-
61 smoke
sməuk 1. noun1) (the cloudlike gases and particles of soot given off by something which is burning: Smoke was coming out of the chimney; He puffed cigarette smoke into my face.) røyk2) (an act of smoking (a cigarette etc): I came outside for a smoke.) røyk2. verb1) (to give off smoke.) ryke, ose, røyke2) (to draw in and puff out the smoke from (a cigarette etc): I don't smoke, but he smokes cigars.) røyke3) (to dry, cure, preserve (ham, fish etc) by hanging it in smoke.) røyke•- smoked- smokeless
- smoker
- smoking
- smoky
- smoke detector
- smokescreen
- go up in smokedamp--------dunst--------eim--------os--------ryke--------røyk--------røyke--------røyking--------sigarettIsubst. \/sməʊk\/1) røyk, os, gass2) ( hverdagslig) røyk, blås, noe å røyke på (også hasj, marihuana e.l.)3) (amer., slang) billig sprit, blanding av tresprit og vann4) ( slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart person5) (amer.) bedraggo like smoke ( hverdagslig) gå med veldig fart, gå lynsnart, gå som et oljet lynhave\/take a smoke ta seg en røykno smoke without fire ( ordtak) ingen røyk uten ildsmoke and mirrors løgn og bedrag, oppspinnthe big smoke ( hverdagslig) byenIIverb \/sməʊk\/1) ryke, ose, dampe2) røyke• may I smoke?3) konservere ved å røyke4) røykbeise5) gjøre mørkere med røyk6) ( slang) rase, kjøre i stor fart7) ( gammeldags) ane, legge merke til, være, mistenke8) ( militærvesen) røyklegge, legge røykteppe over9) ( overført) tilsløre, tåkelegge10) ( om leirdue) smadre(s)11) (slang, praktisering av fellatio) sokkesmoke along fare i vei, rase av stedsmoked glasses ( til bruk ved solformørkelse) mørke\/sotsvertede brillersmoked windows sotede vinduersmoke someone out ( overført) presse noen til å avsløre noesmoke something out ( overført) tvinge frem, avsløresmoke up fylle med røyk, røyklegge -
62 Sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnthe stedsnavn \/saʊnd\/Øresund -
63 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
64 stay
stei 1. verb1) (to remain (in a place) for a time, eg while travelling, or as a guest etc: We stayed three nights at that hotel / with a friend / in Paris; Aunt Mary is coming to stay (for a fortnight); Would you like to stay for supper?; Stay and watch that television programme.) bli, oppholde seg, bo (midlertidig)2) (to remain (in a particular position, place, state or condition): The doctor told her to stay in bed; He never stays long in any job; Stay away from the office till your cold is better; Why won't these socks stay up?; Stay where you are - don't move!; In 1900, people didn't realize that motor cars were here to stay.) bli (hvor man er), holde (senga), komme for å bli2. noun(a period of staying (in a place etc): We had an overnight stay / a two days' stay in London.) opphold- stay in
- stay out
- stay put
- stay upbli--------stag--------stanseIsubst. \/steɪ\/1) opphold, besøk, visitt2) ( jus) utsettelse3) (amer., hverdagslig) utholdenhet4) evne til å beholde ereksjon5) ( litterært) stopp, stopper, bånd, hemskomake a long\/short stay with somebody oppholde seg lenge\/kort tid hos noenstay of execution ( jus) ekskusjonsutsettelseIIsubst. \/steɪ\/1) støtte2) ( mekanikk) stag3) bardun4) korsettspile, korsettstivera pair of stays et korsettstays korsett, snørelivIIIsubst. \/steɪ\/ ( sjøfart) stag, bardunin stays under stagvending(en)miss stays nekte å vende, ikke gå over stagput in stays la gå over stagslack in stays sen i vendingenIVverb \/steɪ\/1) oppholde seg, bo (midlertidig)2) stanse, oppholde, hefte, stoppe (midlertidig), hindre, holde tilbake3) bli, forbli, fortsette å være, holde seg4) bli (igjen)5) (f.eks. om sult) stagge, stille6) vente, avvente, forholde seg avventende7) gjennomføre, holde ut (til slutt)8) beholde ereksjonen (i lengre tid)9) ( jus) utsettestay away utebli, holde seg borte\/unnastay behind bli igjenstay for dinner eller stay to dinner bli til middagstay in bli\/holde seg inne\/hjemme ( skolevesen) sitte igjenstay in bed bli i sengen, holde sengenstay on bli (lenger enn ventet), bli boende stå på, være påslåttstay out holde seg utenfor, ikke legge seg bort istay put ( hverdagslig) bli der man er, bli sittendestay someone's hand hindre noen i å gjøre noestay the course ( overført) gjennomføre løpet, holde ut til siste sluttstay the night bli\/ligge over natten, overnattestay up være\/sitte oppe (ikke legge seg)Vverb \/steɪ\/støtte (under), stive av, holde oppeVIverb \/steɪ\/1) ( sjøfart) stage2) stagvende -
65 stream
stri:m 1. noun1) (a small river or brook: He managed to jump across the stream.) liten elv, bekk2) (a flow of eg water, air etc: A stream of water was pouring down the gutter; A stream of people was coming out of the cinema; He got into the wrong stream of traffic and uttered a stream of curses.) strøm3) (the current of a river etc: He was swimming against the stream.) strøm4) (in schools, one of the classes into which children of the same age are divided according to ability.) kursplan, nivå, evnegruppe2. verb1) (to flow: Tears streamed down her face; Workers streamed out of the factory gates; Her hair streamed out in the wind.) strømme; flagre2) (to divide schoolchildren into classes according to ability: Many people disapprove of streaming (children) in schools.) gruppere etter evne•- streamer- streamlinedbekk--------elv--------strøm--------vassdragIsubst. \/striːm\/1) ( også overført) strøm, flom2) bekk, liten elv, vannløp, lite vassdrag3) stråle4) ( overført) retning, strømning(er)5) ( overført) forløp6) (britisk, pedagogikk) nivågruppe, linjego against the stream eller go up the stream gå mot strømmen, gå motstrømsgo with the stream eller go down the stream følge med strømmen, gå medstrømsoff stream ute av produksjonon stream i produksjonIIverb \/striːm\/1) ( også overført) strømme, renne, flomme2) flagre, vaie3) sprute (ut)4) (britisk, pedagogikk) dele inn i nivåer, inndele etter ferdigheter5) ( sjøfart) slippe ut (i vannet)6) føre, la vaiestream with dryppe av, renne av -
66 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
67 talk
to:k 1. verb1) (to speak; to have a conversation or discussion: We talked about it for hours; My parrot can talk (= imitate human speech).) snakke, prate, diskutere2) (to gossip: You can't stay here - people will talk!) sladre3) (to talk about: They spent the whole time talking philosophy.) snakke om, drøfte2. noun1) ((sometimes in plural) a conversation or discussion: We had a long talk about it; The Prime Ministers met for talks on their countries' economic problems.) prat, samtale2) (a lecture: The doctor gave us a talk on family health.) foredrag, tale3) (gossip: Her behaviour causes a lot of talk among the neighbours.) sladder4) (useless discussion; statements of things a person says he will do but which will never actually be done: There's too much talk and not enough action.) snakk(ing), prat(ing)•- talking book
- talking head
- talking-point
- talk show
- talking-to
- talk back
- talk big
- talk down to
- talk someone into / out of doing
- talk into / out of doing
- talk someone into / out of
- talk into / out of
- talk over
- talk round
- talk sense/nonsense
- talk shopforedrag--------kåseri--------samtale--------snakke--------taleIsubst. \/tɔːk\/1) samtale, konversasjon2) prat(estund)3) ( hverdagslig) prek, skvalder, skravl• we want action, not talkvi vil ha handling, ikke (tomme) ord4) snakk, prat5) rykter6) foredrag, kåseri7) talemåte, språkbe all talk (and no do) bare prate (og ikke gjøre noen ting)• don't listen to him, he's all talkikke hør på ham, han har det bare i kjeftenbe the talk of the town være det store samtaleemnet, være den alle snakker omget into talks with starte forhandlinger med begynne å snakke med, komme i samtale med, komme i snakk medgive a talk on something holde et foredrag over\/om noe, snakke om noehave a talk (with somebody) about something snakke (med noen) om noetalks forhandlinger, drøftelserIIverb \/tɔːk\/1) snakke (sammen), prate, samtale, resonnere, diskutere2) ( hverdagslig) skravle3) kåsere, holde foredrag4) sladre• people will talk, you knowdet blir jo alltid sladret om slik, vet dudette vil gi folk noe å sladre\/snakke om5) ( overført) gi lyd fra seg, låte6) synge, susebe talking snakke omjeg snakker om mye penger \/ det gjelder mye pengerlook who's talking! som du snakker!, hørt\/sett på maken!, tenke seg til!, det hadde jeg ikke ventet av ham\/henne!talk about snakke om, prate om, diskutere kåsere omtalk about... snakk(er) om...• talk about coincidence!talk at vende seg direkte til snakke til (uten å vente seg svar)hun snakket med ham, men det hun sa, var myntet på megtalk away prate bortsnakke om, gå og snakke, skravle i veitalk back (to\/at somebody) si imot noen, svare tilbaketalk big være stor i kjeften, bruke store ord, ta munnen fulltalk down prate i senk overdøve (med prat), prate slik at andre må være stille fremstille som mindre viktig ( luftfart) snakke ned, gi detaljerte instruksjoner om landingtalk down to bruke en nedlatende tone til, snakke nedlatende til senke nivået (for å tilpasse seg tilhørerne)talking of apropos, når vi snakker omtalk of snakke om, prate omtalk off the top of one's head snakke tøv, ta noe ut av løse luftentalk of the devil når en snakker om solen (så skinner den)• talk of the devil! That's Jane coming right there!talk on snakke om, holde foredrag om, kåsere overtalk oneself hoarse prate seg hestalk out diskutere til bunns, resonnere grundig snakke ut, snakke tydelig snakke ferdig ( i parlamentet) drøye ut med prat, debattere i senktalk out! snakk så vi kan høre deg!, spytt ut!talk over snakke om, behandlediskutere, drøfte, resonnere om(lykkes med å) overtale, få til å endre oppfatningtalk somebody into (doing) something overtale noen til å gjøre noe, få noen med på å gjøre noetalk somebody out of (doing) something få noen fra noe, overtale noen om å la være å gjøre noe, fraråde noen å gjøre noetalk somebody round overtale noen, få noen til å endre oppfatning, snakke noen rundttalk something out snakke ut om noe snakke noe i senktalk the hind leg off a donkey mase\/snakke hull i hodet på noen, snakke kjeven ut av ledd, snakke noen i hjeltalk through the back of one's neck eller talk through one's hat\/arse\/backside preike dritt, komme med vås, komme med visvastalk to snakke med, prate med snakke til, prate til snakke (alvor), snakke til rette• I'll talk to her!talk up skape interesse for, gjøre reklame forsynge ut, si ifra, snakke rett fra leveren snakke ut (høyt og tydelig)talk up to somebody svare (noen) på en nesevis måtetalk wild fantasere, fabletalk with snakke med, henvende seg tilprate med, samtale med, underholde seg med forsøke å overtaleyou can talk! eller you can't talk! som du snakker!, hørt\/sett på maken!, du sier ikke det! -
68 tomorrow
tə'morəunoun, adverb1) ((on) the day after today: Tomorrow is Saturday; The news will be announced tomorrow.) i morgen2) ((in) the future: tomorrow's world.) morgendagen, framtidaIsubst. \/təˈmɒrəʊ\/morgendagen, fremtidendet vil stå i morgendagens avis \/ det vil stå i avisen for i morgenthe day after tomorrow i overmorgenlet tomorrow take care of itself ikke tenk på morgendagen, la hver dag ha nok med sin egen plagetomorrow is another day i morgen er også en dag, i morgen er det atter en dagIIadv. \/təˈmɒrəʊ\/1) i morgen2) i fremtidentomorrow week om en uke i morgen -
69 watch
wo 1. noun1) (a small instrument for telling the time by, worn on the wrist or carried in the pocket of a waistcoat etc: He wears a gold watch; a wrist-watch.) klokke, ur2) (a period of standing guard during the night: I'll take the watch from two o'clock till six.) vakt3) (in the navy etc, a group of officers and men who are on duty at a given time: The night watch come(s) on duty soon.) vakt(mannskap)2. verb1) (to look at (someone or something): He was watching her carefully; He is watching television.) se på, betrakte, iaktta2) (to keep a lookout (for): They've gone to watch for the ship coming in; Could you watch for the postman?) speide etter, stå vakt, holde utkikk3) (to be careful of (someone or something): Watch (that) you don't fall off!; Watch him! He's dangerous.) passe på, være forsiktig4) (to guard or take care of: Watch the prisoner and make sure he doesn't escape; Please watch the baby while I go shopping.) passe på, holde øye med, vokte5) (to wait for (a chance, opportunity etc): Watch your chance, and then run.) (av)vente, passe på•- watcher- watchful
- watchfully
- watchfulness
- watchdog
- watchmaker
- watchman
- watchtower
- watchword
- keep watch
- watch one's step
- watch out
- watch overklokke--------ur--------våkeIsubst. \/wɒtʃ\/1) armbåndsur, klokke• what time is it by your watch?2) vakt, vakthold (også sjøfart), bevoktning3) oppsikt, utkikk, spaning4) ( om person) vakt, vekter, utkikk5) (om person, kollektivt) nattevakt, vakt, vaktmannskap (også sjøfart)• did you set a watch?6) ( sjøfart) vakt, skift, tørnbe on the watch against være på vakt mot, se opp forbe on the watch for holde utkikk etter, spane på, speide etter være på vakt, se oppbe on watch stå på vakt, holde vakt være forsiktigfirst watch ( sjøfart) første vakt (kl. 20-00)keep watch holde utkikkholde vaktmiddle watch ( sjøfart) hundevakt (kl.00-04)morning watch ( sjøfart) dagvakt (kl. 04-08)watch below ( sjøfart) frivaktwatches ( litterært eller gammeldags) våkne nattetimerIIverb \/ˈwɒtʃ\/1) se på, kikke på, betrakte2) holde vakt, stå på vakt, vokte, passe på• would you like me to watch your sheep?3) overvåke, passe på, holde et øye med4) spionere, følge etter, overvåke5) følge med6) passe på, utvise forsiktighet, utvise selvbeherskelse7) ( gammeldags) våke, være våken, holde seg våkena watched pot never boils ( ordtak) om man venter på noe, skjer det aldribe watched by somebody være overvåket av noen, være under overvåkningwatch by somebody våke hos noenwatch for holde utkikk etter, vente på, se etteravvente, vente påwatch it! pass deg!, se deg for!watch out for se opp for, være på vakt overfor, ha oppsikt med, våke overwatch over vokte, overvåke, ha oppsikt med våke over, følge, følge med på, holde øye medwatch yourself! bare pass deg! -
70 win
win 1. present participle - winning; verb1) (to obtain (a victory) in a contest; to succeed in coming first in (a contest), usually by one's own efforts: He won a fine victory in the election; Who won the war/match?; He won the bet; He won (the race) in a fast time / by a clear five metres.) vinne, seire2) (to obtain (a prize) in a competition etc, usually by luck: to win first prize; I won $5 in the crossword competition.) vinne3) (to obtain by one's own efforts: He won her respect over a number of years.) vinne, oppnå2. noun(a victory or success: She's had two wins in four races.) seier; suksess; gevinst- winner- winning
- winning-post
- win over
- win the day
- win throughvinneIsubst. \/wɪn\/1) (hverdagslig, sport) seier2) ( hverdagslig) gevinstII1) vinne, seire2) (oppmerksomhet, støtte) få, oppnå, vekke3) ( gruvedrift) utvinne, bryte4) ( gammeldags) inntalightly won, lightly gone ( ordtak) det som kommer lett, går lettwin big vinne stortwin clear from lykkes unngåwin\/earn one's spurs se ➢ spurwin hands down se ➢ handwin or lose enten en vinner eller taper, hvordan det enn går• win or lose, she will earn quite a lotenten hun vinner eller taper, vil hun tjene ganske godtwin out\/through ( hverdagslig) seire, klare seg, lykkeswin some, lose some man kan ikke lykkes hver gangwin somebody over\/round vinne noen for en sak, overbevise noen, overtale noenwin somebody something vinne noe for noenwin the day\/field ( gammeldags) se ➢ fieldyou can't win them all man kan ikke lykkes hver gang -
71 jaywalker
'‹eiwo:kə(a person who walks carelessly among traffic: She never looks to see if there's a car coming before she crosses the road - she's a jaywalker.) rågjenger, skjødesløs fotgjenger -
72 let down
1) (to lower: She let down the blind.) senke, fire2) (to disappoint or fail to help when necessary etc: You must give a film show at the party - you can't let the children down (noun let-down); She felt he had let her down by not coming to see her perform.) skuffe, svikte3) (to make flat by allowing the air to escape: When he got back to his car, he found that some children had let his tyres down.) slippe ut lufta4) (to make longer: She had to let down the child's skirt.) legge ned
См. также в других словарях:
coming-of-age — | ̷ ̷ ̷ ̷ ̷ ̷| ̷ ̷ noun (plural comings of age) : the attainment of legal age; broadly : the reaching of maturity or the fullness of development the coming of age of jazz * * * noun [noncount] : the time when a person becomes an adult … Useful english dictionary
coming of age — noun singular 1. ) the age at which someone is legally considered an adult 2. ) the point at which something is considered to have developed completely: the country s coming of age as an industrial and financial power … Usage of the words and phrases in modern English
coming attraction — noun a movie that is advertised to draw customers • Hypernyms: ↑movie, ↑film, ↑picture, ↑moving picture, ↑moving picture show, ↑motion picture, ↑motion picture show, ↑picture show, ↑ … Useful english dictionary
coming-out party — noun A celebratory social gathering, with music, dancing, and refreshments, at which a young debutante is formally introduced to society. Now tell me, when do you mean to have your coming out party? I ask because Ive nothing ready and want plenty … Wiktionary
coming-out — noun Coming out is used before these nouns: ↑party, ↑story … Collocations dictionary
coming-of-age — noun Date: 1916 the attainment of prominence, respectability, recognition, or maturity … New Collegiate Dictionary
coming-out — noun or adjective see come out … New Collegiate Dictionary
coming of age — noun A persons journey from childhood or adolescence to adulthood … Wiktionary
coming and going — noun a) A general bustle of activity b) The activities of a specified person or group … Wiktionary
coming of age — noun (singular) the point in a young person s life, usually the age of 18 or 21, at which their society considers them to be an adult … Longman dictionary of contemporary English
coming of age — noun 1. achievement of adulthood, traditionally associated in many Western countries with a twenty first birthday. 2. a similar achievement of maturity in the development of a movement, organisation, country, product, etc …