-
21 popple
Isubst. \/ˈpɒpl\/ ( gammeldags)1) skvulp(ing), skvalp(ing)2) putring, boblingIIsubst. \/ˈpɒpl\/(hverdagslig, tre i slekten Populus) poppelIIIverb \/ˈpɒpl\/ ( gammeldags)1) ( om vann) skvulpe, skvalpe2) boble, putre -
22 rub-down
subst. \/ˈrʌbdaʊn\/1) puss(ing), skrubb(ing)2) (amer., hverdagslig) massasje, (kraftig) frottering3) ( slang) omgang julinga cold rub-down (en) kald avriving -
23 rush
I 1. verb(to (make someone or something) hurry or go quickly: He rushed into the room; She rushed him to the doctor.) skynde seg, bringe i all hast, storme (inn)2. noun1) (a sudden quick movement: They made a rush for the door.) jag, rush2) (a hurry: I'm in a dreadful rush.) hast(verk)•II noun(a tall grass-like plant growing in or near water: They hid their boat in the rushes.) sivfart--------hast--------hastverk--------jag--------masIsubst. \/rʌʃ\/( om plantefamilien Juncaceae, særlig slekten Juncus) sivnot worth a rush ikke verdt fem sure sildIIsubst. \/rʌʃ\/1) rush, tilstrømning2) fremstorming, fremstyrt, anløp, anfall3) jag, mas, kjas4) hastverk, travelhet• what's all the rush?5) (frem)busing, fremstrømming, fossing, strøm6) ( om vind eller vann) brus(ing), sus(ing)7) (amer., hverdagslig) flittig oppvarting, stormkurtise8) ( militærvesen) storm, sprangvis fremrykkingadvance by rushes ( militærvesen) forflytte seg sprangvisa rush of sympathy en bølge av sympatibe in a rush ha det traveltcarry with a rush ( militærvesen) erobre\/ta med stormthe five o'clock rush ettermiddagsrushetgive somebody a big rush stormkurtisere noengold rush gullfebermake a rush styrte frem, komme stormende frem skynde segrush at fremstorming motrush on\/to\/into tilstrømning tilthere was a rush eller a rush took place det ble litt av et rush, folk strømmet tilIIIverb \/rʌʃ\/1) flette med siv2) bestrø med sivIVverb \/rʌʃ\/1) komme stormende, fare, styrte (seg), storme2) ( overført) kaste seg3) storme, jage i vei med, føre frem i all hast, bringe i all hast, kaste frem4) jage, haste, ile, mase• don't rush into anything!5) forsere, skynde på, drive på, mase på• don't rush me!6) fosse, bruse (frem), velle, strømme7) ( militærvesen og overført) storme, velle inn over, invadere, okkupere8) ( også overført) kaste seg over, angripe, gå løs på9) (amer., hverdagslig) oppvarte flittig• how much did they rush you for this?fools rush in (where angels fear to tread) dårer begir seg inn på områder som andre knapt tør nærme segrush a bill through trumfe igjennom et lovforslag, forsere behandlingen av et lovforslagrush and tear jage, haste, maserush an order through hurtigekspedere en bestillingrush at komme stormende mot, kaste seg over, fly på, storme frem motrush into kaste seg inn i, styrte inn irush into extremes la seg drive til ytterligheterrush into print fare til avisenerush off fare av sted få av sted i all hastrush (up)on kaste seg overrush one's fences ( overført) gå for fort framrush somebody for something flå noen for noerush somebody off one's feet bringe noen ut av fatning få noen til å løpe bena av segrush through ( om arbeid) skynde seg med, slurve med, fare over med harelabbrush to conclusions trekke forhastede slutninger -
24 scutter
Isubst. \/ˈskʌtə\/1) jag(ing), piling, renn(ing)2) skarpt travIIverb \/ˈskʌtə\/jage, fare, pile, renne, kute, styrte -
25 shudder
1. verb(to tremble from fear, disgust, cold etc.) grøsse, gyse, skjelve2. noun(an act of trembling in this way: a shudder of horror.) grøss(ing), skjelvingIsubst. \/ˈʃʌdə\/grøsning, skjelv(ing), ristinggive sombody the shudders ( hverdagslig) få noen til å grøsse, få det til å gå kaldt nedover ryggen på noenIIverb \/ˈʃʌdə\/grøsse, skjelve, risteshudder with skjelve av, hutre av, grøsse av -
26 slaughter
'slo:tə 1. noun1) (the killing of people or animals in large numbers, cruelly and usually unnecessarily: Many people protested at the annual slaughter of seals.) (ned)slakting, blodbad2) (the killing of animals for food: Methods of slaughter must be humane.) slakt(ing)2. verb1) (to kill (animals) for food: Thousands of cattle are slaughtered here every year.) slakte2) (to kill in a cruel manner, especially in large numbers.) hogge ned, meie ned, massakrere3) (to criticize unmercifully or defeat very thoroughly: Our team absolutely slaughtered the other side.) bli slaktet•blodbad--------nedsablingIsubst. \/ˈslɔːtə\/1) slakt(ing), nedslakting2) blodbad, massakre, nedslakting3) ( hverdagslig) stor seierlead to the slaughter føre til slaktebenkenslaughter of nedslakting avIIverb \/ˈslɔːtə\/1) slakte2) massakrere3) ( hverdagslig) seire stort, slå grundig -
27 sniff
snif 1. verb1) (to draw in air through the nose with a slight noise.) snufse, snøfte2) (to do this in an attempt to smell something: The dog sniffed me all over; He sniffed suddenly, wondering if he could smell smoke.) snuse på2. noun(an act of sniffing.) snufs(ing), snus(ing)snufse--------snuseIsubst. \/snɪf\/1) snufs, snufsing2) snøft, snøfting, fnys, fnysing3) snusing, innånding, åndedrag4) duft, sniff, dunstIIverb \/snɪf\/1) snufse2) snuse, lukte på, snuse, sniffe3) ( overført) være, mistenke, ane4) ( også overført) snøfte, fnyse, rynke på nesen5) kjenne lukten avsniff a scandal ane en skandalesniff at rynke på nesen til, se ned påsniff danger være faresniff up trekke inn gjennom nesen -
28 speaking
1) (involving speech: a speaking part in a play.) tale-, taling, snakk(ing)2) (used in speech: a pleasant speaking voice.) tale-Isubst. \/ˈspiːkɪŋ\/snakk(ing), tale, talingin a manner of speaking for å si det slikIIadj. \/ˈspiːkɪŋ\/1) talende, som snakker, som taler, tale-2) ( om språk) -talende3) ( overført) talende, slående, uttrykksfullhun ga henne et talende\/uttrykksfullt blikkspeaking acquaintance tilfeldig\/flyktig bekjentskapspeaking portrait et bilde med stor portrettlikhet -
29 splash
splæʃ 1. verb1) (to make wet with drops of liquid, mud etc, especially suddenly and accidentally: A passing car splashed my coat (with water).) skvette, sprute, søle2) (to (cause to) fly about in drops: Water splashed everywhere.) plaske, sprute, skvette3) (to fall or move with splashes: The children were splashing in the sea.) plaske4) (to display etc in a place, manner etc that will be noticed: Posters advertising the concert were splashed all over the wall.) slå stort opp2. noun1) (a scattering of drops of liquid or the noise made by this: He fell in with a loud splash.) plask2) (a mark made by splashing: There was a splash of mud on her dress.) flekk, skvett3) (a bright patch: a splash of colour.) sterk fargeeffektplaskIsubst. \/splæʃ\/ eller splosh1) plask, plasking, skvalp(ing), skvulp(ing)2) sprøyt, skvett, sprut, stenk, skyll3) (farget) flekk, sterk fargeeffekt, livlig fargeeffekt4) det å stille til skue, flotte segmake a splash ( hverdagslig) vekke oppsikt, vekke sensasjon strø penger omkring seg, slå på stortrommenIIverb \/splæʃ\/ eller splosh1) plaske, skvette, sprute, søle2) oversprøyte, (be)stenke3) ( om sollys e.l.) skinne grelt, stråle (overdådig)4) gi sterk fargeeffekt, sette farger på5) (hverdagslig, om nyheter) slå stort opp, lage fete overskrifter avsplash oneself plaske vann på segsplash one's money about ( hverdagslig) strø om seg med pengersplash out flotte seg, være raus med pengersplash out on unne seg, spandere på segsplash over skvalpe ut\/overIIIadv. \/splæʃ\/ eller sploshpladaskIVinterj. \/splæʃ\/ eller sploshplask -
30 subtitle
1) (a second or explanatory title to a book.) undertittel2) (on a cinema film etc, a translation of foreign speech appearing at the bottom of the screen: I found it difficult to read the subtitles.) tekst(ing)Isubst. \/ˈsʌbˌtaɪtl\/1) undertittel2) ( ofte subtitles) tekst(ing)IIverb \/ˈsʌbˌtaɪtl\/1) forsyne med undertittel2) (film, tv) tekste -
31 talk
to:k 1. verb1) (to speak; to have a conversation or discussion: We talked about it for hours; My parrot can talk (= imitate human speech).) snakke, prate, diskutere2) (to gossip: You can't stay here - people will talk!) sladre3) (to talk about: They spent the whole time talking philosophy.) snakke om, drøfte2. noun1) ((sometimes in plural) a conversation or discussion: We had a long talk about it; The Prime Ministers met for talks on their countries' economic problems.) prat, samtale2) (a lecture: The doctor gave us a talk on family health.) foredrag, tale3) (gossip: Her behaviour causes a lot of talk among the neighbours.) sladder4) (useless discussion; statements of things a person says he will do but which will never actually be done: There's too much talk and not enough action.) snakk(ing), prat(ing)•- talking book
- talking head
- talking-point
- talk show
- talking-to
- talk back
- talk big
- talk down to
- talk someone into / out of doing
- talk into / out of doing
- talk someone into / out of
- talk into / out of
- talk over
- talk round
- talk sense/nonsense
- talk shopforedrag--------kåseri--------samtale--------snakke--------taleIsubst. \/tɔːk\/1) samtale, konversasjon2) prat(estund)3) ( hverdagslig) prek, skvalder, skravl• we want action, not talkvi vil ha handling, ikke (tomme) ord4) snakk, prat5) rykter6) foredrag, kåseri7) talemåte, språkbe all talk (and no do) bare prate (og ikke gjøre noen ting)• don't listen to him, he's all talkikke hør på ham, han har det bare i kjeftenbe the talk of the town være det store samtaleemnet, være den alle snakker omget into talks with starte forhandlinger med begynne å snakke med, komme i samtale med, komme i snakk medgive a talk on something holde et foredrag over\/om noe, snakke om noehave a talk (with somebody) about something snakke (med noen) om noetalks forhandlinger, drøftelserIIverb \/tɔːk\/1) snakke (sammen), prate, samtale, resonnere, diskutere2) ( hverdagslig) skravle3) kåsere, holde foredrag4) sladre• people will talk, you knowdet blir jo alltid sladret om slik, vet dudette vil gi folk noe å sladre\/snakke om5) ( overført) gi lyd fra seg, låte6) synge, susebe talking snakke omjeg snakker om mye penger \/ det gjelder mye pengerlook who's talking! som du snakker!, hørt\/sett på maken!, tenke seg til!, det hadde jeg ikke ventet av ham\/henne!talk about snakke om, prate om, diskutere kåsere omtalk about... snakk(er) om...• talk about coincidence!talk at vende seg direkte til snakke til (uten å vente seg svar)hun snakket med ham, men det hun sa, var myntet på megtalk away prate bortsnakke om, gå og snakke, skravle i veitalk back (to\/at somebody) si imot noen, svare tilbaketalk big være stor i kjeften, bruke store ord, ta munnen fulltalk down prate i senk overdøve (med prat), prate slik at andre må være stille fremstille som mindre viktig ( luftfart) snakke ned, gi detaljerte instruksjoner om landingtalk down to bruke en nedlatende tone til, snakke nedlatende til senke nivået (for å tilpasse seg tilhørerne)talking of apropos, når vi snakker omtalk of snakke om, prate omtalk off the top of one's head snakke tøv, ta noe ut av løse luftentalk of the devil når en snakker om solen (så skinner den)• talk of the devil! That's Jane coming right there!talk on snakke om, holde foredrag om, kåsere overtalk oneself hoarse prate seg hestalk out diskutere til bunns, resonnere grundig snakke ut, snakke tydelig snakke ferdig ( i parlamentet) drøye ut med prat, debattere i senktalk out! snakk så vi kan høre deg!, spytt ut!talk over snakke om, behandlediskutere, drøfte, resonnere om(lykkes med å) overtale, få til å endre oppfatningtalk somebody into (doing) something overtale noen til å gjøre noe, få noen med på å gjøre noetalk somebody out of (doing) something få noen fra noe, overtale noen om å la være å gjøre noe, fraråde noen å gjøre noetalk somebody round overtale noen, få noen til å endre oppfatning, snakke noen rundttalk something out snakke ut om noe snakke noe i senktalk the hind leg off a donkey mase\/snakke hull i hodet på noen, snakke kjeven ut av ledd, snakke noen i hjeltalk through the back of one's neck eller talk through one's hat\/arse\/backside preike dritt, komme med vås, komme med visvastalk to snakke med, prate med snakke til, prate til snakke (alvor), snakke til rette• I'll talk to her!talk up skape interesse for, gjøre reklame forsynge ut, si ifra, snakke rett fra leveren snakke ut (høyt og tydelig)talk up to somebody svare (noen) på en nesevis måtetalk wild fantasere, fabletalk with snakke med, henvende seg tilprate med, samtale med, underholde seg med forsøke å overtaleyou can talk! eller you can't talk! som du snakker!, hørt\/sett på maken!, du sier ikke det! -
32 talking
Isubst. \/ˈtɔːkɪŋ\/snakk(ing), prat(ing), tale• no talking!• who will do the talking now?IIadj. \/ˈtɔːkɪŋ\/1) snakkende2) ( overført) talende, uttrykksfull3) pratsom, snakkesalig -
33 tick
I 1. tik noun1) (a regular sound, especially that of a watch, clock etc.) tikking2) (a moment: Wait a tick!) øyeblikk2. verb(to make a sound like this: Your watch ticks very loudly!) tikkeII 1. tik noun(a mark () used to show that something is correct, has been noted etc.) kryss, hake, merke2. verb((often with off) to put this mark beside an item or name on a list etc: She ticked everything off on the list.) krysse av, merke- tick someone off- tick off
- give someone a ticking off
- give a ticking off
- tick someone off
- tick off
- tick over
- ticked off III tik noun(a type of small, blood-sucking insect: Our dog has ticks.) blodmidd, flåttflått--------tikke--------tikkingIsubst. \/tɪk\/1) tikk(ing), knepp(ing)2) hakk, merke3) øyeblikkhalf a tick ( hverdagslig) et øyeblikk!in two ticks ( hverdagslig) på et øyeblikk, bare et øyeblikk!on the tick ( hverdagslig) på slagetto\/on the tick ( hverdagslig) på sekundetIIsubst. \/tɪk\/1) ( edderkoppdyr i familien Ixodidae) flått2) (hverdagslig, insekt) forklaring: lusflue, særlig arten sauelusflue, Melophagus ovinusIIIsubst. \/tɪk\/1) dynetrekk, putevar2) bolster (stoff til madrasstrekk)3) (lett) madrassIVsubst. \/tɪk\/kredittget tick få kreditton tick på kreditt\/kritaVsubst. \/tɪk\/(hverdagslig, nedsettende) drittsekk, idiotVIverb \/tɪk\/1) tikke, kneppe2) ( hverdagslig) fungere, virke, gå rundt, funke3) krysse av, markere, notere, sjekkebe\/get ticked off ( britisk) få sitt pass påskrevet (amer.) bli forbannet\/sinttick along gå videre\/fremover, komme fremover, gjøre fremskritttick away\/by\/past ( om tid) tikke av gårde, tikke forbi• hurry up - the minutes are ticking away!tick away something ( om klokke) tikke fremtick out tikke frem\/uttick over ( også overført) gå på tomgangtick someone off ( britisk) lekse opp for noen, gi noen en oppstrammer\/skjennepreken (amer.) gjøre noen forbannet\/sinttick something off krysse av noe, sette merke ved noe, sette en hake ved noe• can you tick off the names on a list?VIIverb \/tɪk\/1) gi på kreditt, selge på kreditt, kjøpe på kreditt2) kreditere• tick it up to him! -
34 trim
trim 1. past tense, past participle - trimmed; verb1) (to cut the edges or ends of (something) in order to make it shorter and/or neat: He's trimming the hedge; She had her hair trimmed.)2) (to decorate (a dress, hat etc, usually round the edges): She trimmed the sleeves with lace.)3) (to arrange (the sails of a boat etc) suitably for the weather conditions.)2. noun(a haircut: She went to the hairdresser's for a trim.) stuss, trimming3. adjective(neat and tidy: a trim appearance.) ordentlig, nett, velstelt- trimly- trimness
- trimming
- in good trim
- in trimpynt--------redusere--------trimmeIsubst. \/trɪm\/1) stand, tilstand, orden2) form, kondis(jon)3) ( spesielt langs kantene på noe) utsmykning, pynt, dekorering4) ( på kjøretøy) pyntelister5) ( i kjøretøy) innredning6) utstyr, utrustning7) klipp(ing), stuss(ing), trimming8) beskjæring9) ( luftfart) trim10) (sjøfart, om skips dyptgående, oppmerket for og akter) amning, trim, styrlastighet11) (sjøfart, om seil) kantsettingget into trim sette i stand ( sport) få i form, komme i formout of trim (være) i uorden, (være) i dårlig stand ( spesielt sport) (være) ute av form, (være) i dårlig form ( sjøfart) ute av balanse ( sjøfart) feiltrimmet ( sjøfart) dårlig stu(v)etIIverb \/trɪm\/1) klippe, stusse, trimme2) beskjære, klippe til3) ( overført) skjære ned, redusere4) ( tømrerfag) hugge til, grovhugge, høvle til, grovhøvle5) pleie, skjøtte, passe, stelle, ta seg av, bringe i orden, pusse• can you trim the fire while I'm out?6) ( mekanikk) avgrate, skjegge, kantskjære, tilrette7) dekorere, smykke, pynte, garnere8) ( hverdagslig) banke, slå, beseire, danke ut9) ( hverdagslig) refse, irettesette, skjelle ut, ta ordentlig i skole10) ( hverdagslig) snyte, bedra, svindle14) ( overført) gå den gylne middelvei, kompromisse, tilpasse, innrette, vende kappen etter vinden, fisle, lefle• trim one's options according to...tilpasse meningene sine etter...trim down slanke seg, gå ned i vekttrim out skjære vekkIIIadj. \/trɪm\/1) nett, pen, ordentlig, sirlig2) i god stand, velordnet3) ( om person) slank (og fin), veltrent, velbygd, velformet4) ( gammeldags) velutrustet, velutstyrt, forberedttrim and tight fiks ferdig -
35 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
36 twinkle
'twiŋkl 1. verb1) (to shine with a small, slightly unsteady light: The stars twinkled in the sky.) blinke, tindre, glitre2) ((of eyes) to shine in this way usually to express amusement: His eyes twinkled mischievously.) få et glimt i øyet2. noun1) (an expression of amusement (in one's eyes).) glimt i øyet2) (the act of twinkling.) blinking, glitringfunkle--------glitreIsubst. \/ˈtwɪŋkl\/1) blink(ing), blunk(ing)2) funkling, tindring, glitring3) glimt (i øyet)4) glimt, rask bevegelsein a twinkle eller in the twinkle of an eye på et blunk, på et øyeblikk, i en håndvending(be a) twinkle in one's father's eye ( hverdagslig) ikke engang være påtenktIIverb \/ˈtwɪŋkl\/1) blinke, blunke2) funkle, tindre, glitre, skinne3) ( om øyne) glimte4) bevege (seg) raskt -
37 waggle
'wæɡl 1. verb(to (cause to) move from side to side: She waggled her hips as she walked down the street; His beard waggled as he ate.) svinge, vrikke2. noun(such a movement.) svinging, vrikk(ing)Isubst. \/ˈwæɡl\/1) vifting, svinging, risting, vrikk(ing)2) ( golf) forklaring: det å svinge køllen frem og tilbake over ballen før slagetIIverb \/ˈwæɡl\/1) vifte (med), svinge (med), riste (med), gynge, vugge2) ( golf) forklaring: svinge med køllen frem og tilbake over ballen før slaget -
38 whinny
-
39 absorption
-'zo:p-noun opptatthet; absorpsjonabsorpsjon--------assimilasjonsubst. \/əbˈsɔːpʃ(ə)n\/, \/əbˈzɔːpʃ(ə)n\/1) absorbering, absorpsjon, oppsuging, innsuging, opptak(ing)2) fordypelseabsorption capacity absorberingsevneabsorption factor ( fysikk) absorberingsfaktorabsorption in opptatthet av, fordypelse, oppslukthet i -
40 bay
bei I noun(a wide inward bend of a coastline: anchored in the bay; Botany Bay.) bukt, vikII noun(a separate compartment, area or room etc (usually one of several) set aside for a special purpose: a bay in a library.) avdeling; båsIII 1. adjective((of horses) reddish-brown in colour.) rødbrun (hest)2. noun((also bay tree) the laurel tree, the leaves of which are used for seasoning and in victory wreaths.) laurbær(tre/-blad)3. verb((especially of large dogs) to bark: The hounds bayed at the fox.) bjeffe, gneldrebukt--------nisje--------vikIsubst. \/beɪ\/1) ( tresorten Laurus nobilis) laurbær, laurbærtre2) laurbærkransIIsubst. \/beɪ\/1) bukt2) innskjæring (av sletteland i fjellkjede)IIIsubst. \/beɪ\/1) nisje, lomme, lite rom, del av rom, bås, avlukke2) ( arkitektur) nisje, karnapp, alkove3) (i fly, bil e.l.) rom4) (britisk, jernbane) endeplattformIVsubst. \/beɪ\/1) ( jakt) hals(ing), bjeffing, gjøing, glam, standhals2) ( overført) desperat situasjonstand at bay eller be at bay holde avstand til, gjøre front mot snu seg mot, ikke gi segVsubst. \/beɪ\/brun hestVIverb \/beɪ\/1) ( mest om stor hund eller ulv) bjeffe, ule2) ( overført) kjefte, forlange (med rop eller skrik)3) ( jakt) sette (vilt)bay (for) the moon se ➢ moonVIIadj. \/beɪ\/( om hest) brun
Страницы
См. также в других словарях:
ING Direct — is a marketing name for a branchless direct bank with operations in Australia, Canada, France, Germany (branded ING DiBa ), Austria (branded ING DiBa ), Italy, Japan, Netherlands (branded Postbank ), Spain, United Kingdom and the United States.… … Wikipedia
ING — Groep N.V. Unternehmensform Naamloze Vennootschap ISIN … Deutsch Wikipedia
ING-Bank — ING Groep N.V. Unternehmensform Naamloze Vennootschap ISIN … Deutsch Wikipedia
ING-DiBa — AG Rechtsform Aktiengesellschaft Gründung 1965 in Frankfurt am Main Sitz … Deutsch Wikipedia
ING Bank — ING Groep N.V. Unternehmensform Naamloze Vennootschap ISIN … Deutsch Wikipedia
ING Groep — N.V. Rechtsform Naamloze Vennootschap ISIN NL0000303600 Gründung … Deutsch Wikipedia
ING-DiBa AG — Unternehmensform Aktiengesellschaft Gründung 1965 in Frankfurt am Main … Deutsch Wikipedia
ING-Diba — AG Unternehmensform Aktiengesellschaft Gründung 1965 in Frankfurt am Main … Deutsch Wikipedia
ING DiBa — AG Unternehmensform Aktiengesellschaft Gründung 1965 in Frankfurt am Main … Deutsch Wikipedia
ING Diba — AG Unternehmensform Aktiengesellschaft Gründung 1965 in Frankfurt am Main … Deutsch Wikipedia
Ing-DiBa — AG Unternehmensform Aktiengesellschaft Gründung 1965 in Frankfurt am Main … Deutsch Wikipedia
