-
21 exogen
-
22 female
'fi:meilnoun, adjective1) ((a person, animal etc) of the sex that gives birth to children, produces eggs etc: a female blackbird; the female of the species.) kvinne, hunn; kvinne-, hun-2) ((a plant) that produces seeds.) hunnplantekvinneligIsubst. \/ˈfiːmeɪl\/1) kvinne, hunkjønn2) ( nedsettende) fruentimmer, kvinnfolk3) (zoologi, botanikk) hunnIIadj. \/ˈfiːmeɪl\/1) kvinne-, kvinnelig2) (biologi, botanikk) hunn-, av hunkjønn3) ( om edelsten) blek i fargen -
23 flag
I flæɡ noun(a piece of cloth with a particular design representing a country, party, association etc: the French flag.) flagg- flag down II flæɡ past tense, past participle - flagged; verb(to become tired or weak: Halfway through the race he began to flag.) bli slapp, begynne å henge, gå trettflaggIsubst. \/flæɡ\/1) flagg, fane2) ( sjøfart) admiralsflagg3) ledigskilt (på drosje)4) ( i avis) hode (med opplysninger om redaksjonen)5) ( musikk) fane6) ( EDB) flagg7) (sjøfart, militærvesen) flaggskipbreak a flag ( sjøfart) brekke ut et flaggdip the flagg hilse med flaggetdrop the flag ( sport) senke flagget, gi startsignalflag of convenience ( sjøfart) bekvemmelighetsflagg(swallow-tailed) flag with a tongue flagg med splitt og tungefly a flag eller carry a flag føre et flaggfly the flag at half mast flagge på halv stangkeep the flag flying ( overført) holde fanen høyt hevet, ikke gi opplower one's flag eller strike one's flag eller lower the flag eller strike the flag ( også overført) stryke flaggetput out flags flaggerun up the flag heise flaggetshow the flag ( om fartøy) være på offisielt besøk (i utenlandsk havn) ( hverdagslig) gjøre sitt nærvær kjent, markere seg, vise segsplit flag splittflaggstrike the flag eller strike one's flag eller strike one's colours stryke flagg ( overført) kapitulerewith all (the) flags flying ( overført) med flagget til topps, for full musikkIIsubst. \/flæɡ\/1) helle, gulvflis, fortaushelle2) sandsten (lagvis)flags flislagt område, hellelagt områdeIIIsubst. \/flæɡ\/1) forklaring: en av flere plantearter i sverdliljefamilien, Iridaceae2) ( botanikk) forklaring: langt og spisst blad eller strå3) ( botanikk) vissent blad på frisk plante, død gren på friskt treyellow flag ( plantearten Iris pseudacorus)sverdliljeIVsubst. \/flæɡ\/ ( zoologi)1) svingfjær (hos fugl)2) fjærkledning (på fugleben)3) fane (hale på hund)4) hale (på hjort)Vverb \/flæɡ\/1) heise flagg på, pynte med flagg2) merke (opp) med flagg3) signalisere med flagg, sende flaggsignalflag (down) stanse ved å vifte med flagg, praieflag (out) merke med flaggde offentlige bygningene flagget \/ det ble flagget på de offentlige bygningeneVIverb \/flæɡ\/flislegge, helleleggeVIIverb \/flæɡ\/1) (om seil, vinger e.l.) bli slapp, begynne å henge, henge slapt ned2) ( om planter) visne, henge3) forta seg, tape seg, avta, svekkes, sakke akterut, begynne å gå tregtflagging courage se ➢ courageflagging interest se ➢ interest, 1 -
24 flagellate
-
25 foliation
-
26 gland
ɡlænd(a part of the body that takes substances from the blood and stores them for use or in order that the body may get rid of them: a sweat gland; He has swollen glands in his neck.) kjertelkjertelsubst. \/ɡlænd\/1) ( mekanikk) nippel, flens2) (botanikk, anatomi) kjertel, lymfeknute3) (botanikk, også gland cell) kjertelcelle -
27 key
ki: 1. noun1) (an instrument or tool by which something (eg a lock or a nut) is turned: Have you the key for this door?) nøkkel2) (in musical instruments, one of the small parts pressed to sound the notes: piano keys.) tangent3) (in a typewriter, calculator etc, one of the parts which one presses to cause a letter etc to be printed, displayed etc.) tast, tangent4) (the scale in which a piece of music is set: What key are you singing in?; the key of F.) toneart5) (something that explains a mystery or gives an answer to a mystery, a code etc: the key to the whole problem.) nøkkel, fasit, kode6) (in a map etc, a table explaining the symbols etc used in it.) tegnforklaring, nøkkel2. adjective(most important: key industries; He is a key man in the firm.) nøkkel-, hoved-- keyboard- keyhole
- keyhole surgery
- keynote
- keyed upkilo--------nøkkel--------tastIsubst. \/kiː\/1) ( også overført) nøkkel• the key of\/to the doornøkkelen som passer til \/ hører til døren2) nøkkel, fasit, fasitbok, løsning, forklaring, tegnforklaring3) forklaring: bokstavelig oversettelse av en tekst4) forklaring: et sted som ved sin posisjon gir kontroll over et område5) ( teknikk) tapp, pinne, kile, splint, låsekil6) ( på tangentinstrument) tangent7) ( på blåseinstrument) klaff, ventil8) (på PC, skrivemaskin e.l.) tast9) ( elektronikk) nøkkel (f.eks. på telegraf)12) ( malerkunst) farge, tone19) (zoologi, botanikk) nøkkelall in the same key monotont, uttrykksløstget the key of the street bli kastet på gatengolden\/silver key bestikkelsehave the key of the street være hjemløsrelative keys ( musikk) parallelltonearterspeak in a high key snakke med høy stemme, snakke med lys stemmeIIsubst. \/kiː\/rev, lav øy, lav koralløyIIIverb \/kiː\/1) ( musikk) stemme2) utstyre med nøkkel3) stille, stille inn4) feste med splint, feste med kile5) ( murerfag) forklaring: å feste sluttstein til en bue6) ( malerkunst) forklaring: å male i en spesiell valør eller å endre fargetone i et malerikey in (f.eks. på PC) taste inn, skrive innIVadj. \/kiː\/nøkkel-, grunn-, viktigst, essensiell, av avgjørende betydning, sentralkey figure nøkkeltallkey man nøkkelpersonkey industry nøkkelindustri -
28 lateral
'lætərəl(of, at, to or from the side: lateral movement.) side-, tverr-Isubst. \/ˈlæt(ə)r(ə)l\/1) ( botanikk) sidegren, sideskudd, sideknopp2) (språkvitenskap, også lateral sound) lateral, lateral lyd3) (fotball, også lateral pass) sidepasning4) ( om rør) sideledning, stikkledningIIadj. \/ˈlæt(ə)r(ə)l\/1) side-, sidestilt, tverr-, til siden2) ( botanikk) side-, sidestiltlateral movement bevegelse til siden -
29 leafy
-
30 native
'neitiv 1. adjective1) (where one was born: my native land.) føde-, hjem-2) (belonging to that place; local: the native customs/art of Brazil; This animal/plant is native to Australia.) hjemmehørende, naturlig3) (belonging by race to a country: a native Englishman.) innfødt4) (belonging to a person naturally: native intelligence.) medfødt2. noun1) (a person born in a certain place: a native of Scotland; a native of London.) innfødt, barnefødt2) (one of the original inhabitants of a country eg before the arrival of explorers, immigrants etc: Columbus thought the natives of America were Indians.) innfødt•- native language/tongue
- native speaker
- native to
- the Nativityføde--------innfødt--------medfødtIsubst. \/ˈneɪtɪv\/1) innfødt2) (zoologi, botanikk) naturlig hjemmehørende3) ( britisk) dyrket østersthe natives de innfødteIIadj. \/ˈneɪtɪv\/1) føde-, hjem-2) innfødt3) medfødt, naturlig4) innenlandsk, hjemlig5) (zoologi, botanikk) naturlig hjemmehørende6) (geologi, mineralogi) ren, gedigen, (forekommende) i ren tilstand, natur-, naturligbe found native in an area finnes fritt i et områdego native (begynne) å leve som de innfødtebe native to være medfødt hos, være naturlig for, høre (intimt) sammen med høre hjemme i -
31 pipe
1. noun1) (a tube, usually made of metal, earthenware etc, through which water, gas etc can flow: a water pipe; a drainpipe.) rør, ledning2) (a small tube with a bowl at one end, in which tobacco is smoked: He smokes a pipe; ( also adjective) pipe tobacco.) pipe3) (a musical instrument consisting of a hollow wooden, metal etc tube through which the player blows or causes air to be blown in order to make a sound: He played a tune on a bamboo pipe; an organ pipe.) (bambus-/orgel-/sekke)pipe2. verb1) (to convey gas, water etc by a pipe: Water is piped to the town from the reservoir.) lede/legge i rør2) (to play (music) on a pipe or pipes: He piped a tune.) spille på fløyte3) (to speak in a high voice, make a high-pitched sound: `Hallo,' the little girl piped.) pipe•- piper- pipes
- piping 3. adjective((of a sound) high-pitched: a piping voice.) pipende, skjærende- pipeline
- piping hotblåse--------rørIsubst. \/paɪp\/1) rør, ledning, rørledning• gas pipe2) pipe, tobakkspipe3) ( musikk) pipe, fløyte, orgelpipe, sekkepipe (i flertall), panfløyte (i flertall)4) (gammeldags, spesielt om sang) stemme5) ( om fugl) sang, fløyt, fløyting, pipping, piping6) ( anatomi) luftrør7) (sjøfart, også boatswain's pipe) båtsmannspipe8) ( volummål for vin) pipe (britisk 477 liter)9) ( geologi) kraterrør11) ( metallurgi) lunker, pipedance to somebody's pipe danse etter noens pipefill a pipe stoppe en pipepipe of peace se ➢ peace pipepipes sekkepipe, panfløyteput that in your pipe and smoke it! enten du liker det eller ikke!, det får du finne deg i!IIverb \/paɪp\/1) spille, blåse, spille på fløyte (pipe, sekkepipe)2) ( om fugl) synge3) (om vind, kule e.l.) hvine4) ( elektronikk) overføre via kabel (f.eks. TV-program)5) legge i rør, lede i rør6) utstyre med rør7) (matlaging, om kake e.l.) pynte8) ( håndarbeid) besette med snorer, pynte med snorer9) ( sjøfart) pipe, gi signal med båtsmannspipe10) skrike ut, skrike frem11) (botanikk, om f.eks nelliker) formere med stiklingerpipe away (sjøfart, om skip) blåse avgangssignal forpiped music bakgrunnsmusikk fra høyttalerpipe one's eye gråte, grinepipe up ( hverdagslig) si noe plutselig, heve sin røst spille opp, stemme opp -
32 pollen
'polən(the powder inside a flower which fertilizes other flowers: Bees carry pollen from flower to flower.) pollen, blomsterstøv- pollination Isubst. \/ˈpɒlən\/( botanikk) pollen, blomsterstøvIIverb \/ˈpɒlən\/( botanikk) bestøve, pollinere -
33 range
rein‹ 1. noun1) (a selection or variety: a wide range of books for sale; He has a very wide range of interests.) utvalg; område2) (the distance over which an object can be sent or thrown, sound can be heard etc: What is the range of this missile?; We are within range of / beyond the range of / out of range of their guns.) skudd-/rekkevidde, aksjonsradius3) (the amount between certain limits: I'm hoping for a salary within the range $30,000 to $34,000; the range of a person's voice between his highest and lowest notes.) område4) (a row or series: a mountain range.) rekke, kjede5) (in the United States, land, usually without fences, on which cattle etc can graze.) uinngjerdet beiteland6) (a place where a person can practise shooting etc; a rifle-range.) skytefelt7) (a large kitchen stove with a flat top.) komfyr2. verb1) (to put in a row or rows: The two armies were ranged on opposite sides of the valley.) stille opp på rekke2) (to vary between certain limits: Weather conditions here range between bad and dreadful / from bad to dreadful.) veksle/variere/ligge mellom3) (to go, move, extend etc: His talk ranged over a number of topics.) bevege seg; spenne over•- rangerkomfyr--------rekkeviddeIsubst. \/reɪn(d)ʒ\/1) rad, rekke, serie, kjede2) ( gammeldags) retning, linje3) ( militærvesen) skytefelt, skytebane, prøvefelt4) skuddhold, skuddvidde, skyteavstand5) rekkevidde, spennvidde, (aksjons)radius, område, utstrekning, omfang6) ( om stemme) omfang, register7) ( fotografi eller radar) avstand, distanse8) spillerom, råderom9) klasse, kategori, skala, spekter, utvalg11) (zoologi, botanikk) utbredelse(sområde)12) (amer.) stort beite(land), jaktområde, åpent landområde, streifområde13) (amer.) utflukt, (streif)tur, vandring14) komfyrat a range of fra en avstand på, med en avstand påat long range på langt holdat short\/close range på nært holdin (a) range with på linje medout of\/beyond range utenfor skuddholdoutside one's range utenfor ens område, utenfor ens gebetrange of prices eller price range prisklasse, prisskala, prisintervall, priskategoriwithin range of (something) innen rekkevidde av noeIIverb \/reɪn(d)ʒ\/1) stille på rekke, stille opp2) oppstille systematisk, klassifisere, rangere, (inn)ordne3) ta parti, slutte opp om4) ( også overført) streife omkring5) (amer.) sette på beite6) ( om teleskop e.l.) innstille, rette inn7) ( om pistol) skyte (seg) inn8) strekke seg, dekke (også overført)9) ha sin plass, ligge10) (zoologi, botanikk) være utbredt, ha utbredelse, forekomme11) variere (innen visse grenser)12) nå, ha en rekkevidde avrange along a coast ( sjøfart) seile langs en kystrange alongside ( sjøfart) legge seg kloss inntilrange oneself alongside ( overført) gjøre felles sak med, stille seg på linje medrange oneself behind somebody slutte opp om noenrange one's glance over la blikket fare over -
34 replicate
Iverb \/ˈreplɪkeɪt\/1) kopiere, reprodusere2) ( om eksperiment) gjenta (for å verifisere resultatet)3) ( biologi e.l.) reprodusere i eksakte kopier4) (botanikk, zoologi) folde, bøye tilbakeIIadj. \/ˈreplɪkət\/1) kopiert, gjentatt (om eksperiment e.l.)2) ( botanikk e.l.) tilbakefoldet -
35 root
I 1. ru:t noun1) (the part of a plant that grows under the ground and draws food and water from the soil: Trees often have deep roots; Carrots and turnips are edible roots.) rot2) (the base of something growing in the body: the roots of one's hair/teeth.) rot3) (cause; origin: Love of money is the root of all evil; We must get at the root of the trouble.) rot, årsak4) ((in plural) family origins: Our roots are in Scotland.) røtter, opprinnelse2. verb(to (make something) grow roots: These plants aren't rooting very well; He rooted the plants in compost.) slå rot, feste seg- root crop
- root out
- take root II ru:t verb1) (to poke about in the ground: The pigs were rooting about for food.) rote i2) (to search by turning things over etc: She rooted about in the cupboard.) roteknoll--------opphav--------oppkomme--------rotIsubst. \/ruːt\/1) (botanikk, anatomi) rot2) rot, kilde, opphav, årsak3) bunn, kjerne4) (i flertall, roots) rotfrukter5) (lingvistikk, teknikk, matematikk) rot6) (austr., newzealandsk, slang, vulgært, om samleie) knull, nummer, nyp7) ( musikk) grunntone8) ( slang) (et) spark bak9) (austr., vulgært) støkke• Emma is nothing but a good root!10) (mekanikk, på tannhjul) fot, tannfotbe shaken to its roots bli rystet i sine grunnvollerblush to the roots of one's hair rødme helt opp til hårrøttenedaisy roots ( rimslang for boots) støvlerhave its roots in bunne ipull up by the roots rive opp med røttene ( overført også) utryddepull up one's roots bryte opp, bryte med det gamleput down the roots ( overført) slå rotroot and branch fullstendig, helt og holdent, totaltstrike at the root of evil ta ondet ved rotenstrike at the root(s) of something eller strike at the foundation of something prøve å undergrave noestrike at the root of the matter gå radikalt til verksstrike\/take root ( botanikk) slå rot, få røtterIIverb \/ruːt\/1) slå rot (også overført), få røtter2) rote rundt etter, grave frem, snuse opp, rote i, endevende3) ( jordbruk) stikke, sette4) ( jordbruk) la feste rot5) ( om dyr) lete etter mat på bakken6) (austr.) sparke bakut7) (austr., newzealandsk, vulgært) knulle• oh, go and get rooted!å, dra til helvete8) (amer., slang.) robbe, plyndrebe rooted (to the ground\/spot) stå som naglet fast (til jorden\/stedet)(go and) get rooted dra til helveteroot for (amer.) heie påroot out rote frem ( også overført) ta\/rykke opp med roten utrydderoot something out utrydde noe grave frem noe, snuse opp noe rive opp med røtteneroot up rive opp med røttene -
36 rootstock
-
37 rugose
adj. \/ˈruːɡəʊs\/(botanikk, zoologi, anatomi) skrukkete, rynkete• although extinct, rugose corals are related to modern coralsrugose mosaic ( botanikk) krusesyke (på poteter), mosaikksyke -
38 runner
1) (a person who runs: There are five runners in this race.) løper2) (the long narrow part on which a sledge etc moves: He polished the runners of the sledge; an ice-skate runner.) meie; skøytejern/-skjær3) (a long stem of a plant which puts down roots.) utløpersubst. \/ˈrʌnə\/1) ( sport e.l.) løper2) veddeløpshest, veddeløpshund3) bud, budbringer4) ( militærvesen) ordonnans5) agent, kundeverver6) ( sjøfart) smuglerskip7) ( ofte i sammensetninger) smugler8) maske\/sted som har raknet9) ( gammeldags) (politi)betjent11) blokadebryter15) (mekanikk, i turbin) løpehjul17) skøytejern, skøyteskjær22) øvre møllestein, øvre kvernstein, overstein, løperdo a runner stikke avfront runner ( hverdagslig) leder, favoritt (i kappløp)• who's the front runner in this rat race? -
39 seedy
1) (shabby: a rather seedy hotel.) loslitt, ustelt2) (ill or unhealthy: He's feeling a bit seedy.) slapp, skraladj. \/ˈsiːdɪ\/1) ( botanikk) full av frø, frørik2) ( botanikk) som har gått i frø, frødd3) med frø, med kjerner• no, not the seedy raisins, take the seedless onesnei, ikke rosiner med steiner, ta de steinfrie4) ( hverdagslig) medtatt, redusert, forkommen, forsumpet, forhutlet5) ( hverdagslig) uvel, uopplagt, slapp6) ( hverdagslig) loslitt, sjasket, lurvet, ustelt, fillet7) ( glass) som har små blærer8) ( alkohol) med kryddersmak, aromatisk -
40 shank
ʃæŋk1) (the leg, especially the part between the knee and foot.) (skinne)bein2) (the long straight part of eg a nail or screw.) spikerskaft, skrueskaftIsubst. \/ʃæŋk\/1) ( anatomi) legg, skinnbein2) ( anatomi) bein3) ( zoologi) mellomfotbein (på fugl), skank (på hest)4) ( matlaging) skank5) skaft (på verktøy, pipe m.m)6) (høy) stett (på glass)7) ( sjøfart) legg (på anker)8) ( botanikk) stilk9) tang(e) (på kniv)10) hals, skaft, tang(e) (på bor)11) ( petroleumsfag) borkroneskaft12) innspenningstapp (på presstempel e.l.)13) kolbe (på symaskinnål)14) stilk (på harvtann)15) hals, stilk (på knapp)16) ( arkitektur) (søyle)skaft19) gelenk (på sko)the shank of the evening den siste delen av kvelden skumringenIIverb \/ʃæŋk\/1) visne2) ( golf) treffe med hælen av køllen
См. также в других словарях:
Ботанические журналы — появились во 2 й половине 18 в. Первый Б. ж. «Curtis s Botanical Magazine», выходящий и ныне, был основан У. Кёртисом в 1787 в Англии (публикует цветные изображения растений и их описания). В России в середине 19 в. начали… … Большая советская энциклопедия
Thekla Resvoll — Thekla Susanne Ragnhild Resvoll (22 May, 1871 in Vågå, Oppland – 14 June, 1948 in Oslo) was a Norwegian botanist – a female pioneer in Norwegian natural history education and nature conservation together with her sister, Hanna Resvoll Holmsen.… … Wikipedia
Hanna Resvoll-Holmsen — Hanna Maria Resvoll Holmsen (née Resvoll) (September 11, 1873 in Vågå, Oppland – March 13, 1943 in Oslo) was a Norwegian botanist – a female pioneer in Norwegian natural history education and nature conservation together with her sister, Thekla… … Wikipedia
Sod roof — A sod roof or turf roof is a traditional Scandinavian type of roof covered with sod on top of several layers of birch bark on gently sloping wooden roof boards. Until the late 19th century it was the most common roof on rural log houses in large… … Wikipedia
Hanna Maria Resvoll-Holmsen — (de soltera Resvoll) (o Hanna Marie Resvoll Holmsen ( * 11 de septiembre de 1873, Vågå, Oppland – 13 de marzo de 1943, Oslo) fue una botánica noruega – una mujer pionera en educación de Historia natural y Conservación de la Naturaleza de Noruega … Wikipedia Español
Chorioactis — geaster Scientific classification … Wikipedia
Per Erland Berg Wendelbo — Nacimiento 19 de septiembre de 1927 Oslo, Noruega Fallecimiento 25 de septiembre de 1981 Berguen Nacionalidad noruego Campo botánico, profesor … Wikipedia Español
Botanik — Sf Lehre von den Pflanzen erw. fach. (17. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus neo kl. botanica Heilkräuterkunde , dieses nach gr. botanikós pflanzlich, die Heilkräuter betreffend , einer Ableitung von gr. botánē Weide, Futter, Kraut . Täterbezeichnung … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache