-
1 authority
o:'Ɵorətiplural - authorities; noun1) (the power or right to do something: He gave me authority to act on his behalf.) myndighet, autoritet2) (a person who is an expert, or a book that can be referred to, on a particular subject: He is an authority on Roman history.) ekspert, autoritet3) ((usually in plural) the person or people who have power in an administration etc: The authorities would not allow public meetings.) myndighetene4) (a natural quality in a person which makes him able to control and influence people: a man of authority.) autoritet, respekt•- authoritativeautorisasjon--------byrå--------kontorsubst. \/ɔːˈθɒrətɪ\/1) myndighet, makt, rett2) bemyndigelse, tillatelse, fullmakt3) myndighet, instans, styrelse4) autoritet, innflytelse, anseelse5) støtte, belegg, kilde• what is your authority for that statement?6) autoritet, ekspert, fagmenneske7) vitnesbyrdauthority on autoritet på, autoritet ithe authorities myndighetene, de styrendeauthority over myndighet over, makt overbe in authority ha maktenby authority of med tillatelse fracarry authority ha stor innflytelse, være av stor betydningexercise authority over bestemme over, råde overhave authority to do something ha tillatelse til å gjøre noehave something on good authority ha noe fra pålitelige kilder, ha noe fra et troverdig holdimpart authority to gi myndighet tilon one's own authority på eget ansvaron the authority of med støtte frathe competent authorities vedkommende myndighet, angjeldende myndighet -
2 power
1) ((an) ability: A witch has magic power; A cat has the power of seeing in the dark; He no longer has the power to walk.) evne2) (strength, force or energy: muscle power; water-power; ( also adjective) a power tool (=a tool operated by electricity etc. not by hand).) styrke, kraft, energi3) (authority or control: political groups fighting for power; How much power does the Queen have?; I have him in my power at last) makt, myndighet4) (a right belonging to eg a person in authority: The police have the power of arrest.) myndighet5) (a person with great authority or influence: He is quite a power in the town.) maktfaktor6) (a strong and influential country: the Western powers.) makt7) (the result obtained by multiplying a number by itself a given number of times: 2 × 2 × 2 or 23 is the third power of 2, or 2 to the power of 3.) potens•- powered- powerful
- powerfully
- powerfulness
- powerless
- powerlessness
- power cut
- failure
- power-driven
- power point
- power station
- be in powerevne--------kraft--------maktIsubst. \/ˈpaʊə\/1) evne, makt, kraft2) makt (også konkret), maktfaktor, myndighet3) bemyndigelse, fullmakt, kompetanse, maktområde, myndighet4) (elektronikk, fysikk) kraft, effekt, styrke, drivkraft, energi5) ( optikk) styrke6) (gude)makt• merciful powers!7) ( matematikk) potens8) ( hverdagslig) enormt, kolossalt, masse, veldig mange, veldig9) ( gammeldags) krigsmakt, hærbe beyond one's power eller be out of one's power ikke stå i ens maktbe in power sitte med maktenbe in someone's power være i noens maktcome into power komme til maktendesire for power maktlyst, herskelystexceed one's powers overskride sine fullmakterfall into someone's power falle i noens maktfull powers ubegrenset makt, uinnskrenket maktget power over få makt over, ta makten overget someone in(to) one's power få noen i sin makthave power to eller have it in one's power to stå i ens makt å, ha makt til åin human power i menneskelig maktlie (with)in someone's power stå i noens maktmore power to your elbow! lykke til!, stå på!, tvi, tvi!, skål!power of\/over makt overpowers evne(r), begavelse, talent(er)separation of powers ( jus) maktfordelingsprinsippIIverb \/ˈpaʊə\/1) forsyne med drivkraft\/motor, drive2) ( hverdagslig) mase på, trenge seg på, trenge seg frem, skynde segpowered motordrevetpower something up\/down ( om noe elektrisk) skru noe på\/av -
3 dictatorship
1) (the authority of a dictator: His dictatorship is threatened by the terrorists.) diktatur2) (a state ruled by a dictator: That country is a dictatorship now.) diktatursubst. \/dɪkˈteɪtəʃɪp\/diktatur -
4 diocese
(the district over which a bishop has authority.) bispedømmebispedømmesubst. \/ˈdaɪəsɪs\/, \/ˈdaɪəsiːs\/sogn, bispedømme -
5 office-bearer
noun (a person who holds a position of authority in a society etc.) embetsmann, tjenestemannsubst. \/ˈɒfɪsˌbeərə\/( i statlig tjeneste e.l.) embetsmann, tjenestemann -
6 order
'o:də 1. noun1) (a statement (by a person in authority) of what someone must do; a command: He gave me my orders.) ordre, befaling2) (an instruction to supply something: orders from Germany for special gates.) bestilling, ordre3) (something supplied: Your order is nearly ready.) bestilling, ordre4) (a tidy state: The house is in (good) order.) orden5) (a system or method: I must have order in my life.) orden6) (an arrangement (of people, things etc) in space, time etc: in alphabetical order; in order of importance.) orden, (alfabetisk) rekkefølge7) (a peaceful condition: law and order.) orden8) (a written instruction to pay money: a banker's order.) anvisning9) (a group, class, rank or position: This is a list of the various orders of plants; the social order.) klasse, rang, orden10) (a religious society, especially of monks: the Benedictine order.) orden2. verb1) (to tell (someone) to do something (from a position of authority): He ordered me to stand up.) beordre, kommandere, befale2) (to give an instruction to supply: I have ordered some new furniture from the shop; He ordered a steak.) bestille3) (to put in order: Should we order these alphabetically?) ordne•- orderly3. noun1) (a hospital attendant who does routine jobs.) sykepasser; portør2) (a soldier who carries an officer's orders and messages.) ordonnans•- order-form
- in order
- in order that
- in order
- in order to
- made to order
- on order
- order about
- out of order
- a tall orderanordning--------befale--------befaling--------bestilling--------dekret--------klubb--------laug--------orden--------ordne--------ordreIsubst. \/ˈɔːdə\/1) orden, rekkefølge, fast system2) reglement, forskrift3) orden, ordentlighet4) orden, ro5) ( parlamentarisk) dagsorden, forretningsorden6) ordre, befaling, kommando, (dommer)kjennelse (jus)7) ( handel) ordre, bestilling, oppdrag8) ( handel) levering, leveranse9) ( på restaurant) bestilling• waiter, take my order, please!kelner, jeg vil gjerne bestille!10) porsjon• two orders of ice-cream, please11) ( handel eller bank) anvisning, (utbetalings)ordre, (betalings)oppdrag12) ( også religion) (samfunns)klasse, stand, orden (samfunn av munker og nonner)13) ordenstegn, dekorasjon15) ( arkitektur) orden17) slag, art, sort, størrelsesorden18) ( matematikk) grad, orden19) ( militærvesen) formasjon, orden, oppstillingbe on order være bestiltbe under orders to ha ordre om åbe under the orders of være under kommando avbreach of order brudd på dagsordenenby orders (of) eller by the orders(of) etter ordre (fra), på befaling (av)call to order ( parlamentarisk) kalle til orden åpne (et møte) be om roextended order ( militærvesen) spredt ordenget the order of the boot få sparkenin order i orden, i stand i rekkefølge, etter tur• take them in order!på sin plass i henhold til reglementetin order that for at, slik atin order to for å, i den hensikt åin reverse order i omvendt rekkefølgein short order (amer.) umiddelbart, straksinterlocutory order ( jus) prosessledende kjennelsein the right order i riktig rekkefølgein working order i god stand, funksjonsdyktigkeep order holde ordenkeep something\/someone in order holde orden på noe\/noenlaw and order se ➢ lawmajor\/minor orders ( romersk-katolsk) forklaring: høyere\/lavere grader innenfor kirkeobey orders eller be obedient to orders adlyde ordreof a high order ( overført) av høy kvalitet, av høy klasseof\/in the order of i størrelsesordenenon a point of order se ➢ point, 1on the order of (amer.) i størrelsesordenen i stil med, i likhet medopen order ( militærvesen) spredt ordenthe Order of Bishops\/Priests\/Deacons biskopene\/prestene\/diakoneneorder of columns ( arkitektur) søyleordenorder of magnitude størrelsesordenorder of the day dagsordenorder of time tidsrekkefølgeOrder! Order! ( parlamentarisk) ( sagt for å påkalle stillhet når møtet har begynt) møtet er satt!, ro i salen! ( sagt fra salen) til dagsorden!(holy) orders den geistlige stand prestevielseorders in hand innkomne ordrer\/bestillingerout of order ( parlamentarisk) utenfor dagsorden, ikke i henhold til dagsorden• the member is out of order!( om ord eller uttrykk) upassendebrudd på reglementeti ustand i ulage, ikke i formplace an order ( handel) plassere en ordre, bestilleput in order ordne, få orden påread for (holy) orders lese til prest, studere teologiremand order ( jus) fengslingskjennelsereverse the order of things snu opp og ned på forholdeneforklaring: reise seg for å protestere mot reglementeta sense of order ordenssanstake\/enter (holy) orders bli ordinert, bli prest(eviet)tre inn i den geistlige standtake orders ta imot ordrer ta imot bestillingertall order ( hverdagslig) en hard jobb, en ordentlig sjauurimelig krav, drøyt forlangendedet er vel mye forlangt\/det er et urimelig krav(made) to order laget på bestilling skreddersyddIIverb \/ˈɔːdə\/1) beordre, befale, gi ordre om, kommanderehan fikk beskjed om å forlate rommet, han ble beordret ut av rommet2) bestille, rekvirere• what have you ordered for dinner?3) ( medisin) ordinere, foreskrive4) ( jus) dømme5) ordne, innretteorder a player off (the field) ( sport) utvise en spiller (fra banen)order arms! se ➢ armsbe ordered to pay bli forpliktet til å betaleorder somebody about ( overført) kommandere noen, sende noen hit og dit, beordre noen hit og dit, herse med noen -
7 official
ə'fiʃəl 1. adjective1) (of or concerning a position of authority: official powers; official uniform.) offisiell, embets-, tjeneste-2) (done or confirmed by people in authority etc: the official result of the race.) offisiell2. noun(a person who holds a position of authority: a government official.) (stats)tjenestemann, embetsmannoffisiellIsubst. \/əˈfɪʃ(ə)l\/1) embetsmann, tjenestemann2) (jus, også Official Principal) official3) ( sport) funksjonær, kontrollør, dommer (golf)fourth official ( fotball) fjerdedommerIIadj. \/əˈfɪʃ(ə)l\/1) offisiell2) tjeneste-, embets-3) formell, kanselli-4) ( legemidler) offisinellin an official capacity i embets medfør, på embets vegneofficial duty plikt som tjenestemann, embetsplikt oppdragofficial quotation ( handel) forklaring: det å bli registrert på børsenan official secret en statshemmelighetofficial situation (offentlig) embeteofficial style kansellistilon official business i embets medfør, på embets vegne -
8 control
kən'trəul 1. noun1) (the right of directing or of giving orders; power or authority: She has control over all the decisions in that department; She has no control over that dog.) herredømme, kontroll, makt, myndighet2) (the act of holding back or restraining: control of prices; I know you're angry but you must not lose control (of yourself).) kontroll, styring, regulering3) ((often in plural) a lever, button etc which operates (a machine etc): The clutch and accelerator are foot controls in a car.) kontrollknapp, styringshåndtak, spak, fotpedal4) (a point or place at which an inspection takes place: passport control.) (pass)kontroll2. verb1) (to direct or guide; to have power or authority over: The captain controls the whole ship; Control your dog!) kontrollere, ha makt over, råde over2) (to hold back; to restrain (oneself or one's emotions etc): Control yourself!) beherske, holde tilbake, temme, holde styr på3) (to keep to a fixed standard: The government is controlling prices.) kontrollere, regulere•- control-tower
- in control of
- in control
- out of control
- under controlbeherske--------kontroll--------kontrollere--------styreIsubst. \/kənˈtrəʊl\/1) kontroll, styring, myndighet, herredømme, beherskelse2) tilsyn, oppsyn, overoppsyn, overvåkning3) kontroll, regulering, begrensning, hindring4) ( også control centre) kontrollsenter, kommandosenter (for rakettoppskytning, militær aktivitet e.l.)5) kontrollanordning, styreanordning, regulator, styremekanisme, styringsmekanisme6) ( sted der noe kontrolleres) kontrollstasjon, kontroll7) (vitenskap, også control group) kontrollgruppe8) forklaring: etterretningsoffiser som instruerer en agent eller spionat the controls ( luftfart) ved spakenebe in control of ha makt over, ha tilsyn med, ha kontroll overbe in the control of kontrolleres av, overvåkes avbe out of control være ute av kontroll, være umulig å holde styr på, løpe løpskcircumstances beyond one's control omstendigheter man ikke er herre overget\/bring under control få under kontroll, få bukt med, bli herre over, få herredømme overhave control of\/over ha herredømme over, ha kontroll overwithout control ukontrollert, uhindret, frittIIverb \/kənˈtrəʊl\/1) kontrollere, beherske, bestemme over, råde over2) overvåke, revidere, dirigere, skjøtte, regulere3) holde styr på, holde orden på, ha kontroll over, styre, mestre, håndtere, tøyle, temmecontrol oneself beherske seg, styre segcontrol the accounts revidere regnskapet -
9 rebel
1. 'rebl noun1) (a person who opposes or fights against people in authority, eg a government: The rebels killed many soldiers; ( also adjective) rebel troops.) opprører, rebell2) (a person who does not accept the rules of normal behaviour etc: My son is a bit of a rebel.) opprører2. rə'bel verb(to fight (against people in authority): The people rebelled against the dictator; Teenagers often rebel against their parents' way of life.) gjøre opprør, protestere- rebellious
- rebelliously
- rebelliousness Isubst. \/ˈrebl\/opprører, rebellIIverb \/rɪˈbel\/gjøre opprør, reise seg, rebellere, protestererebel against protestere motIIIadj. \/ˈrebl\/opprørsk, opprørs-, rebelsk -
10 see
I si: past tense - saw; verb1) (to have the power of sight: After six years of blindness, he found he could see.) se2) (to be aware of by means of the eye: I can see her in the garden.) se3) (to look at: Did you see that play on television?) se (på)4) (to have a picture in the mind: I see many difficulties ahead.) se for seg, forestille seg5) (to understand: She didn't see the point of the joke.) (inn)se, forstå6) (to investigate: Leave this here and I'll see what I can do for you.) se (etter)7) (to meet: I'll see you at the usual time.) se, møte; oppsøke (legen)8) (to accompany: I'll see you home.) følge•- seeing that
- see off
- see out
- see through
- see to
- I
- we will see II si: noun(the district over which a bishop or archbishop has authority.) bispedømmebesøke--------eksaminere--------forstå--------møte--------undersøkeIsubst. \/siː\/( kirkelig) bispesete, bispedømme, bispeembetethe Apostolic See pavestolenthe Holy See pavestolenthe See of Rome pavestolenII1) se, se på, bese, titte på, se i• can you see that tall man over there?2) se, innse, forstå, begripe, skjønne• I see3) besøke, se inn til, stikke innom4) treffe, møte, ta imot, omgås5) snakke med, ta imot6) tenke seg, se for seg, forestille seg7) følge8) gå til, konsultere9) se, få øye på, merke, oppdage, finne ut10) være med på, oppleve11) se til, besørge, sørge for, passe på12) undersøke, se etter, sjekke, inspisere, passe på, se til13) tillate, gå med på• you wouldn't see me left alone?14) vente og se• I think I'll be able to help, but I'll have to seejeg tror jeg kan klare å hjelpe, men jeg får vente og seas far as I can see så vidt jeg kan forståas I see it slik jeg ser det, slik jeg oppfatter detbe seen bli sett, i syne, vise segI'll be seeing you vi ses, vi snakkesI'll see you blowed\/damned\/further\/hanged\/in hell first! ( hverdagslig kraftuttrykk) aldri i livet!, ikke faen!I see jeg forstår, jeg skjønnerlet me see la meg se, skal vi se, la meg tenkesee about something passe på, ta hånd om, sørge for, ordne medsee after se til, passe påsøke, se seg om ettersee by se i, se på, se vedsee fair play se ➢ playsee from se i, se av, se på• I see from the paper that Mrs. Brown is deadsee in ta imot, ønske velkommen, følge innsee into se nærmere på, undersøke, forske i, trenge inn isee off følge, følge utsee out overleve se ut, se ferdigfullføre, gjøre ferdigsee over bese, se på, se over, inspiseresee somebody about something ( formelt) snakke med noen om noesee somebody off vinke farvel til noen, ta farvel med noen, følge noen (av gårde)see somebody out følge noen til døren, følge noen utholde ut lenger enn noen, overgå noense hvor langt noen vil gå, se hvor langt noen strekker segsee somebody right sørge for at noen får rettferdig behandlingsee somebody through (something) hjelpe noen gjennom (noe), ordne opp for noensee something differently se annerledes på noesee straight se klartsee through gjennomskuefullføre, klare, komme gjennom, holde ut til siste sluttsee to ta hånd om, se til, passe på, undersøkesørge for, ordnesjekke, undersøkesee you (later\/around) ( hverdagslig) vi ses, vi snakkeswhat you see is what you get ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres slik du ser den -
11 warrant
'worənt 1. verb1) (to justify: A slight cold does not warrant your staying off work.) gi rett til, berettige til2) (an old word to state confidently or (be willing to) bet that: I'll warrant he's gone riding instead of doing his work.) vedde på (at)2. noun(something that gives authority, especially a legal document giving the police the authority for searching someone's house, arresting someone etc: The police have a warrant for his arrest.) hjemmel, (arrest/ransakings)-ordregaranti--------kausjonIsubst. \/ˈwɒr(ə)nt\/1) (jus, også warrant of attorney) fullmakt2) (jus, også warrant of arrest) arrestordre3) rett, grunn, hjemmel4) ( handel) garanti, sikkerhet, bevis, kvittering5) (handel, også dock warrant) lagerbevis6) ( militærvesen) bestikkelse, utnevnelsebe a warrant of garantere, være en garanti forwarrant of garanti for, bevis påwarrant of arrest ( jus) arrestordrewarrant of attorney ( jus) fullmaktsdokumentIIverb \/ˈwɒr(ə)nt\/1) berettige, rettferdiggjøre, forsvare2) ( jus) hjemle3) garantere, gå god for4) ( spesielt jus) befullmektige, forsikre, bevitne5) ( gammeldags) vernebe warranted to ha full rett til å -
12 junior
'‹u:njə 1. noun, adjective((a person who is) younger in years or lower in rank or authority: He is two years my junior; The school sent two juniors and one senior to take part; junior pupils; He is junior to me in the firm; the junior school.)2. adjective((often abbreviated to Jnr, Jr or Jun. when written) used to indicate the son of a person who is still alive and who has the same name: John Jones Junior.) den yngre (d.y.)3. noun((especially American) a name for the child (usually a son) of a family: Do bring Junior!) guttungen, sønnen; veslajunior--------yngreIsubst. \/ˈdʒuːnjə\/1) junior, forklaring: person som er yngre eller av lavere rang• he is six years my junior\/he is my junior by six yearsde som er yngre\/av lavere rang enn meg2) ( spesielt sport) junior3) ( britisk) skoleelev i alderen 7-11 år4) (amer.) tredjeårsstudent (ved college), junior, juniorstudent, tredjeårselev (ved fireårig «high school»)5) (amer., hverdagslig) gutt, ung mann• take it easy, junior!ta det med ro, unge mann!IIadj. \/ˈdʒuːnjə\/1) junior, for\/av yngre mennesker• John Smith, JuniorJohn Smith, den yngre3) ( om rang) junior-, lavere, underordnet4) nyere, yngre, av senere dato, senerejunior to yngre enn -
13 Mace
I meis noun1) (a metal or metal-headed war club, often with spikes.) stridsklubbe2) (an ornamental rod used as a mark of authority on ceremonial occasions.) septer, stavII meis noun(a type of spice obtained from the same fruit as nutmeg.) muskatblommeseptersubst. \/meɪs\/ ( registrert varemerke) selvforsvarsspray, tåregass (på sprayboks) -
14 mace
I meis noun1) (a metal or metal-headed war club, often with spikes.) stridsklubbe2) (an ornamental rod used as a mark of authority on ceremonial occasions.) septer, stavII meis noun(a type of spice obtained from the same fruit as nutmeg.) muskatblommesepterIsubst. \/meɪs\/( matlaging) muskatblommeIIsubst. \/meɪs\/1) ( historisk) stridsklubbe2) stav, septer (brukt f.eks. i Underhuset)3) ( også mace-bearer) septerbærerIIIverb \/meɪs\/spraye tåregass på -
15 regalia
rə'ɡeiliə1) (objects (eg the crown and sceptre) which are a sign of royalty, used eg at a coronation.) (kron)regalier2) (any ornaments, ceremonial clothes etc which are worn as a sign of a person's importance or authority.) regalier, insigniersubst. flt. \/rɪˈɡeɪljə\/1) ( rettigheter) kongelige privilegier, regaler, regalia2) (kron)regalier, kronjuveler3) insignier (en konges offisielle kjennetegn)in full regalia ( spøkefullt) kledt som en konge, overpyntet -
16 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
17 abuse
1. ə'bju:z verb1) (to use wrongly, usually with harmful results: She abused her privileges by taking too long a holiday.) misbruke, mishandle2) (to insult or speak roughly to: She abused the servants.) skjelle ut2. ə'bju:s noun1) (insulting language: He shouted abuse at her.) skjellsord2) (the wrong use of something: This toy has been subjected to a lot of abuse.) misbruk, mishandling•- abusive- abusively
- abusivenessmisbruk--------misbrukeIsubst. \/əˈbjuːs\/1) misbruk, mislighet, uheldig forhold2) ( uten flertall) ukvemsord, spydighet, skjellsord, spott, fornærmelse3) ( også seksuelt) mishandlingabuse of authority\/power ( jus) maktmisbrukheap abuse on somebody overøse noen med skjellsord, skjelle noen utopen to abuse som lett kan misbrukessexual abuse seksuell mishandlinga word of abuse ukvemsordIIverb \/əˈbjuːz\/1) ( også seksuelt) misbruke, mishandle2) håne, fornærme, være uforskammet mot3) ( gammeldags) villede, bedra, forføre -
18 challenge
' ælin‹ 1. verb1) (to ask (someone) to take part in a contest: He challenged his brother to a round of golf.) utfordre2) (to question (someone's authority or right, the truth of a statement etc).) utfordre, dra i tvil2. noun1) (an invitation to a contest: He accepted his brother's challenge to a fight.) utfordring, oppfordring2) (the act of questioning someone's right, a statement etc.) innsigelse, innvending, protest•- challengingutfordringIsubst. \/ˈtʃælən(d)ʒ\/1) utfordring, stimulerende oppgave2) ( om vaktpost e.l.) anrop, anropssignal• 'Who goes there?' is the challenge3) ( jus) anfektelse4) protest, innsigelse, innvending5) oppfordring, krav6) bestridelsebring into challenge protestereIIverb \/ˈtʃælən(d)ʒ\/1) utfordre2) trosse, true3) ( om vaktpost e.l.) anrope4) ( jus) anfekte, reise tvil om5) bestride, betvile, trekke i tvil6) protestere, komme med innsigelse(r) mot7) oppfordre, forlange, kreve8) tiltrekke segchallenge a witness ( jus) forkaste et vitnechallenge someone to do something utfordre noen til å gjøre noe -
19 command
1. verb1) (to order: I command you to leave the room immediately!) beordre, befale2) (to have authority over: He commanded a regiment of soldiers.) ha kommandoen over, kommandere3) (to have by right: He commands great respect.) kunne forlange; nyte2. noun1) (an order: We obeyed his commands.) ordre, befaling, kommando, bud2) (control: He was in command of the operation.) kommando•- commander
- commanding
- commandment
- commander-in-chiefbefale--------befaling--------by--------kommandere--------kommandoIsubst. \/kəˈmɑːnd\/1) befaling, bud2) ( militærvesen) ordre, kommando3) herredømme, makt, myndighet4) ( militærvesen) kommando, kommandering5) herredømme, kontroll, makthun har hele situasjonen under kontroll, hun har fullstendig herredømme over situasjonen6) ( om språk) beherskelse7) disposisjon, rådighet8) ( militærvesen) kommando, kommandostilling, kommandogruppe9) ( EDB) kommando, kommando-at the word of command på gitt signalbe in command føre kommandoen• he is first\/second in commandhan er øverstkommanderende\/nestkommanderendedo something at\/by sombody's command gjøre noe på noens ordrein command kommanderende, befalshavende• who is the officer in command?place in command of få kommandoen over, sette til å ledetake command of ta kommandoen overthe higher command øverstbefalende, det høyere befaletunder the command of somebody under noens kommandoword of command kommandoordIIverb \/kəˈmɑːnd\/1) gi befaling til, gi ordre til, befale, kreve, forlange, (på)by2) ha kommandoen over, kommandere3) være herre over, beherske4) disponere (over), råde over, ha rådighet over5) ha, nyte• he commands our respect \/sympathy\/obedience6) beherske, dominere, ha utsikt over7) kunne forlange (en pris), kunne kreve (en pris)kunne forlange\/kreve hva man vilYours to command ( gammeldags) Deres ydmyke tjener -
20 directive
- tivnoun (a general instruction from a higher authority about what is to be done etc.) erklæring, direktivdirektivIsubst. \/dɪˈrektɪv\/, \/dəˈrektɪv\/, \/daɪˈrektɪv\/direktiv, forskriftIIadj. \/dɪˈrektɪv\/, \/dəˈrektɪv\/, \/daɪˈrektɪv\/1) dirigerende, ledende2) retningsgivende, veiledendedirective rules retningslinjer
- 1
- 2
См. также в других словарях:
authority — noun 1 (often authorities) people with responsibility for making decisions ADJECTIVE ▪ central, district, federal, local, municipal, regional ▪ government, pu … Collocations dictionary
authority — ► NOUN (pl. authorities) 1) the power or right to give orders and enforce obedience. 2) a person or organization having official power. 3) recognized knowledge or expertise. 4) an authoritative person or book. ORIGIN Old French autorite, from… … English terms dictionary
authority — au·thor·i·ty n pl ties 1: an official decision of a court used esp. as a precedent 2 a: a power to act esp. over others that derives from status, position, or office the authority of the president; also: jurisdiction b: the power to act … Law dictionary
authority figure — noun someone who is regarded as an authority by someone else • Hypernyms: ↑authority * * * a person whose real or apparent authority over others inspires or demands obedience and emulation: Parents, teachers, and police officers are traditional… … Useful english dictionary
authority — noun 1 POWER (U) the power you have because of your official position or because people respect your knowledge and experience: None of us questioned my father s authority. | the voice of authority (=a way of speaking that makes people respect… … Longman dictionary of contemporary English
authority — noun (plural ties) Etymology: Middle English auctorite, from Anglo French auctorité, from Latin auctoritat , auctoritas opinion, decision, power, from auctor Date: 13th century 1. a. (1) a citation … New Collegiate Dictionary
authority — noun 1) a rebellion against those in authority Syn: power, jurisdiction, command, control, charge, dominance, rule, sovereignty, supremacy; influence; informal clout See note at jurisdiction 2) the authori … Thesaurus of popular words
authority — noun 1) a rebellion against those in authority Syn: power, command, control, charge, dominance, jurisdiction, rule; informal clout 2) the authority to arrest drug traffickers Syn: right, authorization, power … Synonyms and antonyms dictionary
authority — noun /ɔːˈθɒɹəti,əˈθɑɹəti/ a) The power to enforce rules or give orders. b) Persons in command; specifically, government. See Also: author, authorization, authoritarian … Wiktionary
authority — noun (plural authorities) 1》 the power or right to give orders and enforce obedience. 2》 a person or organization exerting control in a political or administrative sphere. 3》 the power to influence others based on recognized knowledge or… … English new terms dictionary
authority — A government or public agency created to perform a single function or a restricted group of related activities. Usually, such units are financed from service charges, fees, and tolls, but in some instances they also have taxing powers. An… … Financial and business terms