-
1 thrash
Ɵræʃ1) (to strike with blows: The child was soundly thrashed.) jule opp, denge, slå2) (to move about violently: The wounded animal thrashed about/around on the ground.) slå om seg3) (to defeat easily, by a large margin: Our team was thrashed eighteen-nil.) bli knust, få ordentlig juling•dengeverb \/θræʃ\/1) denge, slå løs på, jule (opp)2) ( hverdagslig) klå, beseire, slå sønder og sammen3) piske, slå med, slå om seg4) piske, slå5) treske6) ( om fartøy) arbeide seg frem, forklaring: seile mot vinden, tidevannet e.l.thrash about eller thresh about slå (vilt) omkring seg, fekte med armer og ben, plaske (vilt)kaste på seg ( overført) lete\/søke febrilsk etterthrash out eller thresh out diskutere uttømmende, gjennomdrøftethrash something out eller thresh something out snakke ut om noethrash something out with someone eller thresh something out with someone snakke ut med noen om noe -
2 wallop
'woləp 1. verb(to strike (something or someone) hard: He walloped the desk with his fist; I'll wallop you if you do that again!) slå hardt; gi juling, denge2. noun(a heavy or powerful blow: He gave John a wallop right on the chin.) hardt slag; julingdenge--------pryleIsubst. \/ˈwɒləp\/1) ( hverdagslig) hardt slag, kilevink2) ( hverdagslig) slagkraft, gjennomslagskraft3) ( slang) øl4) ( gammeldags) galopppack a wallop ha krutt i neven(e)IIverb \/ˈwɒləp\/ ( hverdagslig)1) pryle, denge2) slå til, smelle til• did she wallop the ball?3) ( sport) feie gulvet med4) ( spesielt skotsk) vakle, lunte, subbe omkring5) ( dialekt) velte seg6) fosskoke7) ( gammeldags) galoppereIIIadv. \/ˈwɒləp\/med et smell, pladask -
3 flog
floɡpast tense, past participle - flogged; verb(to beat; to whip: You will be flogged for stealing the money.) gi juling, banke opp, denge- flogging- flog a dead horsepiskeverb \/flɒɡ\/1) piske, pryle, banke, denge2) presse, pine, slite seg ut3) ( slang) selge, lure (til å kjøpe), stjeleflog a dead horse se ➢ horse, 1flog the water se ➢ water, 1 -
4 baste
-
5 belt
belt 1. noun1) (a long (narrow) piece of leather, cloth etc worn round the waist: a trouser-belt; He tightened his belt.) belte, livreim2) (a similar object used to set wheels in motion: the belt of a vacuum-cleaner.) (driv)reim, belte3) (a zone of country etc: a belt of trees; an industrial belt.) belte, sone2. verb1) (to fasten with a belt: He belted his trousers on.) spenne på, feste med belte2) (to strike (with or without a belt): He belted the disobedient dog.) denge, slå med belte•- beltedbelte--------reimIsubst. \/belt\/1) belte, magebelte, livrem2) ( mekanikk) belte, (driv)rem, bånd3) ( dekorasjon) belte, bånd, bred stripe4) kraftig slag, slag med belte, slag med rem5) ( geografi) belte, sone, distrikt6) ( militærvesen) patronbelte7) ( militærvesen) armeringsplater rundt et krigsskipa belt round the ear en ørefikhit below the belt slå under beltestedet ( overført) angripe på ureal måteunder one's belt i magenIIverb \/belt\/1) utstyre(s) med belte, feste(s) med belte2) pryle (med rem)3) slå hardt4) ( slang) løpe fort, styrte5) (slang, amer.) helle i seg, drikke (for mye)6) ( historisk) omgjordebelt along suse avstedbelted cruiser armert panserkrysserbelt out something ( hverdagslig) belje, forklaring: synge\/spille noe høyt og bråketebelt together bunte sammentighten one's belt ( overført) stramme inn livremmen, bruke mindre penger -
6 curry
I 1. American - curries; noun((an originally Indian dish of) meat, vegetables etc cooked with spices: chicken curry.) karri(rett)2. verb(to cook in this way: Are you going to curry this meat?) tilberede med karri- curried- curry powder II verb(to rub down or comb and clean (a horse).) strigleIsubst. \/ˈkʌrɪ\/1) ( matlaging) karrisaus, karripulver2) karrirettIIverb \/ˈkʌrɪ\/tilberede med karri(pulver), krydre med karri(pulver)IIIverb \/ˈkʌri\/1) ( om hest) strigle2) ferdigberede3) ( foreldet) denge, jule oppcurry favour with innsmigre seg hos, innynde seg hos -
7 ding
-
8 dress
dres 1. verb1) (to put clothes or a covering on: We dressed in a hurry and my wife dressed the children.) kle på (seg)2) (to prepare (food etc) to be eaten: She dressed a salad.) pynte, dekorere3) (to treat and bandage (wounds): He was sent home from hospital after his burns had been dressed.) forbinde (et sår)2. noun1) (what one is wearing or dressed in: He has strange tastes in dress.) klær, påkledning2) (a piece of women's clothing with a top and skirt in one piece: Shall I wear a dress or a blouse and skirt?) kjole•- dressed- dresser
- dressing
- dressing-gown
- dressing-room
- dressing-table
- dressmaker
- dress rehearsal
- dress upantrekk--------drakt--------kjoleIsubst. \/dres\/1) drakt, klesdrakt2) klær, påkledning, antrekk3) kjoledress allowance klesgodtgjørelse, klespenger, uniformsgodtgjørelsedress material draktstoff, kjolestoffevening dress selskapsantrekkfull dress galla(uniform), festantrekkinformal dress ( på innbydelser) daglig antrekkIIverb \/dres\/1) kle på, kle seg, kle på seg2) ( også dress oneself) kle seg om3) pynte, dekorere4) pynte med flagg5) bearbeide, berede• dress furs\/leather6) ( om tøy) appretere7) pusse, slipe• dress a gem\/tool8) hugge, slipe9) høvle10) hugge til15) ( med dressing e.l.) krydre, lage, tilberede17) sikte21) sette opp, ordne, kamme, børste22) strigle23) forbinde, legge forbinding, bandasjere, stelle24) ( sportsfiske) agne, lage agn (kunstig flue)25) ( militærvesen) rette inn, stille opp på linjedress by\/to the right\/left ( militærvesen) innretning til høyre\/venstredress down ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling ( hverdagslig) gi en omgang, slå, jule, denge kle seg uformeltdressed to kill ( hverdagslig) kledd for å gjøre et spesielt inntrykkdress out kle seg utdress up pynte seg, stase opp kle seg ut som• she was dressed up\/out in all her fineryright\/left dress! retning høyre\/venstre! -
9 drub
verb \/drʌb\/denge, slå, pryle, jule opp, banke• drub something out of\/into somebody -
10 duff
Isubst. \/dʌf\/( også plum duff) forklaring: melpudding (kokt i tøypose) med rosinerIIsubst. \/dʌf\/( slang) rumpe, bakIIIverb \/dʌf\/1) forfalske2) (austr.) forandre svimerker på, stjele kveg3) snyte, lure4) ( golf) duffe (bomme på et slag), treffe foran ballenduff somebody out of something snyte noen for noeduff up denge, jule oppIVadj. \/dʌf\/1) elendig2) ( hverdagslig) verdiløs, dårlig, ubrukelig -
11 fuck
1. verb(slang, vulgar)1) (to have sexual intercouse with someone.) pule, knulle2) (to meddle; to make someone angry: Don't fuck with me!) blande seg bort i; kødde3) (( interjection) used to express anger: Fuck you! Do it yourself!) Faen (også)!; Kyss meg i ræva!2. noun(slang, vulgar)1) (an act of sexual intercourse; a screw (slang, vulgar): I had a good fuck last night.) knull, et nummer2) (a sexual partner.) sexpartner, et nummer•- fucking- fuck off
- fuck upknulleIsubst. \/fʌk\/ ( vulgært)1) ( om samleie) knulling, puling, knull, nummer, nyp, ligg2) ( om samleiepartner) knull, nummer, ligg3) runk (masturbering)don't care\/give a fuck gi blanke i, gi fullstendig faen i• I don't care\/give a fuckdet gir jeg blanke i, det gir jeg fullstendig faen iwho the fuck did that? hvem faen gjorde det?for fuck's sake! for faen!IIverb \/fʌk\/ ( vulgært)1) knulle, pule2) runke (masturbere)3) gi faen4) ( slang) lure, snyte, svindlefuck about\/around (gå og) drive (rundt), slenge omkring rote, surre, tøysefuck about\/around with kødde med• you're always fucking me about\/aroundfuck (it)! faen (også)!fuck off! dra til helvete!, fjern deg!fuck off forsvinne, stikke av oppføre seg tåpeligfuck over denge utnytte kroppsvisitere, ransakefuck up ødelegge, spolere rote til, forkludre, dumme\/drite seg utfuck that! det gir jeg faen i!fuck you! faen ta deg!, dra til helvete!(go) fuck a duck! kyss meg i ræva! -
12 fustigate
verb \/ˈfʌstɪɡeɪt\/ (gammeldags, hverdagslig)1) pryle, denge2) tukte, refse -
13 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
14 lace
leis 1. noun1) (a string or cord for fastening shoes etc: I need a new pair of laces for my tennis shoes.) (sko)lisse, snor, reim2) (delicate net-like decorative fabric made with fine thread: Her dress was trimmed with lace; ( also adjective) a lace shawl.) blonde, knipling(er)2. verb(to fasten or be fastened with a lace which is threaded through holes: Lace (up) your boots firmly.) snøreknipling--------lisseIsubst. \/leɪs\/1) snor, bånd, lisse, reim2) blonde, kniplingblondepynt, blondebesetning, kniplingspynt3) ( flertall) kniplinger4) ( uniform) snor, tresse5) (hverdagslig, også lacing) kaffedokter, forklaring: brennevin som tilsetning i annen drikke6) ( slang) pengerIIverb \/leɪs\/1) snøresko som kan snøres \/ snøresko2) pynte med snorer, besette med snorer, pynte med tresser, besette med tresser3) pynte med blonder, besette med blonder, pynte med kniplinger, besette med kniplinger4) træ, træ i (snorer, lisser)5) ( hverdagslig) sprite opp, tilsette brennevin, blande i6) ( sjøfart) lisse7) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, piskebe laced with ( også overført) være tilsatt, inneholde, være full avlace into (hverdagslig, også overført) jule opp, skjelle ut, gi en overhaling, slå løs pålace someone into something snøre noen inn i noe, (f.eks. et stramt plagg)lace someone's jacket ( slang) gi noen en omgang julinglace through træ gjennomlace together snøre sammen, snøre tillace up snøre, snøre sammen, snøre til -
15 lather
1) (foam made up of soap bubbles: Add the soap to the water and work up a good lather.) (såpe)skum2) (a foam of sweat appearing eg on a horse's neck.) skumsvetteskum--------skummeIsubst. \/ˈlɑːħə\/, \/ˈlæħə\/1) skum, såpeskum, barberskum2) ( om hest) skumsvettein a lather ( om hest) skummende, dryppende av svetteoppjaget, opphissetIIverb \/ˈlɑːħə\/, \/ˈlæħə\/1) såpe inn2) skumme3) dekke med skum4) ( hverdagslig) jule opp, denge, banke opp5) ( om hest) skumsvette, drive av svette -
16 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
17 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke -
18 paddle
'pædl I verb(to walk about in shallow water: The children went paddling in the sea.) vasseII 1. noun(a short, light oar, often with a blade at each end of the shaft, used in canoes etc.) padleåre; skovl2. verb(to move with a paddle: He paddled the canoe along the river.) padle- paddle-wheelpadle--------padleåreIsubst. \/ˈpædl\/1) ( til kano) padleåre2) (til kajakk, kortform for double paddle)pagai (tobladet roåre)3) padling, padletur, sakte rotur4) vassing, plasking5) (hjul)skovl6) banketre (treklubbe med håndtak til banking av vått tøy)7) ( redskap til å røre med) rørepinne, tvare8) stigbord (liten sluseport)9) ( zoologi) luffedog paddle hundesvømminghave a paddle vasseIIverb \/ˈpædl\/1) padle, pagaie (ro med pagai), ro sakte2) ( om svømmer) padle som en hund3) (amer.) banke (opp), denge, jule (opp)4) rørepaddle about drive omkringpaddle one's own canoe kjøre sitt eget løp, være helt uavhengig, stå på egne beinpaddle with fingre med, plukke på leke med -
19 shellac
Isubst. \/ʃəˈlæk\/, \/ˈʃelæk\/skjellakk, høyglanslakkIIverb \/ʃəˈlæk\/, \/ˈʃelæk\/1) skjellakkere, fernissere, behandle med skjellakk2) (spesielt amer., slang) denge, rundjule -
20 sock
sok I noun(a (usually wool, cotton or nylon) covering for the foot and ankle, sometimes reaching to the knee, worn inside a shoe, boot etc: I need a new pair of socks.) sokk, halvstrømpeII 1. verb(slang) to strike someone hard with the fist: He socked the burglar (on the jaw). dra til2. noun((slang) a strong blow with the fist: He gave me a sock on the jaw.) slag, en på kjakensokkIsubst. (flertall også: sox) \/sɒk\/1) sokk, halvstrømpe2) innleggssåle3) strømpelegg, strømpeskaft (til å oppbevare penger i)4) ( antikken) soccus (sko for komediant), komedie (overført)bore the socks off ( hverdagslig) kjede vettet avknock\/blow someone's socks off ( hverdagslig) spille fletta av noen, spille skjorta av noenknock the socks off ( overført) slå ned i støvlenepull one's socks up eller pull up one's socks ( hverdagslig) spytte i nevene, skjerpe seg, ta seg sammenput a sock in it! ( slang) hold kjeft!sock and buskin ( gammeldags) teateret, de skrå bredderIIsubst. \/sɒk\/(skolevesen, slang) godteri, slikkeriIIIsubst. \/sɒk\/ ( slang)1) slag, smell2) (amer.) pangsuksess3) (spesielt amer.) slagkraftgive someone socks gi noen en på tygga skjelle ut noenIVverb \/sɒk\/(spesielt amer., om penger) sette inn, legge vekk, plasseresock in (amer.) hylle inn (i tåke e.l.)sock money away legge seg opp penger, salte ned pengerVverb \/sɒk\/ ( slang)1) slå, denge (til)2) slenge, kaste, hivebe socked with bli belastet med, bli utsatt for, bli belemret medsock it to'em! gi dem inn!, gi dem hva de fortjener!sock it to someone gi noen en på kjeften, gi noen så han\/hun tiersock someone on the jaw slå noen på kjeftenVIadj. \/sɒk\/(amer., slang) vellykket, suksess-• a sock performance!VIIadv. \/sɒk\/( slang) like, midt, rett
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Denge — steht für Denge (Royal Air Force), ehemalige Basis in Kent, England Denge Wood, Waldgebiet bei Kent, England Siehe auch: Koma Dengê Azadî Dengue Diese Seite ist eine Begriffsklärung z … Deutsch Wikipedia
Denge — The acoustic mirrors at Denge. Left to right, the 200 foot, 20 foot and 30 foot mirrors. Denge is a former Royal Air Force site near Dungeness, in Kent, England. It is best known for the early experimental acoustic mirrors which remain there. The … Wikipedia
denge — is. 1) Bir nesnenin veya bir insanın devrilmeden durma hâli, muvazene, balans 2) Zihinsel ve duygusal uyum, istikrar Ruhsal denge. 3) Siyasi güçlerin, yetkilerin birbirini sınırlayacak biçimde dağıtılması 4) Ekonomik hayatın uyumlu düzeni 5) fiz … Çağatay Osmanlı Sözlük
Denge — This name, with variant spellings Dungey, Dungee and Dunguy, is of English locational origin from a place in Kent called Dunge (or Denge). Recorded as Denge in the 1292 Assize Court Rolls of that county the name derives from the Olde English pre… … Surnames reference
Denge Wood — Chalk grassland and shrubland at Bonsai Bank in Denge Wood Denge Wood is a wood located 8 miles southwest of Canterbury in Kent, England. The wood is owned by the Forestry Commission and the Woodland Trust. Part of the wood is also privately… … Wikipedia
denge kalası — is., sp. Aletli jimnastik dalında kullanılan, 1,20 m yüksekliğinde, 5 m uzunluğunda, 10 cm yürüme yüzeyi olan, piramit biçiminde, iki ayak üzerinde duran, düzgün kalastan yapılmış denge aracı … Çağatay Osmanlı Sözlük
denge — see dyncge … Old to modern English dictionary
denge — denken … Hunsrückisch-Hochdeutsch
denge fiyatı — is., ekon. Piyasalarda arz ve talep miktarlarının eşitlendiği fiyat … Çağatay Osmanlı Sözlük
denge taşı — is., anat. Omurgalıların özellikle de memelilerin iç kulak keseciğinde bulunan kalsiyum tuzu … Çağatay Osmanlı Sözlük
Koma Dengê Azadî — Koma Denge Azadi (Voice of Liberty) was one of the most popular Kurdish music bands [http://www.kurdshow.com/?sf=haber haberid=1859 ktg=1562] in Turkey. The band was created in 1990 in Istanbul and over the next ten years it became one of the… … Wikipedia
