-
41 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
42 tabby
'tæbiplural - tabbies; noun((also tabby-cat) a usually grey or brown cat with darker stripes, especially a female one.) stripet kattIsubst. \/ˈtæbɪ\/1) gråstripet katt, brunstripet katt2) katte, kjette3) ( tekstil) vatret taft, moaréIIsubst. \/ˈtæbɪ\/kalk blandet med snegleskall, kalkmørtelIIIverb \/ˈtæbɪ\/( tekstil) vatre, moarereIVadj. \/ˈtæbɪ\/1) spraglet, stripet2) ( tekstil) vatret, moarélignende, moaré -
43 whisker
'wiskə1) (in plural a man's moustache, beard and/or sideburns.) bart, (kinn)skjegg2) ((usually in plural) one of the long hairs between the nose and the mouth of a cat etc.) værhår•- whiskery
- miss by a whiskersubst. \/ˈwɪskə\/1) værhår• why doesn't your cat have whiskers?2) ( også overført) kinnskjegg3) hårkrystall, trådformet krystall4) ( slang) forklaring: veldig liten mengdeby a whisker med minste margin, på hårethave (grown) whiskers ( hverdagslig) være meget gammelwhisker pole ( sjøfart) buttelurwhiskers værhår kinnskjeggwithin a whisker of ( hverdagslig) en hårsbredd fra, like ved å -
44 miaow
-
45 arch
1. noun1) (the top part of a door etc or a support for a roof etc which is built in the shape of a curve.) bue2) (a monument which is shaped like an arch: the Marble Arch in London.) bue, triumfbue3) (anything that is like an arch in shape: The rainbow formed an arch in the sky.) bue4) (the raised part of the sole of the foot.) rist2. verb(to (cause to) be in the shape of an arch: The cat arched its back.) danne en bue, krumme- arched- archwaybueIsubst. \/ɑːtʃ\/1) ( arkitektur) bue, buegang2) ( overført) bue, krumning, hvelving3) (overført, anatomi) vristhave fallen arches være tverrplattfotIIverb \/ɑːtʃ\/1) danne en bue, hvelve seg (over)2) krumme, krumme seg3) forklaring: spenne eller bygge bue overarch one's back se ➢ back, 1IIIadj. \/ɑːtʃ\/skjelmsk, ertende -
46 bell
bel1) (a hollow object, usually of metal, which gives a ringing sound when struck by the clapper inside: church bells.) klokke, bjelle2) (any other mechanism for giving a ringing sound: Our doorbell is broken.) ringeklokkeklokkeIsubst. \/bel\/1) klokke, bjelle2) ringeklokke, ringeapparat3) klokkeformet gjenstand4) ( sjøfart) glass (hver halvtime)5) telefonoppringning6) ( musikk) sjallstykke, (lyd)trakt, lydhorn (på blåseinstrument)7) ( boksing) gongong8) (zoologi, om hjortedyr) brøl, skrik9) (zoologi, på hjortedyr) hudpose på halsenbell, book and candle etter alle kunstens regler, med alt som hører tilclear as a bell klokkeklargive somebody a bell ringe noen, telefonere noenpull the bell dra i klokkestrengenring a bell ( hverdagslig) høres kjent ut, lyde kjent, minne om noe, minne en på noe• does his name ring a bell?ring the bell ringe på (klokken) ringe med klokken ( overført) slå godt ut, treffe midt i blinken, gå rett hjemsaved by the bell (boksing, også overført) reddet av gongongenstrike\/sound the bells (sjøfart, slå på skipsklokken hver halve time) slå glassIIverb \/bel\/1) sette klokke(r) på, henge bjelle(r) på2) (zoologi, om hjortedyr) brøle, skrike3) (britisk, hverdagslig) plinge, telefonerebell the cat ( også overført) henge bjella på katten -
47 brick
brik((a block of) baked clay used for building: a pile of bricks; ( also adjective) a brick wall.) murstein, tegl(stein)- brickbat- bricklayermurstein--------teglsteinIsubst. \/brɪk\/1) tegl(stein), murstein2) stykke, bit, blokk, brikett3) byggekloss4) ( hverdagslig) hedersmann, kjekt menneskebe a brick være en knuppbe a brick short of a load være dum som et brøddrop a brick ( hverdagslig) trampe i klaveret, dumme seg uthard as a brick steinhardlike a cat on hot bricks ( hverdagslig) som på glørlike a ton of bricks ( hverdagslig) med knusende tyngde, med voldsom kraftmake bricks without straw koke suppe på en spikersunbaked bricks soltørkede teglsteinIIverb \/brɪk\/mure med teglstein, bygge\/kle med mursteinbrick up\/in mure igjenbrick in mure innIIIadj. \/brɪk\/teglrød, mursteinsrød -
48 catch
kæ 1. past tense, past participle - caught; verb1) (to stop and hold (something which is moving); to capture: He caught the cricket ball; The cat caught a mouse; Did you catch any fish?; I tried to catch his attention.) fange (inn), gripe2) (to be in time for, or get on (a train, bus etc): I'll have to catch the 9.45 (train) to London.) nå, rekke3) (to surprise (someone) in the act of: I caught him stealing (my vegetables).) ta på fersken, gripe noen i, overraske4) (to become infected with (a disease or illness): He caught flu.) få, bli smittet5) (to (cause to) become accidentally attached or held: The child caught her fingers in the car door.) henge/klemme fast i6) (to hit: The punch caught him on the chin.) slå, lande/falle på, treffe7) (to manage to hear: Did you catch what she said?) fange opp, få fatt i, høre8) (to start burning: I dropped a match on the pile of wood and it caught (fire) immediately.) ta fyr, antenne2. noun1) (an act of catching: He took a fine catch behind the wicket.) fangst; det å gripe i flukten2) (a small device for holding (a door etc) in place: The catch on my suitcase is broken.) lås, klinke, smekklås3) (the total amount (of eg fish) caught: the largest catch of mackerel this year.) fangst4) (a trick or problem: There's a catch in this question.) hake (ved), (det stikker) noe under; aber•- catching- catchy
- catch-phrase
- catch-word
- catch someone's eye
- catch on
- catch out
- catch upfange--------fangst--------gripeIsubst. \/kætʃ\/1) det å gripe noe, det å fange noe2) fangst3) varp, bytte, godt parti, fordel, kupp, gevinst4) felle, knep5) brist, skjelving, gisp6) ( låseanordning) sperre, sperrhake, klinke, lås, smekklås, haspe, krok7) ( overført) aber, hake8) ( musikk) kanoncatch question lurespørsmålmiss a catch ikke ta imot et kastplay catch kaste ball, spille ballthere is a catch in it somewhere det er en hake ved det, det er noe lureri herII1) fange, gripe, ta, fange inn, fange opp, få tak i, gripe tak i, ta tak i2) rekke, nå, komme tidsnok, ta3) overraske, ta, fange, gripe4) treffe, råke, ramme5) få, pådra seg, smittes av, treffes av, bli6) fange inn, oppfatte, fatte, forstå, få tak i, treffe7) fange, fengsle, hindre8) sitte fast med, sitte fast i, henge fast (i), sette seg fast (i)9) (amer.) se, gå på10) få (seg), ta (seg)11) ordne, fikse, sette på plass12) gripe fatt, få tak, ta (om lås)13) ta fyr, antenne, fattebe caught in the rain bli overrasket av regnetbe caught short ( britisk) bli overrumpletcatch at gripe ettercatch hold of ta tak i, få fatt i, få tak icatch it ( hverdagslig) få huden full, få kjeftcatch me (at it)! ikke jeg, nei!, aldri i livet!catch on ( hverdagslig) slå an, gjøre lykke, bli populær, gjøre suksessskjønne tegningen, være med (på notene), forstå noecatch one's breath gispe, snappe etter luft hive etter pusten, få igjen pustencatch oneself doing something ta seg selv i å gjøre noecatch sight of få øye på, se, få et glimt avcatch somebody at it overraske noen, ta noen på fersk gjerning, ferske (slang)catch somebody in the act ta noen på fersk gjerningcatch somebody out avsløre noen, ta noen i en feilcatch somebody unprepared overraske noencatch someone's eye bli lagt merke til av noen få noens oppmerksomhet med øyekontaktcatch the speaker's eye få ordet, fange ordstyrerens oppmerksomhetcatch the sun være i solen, være på et solfylt sted ( britisk) bli brun, bli solbrentcatch up nå igjen, ta igjenrive til seg, snappe opp legge seg til, lære seg avbryte slå ned på ta igjen det forsømtecatch up on ta igjen, komme à jour medta, sette fastcatch up with komme à jour med noe(n), snakke med noen man ikke har snakket med på lenge (og bli oppdatert på vedkommendes gjøren og laden) begynne å få en skadelig virkning påcatch you later! ser deg senere!caught up in innblandet i fanget av, oppslukt av, grepet av, bundet avget caught sitte fast, klemme, henge fast i, henge seg opp iyou'll catch it from me du kommer til å bli smittet av meg ellers får du med meg å gjøreyou wouldn't catch me doing that! aldri i livet om jeg gjør det!, sånt driver jeg ikke med! -
49 cheetah
' i:tə(a very swift-running animal of the cat family.) gepardsubst. \/ˈtʃiːtə\/ eller hunting leopard( pattedyrarten Acinonyx jubatus) gepard, jaktleopard, cheetah -
50 Cheshire
stedsnavn \/ˈtʃeʃə\/Cheshiresmile\/grin like a Cheshire cat smile fra øre til øre, glise bredt, flire bredt -
51 civet
subst. \/ˈsɪvɪt\/1) ( også civet cat, en av flere arter i pattedyrfamilien Viverridae) snikekatt, desmerkatt, desmerdyr2) ( stoff i parfyme) sibet (utvunnet fra sibetkatt) -
52 claw
klo: 1. noun1) (one of the hooked nails of an animal or bird: The cat sharpened its claws on the tree-trunk.) klo2) (the foot of an animal or bird with hooked nails: The owl held the mouse in its claw.) klo3) ((the pointed end of) the leg of a crab etc.) klo2. verb(to scratch or tear (at something) with claws or nails: The two cats clawed at each other.) klore, krafse, gripe med klør/neglerhake--------hekte--------klo--------krokIsubst. \/klɔː\/1) (zoologi, mekanikk) klo2) pote, labb (med klør)3) ( film) griper, tannhjul4) ( hagestell) lukekloget one's claws into ( overført) få klørne i, sette klørne ishow one's claws ( overført) vise klørneIIverb \/klɔː\/1) klore, krasse, rive2) rive til seg, hugge fatt i, gripeclaw back ( om utgifter) finansiere gjennom tilsvarende skatteøkningerclaw for fekte vilt etterclaw one's way møysommelig arbeide seg opp\/fremover, albue seg frem -
53 cobby
-
54 corruption
- ʃən1) (the act of corrupting.) fordervelse, bestikkelse, korrupsjon2) (a word that has changed considerably from its original form: Caterpillar is probably a corruption of the Old French word `chatepelose' meaning `hairy cat'.) forvanskingsubst. \/kəˈrʌpʃ(ə)n\/1) korrupsjon, bestikkelse(r)2) det å bestikke, det å ta imot bestikkelser3) moralsk fordervelse, moralsk korrumpering4) (språkvitenskap, om tekst) forvrengning, forvanskning, forvansket form5) ( om språk e.l.) forringelse6) ( bibelsk) forgjengelighet7) ( EDB) magnetlus8) ( gammeldags) forråtnelse, bedervelse -
55 creep
I kri:p past tense, past participle - crept; verb1) (to move slowly, quietly or secretly: He crept into the bedroom.) krype, liste/snike (seg)2) (to move on hands or knees or with the body close to the ground: The cat crept towards the bird.) krabbe, krype3) ((of plants) to grow along the ground, up a wall etc.) slynge seg, krypeII kri:p((slang) a disgusting person: Leave her alone, you creep.) kryp, ekling- creeper- creepy
- creepily
- creepiness
- creepy-crawly
- creep up on
- make someone's flesh creepkrypIsubst. \/kriːp\/1) ( hverdagslig) kryp, snik, ekkel person2) kryping, langsom bevegelse3) ( britisk) forklaring: åpning i hekk, mur e.l. der et dyr kan krype igjennomgive someone the creeps få noen til å grøssemove at a creep bevege seg i sneglefartII1) krabbe, krypemusen krøp\/kom frem2) liste seg, snike seg, smyge seg3) sneglekjøre, krypekjøre, kjøre langsomt4) ( om vekster) klenge5) ( om metall) krype6) ( om jernbaneskinne) vandrecreep up on snike seg inn påmake one's flesh creep gjøre en kvalm få en til å grøsse -
56 curiosity
- 'o-1) (eagerness to learn: She was very unpopular because of her curiosity about other people's affairs.)2) (something strange and rare: That old chair is quite a curiosity.)subst. \/ˌkjʊərɪˈɒsətɪ\/1) vitebegjær(lighet)2) nysgjerrighet3) merkverdighet4) kuriositet, raritetcuriosity killed the cat! nysgjerriper!from curiosity av nysgjerrighettickle someone's curiosity pirre noens nysgjerrighet -
57 d-d
adj. \/diːd\/ (hverdagslig, forskjønnende for) damned1) fordømt, forbasket, jævla• get that d-d cat out of the room!2) (som adv.) fordømt, forbasket, jævla -
58 destroy
di'stroi1) (to put an end to or make useless; to ruin: Vandals destroyed the painting.) ødelegge, rive ned, tilintetgjøre2) (to kill (animals): This poison destroys rats.) drepe, avlive, destruere•verb \/dɪˈstrɔɪ\/1) ødelegge2) tilintetgjøre, utslette, destruere, rasere, legge øde3) ( også overført) knuse, slå i stykker4) avlive, slakte ned• as a vet, he had to destroy all the sick animals -
59 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
60 doctor
'doktə 1. noun1) (a person who is trained to treat ill people: Doctor Davidson; You should call the doctor if you are ill; I'll have to go to the doctor.) lege, doktor2) (a person who has gained the highest university degree in any subject.) doktor (universitetsgrad)2. verb1) (to interfere with; to add something to (usually alcohol or drugs): Someone had doctored her drink.) sette til, pynte på, forfalske2) (to treat with medicine etc: I'm doctoring my cold with aspirin.) behandle, doktorere•doktor--------legeIsubst. \/ˈdɒktə\/1) lege, doktor2) ( på universitet) doktor3) ( hverdagslig) skipskokk4) ( fiske) kunstig flue5) tilsetningsstoffbe the doctor være den som bestemmerbe under doctor's orders not to ha legeforbud mot åcall a doctor tilkalle legedoctors disagree de lærde stridesjust what the doctor ordered ( hverdagslig) perfekt! det var akkurat det jeg trengte!on doctor's orders etter legens ordreIIverb \/ˈdɒktə\/1) ( hverdagslig) pleie, passe, stelle2) praktisere som lege3) lege, kurere4) ( veterinærfag) kastrere, sterilisere5) lappe sammen6) blande ut, blande gift i, blande narkotika i7) fikse på, forbedre, pynte på, forfalske, manipulere meddoctor up lappe sammen manipulere med, fikse på, pynte på
См. также в других словарях:
cât — CÂT, Ă, conj., prep., adv., (IV) câţi, te, pron. (V) câturi, s.n. I. conj. 1. (Introduce propoziţii temporale) În timpul în care..., atâta timp, până când... Se poartă frumos cu mine cât ştie că i sunt de folos. ♢ expr. (reg.) Cât ce... = îndată… … Dicționar Român
cat — cat·a·chres·ti·cal; cat·a·chres·ti·cal·ly; cat·a·clas·mic; cat·a·clys·mal; cat·a·fal·co; cat·a·lat·ic; cat·a·lep·ti·cal·ly; cat·a·logu·er; cat·a·logu·ize; cat·a·me·ni·al; cat·am·nes·tic; cat·a·ract·al; cat·ar·rhin·i·an; cat·a·stroph·i·cal;… … English syllables
cat — (k[a^]t), n. [AS. cat; akin to D. & Dan. kat, Sw. katt, Icel. k[ o]ttr, G. katze, kater, Ir. cat, W. cath, Armor. kaz, LL. catus, Bisc. catua, NGr. ga ta, ga tos, Russ. & Pol. kot, Turk. kedi, Ar. qitt; of unknown origin. Cf. {Kitten}.] 1. (Zo[… … The Collaborative International Dictionary of English
Cat Ba — Cát Bà ist die größte Insel in der Halong Bucht im Norden Vietnams. Sie gehört zu einem 1994 von der UNESCO eingerichteten Biosphärenreservat und beherbergt seit dem Jahr 1986 einen Nationalpark Vietnams, den Cát Bà Nationalpark. Wie die anderen… … Deutsch Wikipedia
Cát Bà — ist die größte Insel in der Halong Bucht im Norden Vietnams. Sie gehört zu einem 1994 von der UNESCO eingerichteten Biosphärenreservat und beherbergt seit dem Jahr 1986 einen Nationalpark Vietnams, den Cát Bà Nationalpark. Wie die anderen weit… … Deutsch Wikipedia
cat — W3S1 [kæt] n [: Old English; Origin: catt, probably from Latin cattus, catta] 1.) a) a small animal with four legs that people often keep as a pet. Cats sometimes kill small animals and birds →↑feline tabby/ginger/tortoiseshell etc cat (=colours… … Dictionary of contemporary English
.cat — Creado en 2005 Tipo de TLD dominio de internet patrocinado Estado Activo Uso actual 50.000 dominios registrados (Junio 2011) 1 Restricciones de registro Exclusivo para lengua catalana Estructura Los registros pueden ser de seg … Wikipedia Español
Cat-iq — “Cordless Advanced Technology internet and quality” is a technology made to bring together broadband internet and telephony. This convergence is also part of the fixed mobile convergence , or FMC.HistoryCAT iq was created by DECT forum, and… … Wikipedia
cat — [ kæt ] noun count *** 1. ) an animal with soft fur, a long thin tail, and WHISKERS, that people keep as a pet or for catching mice. A young cat is called a kitten. a ) a wild animal that looks like a big cat, for example a lion or TIGER: BIG CAT … Usage of the words and phrases in modern English
Cắt Tê — Origin Vietnamese Type Trick taking Players 3 6 Cards 52 … Wikipedia
.cat — (auch bezeichnet als puntCAT) ist eine gesponserte generische Top Level Domain (sTLD), deren Einführung im September 2005 beschlossen wurde. Ihr Zweck ist die Förderung der katalanischen Sprache und Kultur. Sponsor ist die Fundació puntCAT. Die… … Deutsch Wikipedia