-
121 stand
stænd 1. past tense, past participle - stood; verb1) (to be in an upright position, not sitting or lying: His leg was so painful that he could hardly stand; After the storm, few trees were left standing.) stå (igjen)2) ((often with up) to rise to the feet: He pushed back his chair and stood up; Some people like to stand (up) when the National Anthem is played.) reise seg3) (to remain motionless: The train stood for an hour outside Newcastle.) stå stille4) (to remain unchanged: This law still stands.) stå ved makt, gjelde5) (to be in or have a particular place: There is now a factory where our house once stood.) stå, ligge, sitte6) (to be in a particular state, condition or situation: As matters stand, we can do nothing to help; How do you stand financially?) stå7) (to accept or offer oneself for a particular position etc: He is standing as Parliamentary candidate for our district.) stille som kandidat, stille seg8) (to put in a particular position, especially upright: He picked up the fallen chair and stood it beside the table.) sette, legge, stille9) (to undergo or endure: He will stand (his) trial for murder; I can't stand her rudeness any longer.) underkaste seg, stå for retten; utstå, tåle, orke10) (to pay for (a meal etc) for (a person): Let me stand you a drink!) spandere, rive i (en runde)2. noun1) (a position or place in which to stand ready to fight etc, or an act of fighting etc: The guard took up his stand at the gate; I shall make a stand for what I believe is right.) stilling; det å stå fram/markere seg2) (an object, especially a piece of furniture, for holding or supporting something: a coat-stand; The sculpture had been removed from its stand for cleaning.) stativ3) (a stall where goods are displayed for sale or advertisement.) salgsbod, stand4) (a large structure beside a football pitch, race course etc with rows of seats for spectators: The stand was crowded.) tribune5) ((American) a witness box in a law court.) vitneboks•- standing 3. noun1) (time of lasting: an agreement of long standing.) mangeårig, vedvarende (avtale/vennskap)2) (rank or reputation: a diplomat of high standing.) høy stilling; godt omdømme•- stand-by4. adjective((of an airline passenger or ticket) costing or paying less than the usual fare, as the passenger does not book a seat for a particular flight, but waits for the first available seat.) sjansebillett5. adverb(travelling in this way: It costs a lot less to travel stand-by.) med/på sjansebillett- stand-in- standing-room
- make someone's hair stand on end
- stand aside
- stand back
- stand by
- stand down
- stand fast/firm
- stand for
- stand in
- stand on one's own two feet
- stand on one's own feet
- stand out
- stand over
- stand up for
- stand up tobod--------bås--------sokkel--------stand--------standpunkt--------ståIsubst. \/stænd\/1) plass, stilling, oppstilling, posisjon, post (ved jakt)2) ( overført) holdning, standpunkt3) (forsøk på) motstand, forsvar4) stans, holdt5) ( lagringsplass) stativ, hylle, holder6) stand (f.eks. på messe), bod, kiosk, salgsplass, torgplass7) tribune8) scene, podium, estrade9) (hverdagslig, om omreisende teater e.l.) opphold, stoppested (der man har forestilling)10) ( om planter eller trær) bestandbe at a stand stå stillebring to a stand stanse, stoppe, staggecome to a stand stanse(s), stoppe(s)make a stand vise hvor man står, tone flagg, gjøre motstand, ta opp kampen, forsvare segstand of arms ( om soldat) våpenutrustningtake a stand vise hvor man står, tone flagg, ta standpunkt, ta stillingtake one's stand stille seg, ta oppstillingta stilling, ta standpunkt( jakt) stille seg på posttake the stand eller take the witness stand avlegge vitneforklaring, ta plass i vitneboksenwinner's stand ( ved konkurranse) seierspallII1) stå, stå oppreist2) reise seg (opp), stå opp3) stille (opp), reise (opp), sette, plassere• if you're naughty, you'll be stood in the corner4) ( om beliggenhet) ligge, være5) stå ved lag, stå fast, stå ved makt6) holde stand, stå seg7) møte, støte på, motstå, gjennomgå8) utstå, tåle, fordra, finne seg i9) måle, være11) spandere, rive i12) stå som, værestand about stå og henge, henge rundtstand again ( politikk) stille til gjenvalgstand alone stå alene (uten venner e.l.) stå i en klasse for seg, være eneståendestand apart stå et stykke unna, holde seg på avstand stå utenfor, holde seg passiv ikke være som (alle) andre være i en klasse for segstand around ( hverdagslig) stå og henge, henge rundtstand aside forholde seg passiv, (bare) stå og se på gå til side, gå ut av veien trekke segstand at være, ligge påstand away holde seg unna, tre til side ( sjøfart) holde bort, holde unnastand back trekke seg bakover, trekke seg tilbake, trekke seg unna ligge tilbaketrukketstand by holde seg i beredskap, stå klar, stå parat, være for håndenbare stå og se på, bare stå der, forholde seg passiv• how can you stand by and let him ruin himself?bistå, støtte, holde medstå (fast) ved, stå forstand down gå av, trekke seg (tilbake), trekke sitt kandidatur( på arbeidsplass) permittere (britisk, jus) forlate vitneboksen (jus, om sak) utsettes ( parlamentarisk) frafalle ordet ( militærvesen) gå av vakt, hvile etter beredskap ( sjøfart) seile med vinden, seile med strømmenstand easy! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!stand firm stå fast, ha en fast holdningstand for stå for, bety, representere, symbolisere• what do these initials stand for?tjene som, gjøre tjeneste somkjempe for, være tilhenger avvære kandidat til, stille til valg ved( hverdagslig) tolerere, finne seg istand for oneself stå på egne ben, klare seg (selv), være i stand til å forsvare segstand forward tre frem, stige fremstand good stå fast, være gyldig, gjelde fortsattstand good in law være lovgyldigstand high ( også overført) stå høyt i kursstand in være stand-in, vikariere• will you stand in for me tomorrow?( sjøfart) stå innover, styre mot landstand in with (amer., hverdagslig) stå på god fot med, stå seg godt med slutte seg til, støtte, hjelpe, gjøre felles sak medstand off holde seg på avstand, holde seg i bakgrunnen, holde seg unna trekke seg (unna) ( sjøfart) stå utover ( britisk) permittere, si opp midlertidigstand off and on ( sjøfart) krysse (nær land), ligge og doggestand (up)on holde på, holde fast vedbygge på, være basert på, hvile på, bero på( sjøfart) holde samme kursstand out skille seg ut, stikke seg ut, avtegne segstå ut, stikke ututmerke seg( sjøfart) stå utstand out against avtegne seg mot holde stand mot, gjøre motstand motstand out for krevestand over stå over, passe på• unless I stand over him, he will make mistakeshvis jeg ikke står over ham, kommer han til å gjøre feilintimidere, skremme, true (la) utstå, utsette(s)stand someone up la være å møte noen (som avtalt)stand still stå stille, stå i rostand still for (amer.) tålestand to ( militærvesen) stå i alarmberedskap (spesielt før daggry eller etter mørkets frembrudd) ( om å vinne eller tape) risikere, (kanskje) komme til åstand under ( sjøfart) gå for seilstand up reise seg (opp), stå (opp)stå (oppreist), stå på beina, holde seg på beinaholde, varestand up for ta i forsvar, forsvare, kjempe for, støtte, ta parti forstand up to motsi, ta til motmæle, konfrontere tåle, motståstand up with danse med være forlover forstand well with stå høyt i gunst hos -
122 the
ðə, ði(The form ðə is used before words beginning with a consonant eg the house or consonant sound eg the union ðə'ju:njən; the form ði is used before words beginning with a vowel eg the apple or vowel sound eg the honour ði 'onə)1) (used to refer to a person, thing etc mentioned previously, described in a following phrase, or already known: Where is the book I put on the table?; Who was the man you were talking to?; My mug is the tall blue one; Switch the light off!)2) (used with a singular noun or an adjective to refer to all members of a group etc or to a general type of object, group of objects etc: The horse is running fast.; I spoke to him on the telephone; He plays the piano/violin very well.)3) (used to refer to unique objects etc, especially in titles and names: the Duke of Edinburgh; the Atlantic (Ocean).)4) (used after a preposition with words referring to a unit of quantity, time etc: In this job we are paid by the hour.)5) (used with superlative adjectives and adverbs to denote a person, thing etc which is or shows more of something than any other: He is the kindest man I know; We like him (the) best of all.)6) ((often with all) used with comparative adjectives to show that a person, thing etc is better, worse etc: He has had a week's holiday and looks (all) the better for it.)•- the...- the...den--------det--------joIdeterm. foran konsonant, ubetont: \/ħə\/, \/ħ\/, vokallyd, betont: \/ħɪ\/, i betydning 10: \/ħiː\/1) ( svarer til bestemt form) -en (hankjønn), -a (hunkjønn), -et (intetkjønn), -ene (flertall)2) ( med bestemt form av substantiv) den, det, de• can you see the old man?3) ( med substantivert adjektiv) den, det, dede holdt en gudstjeneste til minne om den\/de døde• which river is the deepest?4) ( som eiendomspronomen) min5) ( i of-setninger)6) ( i retningsuttrykk)7) (the foran egennavn)8) en, et• he bought a car to the amount of £20009) per• they cost £10 the piecede koster £10 per stykk \/ de koster £10 stykket• are you the Mary Lewis?er du den kjente\/berømte Mary Lewis?han forklarete årsaken, men ikke den virkelige årsaken• the wretch!• the idiots!IIadv. foraonsonantlyd: \/ħə\/ eller \/ħ\/, foran vokallyd: \/ħɪ\/1) jo..., desto, jo..., jojo før du går til sengs, jo bedre vil du føle deg2) destoall the better desto bedrenone the wiser ikke (stort) klokerethe sooner the better jo før, jo bedre -
123 pit
I 1. [pit] noun1) (a large hole in the ground: The campers dug a pit for their rubbish.) bedre2) (a place from which minerals are dug, especially a coal-mine: a chalk-pit; He works at/down the pit.) šahta; karjers; raktuves3) (a place beside a motor race track for repairing and refuelling racing cars: The leading car has gone into the pit(s).) remontbedre2. verb((with against) to set (a person or thing) against another in a fight, competition etc: He was pitted against a much stronger man.) sarīdīt (pret kādu)- pitfallII 1. [pit] noun(the hard stone of a peach, cherry etc.) (augļa) kauliņš2. verb(to remove the stone from (a peach, cherry etc).) izņemt kauliņu* * *kauliņš; bedre; karjers, šahta; iedobums; bakurēta; remontbedre; remonta punkts; vilku bedre, lamatas; parters; skatītāji parterā; arēna; izņemt kauliņu; ierakt bedrē; atstāt rētas, pārklāt ar rētām -
124 cut
1. present participle - cutting; verb1) (to make an opening in, usually with something with a sharp edge: He cut the paper with a pair of scissors.)2) (to separate or divide by cutting: She cut a slice of bread; The child cut out the pictures; She cut up the meat into small pieces.)3) (to make by cutting: She cut a hole in the cloth.)4) (to shorten by cutting; to trim: to cut hair; I'll cut the grass.)5) (to reduce: They cut my wages by ten per cent.)6) (to remove: They cut several passages from the film.)7) (to wound or hurt by breaking the skin (of): I cut my hand on a piece of glass.)8) (to divide (a pack of cards).)9) (to stop: When the actress said the wrong words, the director ordered `Cut!')10) (to take a short route or way: He cut through/across the park on his way to the office; A van cut in in front of me on the motorway.)11) (to meet and cross (a line or geometrical figure): An axis cuts a circle in two places.)12) (to stay away from (a class, lecture etc): He cut school and went to the cinema.)13) ((also cut dead) to ignore completely: She cut me dead in the High Street.)2. noun1) (the result of an act of cutting: a cut on the head; a power-cut (= stoppage of electrical power); a haircut; a cut in prices.) klipp, kutt, snitt2) (the way in which something is tailored, fashioned etc: the cut of the jacket.) fasong, snitt3) (a piece of meat cut from an animal: a cut of beef.) kjøttstykke•- cutter- cutting 3. adjective(insulting or offending: a cutting remark.) skjærende, skarp, sårende- cut-price
- cut-throat 4. adjective(fierce; ruthless: cut-throat business competition.) aggressiv, hensynsløs- cut and dried
- cut back
- cut both ways
- cut a dash
- cut down
- cut in
- cut it fine
- cut no ice
- cut off
- cut one's losses
- cut one's teeth
- cut out
- cut shortklipping--------kutt--------redusere--------skjære--------snittIsubst. \/kʌt\/1) kutt, snitt2) (snitt)sår3) flenge, hugg4) slag, rapp, snert5) ( om film e.l.) klipp, utdrag6) ( musikk) kutt, spor7) klipping, hårklipp, klipp8) ( om landskap) skår, innskjæring, (inn)hakk, gjennomgraving, gjennomskjæring9) utsnitt, utskjæring, utskåret stykke, avklipt stykke11) avling, høst, produksjon12) nedsettelse, reduksjon, nedskjæring15) type, slag, sort16) kritisk bemerkning, forklaring: sårende bemerkning eller handling17) (slang, om utbytte) andel24) (teater, film) forkortelse, kutt29) (veterinærfag, om hest) strykningbe a cut above somebody\/something være bedre\/finere enn noen\/noe, være vanskeligere enn noe, være hevet over noen\/noe, være hakket bedre enn noen, være hakket over noencold cuts pålegg, koldtbordcut and thrust ordveksling, livlig diskusjon (tidligere, i sverdkamp) forklaring: bruk av både egg og spiss på sverdgive somebody the cut ignorere noen, overse noen, gi noen en kald skulderII1) skjære, kutte, snitte2) skjære av, kutte av, hugge av, klippe av, skjære over3) avskjære4) beskjære5) ( også om landskap) skjære igjennom, gjennomskjære, (gjennom)grave6) skjære opp, sprette7) skjære til, klippe tilklippe\/skjære til en kåpe8) skjære ut9) klippe, stusse10) slå, rappe11) slå, meie• cut hay12) felle, hugge, kappe13) hugge til, hugge ut14) lage hakk i (f.eks. fil e.l.)15) dele16) redusere, skjære ned17) begrense, forkorte, skjære ned på18) holde opp med, slutte med, sløyfe, kutte ut19) stryke, utelate20) (geometri, om linjer) skjære22) ( om klesplagg) stramme, ta23) behandle som luft, ikke kjennes ved, ignorere, overse, gi en kald skulder24) skulke25) fare, stikke, stikke av26) bråsnu, svinge brått27) fortynne, tynne ut, spe ut\/opp, løse opp31) (om smykker, stener og glass) slipe32) (maleri, om farge) tre sterkt frem33) (jernbane, om vogner) koble fra34) (biljard, cricket) snitte35) (sport, tennis) kutte38) (mekanikk, om motor e.l.) koble ut, stoppe, stanse40) ( veterinærfag) stryke (gi minuspoeng for feil ved dyr på utstilling)41) ( veterinærfag) gjelde, kastrerebe cut off ( om å dø) rives bortbe cut out for være (som) skåret ut for, være (som) skåret ut til, være (som) skapt for, være (som) skapt tilcut! ( film) kutt! (når opptak skal avsluttes)cut across gå tvers over ( overført) gå på tvers avta en snarvei over\/gjennom, gå tvers over\/gjennomcut after sette etter, løpe ettercut along ( hverdagslig) stikke (av), pigge av, skynde seg avgårdecut and come again det er mer der det kommer fracut and run ( hverdagslig) skynde seg unna, ta bena på nakken, stikke av (fra ubehagelig eller farlig situasjon)• when the police came, the thieves cut and randa politiet kom, tok tyvene bena på nakken( sjøfart) kappe fortøyningene (og dra)cut back kutte av, korte av, beskjære (busker e.l.), skjære ned redusere, skjære ned (på), foreta innskrenkningergå tilbake (til en tidligere scene i en film), gjøre et tilbakeblikk ( kjemi) fortynne ( sport) plutselig skifte retningcut down hugge (ned), felle, meie ned, sable ned, skjære ( hverdagslig) slå begrense, skjære ned på, kutte ned på, knappe inn på, innskrenke, redusere, minskesy inn, ta inn, legge oppcut in skjære inn, hugge inn, gravere klippe inn, sette inn, felle inn føye til, sette inn (om samtale, også cut into) blande seg i, forstyrre, avbryte( samferdsel) trenge seg inn i en (bil)kø ( på telefon) tyvlytte ( spill) gå inn, komme med ( teknikk) koble(s) inncut in on someone eller cut in ( i dans) ta noens partner, overta noens partner, tyvdanse med noens partner• do you mind if I cut in on you?cut into gjøre innhugg i, gjøre inngrep i skjære seg inn i legge beslag påcut it fine ( hverdagslig) komme i siste liten, ha minst mulig margin• you cut it fine this morning!cut it out! legg av!, slutt!, hold opp!cut loose ( også overført) gjøre seg fri, slite seg løs, frigjøre seg slå seg løs ( sjøfart) kappe fortøyningenecut off hugge av, hugge over, klippe av, klippe over, kappe av, kappe over avskjæreisolere, avstenge, lukke ute, stenge utegjøre slutt på, stoppe, inndra (av)bryte, sperre av, stenge (av)avspise, avfeiecut out skjære ut, klippe ut, hugge ut, stanse uthugge seg en sti \/ bane seg veiklippe til, skjære til, ringe ut (en kjole e.l.), forme (overført) ( hverdagslig) skjære vekk, stryke, utelate, hoppe over, kutte ut, sløyfe, holde opp med• cut out the noise!( om rival) slå (ut), danke utforklaring: å skille ut (et dyr) fra flokken\/bølingen( om tann) komme frem berøve, snyte( om planter) tynne ut ( samferdsel) bryte ut av (bil)kø ( elektronikk) kople fra, bryte ( om motor) kople ut, stanseskygge for, stå i veien forcut over ( skogbruk) snauhugge ta en snarvei, gå tvers igjennom, gå tvers over ( mekanikk) skifte overcut round opptre demonstrativtcut someone dead ( hverdagslig) behandle noen som luft, ikke kjennes ved noen, gi noen en kald skulder, overse noen totaltcut someone down ( hverdagslig) prute noen ned, få noen til å slå av på prisen• I cut him down by £20cut someone\/something down to size sette noen på plass, forklaring: redusere eller minske noens\/noes betydning eller innflytelsehan likte ikke holdningen hennes, så han satte henne på plasscut someone in dele fortjeneste med noen, dele overskudd med noencut someone\/something short avbryte noen, avbryte noecut through ta en snarvei, gå tvers gjennom, gå tvers overcut to pieces skjære i stykker, klippe i stykker (overført, om motstander e.l.) ødelegge, knuse, kritisere sønder og sammencut under (handel, hverdagslig) underbycut up skjære i stykker, klippe i stykker, skjære opp, skjære ut, kappe opp, kutte oppklippe til, skjære tilrykke opp( militærvesen) rive opp, sprenge, tilføye store taphugge i stykker, sage i stykker, dele opp ( overført) knuse, splintre ( hverdagslig) kritisere sønder og sammen, slakte( hverdagslig) såre dypt, krenke, støtebedrøve, opprøre(hverdagslig, spesielt amer.) bære seg, bråke, skøye, spille bajascut up mischief (amer.) gjøre rampestreker, gjøre ugagncut up rough\/nasty begynne å bråke, hisse seg opp, sette seg på bakbeinaIIIadj. \/kʌt\/1) skåret, oppskåret, oppkuttet, opphugget, oppkappet, oppdelt, avskåret, avkappet, avhugget, oppsprettet2) forkortet, utelatt, strøket, nedsatt, redusert, begrenset3) ( veterinærfag) gjeldet, kastrert4) slipt, filt, frest, gravert, meisletcut and dried fiks ferdig, klappet og klart -
125 more
mo:comparative; = manyIadv. \/mɔː\/1) mer, flere• would you like to sleep more?2) ytterligere, mer, tilen gang til\/en tillitt til\/litt mer• what more did he say?3) mer, mest, meste4) dessuten, i tillegg• she's pretty, and more, she's smarthun er pen, og dessuten er hun intelligentall the more eller so much the more så mye mer, desto mer, så mange flereetter hvert som tiden nærmet seg, ble jeg mer og mer nervøs• the more reason for changing \/ the more reason there is to changeand what is more eller and more than that og ikke nok med det, og hva mer erbe more like it være bedre, være noe annetdet var bedre \/ det var noe annetbe more to it than ikke være fullt så enkelt som, være mer ved det ennmore and more mer og mer, flere og flere, stadig mer, stadig fleremore or less mer eller mindre, på sett og vis, til en viss grad, større eller mindre• we are all alike, more or lesscirka, sånn omtrent ytterligere, til, mer ( som adverb) mer, mest, mestelike more than anything mest\/nærmest likthe more because særlig fordi, så meget mer sommore than flere enn, mer ennneither more nor less verken mer eller mindreno more ikke mer, aldri mer, ikke lenger, heller ikke, like litehan vet veldig lite om det, og jeg vet ikke mer jeg hellerbe no more ikke være mer, være dødno more than ikke mer\/flere ennlike lite somnot any more (than) ikke mer\/flere (enn) aldri mernot more (than) ikke mer (enn)IIdeterm. \/mɔː\/mer, flere• did he ask for more?no more ikke mer, ikke flere, aldri mer• no more war!no more of that nok om det, nå får det være nok (og) dermed bastathe more the merrier jo flere desto bedrethe more... the more... jo... desto...jo mer han får, desto mer vil han ha -
126 no
nəu 1. adjective1) (not any: We have no food; No other person could have done it.) ingen, ikke noe(n)2) (not allowed: No smoking.) ikke tillatt3) (not a: He is no friend of mine; This will be no easy task.) ingen, ikke noe(n)2. adverb(not (any): He is no better at golf than swimming; He went as far as the shop and no further.) ikke (noe)3. interjection(a word used for denying, disagreeing, refusing etc: `Do you like travelling?' `No, (I don't).'; No, I don't agree; `Will you help me?' `No, I won't.') nei4. noun plural( noes)1) (a refusal: She answered with a definite no.) nei, avslag2) (a vote against something: The noes have won.) neistemme•- nobody5. noun(a very unimportant person: She's just a nobody.) null, ubetydelighet- no-one- there's no saying
- knowingingen--------ne--------neiIsubst. (i flertall: noes) \/nəʊ\/1) nei2) neistemme3) avslagIIdeterm. \/nəʊ\/1) ingen, ikke noen, ikke noe, ingenting2) ( som forbud) ingen3) ( brukt for å angi at noe snarere er det motsatte av det som sies) ingen, ikke, aldrihun er ikke akkurat en engel \/ hun er min santen ingen engel• there is no knowing when...man kan ikke vite når \/ man kan aldri vite når...det var ikke mulig å misforstå hva han mente, det rådde ingen tvil om hva han menteno man could have done it det kan ingen ha gjort aleneno one ingen, ikke noenno two men think alike det finnes ikke to mennesker som tenker liktno two ways about something ingen tvil om noeno way! aldri i livet!, ikke snakk om!, det går ikke!no words can describe it det kan ikke beskrives med ordof no value uten verdi, verdiløsIIIadv. \/nəʊ\/1) ikke i det hele tatt, slett ikke2) nei, ikke• I suspect, no, I am certain, that he is wrongjeg har en mistanke om, nei, jeg er sikker på at han tar feil• I haven't had a better meal anywhere, no, not even in Francejeg har aldri fått et bedre måltid, ikke engang i Frankrike3) ikkeno? jaså, ikke det?no better than before ikke bedre enn før, ikke bedre enn tidligereno can do! ( slang) kan ikke!, det går (bare) ikke!of no small importance av ikke liten betydningor no eller ikke• broke or no, you can't just take itom du er blakk eller ikke, du kan ikke bare ta dento no inconciderable extent ikke i ubetydelig omfangwhether or no hvorvidt -
127 superior
su'piəriə 1. adjective1) ((often with to) higher in rank, better, or greater, than: Is a captain superior to a commander in the navy?; With his superior strength he managed to overwhelm his opponent.) overordnet; overlegen2) (high, or above the average, in quality: superior workmanship.) høy(ere), overlegen, ekstra god3) ((of a person or his attitude) contemptuous or disdainful: a superior smile.) overlegen2. noun(a person who is better than, or higher in rank than, another or others: The servant was dismissed for being rude to her superiors.) overordnetIsubst. \/sʊˈpɪərɪə\/, \/sjʊˈpɪərɪə\/1) overordnet, formann2) ( overført) overmann3) abbed4) ( typografi) hevet tegnbe one's superior være bedre enn noen, være noen overlegenMother Superior se ➢ motherIIadj. \/sʊˈpɪərɪə\/, \/sjʊˈpɪərɪə\/1) overordnet, høyere i rang2) ( om egenskap) overlegen3) bedre, større4) ( om kvalitet) utmerket, utsøkt, førsteklasses5) (om holdning, mine) overlegen, hovmodig6) (spes. naturvitenskap) øvre, over-, høyere7) ( typografi) hevet8) ( om planeters bane i forhold til jordens) utenom-rise superior to all obstacles overvinne alle hindringersuperior numbers se ➢ number, 1superior to hevet over, bedre enn -
128 two
tu: 1. noun1) (the number or figure 2.) to(tall), toer2) (the age of 2.) toårsalder2. adjective1) (2 in number.) to2) (aged 2.) to (år gammel)•- two-- two-faced
- two-handed
- twosome
- two-way
- two-year-old 3. adjective((of a person, animal or thing) that is two years old.) toårs-, toårig- in twotoIsubst. \/tuː\/toer, totallin two twos øyeblikkelig, på et øyeblikk i en håndvendingIIdeterm. \/tuː\/tocount as two telle som to, gjelde for toin two i stykker, i tu, i to (deler)know two of something ( hverdagslig) vite bedreput two and two together ( overført) legge sammen to og to, trekke sine konklusjonerthat makes two of us ( hverdagslig) da er vi like (du og jeg), det er likedan med meg, det gjelder meg også, da er vi to om detthere are no two words about it eller there are no two ways about it det er ingen tvil om dettwo and two eller two by two to og to, to om gangen parvistwo can play at that game forklaring: uttrykk som indikerer at noen kan vente seg å få igjen med samme mynt eller få smake sin egen medisintwo's company, three's a crowd tre er en for myetwo heads are better than one to hoder tenker bedre enn ett
См. также в других словарях:
bedrė — bẽdrė (la. bedre) sf. (2) 1. Kos38 duobė. 2. I kelio duobė. 3. duobė prieš jaujos krosnį: Iššluok bẽdrę, kad neužsidegtų Slč. 4. klampynė: Čia tikra bẽdrė Lnkv. Pakliuvau į bẽdrę ligi kaklo Jnš … Dictionary of the Lithuanian Language
bedre — (A.) [ ﻩرﺪﺑ ] para kesesi … Osmanli Türkçesİ sözlüğü
bedre — I bed|re 1. bed|re adj., komparativ af god II bed|re 2. bed|re vb., r, de, t (forbedre) … Dansk ordbog
BEDRE — (C.: Bider) Kuzu veya oğlak derisi. * İçi altun dolu olan kese. * Onbin dirhem … Yeni Lügat Türkçe Sözlük
Bo Bedre — (Besser wohnen) ist eine dänische Möbel und Designzeitschrift. Alljährlich verleiht die Zeitschrift den Bo bedre award für Möbeldesign. Preisträger 1996: Jakob Berg 2007: Hannes Wettstein Weblinks Website des Bo bedre Die Bo bedre award Gewinner… … Deutsch Wikipedia
Bedrettotal — Bedrẹttotal, italienisch Vạl Bedrẹtto, im Kanton Tessin, Schweiz, gelegener oberster, 18 km langer Abschnitt des Tessintales, vom Nufenenpass bis Airolo; dünn besiedelt (Lawinengefahr); die Gemeinde Bedretto, 1 405 m über dem Meeresspiegel,… … Universal-Lexikon
Bjarne Bent Rønne Pedersen — Bedre kendt som Bjarne Liller … Danske encyklopædi
Lepra — Bedre kendt som spedalskhed, er en kronisk infektionssygdom, som skyldes en bakterie. Der findes to typer spedalskhed, tuberøs og tuberkuloid spedalskhed. Ved tuberøs spedalskhed opstår knudeformede fortykkelser i huden, især ansigtet. Ved… … Danske encyklopædi
Glück — 1. Am Glück ist alles gelegen. Frz.: Il n y a qu heure et malheur en ce monde. Lat.: Fortuna homini plus quam consilium valet. 2. Bâr d s Glück hat, fürt di Braut hem. (Henneberg.) – Frommann, II, 411, 141. 3. Bei grossem Glück bedarf man gute… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Tisch — 1. Am tisch sei frölich, nicht hader mach, zu afterred sey nicht vrsach. Lat.: Absint a mensa, detractio, murmur et ira, sed cum laedicia, sumatur potus et esca. (Loci comm., 126.) 2. Am Tisch sol man keines Haders gedencken. – Petri, II, 14. 3.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon