polski wyjaśnień
fest — (fĕst) n. A gathering or occasion characterized by a specified activity. Often used in combination: a music fest; a chilifest. [From German Fest, festival, from Middle High German fest, from Latin fēstum. See feast.] * * * … Universalium
Fest — Fest: Das seit dem 13. Jh. bezeugte Substantiv (mhd. fest) ist entlehnt aus lat. festum »Fest‹tag›«, dem substantivierten Neutrum des zum Stamm von lat. feriae »Festtage, Feiertage« (vgl. das Lehnwort ↑ Feier) gehörenden Adjektivs lat. festus… … Das Herkunftswörterbuch
-fest — is a new suffix derived from the German word Fest meaning ‘festival, celebration’. It occurred first in AmE in the late 19c in the word gabfest meaning ‘a gathering for talking’ and spread rapidly to produce other words such as talk fest,… … Modern English usage
fest — Adj std. (8. Jh.), mhd. vest(e), ahd. festi, as. festi Stammwort. Außerhalb des Deutschen kein ja Stamm, deshalb liegt vielleicht ein u Stamm zugrunde, also g. * fastu Adj. fest , auch in anord. fastr, ae. fæst, as. fast. Außergermanisch ist… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Fest — Sn std. (13. Jh.), mhd. fest, auch feste f. Entlehnung Entlehnt aus l. fēstum n. Feiertag zu l. fēstus feierlich, der religiösen Feier gewidmet (zu dem unter Feier behandelten lateinischen Wort). Der Plural des lateinischen Wortes ergibt… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache