-
1 difference
'difrəns1) (what makes one thing unlike another: I can't see any difference between these two pictures; It doesn't make any difference to me whether you go or stay; There's not much difference between them.) forskjell2) (an act of differing, especially a disagreement: We had a difference of opinion; Have they settled their differences? (= Have they stopped arguing?).) meningsforskjell3) (the amount by which one quantity or number is greater than another: If you buy it for me I'll give you $6 now and make up the difference later.) differanse, forskjell•- differentiate
- differentiationforskjellIsubst. \/ˈdɪfr(ə)ns\/1) forskjell2) ulikhet, forskjellighet, annerledeshet3) avvik, avvikelse, differanse4) ( matematikk) differanse, differans5) ( også difference of opinion) meningsforskjell, uoverensstemmelse, uenighet, tvist, krangel6) ( heraldikk) forklaring: endring av våpenskjold for å skille mellom medlemmer eller grener av en familieall the difference in the world en himmelvid forskjellmake a difference between gjøre skille på, behandle uliktsame difference ( spøkefullt) det samme• Disneyland or Magic Mountain, it's the same difference I sayDisneyland eller Magic Mountain, det er det samme, spør du megsplit the difference dele overskuddet likt inngå et kompromissthat makes all the diffference eller that makes a great (deal of) difference det gjør stor forskjell, det forandrer saken, det er hele forskjellento make a difference bety noedet gjør ingen ting, det kommer ut på det sammedet er ikke så farlig, det spiller ikke så stor rollewith a difference på en annen måte, med en vri, med det lille ekstra(yes,) with a difference ( hverdagslig) pytt(sann)IIverb \/ˈdɪfr(ə)ns\/1) skille2) gjøre ulik, endre3) ( heraldikk) forklaring: endre våpenskjold for å skille mellom medlemmer eller grener av en familie -
2 odds
1) (chances; probability: The odds are that he will win.) sjanser, odds, sannsynlighet2) (a difference in strength, in favour of one side: They are fighting against heavy odds.) ulikhet, forskjelloddssubst. \/ɒdz\/ ( tar verb i flertall)1) ( spill e.l.) odds• long\/large odds2) utsikter, sjanser, sannsynlighet, oddshan har gode utsikter\/han har store sjanser3) ( sport) handikap, fordel4) forskjell, ulikhetat odds uenig, på kant medby all odds (amer.) etter all sannsynlighetfight against (heavy) odds kjempe mot overmaktenit makes no odds (hverdagslig, spesielt britisk) det spiller ingen rollelay\/give odds vedde• lay\/give odds of 3 to 1sette 3 mot 1 \/ vedde 3 mot 1make odds even utligne forskjellenover the odds ( britisk) over det akseptable, for myesplit the odds møtes på halvveientake odds forklaring: gå med på et veddemål hvor sjansene er ulikewhat's the odds? ( hverdagslig) hva gjør det?, hvilken rolle spiller det? -
3 the generation gap
noun (the difference in views and the lack of understanding between younger and older people.) generasjonskløft -
4 contrast
1. verb1) (to show marked difference from: His words contrast with his actions.) stå i motsetning til, danne motsetning til2) (to compare so as to show differences: Contrast fresh and frozen vegetables and you'll find the fresh ones taste better.) stille opp mot hverandre2. noun1) (difference(s) in things or people that are compared: The contrast between their attitudes is very marked.) kontrast(virkning), motsetning2) (a thing or person that shows a marked difference (to another): She's a complete contrast to her sister.) (klar/rak) motsetningIsubst. \/ˈkɒntrɑːst\/1) kontrast, motsetning, motstykke2) motsetningsforhold, kontrast3) kontrastvirkningbe in glaring contrast to stikke seg ut i forhold til, stå i sterk kontrast tilforce of contrast se ➢ force, 1in contrast derimot, på den annen sidein contrast to\/with eller by contrast with i motsetning til, til forskjell fra, sammenlignet medIIverb \/kənˈtrɑːst\/1) stille opp mot hverandre, sette opp mot hverandre2) stille opp som motsetning3) kontrastere, danne motsetning, danne kontrast, stikke sterkt av motas contrasted with i motsetning til, til forskjell fra, sammenlignet medcontrast with danne motsetning mot, stå i motsetning til -
5 distinction
- ʃən1) ((the making of) a difference: He makes no distinction between male and female employees with regard to pay.) (skarpt) skille, forskjell, distinksjon2) (a grade awarded that indicates outstanding ability or achievement: She passed her exams with distinction.) hedersbevisning, preseteristeksamen, lauddifferensiering--------forskjellsubst. \/dɪˈstɪŋ(k)ʃ(ə)n\/1) forskjell, skilnad2) skjelning, det å skjelne mellom, distinksjon3) distinksjon, ære, æresbevisning4) særmerke, særtegn, kjennetegn5) ( om vitnemål e.l.) utmerkelse, hedersbevisning6) betydning, verdi7) egenart, stila distinction without a difference ingen egentlig forskjell, en kunstig forskjell, som kommer ut på ettdistinction of (-)forskjelldraw a distinction between gjøre forskjell på, trekke en grense mellomgain (rise to) distinctions vinne heder\/berømmelse, utmerke segin distinction to\/from til forskjell fraof distinction av rang, betydningsfullpass with distinction (om eksamen, vitnemål) få beste karakter -
6 ear
I iə noun1) (the part of the head by means of which we hear, or its external part only: Her new hair-style covers her ears.) øre2) (the sense or power of hearing especially the ability to hear the difference between sounds: sharp ears; He has a good ear for music.) hørsel, gehør•- earache- eardrum
- earlobe
- earmark
- earring
- earshot
- be all ears
- go in one ear and out the other
- play by ear
- up to one's ears in
- up to one's ears II iə noun(the part of a cereal plant which contains the seed: ears of corn.) aksøreIsubst. \/ɪə\/1) øre2) (musikk, språk) gehør, øre, sans3) øre, hank, (feste)flens4) ( i avis) rammeannonse, rammeoppslagbe all ears ( hverdagslig) være lutter ørefeel one's ears burning bli varm om ørene ( overført) føle på seg at noen snakker om engain somebody's ear få noen til å lytte (til seg)give one's ears to\/for something gi\/betale hva som helst for noegive somebody a thick ear klappe til noen, gi noen en skikkelig ørefikgive a willing ear to lytte til, låne øre tilhave an ear for music eller have an ear for rhythm ha gehør, rytmefølelse, rytmesans, ha øre for musikk, være musikalskhave somebody's ear ha innflytelse, ha en persons oppmerksomhethave\/keep an\/one's ear to the ground holde seg godt informert, ha et åpent øre for hva som rører seg i tidenincline one's ear to something (villig) lytte til\/på, låne øre til noemake a pig's ear of something se ➢ pig, 1on my ear (irsk, kun om 1. person entall) småfullplay by ear ( om musikkstykke) spille etter gehøret\/hukommelsen, spille uten noter (overført, også play it by ear) føle seg frem, ta ting som de kommerpull somebody's ear eller pull somebody by the ear dra noen i øret, klype noen i øretring in someone's ears ringe i ørene på noen, gi gjenlyd\/gjenklang hos noenstop one's ears holde for ørene ( overført) vende det døve øret tilturn a deaf ear to vende det døve øret tilup to one's ears with something opp til ørene med noeIIsubst. \/ɪə\/( botanikk) aksbe in the ear stå i aksIIIverb \/ɪə\/( botanikk) danne aks, sette aks -
7 clash
klæʃ 1. noun1) (a loud noise, like eg swords striking together: the clash of metal on metal.) klirring, brak, klang2) (a serious disagreement or difference: a clash of personalities.) sammenstøt, konflikt3) (a battle: a clash between opposing armies.) sammenstøt, slag4) ((of two or more things) an act of interfering with each other because of happening at the same time: a clash between classes.) -konflikt, sammenstøt2. verb1) (to strike together noisily: The cymbals clashed.) slå skramlende (mot hverandre)2) (to fight (in battle): The two armies clashed at the mouth of the valley.) tørne/støte sammen3) (to disagree violently: They clashed over wages.) ryke i tottene på4) (to interfere (with something or each other) because of happening at the same time: The two lectures clash.) kollidere (med)5) ((of colours) to appear unpleasant when placed together: The (colour of the) jacket clashes with the (colour of the) skirt.) stå skrikende mot hverandre, stikke grelt av motIsubst. \/klæʃ\/1) (om høy, ubehagelig lyd) skrell, smell, brak, skramling, skraping, klirring, rasling2) sammenstøt, kollisjon, krasj3) ( om konflikt eller fysisk kamp mellom personer) sammenstøt, trefning, strid4) konflikt, disharmoniclash of interests interessekonfliktclash of opinions meningsbrytning, meningsforskjellcultural clash kulturkollisjonIIverb \/klæʃ\/1) smelle, skramle, klirre, klinge2) skramle med, sette med et smell, slå (sammen) med et smell3) støte sammen, kollidere, krasje4) ryke i tottene på hverandre, ryke i krangel, tørne sammen, komme i strid5) komme i konflikt, ikke stemme, være uforenlig, skjære seg, stride6) ruse, styrteclash together støte sammen, kollidereclash with være uforenlig med skjære seg mot stride mot kollidere med -
8 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
9 degree
di'ɡri:1) ((an) amount or extent: There is still a degree of uncertainty; The degree of skill varies considerably from person to person.) grad2) (a unit of temperature: 20° (= 20 degrees) Celsius.) grad3) (a unit by which angles are measured: at an angle of 90° (= 90 degrees).) grad4) (a title or certificate given by a university etc: He took a degree in chemistry.) grad, eksamen•- to a degreegrad--------nivå--------plansubst. \/dɪˈɡriː\/1) grad2) ledd, slektledd3) rang, verdighet, stilling4) (matematikk, grammatikk, universitet) grad5) (universitet, også) avsluttende eksamen6) ( gammeldags) trinn, trappetrinnby degrees gradvis, trinnvisa degree better en smule bedredegree of comparison ( grammatikk) komparasjonsgraddegree of frost minusgraddegree of latitude breddegraddegree of longitude lengdegraddifference of\/in degree gradsforskjellforbidden degrees ( jus) forbudte grader (om slektsledd som ikke kan inngå ekteskap)honours degree spesiell universitetseksamenbyimperceptible degrees umerkeliga London degree en eksamen fra Londons universitetmurder in the first degree (spesielt amer.) overlagt drapto a certain\/to some degree i en viss utstrekningto\/in a degree til en viss gradto a degree ( hverdagslig) i høy\/høyeste gradto a high degree i høy gradto the last degree i høyeste gradto what degree i hvilken grad -
10 discrepancy
di'skrepənsiplural - discrepancies; noun(disagreement or difference.) uoverensstemmelsesubst. \/dɪˈskrep(ə)nsɪ\/1) uoverensstemmelse, diskrepans, inkonsekvens2) forskjell, avvik3) uforenelighet, selvmotsigelse -
11 essential
i'senʃəl 1. adjective(absolutely necessary: Strong boots are essential for mountaineering; It is essential that you arrive punctually.) absolutt nødvendig, livsviktig2. noun(a thing that is fundamental or necessary: Everyone should learn the essentials of first aid; Is a television set an essential?) grunn-, grunnleggende kunnskap(er), det viktigsteIsubst. \/ɪˈsenʃ(ə)l\/, \/eˈsenʃ(ə)l\/vesentlighet, grunnforutsetning, nødvendighet• concentrate on essentials, will you!essential of nødvendighet for, vesentlig kjennetegn påthe essentials of det vesentlige i\/vedin all essentials på alle vesentlige punkterthe bare essentials det aller mest nødvendige, det aller nødvendigsteIIadj. \/ɪˈsenʃ(ə)l\/, \/eˈsenʃ(ə)l\/1) vesentlig, nødvendig, uunnværlig, livsviktig2) virkelig, egentlig, ekte3) grunnleggende, fundamental4) essens-5) ( medisin) idiopatisk, essensiellessential to\/for uunnværlig for -
12 exchange
iks' ein‹ 1. verb1) (to give, or give up, in return for something else: Can you exchange a dollar note for two 50-cent pieces?) bytte, veksle2) (to give and receive in return: They exchanged amused glances.) (ut)veksle2. noun1) (the giving and taking of one thing for another: He gave me a pencil in exchange for the marble; An exchange of opinions is helpful.) utveksling, bytte2) (a conversation or dispute: An angry exchange took place between the two brothers when their father's will was read.) meningsutveksling, ordskifte3) (the act of exchanging the money of one country for that of another.) (valuta)veksling4) (the difference between the value of money in different countries: What is the rate of exchange between the U.S. dollar and the yen?) valutakurs5) (a place where business shares are bought and sold or international financial dealings carried on.) børs6) ((also telephone exchange) a central telephone system where lines are connected.) telefonsentral•bytte--------utvekslingIsubst. \/ɪksˈtʃeɪn(d)ʒ\/, \/eksˈtʃeɪn(d)ʒ\/1) bytte, utveksling2) meningsutveksling, ordskifte3) ( handel) veksling (av penger)4) valutakurs, valuta, børs5) ( også telephone exchange) (telefon)sentral6) ( sport) veksling (i stafett)account of exchange vekselkontobill of exchange vekselexchange (by mistake) forbytningexchange of commodities varebytteexchange of letters brevveksling, korrespondanseexchange of views meningsutveksling, ordskiftefirst of exchange ( økonomi) primaveksel (første eksemplar av en veksel utstedt i flere eksemplarer)give a bill of exchange utstede en vekselin exchange som erstatningin exchange for i bytte mot, i stedet forloss on exchanges kurstappar of exchange myntparitetsecond of exchange sekundavekselthird of exchange ( økonomi) tertiavekselwin the exchange ( i sjakk) vinne kvalitetIIverb \/ɪksˈtʃeɪn(d)ʒ\/, \/eksˈtʃeɪn(d)ʒ\/1) veksle, skifte, utveksle2) (kunne) veksle (spesielt om mynt), (kunne) tas i bytte3) ( om offiser) skifteexchange for bytte mot, bytte ihan byttet ut sin gamle bil mot\/i en motorsykkel -
13 majority
mə'‹o-1) (the greater number: the majority of people.) flertall, de fleste2) (the difference between a greater and a smaller number: The Democratic Party won by/with a majority of six hundred votes.) flertallsubst. \/məˈdʒɒrətɪ\/1) majoritet, flertall2) myndig alder, myndighetsalder3) majorgrad, majors rangattain\/reach one's majority bli myndigbe in the majority være i majoritetby a majority of ten (votes) med ti stemmers overvektgain a majority komme i majoritet, være i flertalljoin the great majority ( hverdagslig) gjenforenes med sine (for)fedre, slutte seg til sine fedreobtain one's majority få majors rang, bli majorordinary majority simpelt flertallthe silent majority det tause flertalla thin majority en knapp majoritet -
14 minute
I 'minit noun1) (the sixtieth part of an hour; sixty seconds: It is twenty minutes to eight; The journey takes thirty minutes; a ten-minute delay.) minutt2) (in measuring an angle, the sixtieth part of a degree; sixty seconds: an angle of 47° 50′ (= forty-seven degrees, fifty minutes).) bueminutt3) (a very short time: Wait a minute; It will be done in a minute.) øyeblikk, minutt4) (a particular point in time: At that minute, the telephone rang.) i samme øyeblikk, straks, på streken, akkurat da5) ((in plural) the notes taken at a meeting recording what was said: The chairman asked for this decision to be recorded in the minutes.) møtereferat/-protokoll•- the minute that
- the minute
- to the minute
- up to the minute II adjective1) (very small: The diamonds in the brooch were minute.) ørliten, bitte liten2) (paying attention to the smallest details: minute care.) meget omhyggelig, utførlig•- minutely- minutenessminutt--------ørlitenIsubst. \/ˈmɪnɪt\/1) minutt2) ( hverdagslig) liten stund, øyeblikk3) tidspunkt, øyeblikk4) notat, memorandumapprove the minutes godkjenne referatetby the minute ( spesielt om progresjon eller endring) svært raskt, hurtighalf a minute en liten stund, et øyeblikkin a minute om et øyeblikk, straksI won't be a minute jeg kommer straks, jeg kommer om et øyeblikkjust a minute! eller wait a minute! et øyeblikk!, vent litt!, et øyeblikk, bare!( som innledning til spørsmål eller innvending) vent litt!, stopp litt!, stopp en halv!keep the minutes føre referat, føre protokollminute by minute minutt for minutt, fortløpendenot for a minute slett ikke, ikke i det hele tattthis minute eller this very minute øyeblikkelig, med det samme for et øyeblikk sidento the minute på minuttet, presis, på slagetup to the minute fullstendig oppdatert, fullstendig a jourIIverb \/ˈmɪnɪt\/1) føre referat, føre protokoll2) sende referat til, sende protokollen til3) ta tiden på, måle tiden påminute down skrive ned i referatetIIIadj. \/maɪˈnjuːt\/, \/mɪˈnjuːt\/1) svært liten, minimal, bitte liten, ørliten, ubetydelig, hårfin2) omhyggelig, utførlig, minutiøs, presisin minute detail ned til minste detalj, svært detaljert -
15 right
1. adjective1) (on or related to the side of the body which in most people has the more skilful hand, or to the side of a person or thing which is toward the east when that person or thing is facing north (opposite to left): When I'm writing, I hold my pen in my right hand.) høyre2) (correct: Put that book back in the right place; Is that the right answer to the question?) rett, riktig3) (morally correct; good: It's not right to let thieves keep what they have stolen.) rett(ferdig)4) (suitable; appropriate: He's not the right man for this job; When would be the right time to ask him?) rett, riktig, passende2. noun1) (something a person is, or ought to be, allowed to have, do etc: Everyone has the right to a fair trial; You must fight for your rights; You have no right to say that.) rett(ighet)2) (that which is correct or good: Who's in the right in this argument?) rett3) (the right side, part or direction: Turn to the right; Take the second road on the right.) høyre4) (in politics, the people, group, party or parties holding the more traditional beliefs etc.) høyre(side)3. adverb1) (exactly: He was standing right here.) akkurat, rett2) (immediately: I'll go right after lunch; I'll come right down.) straks3) (close: He was standing right beside me.) rett ved4) (completely; all the way: The bullet went right through his arm.) helt5) (to the right: Turn right.) til høyre6) (correctly: Have I done that right?; I don't think this sum is going to turn out right.) rett, riktig4. verb1) (to bring back to the correct, usually upright, position: The boat tipped over, but righted itself again.) rette (opp), komme på rett kjøl; ordne2) (to put an end to and make up for something wrong that has been done: He's like a medieval knight, going about the country looking for wrongs to right.) rette på, gjøre uretten god5. interjection(I understand; I'll do what you say etc: `I want you to type some letters for me.' `Right, I'll do them now.') greit!; skal bli!- righteously
- righteousness
- rightful
- rightfully
- rightly
- rightness
- righto
- right-oh
- rights
- right angle
- right-angled
- right-hand
- right-handed
- right wing 6. adjective((right-wing) (having opinions which are) of this sort.) høyreorientert- by rights
- by right
- get
- keep on the right side of
- get right
- go right
- not in one's right mind
- not quite right in the head
- not right in the head
- put right
- put/set to rights
- right away
- right-hand man
- right now
- right of way
- serve rightkorrigere--------rett--------rette--------riktigIsubst. \/raɪt\/1) rett2) rettighet, rett (til)3) høyre side, høyre hånd4) ( politikk) høyresiden, høyre fløy5) ( boksing) høyre, høyreslagall rights reserved alle rettigheter forbeholdt, kopiering forbudt, ettertrykk forbudtbe in the right ha rett, ha retten på sin sidebe within one's rights være i sin fulle rettby right of i kraft av, på grunn avby rights hvis rett skal være rett, med rettedo right gjøre det rette, gjøre rettgive someone right innrømme at noen har rett, være enig med noenhave a\/the right to ha rett til åhave someone (bang) dead to rights ( hverdagslig) ha noen i garnet, ta noen på fersken, ha ugjendrivelig bevis for at noen er skyldigin one's own right i seg selv, ved egen fortjeneste, gjennom arvkeep to your\/the right gå\/kjør til høyreknow right from wrong skille mellom rett og galtlegal right ( jus) rettighet, rettMiss\/Mr. Right ( hverdagslig) den rette, kvinnen\/mannen i ens livof right rettelig, i kraft av noens rettigheteron somebody's right til høyre, på høyre sideput\/set something to rights bringe i orden, få orden påput things right si det som det er gjøre noe godt igjenright in personam ( jus) obligatorisk rettright in rem ( jus) tinglig rettright of access ( jus) samværsrettright of action ( jus) søksmålskompetanseright of appeal ( jus) ankerett, klagerettright of initiation ( parlamentarisk eller religiøst) initiativ, forslagsrett, innvielsesrett (religiøst)right of (visit and) search ( sjøfart) visitasjonsrettright of user bruksrettrights and duties rettigheter og plikterrights of assembly forsamlingsrettright to roam ( jus) fri ferdselstand on one's rights stå på sitt, stå på krava, holde på sin rettto\/on the right til høyretwo wrongs don't make a right se ➢ wrong, 1IIverb \/raɪt\/1) rette (seg), rette opp, få på rett kjøl, komme på rett kjøl2) ( overført) rette opp, gjøre godt igjen, få oppreisning, godtgjøre3) korrigere, forbedre, rette på, rettebe righted få oppreisningright oneself korrigere seg selv rette seg opp, komme på rett kjøl gjenvinne balansenright someone gi noen oppreisningright the helm ( sjøfart) legge roret midtskipsright the wrongs gjøre godt igjen, rette opp skade, gi oppreisningIIIadj. \/raɪt\/1) rett, riktig, rettmessig• is your watch right?• is this right for Old Trafford?2) ( også politikk) høyre3) ( om vinkel) rett, rettvinklet4) ( om linje) rett5) ( forsterkende) skikkelig, riktig, ordentligall right greit, i orden, OK, braas right as rain eller as right as a trivet helt i orden, både rett og rimeligat right angles with i rett vinkel påbe a right one være (litt av) en luringbe on the right side of (fifty) være under (femti)come right ordne seg, bli bra igjendo\/say the right thing gjøre\/si det rette, gjøre\/si det som passer bestdo something in the right way gjøre noe riktig, gjøre noe på riktig måtedo the right thing by someone handle rett overfor noendo what is right gjøre det rette, handle riktigget a thing right få orden på noe få oppklart en ting, få klarhet i sakeneget on the right side of someone være på godfot med noen, komme godt overens med noenget right gå bra, ordne segnot be right in one's head ikke være helt god, ikke være riktig klok, ikke være vel bevarton the right hand side på høyre side, på høyre hånd, til høyreon the right way på rett vei, på rett sporprove right få\/ha retthan fikk rett \/ han hadde rettput a watch right stille klokkenput oneself right with someone komme til forsoning med noenput one's right hand to it sette alle krefter innput\/set right sette på plass, sette tilbake sette i stand, reparere, ordneput\/set someone right rette på noen, korrigere gjøre noen frisk, helbrede noen hjelpe noen (med) å finne seg til rettethe right man in the right place rett mann på rett stedthe right man\/woman den rettethe right time riktig tid, riktig klokke• what's the right time?hva er riktig klokke\/tid?the right wing høyrefløyenright you are! eller right oh! da sier vi det!, OK!that's right! akkurat!, det stemmer!, det er riktig!too right! (austr.) klart det, det har du rett i, OKyou're right (there) det har du rett i, det er riktigIVadv. \/raɪt\/1) ( om retning) rett, direkte, strake veien2) ( om tid eller sted) akkurat, nøyaktig, straks3) helt, aldeles4) rett, riktig, på riktig måte• he got married, if I remember righthan ble gift, hvis jeg husker riktig5) til høyre6) ( forsterkende) svært, riktig, utmerket, heltgo right klaffe, ordne segright ahead rett foran, rett fremright and left ettertrykkelig, i det vide og brede, etter noter, på alle bauger og kanterright dress! ( militærvesen) retning høyre!right first time! riktig gjettet på første forsøk!right off skal bli, straksright of something til høyre for noe.right on javisst, utmerket rett fremright turn! ( militærvesen) høyre om!Vinterj. \/raɪt\/1) OK, javisst, javel2) nok om det, over til noe annet3) nemligright? ikke sant?right then OK, da er det i orden -
16 shade
ʃeid 1. noun1) (slight darkness caused by the blocking of some light: I prefer to sit in the shade rather than the sun.) skygge2) (the dark parts of a picture: light and shade in a portrait.) skygge3) (something that screens or shelters from light or heat: a large sunshade; a shade for a light.) skjerm; rullegardin4) (a variety of a colour; a slight difference: a pretty shade of green; shades of meaning.) sjattering, nyanse5) (a slight amount: The weather is a shade better today.) en tanke, anelse2. verb1) ((sometimes with from) to shelter from light or heat: He put up his hand to shade his eyes.) skygge for2) (to make darker: You should shade the foreground of that drawing.) gjøre mørkere, skyggelegge3) ((with into) to change very gradually eg from one colour to another.) gå gradvis over i en annen farge•- shaded- shades
- shading
- shady
- shadiness
- put in the shadeavskygning--------gjenferd--------skjerm--------skygge--------spøkelse--------åndIsubst. \/ʃeɪd\/1) ( også overført) skygge• keep in the shade, it's coolerhold deg i skyggen, det er kjøligere2) ( også overført) (farge)nyanse, sjattering, variant3) anelse, smule4) (lampe)skjerm5) (amer., også window shade) rullegardin6) øyenskygge7) ( poetisk) spøkelsein the shade ( overført) i skyggen, i det stillea shade en anelse, lite grannthrow\/cast\/put into the shade ( overført) stille i skyggen, overskyggeunder the shade of i skyggen avIIverb \/ʃeɪd\/1) skygge (for)2) beskytte, skjerme av, dempe3) ( overført) formørke4) ( tegning) skyggelegge, skravere5) ( hverdagslig) vinne (med et skrik), lede (hårfint)6) ( handel) regulere (ned), senke litt, gå litt nedshade off nyansere, avtone, gradvis gå over ishade something into la noe gradvis gå over i -
17 split
split 1. verbpresent participle splitting: past tense, past participle split)1) (to cut or (cause to) break lengthwise: to split firewood; The skirt split all the way down the back seam.) kløyve, splitte, revne2) (to divide or (cause to) disagree: The dispute split the workers into two opposing groups.) splitte, dele seg, bli uenige2. noun(a crack or break: There was a split in one of the sides of the box.) sprekk, rift, revne- split second
- splitting headache
- the splitsflenge--------rift--------sprekkIsubst. \/splɪt\/1) spalting, splitting, deling, flekking2) ( overført) splittelse, kløft3) sprekk, revne, spjære, rift4) fraksjon, utbrytergruppe5) en del som er brutt av, en del som er slått av6) ( for kurvfletting) kløftet vidjekvist7) spalt (av skinn)8) halvflaske (sprit, brus e.l.), halvt glass (whisky e.l.)9) ( slang) fordeling (av pengegevisnt e.l.)banana split banansplitdo the splits gå ned i spagatenII1) splitte, kløyve, dele (på langs), flekke, bryte, spalte2) splittes, kløyves, revne, spjæres, brytes, sprekke, sprenges3) (handel, om aksjer) forklaring: omgjøre ved deling4) ( kjemi og fysikk) spalte5) ( hverdagslig) dele, dele byttet6) ( slang) tyste, sladre, angi7) ( slang) stikke, dra• gotta split, bye!må stikke, ha det!run as hard as one can split springe alt hva remmer og tøy kan bæresplit hairs drive ordkløverisplit into dele inn i, dele opp isplit one's sides le seg i hjelsplit one's vote forklaring: dele stemmen sin mellom kandidater fra flere partiersplit on somebody tyste på noensplit open gå opp, revnes, spjæres, sprekkesplit somebody's ears ( overført) være nær ved å sprenge trommehinnene til noensplit the atom spalte atomet ( overført) gjøre noe genialt, være intelligentsplit the difference ( overført) møtes på halvveiensplit the expenses dele omkostningenesplit up kløyve, dele (opp) kløyves, dele seg ( hverdagslig) skilles, separeres, skille lag, slå oppIIIadj. perf. partisipp \/splɪt\/splittet, spaltet, kløyvd -
18 whale
weil(a type of very large mammal that lives in the sea.) hval- whalebone
- whale oil
- have a whale of a time Isubst. \/weɪl\/( sjøpattedyr i ordenen Cetacea) hvalbe a whale on være svært god i være svært glad iIIverb \/weɪl\/drive hvalfangst, fange hvalgo whaling være ute på hvalfangstIIIverb \/weɪl\/(amer., slang) gi juling, banke opp, slå
См. также в других словарях:
difference — ► NOUN 1) a way in which people or things are dissimilar. 2) the state or condition of being dissimilar. 3) a disagreement, quarrel, or dispute. 4) the remainder left after subtraction of one value from another … English terms dictionary
difference — noun 1 way in which people/things are not the same ADJECTIVE ▪ big, broad, considerable, dramatic, enormous, great, huge, large, major, profound … Collocations dictionary
difference — noun 1 (C) something that makes one thing or person different from another thing or person (+ between): It s hard to see many differences between the centrist political parties. 2 (singular, uncountable) the fact of being different, or an amount… … Longman dictionary of contemporary English
difference tone — noun : a combination tone whose frequency is equal to the difference between the frequencies of the two tones generating it * * * difference tone or differential tone noun A tone heard when two tones are sounded together, its frequency the… … Useful english dictionary
difference limen — noun the smallest change in stimulation that a person can detect • Syn: ↑difference threshold, ↑differential threshold, ↑differential limen • Hypernyms: ↑threshold, ↑limen • Hyponyms: ↑ … Useful english dictionary
difference — I noun adverseness, antipathy, antithesis, antitheticalness, asymmetry, atypicality, breach, change, clash of temperament, clashing, conflict of opinion, contradiction, contradistinction, contraposition, contrariety, contrariness, contrast,… … Law dictionary
noun and verb differences — The following table lists differences of stress, pronunciation, and spelling when the same word is used as a noun and a verb, for example compound, escort, practice/practise, record, and use. Differences are marked by the letters s (= difference… … Modern English usage
difference — noun 1) the difference between the two sets of data Syn: dissimilarity, contrast, distinction, differentiation, variance, variation, divergence, disparity, deviation, polarity, gulf, gap, imbalance, contradiction, contradistinction … Thesaurus of popular words
difference — noun 1) the difference between the two sets of data Syn: dissimilarity, contrast, distinction, differentiation, variance, variation, divergence, disparity, contradiction 2) we ve had our differences Syn: disagreement … Synonyms and antonyms dictionary
difference of opinion — noun a disagreement or argument about something important (Freq. 2) he had a dispute with his wife there were irreconcilable differences the familiar conflict between Republicans and Democrats • Syn: ↑dispute, ↑difference, ↑conflict … Useful english dictionary
difference equation — noun a) An equation involving an ordered sequence or real numbers () and some number if its differences, where the first difference is defined as and the k difference is defined recursively as . b) more broadly, any recurrence relation … Wiktionary