Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

court-jus

  • 61 fremleggelse for retten

    (jus) production in court

    Norsk-engelsk ordbok > fremleggelse for retten

  • 62 hevet

    (jus) (retten hevet) court adjourned

    Norsk-engelsk ordbok > hevet

  • 63 retten hevet

    (jus) court adjourned

    Norsk-engelsk ordbok > retten hevet

  • 64 justice

    jus·tice [ʼʤʌstɪs] n
    1) ( fairness) Gerechtigkeit f;
    to do \justice Gerechtigkeit üben;
    \justice has been done [or served] der Gerechtigkeit wurde Genüge getan;
    to do sb \justice jdm Gerechtigkeit widerfahren lassen;
    to do him \justice, he couldn't have foreseen this problem gerechterweise muss man sagen, dass er dieses Problem unmöglich vorausgesehen haben kann;
    you didn't do yourself \justice in the exams du hättest in den Prüfungen mehr leisten können;
    to do sth \justice etw dat gerecht werden;
    this photo doesn't do her beauty \justice dieses Foto bringt ihre Schönheit nicht richtig zur Geltung;
    they did \justice to the wine sie genossen den Wein in vollen Zügen
    a miscarriage of \justice ein Justizirrtum m;
    to bring sb to \justice jdn vor Gericht bringen;
    to obstruct [the course of] \justice die Justiz behindern
    3) ( judge) Richter(in) m(f);
    Supreme Court \justice Richter(in) m(f) am Obersten Bundesgericht;
    Mr \justice Ellis Richter Ellis

    English-German students dictionary > justice

  • 65 Justizgebäude

    Jus·tiz·ge·bäu·de nt
    jur, admin
    court-house

    Deutsch-Englisch Wörterbuch für Studenten > Justizgebäude

  • 66 påstand

    * * *
    subst. claim, assertion, contention, allegation subst. (jus) [ erklæring] declaration subst. (jus) [ved volgift stevning, tilsvar] statement of claim, statement of defence subst. (jus) [ i stevning] statement of claim subst. (jus) [ i tilsvar] statement of defence, defendant's plea (jus) (gjendrive en påstand) refute an assertion (jus) (imøtegå en påstand) challenge an assertion (jus) (Jeg nedlegger følgende påstand) (begge) I hereby request the Court to make the following judgment: (jus) (Jeg nedlegger følgende påstand) (saksøker, penger) I hereby submit the following claim: The Defendant shall pay (jus) (Jeg nedlegger følgende påstand) (saksøkte) I ask that the Court find for the Defendant: (jus) (Jeg nedlegger følgende påstand) (saksøkte) I hereby submit the following statement of defence: The Court shall find for (el. in favour of) the Defendant (jus) (Jeg nedlegger følgende påstand) I hereby enter the following motion: The Defendant shall pay (jus) (nedlegge påstand) enter a statement of claim, enter a statement of defence (jus) (nedlegge påstand) submit a claim (jus) (prinsipal påstand) primary claim (jus) (prinsipal/subsidiær påstand) primary/alternative claim (jus) (saksøktes påstand) defence (jus) (subsidiær påstand) alternative claim

    Norsk-engelsk ordbok > påstand

  • 67 lagmannsrett

    subst. (jus) tilsvarer: court sitting with a jury subst. (jus) [ i sivile saker] high court subst. (jus) [ i straffesaker] crown court subst. (jus) [ i London] Central Criminal Court subst. (jus) Court of Appeal

    Norsk-engelsk ordbok > lagmannsrett

  • 68 byrett

    subst. (jus) [ første instans i sivile saker] UK: county court subst. (jus) [ i London] Metropolitan Stipendiary Court subst. (jus) [ straffesaker] stipendiary magistrate's court subst. (jus) US: municipal court, city court, town court subst. (kjemi) burette

    Norsk-engelsk ordbok > byrett

  • 69 witness

    'witnəs 1. noun
    1) (a person who has seen or was present at an event etc and so has direct knowledge of it: Someone must have seen the accident but the police can find no witnesses.) vitne
    2) (a person who gives evidence, especially in a law court.) vitne
    3) (a person who adds his signature to a document to show that he considers another signature on the document to be genuine: You cannot sign your will without witnesses.) bevitnelse, vitne(underskrift)
    2. verb
    1) (to see and be present at: This lady witnessed an accident at three o'clock this afternoon.) være vitne til, overvære
    2) (to sign one's name to show that one knows that (something) is genuine: He witnessed my signature on the new agreement.) bevitne, overvære som vitne
    •
    - bear witness
    vitne
    I
    subst. \/ˈwɪtnəs\/
    1) ( også jus) (øyen)vitne
    2) ( jus) vitterlighetsvitne
    3) (religion, jus) vitnesbyrd, vitneprov, vitneutsagn
    4) tegn, bevis
    adverse witness ( jus) forklaring: vitne som er fiendtlig innstilt mot den part som fører ham
    bear witness to\/of bære vitnesbyrd om, vitne om, tjene som bevis på
    testen vitner om kvaliteten på denne nye bilen bevitne, attestere
    before witnesses i vitners nærvær
    be (a) witness of være vitne til, bevitne
    be (a) witness to være vitne til, bevitne vitne om, (be)vise
    call a witness ( jus) føre vitne
    call somebody as a witness ( jus) føre noen som vitne
    call someone or something to witness ( gammeldags) forklaring: appellere eller referere til noen eller noe for bekreftelse eller bevis på noe
    have a witness to something ha vitne på noe
    hear witnesses ( jus) avhøre vitner høre på erklæringer, høre på vitnesbyrd
    in witness of som et vitnesbyrd på, som (et) bevis på
    with a witness ( gammeldags) med ettertrykk, for alvor
    a Witness ( religion) et medlem av Jehovas vitner
    II
    verb \/ˈwɪtnəs\/
    1) være vitne til, overvære, oppleve
    • did you witness the accident?
    • he did not live to witness...
    han fikk aldri oppleve\/være med på...
    2) bære vitnesbyrd om, vitne om, vise
    3) ( jus) bevitne, underskrive som vitterlighetsvitne
    4) ( jus) vitne, være vitne, avlegge vitneprov
    5) ( om tid eller sted for en hendelse) se, oppleve, bevitne
    6) om det vitner, om det taler
    • he is honest and unselfish, witness his generosity
    han er ærlig og uselvisk, det er hans sjenerøsitet et bevis på
    witnessed ( på dokument e.l.) bevitnes, bevitnet
    witness to ( jus) bevitne, attestere forsikre, bekrefte, forklare

    English-Norwegian dictionary > witness

  • 70 medhold

    subst. approval, support (gi en medhold) agree with somebody (jus) (gi saksøkte medhold) find for the defendant (han fikk medhold) his views were accepted (jus) (retten ga ham medhold) the Court upheld his contention, his claim was upheld (jus) (retten ga ham medhold) the court sustained his claim (jus) (retten ga henne medhold) the court sustained her claim (jus) (få/gi medhold) be successful in an action (jus) (få/gi medhold) find for, give judgment for (or in favour of)

    Norsk-engelsk ordbok > medhold

  • 71 rett

    прямо (по отношению к кому то)
    правильно
    * * *
    course, dish, lawcourt, right, right, rightly, straight
    * * *
    subst. [ rettighet] entitlement, right (f.eks.

    alle har rett til å si det de mener - everyone has the right to say what they mean

    ) subst. [ rettsvitenskap] jurisprudence subst. [loven, lover og regler] law subst. (jus) [ domstol] court, court of law, law court subst. [ rettslokale] courtroom subst. [ matrett] course (f.eks.

    three-course dinner

    ) adj. [ strak] straight, upright adj. [ rank] straight, upright, erect adj. [ riktig] right, correct, proper, true adj. [ plutselig] suddenly, all of a sudden adj. [ rettferdig] fair, right adj. [ korrekt] correct, right adj. [ ikke ujevn] even adj. [ ikke bøyd] straight adj. [ uten omvei] straight, direct adv. [ direkte] right, straight, directly (dagens rett) today's special (dømmende rett) court of judgment, court of judgement (få rett i noe) be proved right (gjeldende rett) law as it stands at present (komme til sin rett) show to advantage, come into one's own (kreve sin rett) demand one's rights (la nåde gå for rett) temper justice with mercy (lov og rett) law and order, justice (jus) (lovfestet rett) legal right (med rett) with perfect justice (offentlig rett) public law (jus) (positiv rett) positive law (jus) (uskreven rett) unwritten law

    Norsk-engelsk ordbok > rett

  • 72 jure

    1.
    jūs, jūris, n. [kindred to Sanscr. yūsh, the same; cf. Gr. zômos], broth, soup, sauce (class.):

    cum una multa jura confundit cocus,

    Plaut. Most. 1, 3, 120:

    quo pacto ex jure hesterno panem atrum vorent,

    Ter. Eun. 5, 4, 17:

    in jus vocat pisces cocus,

    Varr. R. R. 3, 9:

    negavit, se jure illo nigro delectatum,

    Cic. Tusc. 5, 34, 98:

    in ea cena cocus meus praeter jus fervens nihil potuit imitari,

    id. Fam. 9, 20, 2:

    tepidum,

    Hor. S. 1, 3, 81:

    male conditum,

    id. ib. 2, 8, 69.—In a sarcastic lusus verbb.: Verrinum, hog-broth, or the justice of Verres, Cic. Verr. 2, 1, 46, § 121.—
    II.
    Transf., juice, mixture:

    addita creta in jus idem,

    the juice of the purple-fish, Plin. 35, 6, 26, § 44.
    2.
    jūs, jūris ( gen. plur. jurum for jurium, Plaut. Ep. 3, 4, 86; Cato ap. Charis. p. 72 and 109 P.:

    juribus,

    Dig. 13, 5, 3, § 1; Charis. p. 19: jure, arch. dat., Liv. 42, 28, 6; Corp. Ins. Lat. 198, 31), n. [kindred with Sanscr. yu, to join; cf. zeugnumi, jungo, qs. the binding, obliging; cf. lex from ligo], right, law, justice.
    I.
    Lit. (class.; in plur. very rare, except in nom. and acc.), that which is binding or obligatory; that which is binding by its nature, right, justice, duty:

    juris praecepta sunt haec, honeste vivere, alterum non laedere, suum cuique tribuere,

    Just. Inst. 1, 1, 3: jus naturale est quod natura omnia animalia docuit...videmus etenim cetera quoque animalia istius juris perita censeri, Dig. 1, 1, 1, § 3; Just. Inst. 1, 2 prooem.: omnes boni ipsam aequitatem et jus ipsum amant;

    per se jus est appetendum,

    Cic. Leg. 1, 18, 48: Gy. Amabo, hicine istuc decet? Le. Jusque fasque est, Plaut. As. 1, 1, 20:

    jus hic orat,

    id. Trin. 5, 2, 37; id. Ps. 1, 5, 123:

    omnium legum atque jurium fictor, conditor cluet,

    id. Ep. 3, 4, 90:

    jus hominum situm est in generis humani societate,

    Cic. Tusc. 1, 26, 64:

    tenere,

    id. Caecin. 11:

    obtinere,

    to maintain, id. Quint. 9:

    de jure alicui respondere,

    to lay down the law, id. de Or. 2, 33, 142:

    respondere,

    id. Leg. 1, 4, 12: dicere, to pronounce judgment, give a judicial decision, as, e. g. the prætor:

    a Volcatio, qui Romae jus dicit,

    id. Fam. 13, 14; Verg. A. 7, 246; cf.:

    jura dare,

    id. ib. 1, 507:

    praetor quoque jus reddere dicitur, etiam cum inique decernit,

    Dig. 1, 1, 11: quid dubitas dare mihi argentum? S. Jus petis, fateor, you ask what is right, reasonable, Plaut. Ps. 5, 2, 16:

    jus publicum,

    common right, Ter. Phorm. 2, 3, 65:

    jura communia,

    equal rights, Cic. Div. 1, 5:

    divina ac humana,

    id. Off. 1, 26:

    belli,

    id. Div. 2, 77:

    gentium,

    the law of nations, id. Off. 3, 5:

    quod naturalis ratio inter omnes homines constituit, id apud omnes populos peraeque custoditur, vocaturque jus gentium,

    Gai. Inst. 1, 1:

    civile,

    the civil law, Cic. Verr. 2, 1, 42, § 109: quod quisque populus ipse sibi jus constituit, id ipsius proprium est vocaturque jus civile, Gai Inst. 1, 1:

    pontificium,

    Cic. Dom. 13, 34:

    praediatorium,

    id. Balb. 20:

    conjugialia,

    Ov. M. 6, 536:

    jus est, apponi pernam frigidam,

    Plaut. Pers. 1, 3, 26:

    jus fasque est,

    human and divine right, id. Cist. 1, 1, 22:

    juris nodos solvere,

    Juv. 8, 50.— Abl.: jūrĕ, adverb., with justice, justly:

    jure in eum animadverteretur,

    Cic. Verr. 2, 5, 8, § 19:

    jure ac merito,

    id. ib. 2, 5, 67, § 172; id. Cat. 3, 6, 14; Juv. 2, 34:

    et jure fortasse,

    id. Tusc. 3, 12, 26:

    et fortasse suo jure,

    id. Fin. 5, 2, 4:

    te ipse, jure optimo, merito incuses licet,

    with perfect justice, Plaut. Most. 3, 2, 24:

    optimo jure,

    Cic. Off. 1, 31, 111; cf.: pleno jure, Gai Inst. 1, 5, 14:

    justo jure,

    Liv. 21, 3, 4; cf.

    opp. to injuria: non quaero, jure an injuria sint inimici,

    Cic. Verr. 2, 2, 61, § 150: summum jus, the extremity or utmost rigor of the law:

    non agam summo jure tecum,

    id. ib. 2, 5, 2, §

    4: ex quo illud, Summum jus, summa injuria, factum est jam tritum sermone proverbium,

    id. Off. 1, 10, 33;

    so opp. (aequum et bonum habere quod defendant), si contra verbis et litteris, et, ut dici solet, summo jure contenditur,

    id. Caecin. 23, 65.
    II.
    Transf.
    A.
    A place where justice is administered, a court of justice:

    in jus ambula,

    come before a magistrate, Plaut. Rud. 3, 6, 22; Ter. Phorm. 5, 7, 43:

    in jus ire,

    Nep. Att. 6, 4:

    cum ad praetorem in jus adissemus,

    Cic. Verr. 2, 4, 65, § 147:

    in jus acres procurrunt,

    Hor. S. 1, 7, 20:

    aliquem in jus vocare,

    Cic. Verr. 2, 2, 76, § 187; Hor. S. 2, 5, 29:

    aliquem in jus rapere,

    id. ib. 1, 9, 77;

    2, 3, 72: trahere,

    Juv. 10, 87.—
    B.
    Justice, justness of a thing:

    absolverunt, admiratione magis virtutis, quam jure causae,

    Liv. 1, 26.—
    C.
    Legal right, power, authority, permission:

    cum plebe agendi,

    Cic. Leg. 2, 12, 31:

    materiae caedendae,

    Liv. 5, 55.—Of particular rights: jus eundi, a right of way, Gai Inst. 2, 31:

    jus agendi, aquamve ducendi,

    id. ib.:

    altius tollendi vel prospiciendi,

    id. ib. 4, 3: jus civitatis, the right to obtain the privileges of citizenship (cf. civitas;

    v. Krebs, Antibarb. p. 640),

    Cic. Arch. 5, 11; id. Caecin. 34, 98; 35, 102; id. Verr. 2, 4, 11,§ 26:

    jus capiendi,

    Juv. 1, 56:

    testandi,

    id. 16, 51; cf. 6, 217: jus trium liberorum, Sen. ap. Lact. 1, 16, 10:

    patrium,

    the power of life and death over their children, Liv. 1, 26:

    homines recipere in jus dicionemque,

    id. 21, 61:

    sub jus judiciumque regis venire,

    id. 39, 24:

    (homo) sui juris,

    his own master, independent, Cic. Verr. 2, 1, 7, § 18:

    jus ad mulieres,

    over the women, Plaut. Cas. 2, 2, 22:

    ut eodem jure essent, quo fuissent,

    Cic. Verr. 2, 3, 6, § 13; cf.:

    melius, quod nil animis in corpora juris natura indulget,

    Juv. 2, 139.— The legal forms of the old jurists:

    jus Flavianum,

    Dig. 1, 2, 2, § 7.

    Lewis & Short latin dictionary > jure

  • 73 saksomkostninger

    subst. (jus) legal costs (man kan like gjerne bruke costs, f.eks. costs of the case, - of the proceedings, osv) subst. (jus) US: court costs pl. (jus) legal costs, court costs pl. (jus) costs, litigation costs (bli idømt saksomkostninger) be ordered to pay costs (idømme saksomkostninger) award costs against, order to pay costs (jus) (tilkjenne saksomkostninger) award (litigation) costs

    Norsk-engelsk ordbok > saksomkostninger

  • 74 ankeinstans

    subst. (jus) appellate body, appeal court subst. (jus) appellate court, court of appeal subst. (jus) [ forvaltningsrett] appellate administrative body

    Norsk-engelsk ordbok > ankeinstans

  • 75 herredsrett

    subst. (jus) [ straffesaker] stipendiary magistrates' court subst. (jus) [ sivile saker] county court subst. (jus) US: district court

    Norsk-engelsk ordbok > herredsrett

  • 76 rettergangsbot

    subst. (jus) court-imposed fine, fine imposed by the court subst. (jus) fine for contempt of court subst. (jus) UK: wasted costs order

    Norsk-engelsk ordbok > rettergangsbot

  • 77 right

    1. adjective
    1) (on or related to the side of the body which in most people has the more skilful hand, or to the side of a person or thing which is toward the east when that person or thing is facing north (opposite to left): When I'm writing, I hold my pen in my right hand.) høyre
    2) (correct: Put that book back in the right place; Is that the right answer to the question?) rett, riktig
    3) (morally correct; good: It's not right to let thieves keep what they have stolen.) rett(ferdig)
    4) (suitable; appropriate: He's not the right man for this job; When would be the right time to ask him?) rett, riktig, passende
    2. noun
    1) (something a person is, or ought to be, allowed to have, do etc: Everyone has the right to a fair trial; You must fight for your rights; You have no right to say that.) rett(ighet)
    2) (that which is correct or good: Who's in the right in this argument?) rett
    3) (the right side, part or direction: Turn to the right; Take the second road on the right.) høyre
    4) (in politics, the people, group, party or parties holding the more traditional beliefs etc.) høyre(side)
    3. adverb
    1) (exactly: He was standing right here.) akkurat, rett
    2) (immediately: I'll go right after lunch; I'll come right down.) straks
    3) (close: He was standing right beside me.) rett ved
    4) (completely; all the way: The bullet went right through his arm.) helt
    5) (to the right: Turn right.) til høyre
    6) (correctly: Have I done that right?; I don't think this sum is going to turn out right.) rett, riktig
    4. verb
    1) (to bring back to the correct, usually upright, position: The boat tipped over, but righted itself again.) rette (opp), komme på rett kjøl; ordne
    2) (to put an end to and make up for something wrong that has been done: He's like a medieval knight, going about the country looking for wrongs to right.) rette på, gjøre uretten god
    5. interjection
    (I understand; I'll do what you say etc: `I want you to type some letters for me.' `Right, I'll do them now.') greit!; skal bli!
    - righteously
    - righteousness
    - rightful
    - rightfully
    - rightly
    - rightness
    - righto
    - right-oh
    - rights
    - right angle
    - right-angled
    - right-hand
    - right-handed
    - right wing     6. adjective
    ((right-wing) (having opinions which are) of this sort.) høyreorientert
    - by rights
    - by right
    - get
    - keep on the right side of
    - get right
    - go right
    - not in one's right mind
    - not quite right in the head
    - not right in the head
    - put right
    - put/set to rights
    - right away
    - right-hand man
    - right now
    - right of way
    - serve right
    korrigere
    --------
    rett
    --------
    rette
    --------
    riktig
    I
    subst. \/raɪt\/
    1) rett
    2) rettighet, rett (til)
    3) høyre side, høyre hånd
    4) ( politikk) høyresiden, høyre fløy
    5) ( boksing) høyre, høyreslag
    all rights reserved alle rettigheter forbeholdt, kopiering forbudt, ettertrykk forbudt
    be in the right ha rett, ha retten på sin side
    be within one's rights være i sin fulle rett
    by right of i kraft av, på grunn av
    by rights hvis rett skal være rett, med rette
    do right gjøre det rette, gjøre rett
    give someone right innrømme at noen har rett, være enig med noen
    have a\/the right to ha rett til å
    have someone (bang) dead to rights ( hverdagslig) ha noen i garnet, ta noen på fersken, ha ugjendrivelig bevis for at noen er skyldig
    in one's own right i seg selv, ved egen fortjeneste, gjennom arv
    keep to your\/the right gå\/kjør til høyre
    know right from wrong skille mellom rett og galt
    legal right ( jus) rettighet, rett
    Miss\/Mr. Right ( hverdagslig) den rette, kvinnen\/mannen i ens liv
    of right rettelig, i kraft av noens rettigheter
    on somebody's right til høyre, på høyre side
    put\/set something to rights bringe i orden, få orden på
    put things right si det som det er gjøre noe godt igjen
    right in personam ( jus) obligatorisk rett
    right in rem ( jus) tinglig rett
    right of access ( jus) samværsrett
    right of action ( jus) søksmålskompetanse
    right of appeal ( jus) ankerett, klagerett
    right of initiation ( parlamentarisk eller religiøst) initiativ, forslagsrett, innvielsesrett (religiøst)
    right of user bruksrett
    rights and duties rettigheter og plikter
    rights of assembly forsamlingsrett
    right to roam ( jus) fri ferdsel
    stand on one's rights stå på sitt, stå på krava, holde på sin rett
    to\/on the right til høyre
    II
    verb \/raɪt\/
    1) rette (seg), rette opp, få på rett kjøl, komme på rett kjøl
    2) ( overført) rette opp, gjøre godt igjen, få oppreisning, godtgjøre
    3) korrigere, forbedre, rette på, rette
    be righted få oppreisning
    right oneself korrigere seg selv rette seg opp, komme på rett kjøl gjenvinne balansen
    right someone gi noen oppreisning
    right the helm ( sjøfart) legge roret midtskips
    right the wrongs gjøre godt igjen, rette opp skade, gi oppreisning
    III
    adj. \/raɪt\/
    1) rett, riktig, rettmessig
    • is your watch right?
    • is this right for Old Trafford?
    2) ( også politikk) høyre
    3) ( om vinkel) rett, rettvinklet
    4) ( om linje) rett
    5) ( forsterkende) skikkelig, riktig, ordentlig
    all right greit, i orden, OK, bra
    as right as rain eller as right as a trivet helt i orden, både rett og rimelig
    at right angles with i rett vinkel på
    be a right one være (litt av) en luring
    be on the right side of (fifty) være under (femti)
    come right ordne seg, bli bra igjen
    do\/say the right thing gjøre\/si det rette, gjøre\/si det som passer best
    do something in the right way gjøre noe riktig, gjøre noe på riktig måte
    do the right thing by someone handle rett overfor noen
    do what is right gjøre det rette, handle riktig
    get a thing right få orden på noe få oppklart en ting, få klarhet i sakene
    get on the right side of someone være på godfot med noen, komme godt overens med noen
    get right gå bra, ordne seg
    not be right in one's head ikke være helt god, ikke være riktig klok, ikke være vel bevart
    on the right hand side på høyre side, på høyre hånd, til høyre
    on the right way på rett vei, på rett spor
    prove right få\/ha rett
    han fikk rett \/ han hadde rett
    put a watch right stille klokken
    put oneself right with someone komme til forsoning med noen
    put one's right hand to it sette alle krefter inn
    put\/set right sette på plass, sette tilbake sette i stand, reparere, ordne
    put\/set someone right rette på noen, korrigere gjøre noen frisk, helbrede noen hjelpe noen (med) å finne seg til rette
    the right man in the right place rett mann på rett sted
    the right man\/woman den rette
    the right time riktig tid, riktig klokke
    • what's the right time?
    hva er riktig klokke\/tid?
    the right wing høyrefløyen
    right you are! eller right oh! da sier vi det!, OK!
    that's right! akkurat!, det stemmer!, det er riktig!
    too right! (austr.) klart det, det har du rett i, OK
    you're right (there) det har du rett i, det er riktig
    IV
    adv. \/raɪt\/
    1) ( om retning) rett, direkte, strake veien
    2) ( om tid eller sted) akkurat, nøyaktig, straks
    3) helt, aldeles
    4) rett, riktig, på riktig måte
    • he got married, if I remember right
    han ble gift, hvis jeg husker riktig
    5) til høyre
    6) ( forsterkende) svært, riktig, utmerket, helt
    go right klaffe, ordne seg
    right ahead rett foran, rett frem
    right and left ettertrykkelig, i det vide og brede, etter noter, på alle bauger og kanter
    right away eller right off ( spesielt amerikansk) med en gang, straks, med det samme
    right dress! ( militærvesen) retning høyre!
    right first time! riktig gjettet på første forsøk!
    right off skal bli, straks
    right of something til høyre for noe.
    right on javisst, utmerket rett frem
    right turn! ( militærvesen) høyre om!
    V
    interj. \/raɪt\/
    1) OK, javisst, javel
    2) nok om det, over til noe annet
    3) nemlig
    right? ikke sant?
    right then OK, da er det i orden

    English-Norwegian dictionary > right

  • 78 premo

    prĕmo, ĕre, pressi, pressum. - tr. [st1]1 [-] presser, comprimer, serrer, fouler, écraser, pressurer, peser sur, charger, surcharger, arrêter.    - vestigia alicujus premere: - [abcl]a - serrer de près qqn, talonner qqn. - [abcl]b - marcher sur les traces de qqn.    - vestigia patris premere, Tac.: marcher sur les traces de son père.    - iram premere: comprimer sa colère.    - premere lac: faire cailler du lait.    - caseum premere, Virg.: faire du fromage.    - pede pedem alicui premere, Plaut. As. 4, 1, 30: marcher sur le pied de qqn.    - trepidae matres pressere ad pectora natos, Virg. En. 7: les mères, en tremblant, serrèrent leurs enfants sur leur coeur.    - premere alicui fauces, Ov. M. 12: étrangler qqn.    - laqueo collum alicujus premere, Hor. Ep. 1: étrangler qqn.    - sic effatus vestigia pressit, Virg. En. 6: sur ces paroles, il s'arrêta.    - premere sanguinem, Tac.: arrêter le sang. [st1]2 [-] serrer de près, attaquer vivement, accabler, presser, fondre sur, poursuivre, talonner, attaquer, forcer.    - hostes premere: serrer de près les ennemis.    - ad retia cervum premere: rabattre le cerf vers les filets.    - terga cedentis premere, Flor.: serrer de près l'ennemi en fuite. [st1]3 [-] au fig. charger, surcharger, écraser, opprimer, subjuguer, accabler; abattre, tuer.    - aere alieno premi: être accablé de dettes. [st1]4 [-] raser, effleurer, serrer de près (au pr. et au fig.).    - premere litus: raser la côte, longer la côte. [st1]5 [-] faire sortir en pressant, exprimer (le suc), extraire.    - premere vina, Hor.: exprimer le jus de raisin, faire du vin.    - premere mella, Ov.: faire du miel.    - confessionem premere, Quint.: arracher un aveu.    - premere ensem, Sil.: tirer l'épée. [st1]6 [-] fermer en pressant, serrer, enfermer, cacher, dissimuler; couvrir, étouffer (un son...).    - nec te, tua funera mater produxi pressive oculos, Virg.: et moi, ta mère, je n'ai pas suivi ton convoi, je ne t'ai pas fermé les yeux.    - vocem premere: se taire.    - remorum sonus premitur clamore, Luc.: le bruit des rames est couvert par les cris.    - molli fronde crinem premere: couvrir ses cheveux d’un feuillage tendre.    - premere canitiem galeā, Virg.: cacher ses cheveux blancs sous un casque.    - premere aliquid terrā, Virg.: cacher qqch dans la terre, enfouir qqch.    - premere iram: cacher sa colère. [st1]7 [-] faire entrer en pressant, enfoncer, imprimer, planter; creuser.    - virgulta premere, Virg.: planter de jeunes pousses. [st1]8 [-] couper court, tailler, élaguer, réduire, arrêter, retenir, condenser, abréger, résumer (au pr. et au fig.).    - premant falce vitem, Hor.: qu'ils taillent la vigne avec la faux.    - haec, quae dilatantur a nobis, Zeno sic premebat, Cic.: ce que nous développons, Zénon le résume ainsi. [st1]9 [-] écraser, dominer, l'emporter sur, surpasser.    - humum vicinia nulla premebant, Ov. M. 4: aucun domaine tout proche ne dépassait la superficie de son terrain.    - quantum Latonia Nymphas virgo premit, Stat. S. 1: autant que la déesse de Latone l'emporte sur les nymphes.    - facta premant annos, Ov. M. 7: tes exploits surpasseraient les années. [st1]10 [-] écraser, dénigrer, rabaisser, déprécier, critiquer, diminuer.    - premendoque superiorem... sese extollebat, Liv. 22: en rabaissant celui qui était au-dessus de lui, il cherchait à s'élever lui-même.    - famam carminum alicujus premere, Tac. 14: étouffer la réputation poétique de qqn.    - premere tumentia, humilia extollere, Quint. 11, 10: atténuer ce qui est emphatique, relever ce qui est trivial.
    * * *
    prĕmo, ĕre, pressi, pressum. - tr. [st1]1 [-] presser, comprimer, serrer, fouler, écraser, pressurer, peser sur, charger, surcharger, arrêter.    - vestigia alicujus premere: - [abcl]a - serrer de près qqn, talonner qqn. - [abcl]b - marcher sur les traces de qqn.    - vestigia patris premere, Tac.: marcher sur les traces de son père.    - iram premere: comprimer sa colère.    - premere lac: faire cailler du lait.    - caseum premere, Virg.: faire du fromage.    - pede pedem alicui premere, Plaut. As. 4, 1, 30: marcher sur le pied de qqn.    - trepidae matres pressere ad pectora natos, Virg. En. 7: les mères, en tremblant, serrèrent leurs enfants sur leur coeur.    - premere alicui fauces, Ov. M. 12: étrangler qqn.    - laqueo collum alicujus premere, Hor. Ep. 1: étrangler qqn.    - sic effatus vestigia pressit, Virg. En. 6: sur ces paroles, il s'arrêta.    - premere sanguinem, Tac.: arrêter le sang. [st1]2 [-] serrer de près, attaquer vivement, accabler, presser, fondre sur, poursuivre, talonner, attaquer, forcer.    - hostes premere: serrer de près les ennemis.    - ad retia cervum premere: rabattre le cerf vers les filets.    - terga cedentis premere, Flor.: serrer de près l'ennemi en fuite. [st1]3 [-] au fig. charger, surcharger, écraser, opprimer, subjuguer, accabler; abattre, tuer.    - aere alieno premi: être accablé de dettes. [st1]4 [-] raser, effleurer, serrer de près (au pr. et au fig.).    - premere litus: raser la côte, longer la côte. [st1]5 [-] faire sortir en pressant, exprimer (le suc), extraire.    - premere vina, Hor.: exprimer le jus de raisin, faire du vin.    - premere mella, Ov.: faire du miel.    - confessionem premere, Quint.: arracher un aveu.    - premere ensem, Sil.: tirer l'épée. [st1]6 [-] fermer en pressant, serrer, enfermer, cacher, dissimuler; couvrir, étouffer (un son...).    - nec te, tua funera mater produxi pressive oculos, Virg.: et moi, ta mère, je n'ai pas suivi ton convoi, je ne t'ai pas fermé les yeux.    - vocem premere: se taire.    - remorum sonus premitur clamore, Luc.: le bruit des rames est couvert par les cris.    - molli fronde crinem premere: couvrir ses cheveux d’un feuillage tendre.    - premere canitiem galeā, Virg.: cacher ses cheveux blancs sous un casque.    - premere aliquid terrā, Virg.: cacher qqch dans la terre, enfouir qqch.    - premere iram: cacher sa colère. [st1]7 [-] faire entrer en pressant, enfoncer, imprimer, planter; creuser.    - virgulta premere, Virg.: planter de jeunes pousses. [st1]8 [-] couper court, tailler, élaguer, réduire, arrêter, retenir, condenser, abréger, résumer (au pr. et au fig.).    - premant falce vitem, Hor.: qu'ils taillent la vigne avec la faux.    - haec, quae dilatantur a nobis, Zeno sic premebat, Cic.: ce que nous développons, Zénon le résume ainsi. [st1]9 [-] écraser, dominer, l'emporter sur, surpasser.    - humum vicinia nulla premebant, Ov. M. 4: aucun domaine tout proche ne dépassait la superficie de son terrain.    - quantum Latonia Nymphas virgo premit, Stat. S. 1: autant que la déesse de Latone l'emporte sur les nymphes.    - facta premant annos, Ov. M. 7: tes exploits surpasseraient les années. [st1]10 [-] écraser, dénigrer, rabaisser, déprécier, critiquer, diminuer.    - premendoque superiorem... sese extollebat, Liv. 22: en rabaissant celui qui était au-dessus de lui, il cherchait à s'élever lui-même.    - famam carminum alicujus premere, Tac. 14: étouffer la réputation poétique de qqn.    - premere tumentia, humilia extollere, Quint. 11, 10: atténuer ce qui est emphatique, relever ce qui est trivial.
    * * *
        Premo, premis, pressi, pressum, premere. Plaut. Fouler, Serrer, Presser, Espraindre.
    \
        Neque vlli pede pedem homini premat. Plaut. Qu'elle ne marche point sur le pied à aucun homme.
    \
        Anguem pressit humi nitens. Virgil. A marché sus.
    \
        Prelo premere. Columel. Presser.
    \
        Fata istaec me premunt. Plaut. Me sont contraires.
    \
        Nihil magis pressi, quam quod accusator eius, praeuaricationis crimine corruisset. Plin. iunior. Il n'y a chose sur quoy je me soye tant arresté, que de, etc.
    \
        Hac fugerent Graii, premeret Troiana iuuentus. Virg. Poursuyvoit de pres.
    \
        Presserunt eum qui, etc. Quintil. L'ont reprins et mesdict de luy.
    \
        Pressa est insignis gloria facti. Virgil. On ne scait qui l'a faict.
    \
        Premere aliquid in annum nonum vel decimum. Horat. Le celer, et ne le point publier.
    \
        Inuitam pressit ab aedibus. Varro. A jecté hors de la maison.
    \
        AEre alieno premi. Cic. Estre fort endebté, et grevé de debtes.
    \
        Facta premunt annos. Ouid. Tes faicts sont plus grands que ton aage.
    \
        Angustiis premi. Caesar. Estre tenu à destroict, Estre enserré.
    \
        Arte sua premi. Ouid. Estre grevé et endommagé par son art.
    \
        Arua aliena iugo premere. Virg. Tenir en subjection.
    \
        Arua premere dicitur pelagus. Virg. Quand la mer se desborde et inonde les champs.
    \
        Bello premi. Cic. Estre fort empesché de guerre et grevé.
    \
        Causam premere testibus. Cic. Charger, Grever.
    \
        Ceruum ad retia premere. Virg. Contraindre de se jecter dedens les rets.
    \
        Collum laqueo premere. Horat. Serrer.
    \
        Corticem premere. Plin. Espraindre.
    \
        Crimen eleuare, et Premere, contraria. Quintil. Aggraver.
    \
        Fronde crinem premere. Virg. Couvrir.
    \
        Cursum apri clamore premens. Virg. Hastant et pressant.
    \
        Cursum ingenii premit haec importuna clades ciuitatis. Cic. Arreste.
    \
        Dentes in vite premere. Ouid. Ficher les dents au bois de la vigne, Mordre.
    \
        Premit altum corde dolorem. Virgil. Il cache et cele en son coeur, et tient encloz.
    \
        Doloribus premi. Cic. Estre serré et pressé de douleurs.
    \
        Famam alicuius premere. Tacitus. Mesdire d'aucun, Grever le bruit et l'honneur d'autruy.
    \
        Fauces defensionis alicuius premere, per translationem. Cic. Grandement debiliter la defense d'aucun, et comme estrangler.
    \
        Premi faucibus. Ci. Estre tenu de si pres, qu'on ne puisse eschapper.
    \
        Gradum pressere attoniti. Valer. Flac. Ils se sont arrestez.
    \
        Imperio premere. Virgil. Tenir en subjection.
    \
        Inopia premi. Colum. Estre en grande povreté.
    \
        Inuidia et odio premi. Cicero. Estre chargé de haine et malvueillance.
    \
        Iras premere. Tacit. Dissimuler son courroux, et cacher.
    \
        Luxuriem premere. Ouid. Rongner et couper les branches qui croissent trop. \ Mammam premere. Plin. Teter.
    \
        Nec sinis ingenium nobilitate premi. Ouid. Tu ne permets point que ta noblesse surmonte ton esprit, que tu sois plus noble que ingenieux et scavant.
    \
        Oculos premere. Virgil. Fermer les yeulx.
    \
        Non premendum odium. Plin. iun. Il ne fault point celer et dissimuler sa haine.
    \
        Pede presso eos retrocedentes in interualla ordinum principes recipiebant. Liu. A pied coy.
    \
        Propositum premere. Ouid. Poursuyvre ce qu'on a commencé, et ne point desister.
    \
        Sedilia premere. Ouid. Estre assis.
    \
        Seruitio premere vrbem. Virg. Tenir en servage.
    \
        Quum seruitute premeremur. Cic. Nous estions de plus en plus tenuz de court, et en plus grande servitude.
    \
        Silentia premere. Sil. Se taire.
    \
        Sonus remorum premitur clamore. Lucan. On ne peult ouyr le son des avirons à cause de la grande clameur.
    \
        Sulcumque sibi premat ipsa carina. Virg. Qu'elle face et imprime en l'eaue, etc.
    \
        Tumentia premere, Humilia extollere, contraria. Quintil. Abbaisser et fouler.
    \
        Me verbo premis. Cic. Tu me poursuis de pres par ce mot.
    \
        Vestigia premere. Virgil. S'arrester tout court.
    \
        Vestigia premere. Tacit. Suyvre quelqu'un de pres.
    \
        Virgulta per agros premere. Virg. Oster, ou Enfouir.
    \
        Vitem premere falce. Horat. Rongner, Tailler.
    \
        Hoc vno vitio maxime mihi premi videntur tui Stoici, quod, etc. Cic. Entre autres choses il n'y a rien que les charge tant que, etc.
    \
        Vmbras premere falce. Virgil. Couper les branches qui donnent ombre.
    \
        Vocem premere. Virgil. Se taire.

    Dictionarium latinogallicum > premo

  • 79 ankedomstol

    subst. court of appeal, appellate court subst. (jus) UK: Court of Appeal subst. (jus) US: Court of Appeals

    Norsk-engelsk ordbok > ankedomstol

  • 80 appeal

    ə:pi:l 1. verb
    1) ((often with to) to ask earnestly for something: She appealed (to him) for help.) bønnfalle, henvende seg til
    2) (to take a case one has lost to a higher court etc; to ask (a referee, judge etc) for a new decision: He appealed against a three-year sentence.) anke, appellere
    3) ((with to) to be pleasing: This place appeals to me.) virke tiltalende, falle i smak
    2. noun
    1) ((the act of making) a request (for help, a decision etc): The appeal raised $500 for charity; a last appeal for help; The judge rejected his appeal.) bønn, appell
    2) (attraction: Music holds little appeal for me.) tiltrekning(skraft)
    •
    anke
    --------
    appell
    --------
    appellere
    --------
    sjarm
    I
    subst. \/əˈpiːl\/
    1) bønn, (inntrengende) anmodning, henstilling
    2) tilslutning, interesse
    boken henvender seg til en bred leserkrets, boken har allmenn interesse
    3) ( jus) anke(sak), appell
    4) tiltrekning(skraft), dragning, det å være attraktiv
    allow the interlocutory appeal ( jus) godkjenne kjæremål
    enter an appeal eller file an appeal eller lodge an appeal ( jus) anke (til høyere rettsinstans)
    make an appeal for anmode om, rette en henstilling om
    make a wide appeal ( også) ha bred tilslutning
    II
    verb \/əˈpiːl\/
    1) be, bønnfalle, henvende seg, appellere
    2) oppfordre, henstille, anmode
    3) ( jus) anke, appellere (til høyere domstol)
    appeal against eller appeal from (jus, om dom) klage over, anke
    appeal to (hen)vende seg til, tiltale, falle i smak, appellere til
    henvise til, påberope seg
    ( jus) innanke til
    appeal to arms eller appeal to the sword gripe til våpen
    appeal to somebody for something appellere til noen om noe, henvende seg til noen om noe bønnfalle noen om noe
    appeal to somebody to do something bønnfalle noen om å gjøre noe
    appeal to the country appellere til folket i valg, utlyse nyvalg

    English-Norwegian dictionary > appeal

Страницы

См. также в других словарях:

  • court-jus — [ kurʒy ] n. m. • v. 1914; de 1. court et jus ♦ Fam. Court circuit. Des courts jus. ● court jus, courts jus nom masculin Familier. Court circuit. ⇒COURT JUS, subst. masc. A. Pop. et fam. Synon. de court circuit. B. Synon. fam. de sauce. Le menu… …   Encyclopédie Universelle

  • Court-jus — Court circuit Court circuit en très basse tension (12 V/20 A) Un court circuit (appelé familièrement « court jus ») est la mise en connexion volontaire ou accidentelle de deux points (ou plus) d’un circuit électrique entre… …   Wikipédia en Français

  • court-jus — n.m. Court circuit : Attraper un court jus. / Douleur vive et rapide. Court jus dans la penseuse, migraine …   Dictionnaire du Français argotique et populaire

  • jus — [ ʒy ] n. m. • 1165; lat. jus 1 ♦ Liquide contenu dans une substance végétale et extrait par pression, décoction. ⇒ suc. Le jus des fruits. Exprimer le jus d une orange, d un citron à l aide d un presse fruits. Jus qui jaillit, coule d un fruit.… …   Encyclopédie Universelle

  • court-circuit — [ kursirkɥi ] n. m. • 1858; de 1. court et circuit ♦ Électr. Mise en relation de deux points à potentiel différent (par un conducteur de résistance négligeable). Faire un court circuit. Panne due à un court circuit. Cour. Accident (interruption… …   Encyclopédie Universelle

  • Court-circuiter — Court circuit Court circuit en très basse tension (12 V/20 A) Un court circuit (appelé familièrement « court jus ») est la mise en connexion volontaire ou accidentelle de deux points (ou plus) d’un circuit électrique entre… …   Wikipédia en Français

  • Court circuit — en très basse tension (12 V/20 A) Un court circuit (appelé familièrement « court jus ») est la mise en connexion volontaire ou accidentelle de deux points (ou plus) d’un circuit électrique entre lesquels existe une différence… …   Wikipédia en Français

  • Court-circuit — en très basse tension (12 V/20 A) Un court circuit (appelé familièrement « court jus ») est la mise en connexion volontaire ou accidentelle de deux points (ou plus) d’un circuit électrique entre lesquels existe une différence… …   Wikipédia en Français

  • jus — n.m. Courant électrique : Il y a plus de jus. V. court jus). / Être au jus, être au courant. / Eau, bain : Tout le monde au jus. / Café : Une tasse de jus. / Jus de grenouille, eau potable. / Nombre de jours de service qu il reste à accomplir : C …   Dictionnaire du Français argotique et populaire

  • court — 1. court, courte [ kur, kurt ] adj. et adv. • 1640; curt 1080; lat. curtus I ♦ Adj. 1 ♦ Qui a peu de longueur d une extrémité à l autre (relativement à la taille normale ou par comparaison avec une autre chose). Herbe courte. ⇒ 3. ras. Avoir les… …   Encyclopédie Universelle

  • court-circuit — n.m. Douleur vive et rapide : Un court circuit dans le gésier. (V. court jus) …   Dictionnaire du Français argotique et populaire

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
… Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»