-
1 plug
1. noun1) (a device for putting into a mains socket in order to allow an electric current to flow through the appliance to which it is attached by cable: She changed the plug on the electric kettle.) støpsel2) (an object shaped for fitting into the hole in a bath or sink to prevent the water from running away, or a piece of material for blocking any hole.) propp, tapp2. verb(to block (a hole) by putting a plug in it: He plugged the hole in the window with a piece of newspaper.) tette, plugge- plug inplugg--------propp--------støpsel--------tappIsubst. \/plʌɡ\/1) propp (av plast eller tre), bunnpropp (i båt), oljeplugg (på bilmotor), tapp, plugg, spuns (i tønne)2) ( elektronikk) støpsel, stikkontakt (hverdagslig)3) ( elektronikk) sikring, sikringspropp4) ( tannlegefag) plombe, fylling5) ( medisin) tampong6) ( på dreiebenk) spindel7) ( i lås) sylinder8) ( elektronikk) tennplugg9) presset tobakk i plate eller rull, buss, stykke skråtobakk10) (spesielt amer.) brannhydrant, brannpost12) (geologi, i vulkan) propp13) (slang, spesielt amer.) øk, utslitt gamp15) slags kasteslukcut plug presset og skåret tobakkgive something a plug reklamere for noe, anbefale noeplug cut (amer.) flosshatt, høy hattplugs restopplagpull the plug ( om wc) trekke i snora, dra nedpull the plug on sette kroken på døra for, stoppe• the publishing company pulled the plug on the project when it became too expensiveIIverb \/plʌɡ\/1) plugge igjen, tette igjen (med en plugg\/propp), sette en plugg i, sette en propp i2) feste med tapp, feste med kile, feste med plugg3) ( tannlegefag) plombere4) ( medisin) tamponere5) ( slang) oppreklamere, drive reklame for, lansere, selge, anbefale6) (slang, amer.) slå, slå ned7) (slang, amer.) skyte med gevær8) jobbe jevnt og truttplug in ( elektronikk) koble til, plugge i -
2 jack
‹æk1) (an instrument for lifting up a motor car or other heavy weight: You should always keep a jack in the car in case you need to change a wheel.) jekk, donkraft2) (the playing-card between the ten and queen, sometimes called the knave: The jack, queen and king are the three face cards.) knekt•- jack upjekkIsubst. \/dʒæk\/1) ( mekanikk) jekk, donkraft2) ( kortspill) knekt3) ( sjøfart) gjøs (flagg)4) ( telekommunikasjon) jakk5) ( elektronikk) støpsel6) tømmerhugger7) forklaring: fisk i taggmakrellfamilien, Carangidae8) ( om flere ulike dyr) hanndyr9) forklaring: navnetillegg hos små arter11) sagkrakk13) (spesielt amer., slang) spenn, gryn, stålerevery man jack ( hverdagslig) hver og en, alle som enIIverb \/dʒæk\/1) heise, løfte (med donkraft e.l.)2) (amer.) jakte med lykt, fiske med lyktjack off (slang, om mann) ronke, onanerejack somebody up (amer., hverdagslig) lekse opp for noen, kjefte på noen (amer., hverdagslig) sette fart i noenjack something in gi opp noejack something up ( mekanikk) jekke opp (hverdagslig, om priser e.l.) heve, øke ( hverdagslig) styrke( hverdagslig) ordne, organiserejack up (austr., slang) sette seg på bakbena, nekte å samarbeide• they wanted me to do all the work, so naturally I jacked upde ville ha meg til å gjøre alt arbeidet, så selvsagt satte jeg meg på bakbena( slang) sette (seg) et skudd (narkotika) -
3 pin
pin 1. noun1) (a short, thin, pointed piece of metal used eg to hold pieces of fabric, paper etc together, especially when making clothes: The papers are fastened together by a pin.) knappenål, stift2) (a similar but more ornamental object: a hat-pin.) nål2. verb1) (to fasten with a pin: She pinned the material together.) feste, hefte2) (to hold by pressing against something: The fallen tree pinned him to the ground.) bli klemt mellom, klemme fast•- pinhole
- pinpoint
- pin-up
- pin down
- pins and needlesbolt--------knappenål--------nål--------stift--------tappIsubst. \/pɪn\/1) nål, knappenål2) ( teknikk) pinne, tapp, plugg3) stift, tegnestift4) (f.eks. på jakkeslag) nål, pins5) (elektronikk, på støpsel) plugg, pinne6) ( tømrerfag) trenagle, sinke (i svalehaleskjøt)7) (musikk, på strengeinstrumenter) skrue8) (hverdagslig, i flertall) bein9) ( sport) kjegle10) hårnål, hattenålneat as a pin i skjønneste ordennot worth a pin ikke verdt en døyt(be) on pins and needles (sitte) som på nåler, vente i spenningpin alley kjeglebane, bowlingbanepins and needles prikking og stikking (i lem som sover)IIverb \/pɪn\/1) feste opp med tegnestifter2) holde fast, klemme fast, binde fast3) spidde på nål, feste på nålpin oneself down binde segpin one's faith on sette sin lit tilpin one's hopes on sette sitt håp tilpin somebody down (om hensikt, mening e.l.) tvinge noen til å uttale seg klart og utvetydig holde noen nede med makt ( militærvesen) innskrenke noens bevegelsesfrihet ved å beskyte dempin something down ( ofte om følelser) sette fingeren på noe, definere noe nøyaktigpin something on someone få noe på noen, knytte noen til f.eks. en forbrytelse
См. также в других словарях:
Stöpsel — (Korken) Ein Stöpsel (plural Stöpsel, auch Stopfen) ist ein Gegenstand, der dazu dient, ein Loch dicht zu verschließen. Das Wort stammt aus dem 18. Jahrhundert und ist eine Substantivierung zum nieder und mitteldeutschen Verb stoppen, was so viel … Deutsch Wikipedia
Stöpsel — Sm std. (17. Jh.) Hybridbildung. Übernommen aus ndd. stopsel; zu der niederdeutschen Entsprechung von Stopfen. Ebenso nndl. stopne, stopper. ndd … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Stöpsel — (Pfropfen), 1) ein cylindrischer od. kegelförmiger, zum Verschließen enghalsiger Gefäße (Flaschen) dienen der Körper aus verschiedenen Stoffen, als: a) aus Kork (Korkstöpsel), s.u. Kork. Zum Aufsetzen der S. (Stöpseln) auf Flaschen mit… … Pierer's Universal-Lexikon
Stöpsel — kleines Kind; Kleinkind; Kopfhörer; Ohrhörer; Proppen; Korken; Propfen; Stopfen * * * Stöp|sel [ ʃtœps̮l̩], der; s, : 1. kleiner Gegenstand, der dazu dient, die Öffnung eines Gefäßes zu verschließen: den Stöpsel … Universal-Lexikon
Stöpsel — stopfen: Das westgerm. Verb mhd. stopfen, ahd. (bi , ver)stopfōn »dicht machen, verschließen«, niederl. stoppen »‹ver›stopfen, flicken; anhalten«, engl. to stop »‹ver›stopfen, aufhalten« ist wohl aus mlat. stuppare »mit Werg verstopfen« entlehnt … Das Herkunftswörterbuch
Stöpsel — der Stöpsel, (Oberstufe) Gegenstand, der dazu dient, ein Loch dicht zu verschließen Beispiele: Sie hat den Stöpsel aus dem Waschbecken gezogen. Vor dem Schlaf steckt er sich immer Stöpsel in die Ohren … Extremes Deutsch
Stöpsel — Korken, Pfropfen, Spund, Verschluss, Zapf[en]; (österr.): Stoppel; (nordd.): Proppen; (landsch.): Kork, Stopfen. * * * Stöpsel,der:Kork[en]·Pfropf[en];Stopfen(landsch)+Zapfen·Spund Stöpsel 1.Pfropf(en),Spund,Stopfen,Kork(en),Zapfen;landsch.:Proppe… … Das Wörterbuch der Synonyme
Stöpsel — *1. Ein rechter Stöpsel für die Flasche. – Eiselein, 580; Braun, I, 4309. *2. Et äs nor esi e Stappen. (Siebenbürg. sächs.) – Frommann, V, 31, 8. Er ist nur so ein Stopfen, Stöpsel, d.i. klein und schwach … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Stöpsel — Stọ̈p·sel der; s, ; ein meist kleiner, runder Gegenstand, mit dem man eine Öffnung verschließt: den Stöpsel aus der Badewanne ziehen … Langenscheidt Großwörterbuch Deutsch als Fremdsprache
Stöpsel — šakutė statusas T sritis fizika atitikmenys: angl. plug vok. Gabel, f; Stecker, m; Stöpsel, m rus. вилка, f; штекер, m pranc. broche, f; cheville, f; fiche, f … Fizikos terminų žodynas
Stöpsel, der — Der Stöpsel, des s, plur. ut nom. sing. Diminut. das Stöpselchen, ein Körper, eine Öffnung damit zuzustopfen, da es denn besonders von solchen Körpern gebraucht wird, womit man die Öffnungen der Flaschen und ähnlicher Gefäße zu verstopfen pflegt; … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart