-
81 begin
bi'ɡinpresent participle - beginning; verb(to come or bring, into being, to start: He began to talk; The meeting began early.) begynne- beginner
- to begin withbegynne--------startebegynne (på)begin by doing begynne med å gjørebegin something begynne på noebegin to do something eller begin doing something begynne å gjøre noebegin with something begynne med noecan't begin to do something være helt ute av stand til å gjøre noeto begin with for det første til å begynne medwell begun is half done vel\/godt begynt er halvt fullendt -
82 behindhand
adj. adv. \/bɪˈhaɪndhænd\/1) på etterskudd, sen (med betaling av gjeld e.l.)2) sen, sent ute3) langsom, treg, tilbakestående -
83 beside
1. preposition1) (by the side of or near: beside the window; She sat beside her sister.) ved siden av2) (compared with: She looks ugly beside her sister.) sammenliknet med•- besides2. adverb(also: These shoes are expensive - besides, they're too small; She has three sons and an adopted one besides.) dessuten, for øvrig; i tillegg- be beside oneself with- be beside oneself
- be beside the pointnærprep. \/bɪˈsaɪd\/1) ved siden av, inntil2) ( overført) ved siden av, sammenlignet med3) i tillegg til, utenom, bortsett frabe beside oneself with worry være ute av seg\/fra seg av bekymringbeside the point saken uvedkommende -
84 bitter
'bitə1) (having a sharp, acid taste like lemons etc, and sometimes unpleasant: a bitter orange.) bitter, besk2) (full of pain or sorrow: She learned from bitter experience; bitter disappointment.) bitter3) (hostile: full of hatred or opposition: bitter enemies.) bitter4) (very cold: a bitter wind.) bitende•- bitterly
- bitumen
- bituminousbitterIsubst. \/ˈbɪtə\/1) bitter (en type bittert øl)2) bitterhetbitters bitter (søtt brennevin tilsatt bitterstoff), forklaring: alkoholholdig drikkgin and bitters ( drink) blanding av gin og bittert fatøltake the bitter with the sweet ta det onde med det godeIIadj. \/ˈbɪtə\/1) ( om smak) bitter, besk2) ( om mennesker) bitter, forbitret, hatsk3) ( overført) skarp, bitende, hard, bitende kaldbitter against bitter motbitter to bitter påto the bitter end til den bitre ende, helt til det sisteIIIadv. \/ˈbɪtə\/bitende -
85 board
bo:d 1. noun1) (a strip of timber: The floorboards of the old house were rotten.) bord, fjøl2) (a flat piece of wood etc for a special purpose: notice-board; chessboard.) tavle; brett3) (meals: board and lodging.) kost, pensjon4) (an official group of persons administering an organization etc: the board of directors.) styre, nemnd, råd2. verb1) (to enter, or get on to (a vehicle, ship, plane etc): This is where we board the bus.) gå/stige på2) (to live temporarily and take meals (in someone else's house): He boards at Mrs Smith's during the week.) bo og ha kosten•- boarder- boarding-house
- boarding-school
- across the board
- go by the boardbord--------brett--------tavleIsubst. \/bɔːd\/1) brett, fjel, (gulv)bord, planke2) oppslagstavle, svart tavle3) kost, pensjon4) råd, styre, direksjon, nemnd, utvalg5) ( sjøfart e.l.) bordkledning6) papp, kartong7) perm, bind8) ( svømming) stupebrett9) (medisin, også board cervical spine care)ryggbrett (scoopbåre hvis den er buet og kan deles på midten)above board ( overført) åpen(t), ærligacross the board ( overført) over hele linjenall on board alle (er) om bordboard and lodging eller bed and board kost og losji, mat og husromboard and men ( spill) brett og brikkergo by the board gå over bord ( overført) gå over styr, gå tapt, oppgisgo on the boards ( om skuespill) oppføresin boards i stive permer, i pappbindon board (på fartøy, fly, tog) om bordbe on the board sitte i styreton the boards ved teatretsweep the board ( overført) ta hele potten, gjøre rent bordtake on board ( overført) godta, ta seg av, påta segthread\/walk the boards ( hverdagslig) opptre på teaterIIverb \/bɔːd\/1) bordkle, panele, bekle med panel2) ha i kosten, gi mat (og husrom)3) ( om transportmiddel) borde, gå om bord i, entre, stige på4) ( sjøfart) legge til langs medboard over ( også) bordkle, dekke med bordboard out spise ute ( militærvesen) sende hjem (av helsemessige årsaker)board out somebody sette noen i kostenboard up eller board over sette lemmer forboard with somebody eller board at somebody's place ha kost (og losji) hos noen, være i pensjon hos noen -
86 boondocks
subst. flt. \/ˈbuːndɒks\/ eller booniesbare i uttrykk -
87 broken
'brəukən1) (see break: a broken window; My watch is broken.) knust, i stykker, brukket2) (interrupted: broken sleep.) avbrutt3) (uneven: broken ground.) ujevn, oppkjørt4) ((of language) not fluent: He speaks broken English.) gebrokkent5) (ruined: The children come from a broken home (= their parents are no longer living together).) ødelagt, oppløst•Iverb \/brəʊkən\/perf. partisipp av ➢ break, 2IIadj. \/ˈbrəʊk(ə)n\/1) brukket, ødelagt, knust, istykkerslått (om gjenstander)2) ( om person) nedbrutt, sønderknust, ute av seg3) ( om ridedyr) temmet, dressert, innkjørt4) (om linje, tid e.l.) avbrutt, oppdelt, usammenhengende5) ( militærvesen) degradert6) (EDB, om program) feilaktig, uregelmessig7) ( om språk) gebrokkentbroken barley brukket byggkornbroken colour brutt farge flekker (flekketeknikk med ublandede farger)broken cream fløte som har skilt segbroken ground ujevnt\/kupert terrengbroken home hjem der foreldrene har flyttet fra hverandre, skilsmissehjembroken lots (amer.) umake varerbroken meat(s) ( gammeldags) kjøttrester, levningerbroken money småpenger, slanterbroken paper vrakpapirbroken water ( sjøfart) forklaring: område med stående bølger (ved undervannsskjær e.l.)broken weather utrygt\/skiftende\/ustabilt værin broken tones stammende, med usikker\/brutt stemme -
88 broken-down
adj. \/ˌbrəʊkənˈdaʊn \/ ( foranstilt)1) forfallen, nedslitt2) ( om maskin e.l.) i stykker, ute av funksjon3) nedbrutt, avkreftet, svekket -
89 broken-hearted
adjective (overcome by grief.) helt knust/fortviletadj. \/ˌbrəʊk(ə)nˈhɑːtɪd\/sønderknust, fortvilet, nedbrutt, helt ute av seg -
90 buggery
subst. \/ˈbʌɡərɪ\/1) ( jus) sodomi, analt samleie2) bestialitetlike buggery ( vulgært) som faen, som bare faen• will I? Like buggery!ikke faen om jeg skal... -
91 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
92 bush
buʃ1) (a growing thing between a tree and a plant in size: a rose bush.) busk2) ((in Australia, Africa etc) wild uncultivated country.) villmark, (ur)skog•- bushybuskIsubst. \/bʊʃ\/1) ( botanikk) busk, buskvekst2) buskas, krattskog, kratt3) ( i Afrika og Australia) bush, utmark, villmark, ødemark4) ( også bush of hair) hårmanke5) revehale6) (austr., spøkefullt) landsbygda7) ( gammeldags) forklaring: eføybunt brukt som skilt utenfor kro\/gjestgiveribeat about\/around the bush gå som katten rundt den varme grøten, ikke komme til poenget• hey, stop beating about the bush, and tell me what's going on! thebush (austr.) landet, landsbygdago bush ( om husdyr) forklaring: streife rundt i ødemarken ( om mennesker) forklaring: forkaste sivilisasjonen og leve for seg selv i ødemarkengood wine needs no bush gode varer anbefaler seg selvtake to the bush flykte, flytte til ødemarkenIIsubst. \/bʊʃ\/( teknikk) bøssingIIIverb \/bʊʃ\/buske seg, danne buskbush it forklaring: bo eller telte ute i ødemarkenIVverb \/bʊʃ\/( teknikk) sette bøssing i -
93 cart
1. noun1) (a two-wheeled (usually horse-drawn) vehicle for carrying loads: a farm cart.) kjerre2) ((American) a small wheeled vehicle pushed by hand, for carrying groceries, golf clubs etc.) handlevogn; trillevogn2. verb1) (to carry (in a cart): He carted the manure into the field.) kjøre (vogn/kjerre)2) (to carry: I don't want to cart this luggage around all day.) slepe•kjerre--------vognIsubst. \/ˈkɑːt\/1) kjerre, vogn, grindvogn2) enspann (lett, tohjuls vogn)3) ( golf) tralle4) (amer., også shopping cart) handlevognput the cart before the horse spenne vogna for merra, sette ting på hodet, gjøre ting bakvendt\/tungvint, begynne i feil endeIIverb \/ˈkɑːt\/1) kjøre, frakte2) (hverdaglig, også overført) slepe, dra på, drasse på -
94 cat
kæt1) (a small, four-legged, fur-covered animal often kept as a pet: a Siamese cat.) katt2) (a large wild animal of the same family (eg tiger, lion etc): the big cats.) kattedyr•- catty- catcall
- catfish
- catgut
- catsuit
- cattail
- let the cat out of the bagkatt--------katteIsubst. \/kæt\/1) (om slekter og arter i kattefamilien, Felidae) kattedyr3) (nedsettende, om kvinne) katt(e), hunnkatt, marekatt, forbitret kvinnfolk4) (spesielt amer., hverdagslig) gutt, fyr5) ( sjøfart) katt6) dobbel trefotall cats are grey in the dark eller at night all cats are grey i mørket er alle katter gråcat and dog (som) hund og kattcat fight ( hverdagslig) katteslagsmål, slagsmål mellom kvinner• what are those fingernails good for besides cat fights?the cat is out of the bag hemmeligheten er avslørt, katten er ute av sekkenfight like cat and dog (hverdagslig, om to personer) krangle hele tiden, være i tottene på hverandre til stadighetfraidy cat ( barnespråk) reddhare, pyse• go ahead and jump, don't be such a fraidy catkom igjen og hopp, ikke vær en reddharehas the cat got your tongue? har du mistet taleevnen?, har du mistet mål og mæle?it's enough to make a cat laugh ( hverdagslig) det er til å le seg i hjel avit's raining cats and dogs eller it's coming down cats and dogs det pøsregner, det høljer (ned), det silregner, det øser ned, det styrtregnerit's the cat's pyjamas\/whiskers ( hverdagslig) det er helt supert, det er alle tiderslead a cat and dog life ( overført) leve sammen som hund og kattlet the cat out of the bag slippe katten ut av sekken, si for mye, forsnakke segbe like a cat on hot bricks eller be like a cat on a hot tin roof være rastløs, sitte på nåler, ha kvikksølv i blodet, gå som på glørlook like something the cat brought in ( hverdagslig) se helt elendig ut, se forpjusket utno room to swing a cat (in) eller not enough room to swing a cat ( hverdagslig) trangt om saligheten, trangt om plassen, lite armslagnot a cat in hell's chance ( hverdagslig) ikke nubbesjanse, ikke en sjanseplay cat and mouse with ( overført) leke som katten med musenput the cat among the pigeons forårsake bråk og spetakkelsee which way the cat jumps eller wait for the cat to jump se hvilken vei vinden blåser, sitte på gjerdetthat cat won't jump! den går ikke!when the cat's away the mice will play når katten er borte danser musene på bordetIIsubst. \/kæt\/( hverdagslig, forkortelse for caterpillar ( tractor) beltetraktorIIIsubst. \/kæt\/( hverdagslig) forkortelse for catamaranIVsubst. \/kæt\/( hverdagslig) forkortelse for catalytic converter, cat carVverb \/kæt\/1) ( sjøfart) kaste anker2) ( hverdagslig) spy, brekke seg, kaste opp -
95 chance
1. noun1) (luck or fortune: It was by chance that I found out the truth.) sjanse, slump, tilfelle2) (an opportunity: Now you have a chance to do well.) mulighet, anledning3) (a possibility: He has no chance of winning.) sjanse, mulighet4) ((a) risk: There's an element of chance in this business deal.) sjanse, risiko2. verb1) (to risk: I may be too late but I'll just have to chance it.) risikere, våge, ta sjansen, la det stå til2) (to happen accidentally or unexpectedly: I chanced to see him last week.) falle seg, skje tilfeldig3. adjective(happening unexpectedly: a chance meeting.) tilfeldig- chancy- chance on
- upon
- by any chance
- by chance
- an even chance
- the chances areanledning--------flaks--------hell--------høve--------lykke--------sjanse--------tilfeldigIsubst. \/tʃɑːns\/1) tilfeldighet, sammentreff, lykketreff2) sjanse, mulighet, utsikt, anledning, leilighet3) skjebne, tilfelleas chance would have it ved et skjebnens spill, ved et lykketreffby chance tilfeldigvis, på slump• do you know him by any chance?chance of utsikt til, mulighet til• is there a chance of a wash here?game of chance hasardspill, sjansespillgive someone a chance gi noen en sjanse, la noen forsøke segno chance ( hverdagslig) ikke snakk om, ikke tale omon the chance of i håp om åon the chance that i håp om aton the off chance for sikkerhets skyld, for alle eventualiteters skyldrun a chance løpe en risiko, risikeresee one's chance to se sitt snitt tilstand a chance ha en sjansetake a chance ta en sjansetake chances ta sjanser, løpe risikoertake one's chance ta sjansen, prøve segthe chances are alt tyder påalt taler mot det\/ingenting tyder på detIIverb \/tʃɑːns\/1) risikere, ta sjansen2) hende på slump, tilfeldigvis værechance one's arm se ➢ arm, 1chance (up)on finne tilfeldigvis, snuble overIIIadj. \/tʃɑːns\/1) tilfeldigen bemerkning i forbifarten\/en tilfeldig bemerkning2) uforutsett, overraskende, uberegnelig -
96 cleave
I kli:v past tense - cleft; verb(to split or divide.) kløyve(s), splitte(s), dele (seg)- cleavage- cleaver
- cloven hoof
- cleft hoof II kli:v past tense, past participle - cleaved(to stick to.) henge fast, klebe (til)I1) kløyve, spalte2) ( overført) splitte3) bane seg vei, trenge seg igjennom4) hugge5) kløyves, dele seg, spaltes, revne, sprekkecleave (one's way) through bane seg vei gjennom, trenge seg gjennomcleft chin kløft i haken, kløftet hakeIIverb \/kliːv\/klebe, henge fast -
97 clock
klok 1. noun1) (an instrument for measuring time, but not worn on the wrist like a watch: We have five clocks in our house; an alarm clock (= a clock with a ringing device for waking one up in the morning).) klokke, ur2) (an instrument for measuring speed of a vehicle or distance travelled by a vehicle: My car has 120,000 miles on the clock.) (-)måler, speedometer2. verb(to register (a time) on a stopwatch etc.) ta tida (på)- clockwork
- clock in
- out/on
- off
- clock up
- like clockwork
- round the clockklokke--------urIsubst. \/klɒk\/1) klokke, ur2) ( hverdagslig) måler, taksameter, speedometer, stemplingsur, stemplingsklokke, kontrollur3) ( slang) fjes, tryne, ansiktbeat the clock ( hverdagslig) fullføre før tiden er ute, bli ferdig før tidenby the clock etter klokken, ifølge klokkenclean someone's clock (amer., hverdagslig) gi noen juling, banke noen, overgå noenround the clock eller around the clock døgnet rundtsleep the clock round sove rundtturn\/put back the clock eller turn\/put the clock back ( overført) stille klokken tilbake, snu utviklingen tilbakework against the clock arbeide om kapp med tidenIIsubst. \/klɒk\/( på strømpe) mønster, kilehælIIIverb \/klɒk\/1) ( sport) ta tiden på, klokke (hverdagslig)2) ( hverdagslig) få notert en tid på, komme opp i, registrere3) ( slang) slå, klappe til4) ( slang) glo på, kikke5) (hverdagslig, på bil) skru tilbake kilometertellerenclock in\/on ( på arbeidsplass) stemple innclock out\/off ( på arbeidsplass) stemple utclock up ( hverdagslig) få notert en tid på, oppnå, komme opp i, registrere• we clocked up 100 m.p.h. -
98 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
99 cloth-eared
adj. \/ˈklɒθˌɪəd\/ ( hverdagslig)1) døv (dvs. ute av stand til å høre eller forstå tydelig)2) ufølsom -
100 condition
kən'diʃən 1. noun1) (state or circumstances in which a person or thing is: The house is not in good condition; He is in no condition to leave hospital; under ideal conditions; living conditions; variable conditions.)2) (something that must happen or be done before some other thing happens or is done; a term or requirement in an agreement: It was a condition of his going that he should pay his own expenses; That is one of the conditions in the agreement.)2. verb1) (to affect or control: behaviour conditioned by circumstances.) tilpasse, bestemme, betinge2) (to put into the required state: The footballers trained hard in order to condition themselves for the match.) komme i form, forbedre seg•- conditionally
- conditioner
- on condition thatstand--------status--------tilstandIsubst. \/kənˈdɪʃ(ə)n\/1) vilkår, forutsetning, betingelse2) tilstand, forfatning, beskaffenhet3) ( om person) form, tilstand4) standconditions forhold, omstendigheter• under\/in (the) present conditionsheart condition hjertelidelsein an interesting condition eller in a certain condition ( gammeldags) i lykkelige omstendigheter, gravidin good condition i god standin hard condition ( om hest) i god formin\/out of condition i\/ute av formon no condition ikke på noe vilkår, ikke under noen omstendigheteron that condition på den betingelse at, under forutsetning av atIIverb \/kənˈdɪʃ(ə)n\/1) sette som vilkår, sette som krav2) gjøre avhengig, betinge3) ( psykologi) betinge4) binde, begrense, bestemme5) forme, tilpasse, venne, indoktrinere6) ( handel) undersøke, prøve7) ( teknikk) kondisjonere8) (amer., om elev) forklaring: la gå opp til ny prøvebe conditioned by bestemmes av, være betinget av, være avhengig av, komme an påcondition one's hair bruke hårbalsamcondition to forme til, tilpasse til, venne tilcondition (up)on gjøre avhengig av
См. также в других словарях:
℃-ute — キュート Pays d’origine Japon Genre(s) Jpop Années actives 2005 – présent Label(s) Zetima Site Web Hello! Project.com … Wikipédia en Français
℃-ute — Saltar a navegación, búsqueda ℃ ute Información personal Origen Japón Información artís … Wikipedia Español
Ute Seelbach — (* 11. Juli 1941, verheiratete Ute Melcher) ist eine deutsche Badmintonspielerin. Karriere Ute Seelbach gewann nach zahlreichen Nachwuchs und westdeutschen Titeln 1960 den deutschen Meistertitel im Mixed mit Dieter Schramm und den Titel im… … Deutsch Wikipedia
Ute Stange — Ute Stange[1] (* 2. April 1966 in Heubach, geschiedene Ute Wagner, verheiratete Ute Schell) ist eine ehemalige Ruderin aus der Deutschen Demokratischen Republik. 1988 war sie im DDR Achter Olympiasiegerin, 1994 Weltmeisterin mit dem deutschen… … Deutsch Wikipedia
Ute Vogt — bei einer Wahlkampfveranstaltung in Ulm am 23. März 2006 Ute Vogt (* 3. Oktober 1964 in Heidelberg) ist eine deutsche Politikerin (SPD). Sie war von 2002 bis 2005 Parlamentarische Staatssekretärin beim Bundesminister des Innern. Von 1999 bis 2009 … Deutsch Wikipedia
Ute Bock — (2011) Ute Bock (* 1942 in Linz) ist eine österreichische Erzieherin und wurde bekannt durch ihren Einsatz für Asylwerber. In Wien gab es die Aktion Bock auf Bier , bei der ein geringer Prozentsatz des (dafür erhöhten) Bi … Deutsch Wikipedia
Ute Indian Tribe of the Uintah and Ouray Reservation — Uintah Ute couple, northwestern Utah, 1874 Total population … Wikipedia
Ute Lemper — (* 4. Juli 1963 in Münster) ist eine deutsche Musicaldarstellerin und Chansonsängerin. Inhaltsverzeichnis 1 … Deutsch Wikipedia
Ute Freudenberg — bei der Verleihung der Goldenen Henne 2009 … Deutsch Wikipedia
Ute Weiss — Ute Oberhoffner und Steffi Martin bei den DDR Meisterschaften 1984 Ut … Deutsch Wikipedia
Ute Weiß — Ute Oberhoffner und Steffi Martin bei den DDR Meisterschaften 1984 Ut … Deutsch Wikipedia