-
61 great
ɡreit1) (of a better quality than average; important: a great writer; Churchill was a great man.) stor, fremragende2) (very large, larger etc than average: a great crowd of people at the football match.) stor, svær3) (of a high degree: Take great care of that book.) svært god4) (very pleasant: We had a great time at the party.) storartet5) (clever and expert: John's great at football.) kjempegod/-flink•- greatly- greatnessbegjærlig--------betydelig--------flott--------ivrig--------nidkjær--------stor--------sværtIsubst. \/ɡreɪt\/bare i uttrykkgreat and small store og små, høy og lavthe great(s) de store, storhetene, essenede rike og fornemme, de mektigeIIadj. \/ɡreɪt\/1) stor2) stor (og imponerende)3) stor, viktig, betydningsfull, vesentlig, hoved-4) stor, berømt, fremstående, fremragende, eminent, ledende, dyktig5) dyp, sterk, mektig, stor6) fornem, fin7) ( om tid) lang8) stor(-), skikkelig, ivrig, flittig9) herlig, flott, storartet, fantastisk, vidunderlig• that's great!(be) a great one for (være) entusiastisk opptatt av, -entusiastgreat at svær til, god til, flink tilgreat big veldig stor(a) great deal en hel del, temmelig mye(a) great many eller (a) great number en hel del, mangegreat on svært opptatt avIIIadv. \/ɡreɪt\/( hverdagslig) utmerket, godt, veldig bra -
62 gush
1. verb1) ((of liquids) to flow out suddenly and in large amounts: Blood gushed from his wound.) strømme, velle fram2) (to exaggerate one's enthusiasm etc while talking: The lady kept gushing about her husband's success.) strømme over, skryte2. noun(a sudden flowing (of a liquid): a gush of water.) strøm, vell, utbrudd- gushing- gushingly Isubst. \/ɡʌʃ\/1) strøm, sprut, foss, vell, kaskade, bølge, flom2) ( overført) utbrudd, anfall3) sentimentalt vås, søtsuppe, sentimentalitetIIverb \/ɡʌʃ\/1) velle (frem), strømme, fosse2) ( hverdagslig) være overstrømmende, overbegeistret3) utgyte, la strømme utgush about\/over tale henført om, falle i henrykkelse overgush forth\/out velle frem, fosse frem\/ut, strømme ut, sprute frem\/utgush out (of) springe frem (fra)• a well gushed out of...en kilde sprang frem fra...gush out into tears briste i gråtgush with flomme av -
63 hat
hæt(a covering for the head, usually worn out of doors: He raised his hat as the lady approached.) hatt, hodeplagg- hatter- hat trick
- keep something under one's hat
- keep under one's hat
- pass/send round the hat
- take one's hat off to
- talk through one's hathattIsubst. \/hæt\/1) hatt, lue2) ( også cardinal's hat, red hat) kardinalhatt3) kardinalverdighet4) ( hverdagslig) forklaring: rang, grad eller stilling blant flere som innehas av en person• which hat is he wearing now?at the drop of a hat på et øyeblikks varselbad hat ( hverdagslig) dårlig fyr, slyngel, dårlig korteat one's hat ( hverdagslig) bli svært overrasket (hvis noe bestemt inntreffer), spise hatten ens• if he wins the competition, I'll eat my hat!hvis han vinner konkurransen, skal jeg spise hatten min!hang up one's hat slutte, gi opp, legge ned arbeidethard hat vernehjelm ( hverdagslig) bygningsarbeider, anleggsarbeider (spesielt amer., hverdagslig) høyrereaksjonærhat in hand med lua i håndenhats off to... (overført, som uttrykk for beundring) hatten av for...keep something under one's hat ( hverdagslig) holde noe for seg selv, ikke snakke om noe, holde noe hemmeligmy hat ( hverdagslig) du verden, så sanneligold hat ( hverdagslig) gammelt nytt ute, umoderne, gammeldags, foreldet, avleggsopera hat flosshatt, forklaring: høy, svart silkehatt til å slå sammenpull something out of a hat velge noe på måfå, trekke noe opp av hatten skje som ved et trylleslagsoft felt hat myk hatt, filthatttake off one's hat to... eller raise one's hat to... ( overført) ta av seg hatten for... hilse påtalk through one's hat ( hverdagslig) snakke tull, bløffe, skryte, vrøvle, bruke store ordthrow one's hat in(to) the ring stille som kandidat (i konkurranse), være med i en konkurranse ta en utfordringtop hat høy hatt, flosshatttouch one's hat hilse (ved å føre hånden til hatten)IIverb \/hæt\/ikle seg hatt -
64 hobble
'hobl(to walk with difficulty, usually taking short steps (eg because one is lame or because one's feet are sore): The old lady hobbled along with a stick.) humpe, halte, hinkeIsubst. \/ˈhɒbl\/1) halting, humping, hinking, hopping2) fotklamp, fotreipIIverb \/ˈhɒbl\/1) halte, humpe, hinke, hoppe2) ( overført) halte, humpe3) få til å halte4) ( på dyr) binde sammen forbena på, sette fotklamp på5) ( overført) skape problem for -
65 hoot
hu:t 1. verb1) (to sound the horn of a car etc: The driver hooted (his horn) at the old lady.) fløyte, tute2) ((of car etc horns, sirens etc) to make a loud noise, as a warning, signal etc: You can't leave the factory till the siren hoots.) pipe, tute, ule, fløyte3) ((of owls) to call out: An owl hooted in the wood.) skrike, tute4) ((of people) to make a loud noise of laughter or disapproval: They hooted with laughter.) hyle, huie, vræle2. noun1) (the sound of a car etc horn, a siren etc.) fløyting, tuting, ul(ing)2) (the call of an owl.) skrik, tuting3) (a loud shout of laughter or disapproval.) hyl, vræl, piping•- hooter- not care a hoot / two hootstute--------ulingIsubst. \/huːt\/1) buing, utpiping, huiing2) ( om ugle) skrik, tuting3) brøl, ropsinte brøl, sinte rop4) (spesielt britisk, om dampfløyte eller horn) ul, tut5) ( hverdagslig) festlig person, artig begivenhetnot a hoot ikke i det hele tattnot give a hoot gi blaffen, blåse i, bry seg døytenIIsubst. \/huːt\/(newzealandsk, hverdagslig) penger (særlig som kompensasjon for noe)IIIverb \/huːt\/1) bue, pipe, huie2) (om uttrykk for sinne, glede e.l.) brøle, rope3) ( om ugle) skrike, tute4) ( særlig britisk) tute (om horn), ule (om dampfløyte)hoot at somebody pipe ut noenhoot down møte med pipekonserthoot one's horn tutehoot out\/off bue uthoot with laughter at something brøle\/hyle av latter over noeIVinterj. \/huːt\/se ➢ hoots -
66 horn
ho:n1) (a hard object which grows (usually in pairs) on the head of a cow, sheep etc: A ram has horns.) horn2) (the material of which this is made: spoons made of horn; ( also adjective) horn spoons.) horn3) (something which is made of horn: a shoehorn.) horn-4) (something which looks like a horn in shape: a snail's horns.) horn5) (the apparatus in a car etc which gives a warning sound: The driver blew his horn.) (bil)horn6) (an instrument, formerly an animal's horn but now made of brass, that is blown to produce a musical sound: a hunting-horn.) blåseinstrument, horn7) ((also French horn) the type of coiled brass horn that is played in orchestras etc.) valthorn•- horned- - horned
- hornyhorn--------trompetIsubst. \/hɔːn\/1) ( zoologi) horn, antenne, følehorn2) horn, bein, beinsubstans, hornsubstans3) ( om lyd e.l.) bilhorn, tåkelur4) ( musikk) horn, messingblåseinstrument5) forklaring: horn eller hornformet redskap som drikkehorn, krutthorn e.l.6) forklaring: redskap laget av horn eller opprinnelig laget av horn, som skohorn, fingerbøl, skje e.l.7) (hverdagslig, jazz) instrument, horn (om alle slags instrumenter)8) trakt, tut (på gammeldags grammofon)9) ( på måneskive) spiss13) (britisk, vulgært) ståpikk14) (amer., hverdagslig) telefon• that lady is on the horn again!16) (radio, slang) høyttaler18) (urmakerfaget, i engelsk ankergang)forklaring: en av to tinder i gaffel som skal berøre anslagsstiften19) forklaring: hornformet utspring eller fremspringbe on the horns of a dilemma befinne seg i et dilemmablow one's own horn (amer., hverdagslig) skryte, være stor i kjeftendraw in one's horns ( overført) stramme livreimen ta det roligere, slå ned fartenIIverb \/hɔːn\/1) sette horn på, utstyre med horn2) stange, spidde med horn3) ( overført) gjøre til hanrei, sette horn (i pannen) på4) (sjøfart, skipsbygging) forklaring: bygge skrog eller skott i riktig vinkel opp fra kjølen ved å ta beddingens skråing med i beregningenhorn in (on) trenge seg inn (på)horn in kaste inn, slenge inn -
67 icky
-
68 independent
indi'pendənt1) (not controlled by other people, countries etc: an independent country; That country is now independent of Britain.) uavhengig, selvstendig2) (not willing to accept help: an independent old lady.) selvstendig3) (having enough money to support oneself: She is completely independent and receives no money from her family; She is now independent of her parents.) økonomisk uavhengig4) (not relying on, or affected by, something or someone else: an independent observer; to arrive at an independent conclusion.) uavhengig, selvstendig•- independentlyuavhengigIsubst. \/ˌɪndɪˈpendənt\/partiløs politikerIndependent ( britisk) parlamentsmedlem uten partitilknytningIIadj. \/ˌɪndɪˈpendənt\/1) uavhengig, selvstendig, selvstyrende, fri2) partiløs, som står utenfor partiene3) uavhengig av hverandre, frittstående4) økonomisk uavhengig, formuende, selvforsørgende5) som gjør en uavhengig, egenindependent of uavhengig av, bortsett fra (overført) -
69 kerb
kə:b((especially American curb) an edging, usually of stone, round a raised area, especially a pavement: The old lady stepped off the kerb right in front of a car.) fortauskantfortauskantsubst. \/kɜːb\/ eller curb( britisk) fortauskant, kantsteinkerb weight bils vekt i kjøreklar stand -
70 kidney vetch
subst. \/ˈkɪdnɪvetʃ\/ eller lady's finger( plantearten Anthyllis vulneraria) rundbelg -
71 kind
I noun(a sort or type: What kind of car is it?; He is not the kind of man who would be cruel to children.) slags, type, art, sortII 1. adjective(ready or anxious to do good to others; friendly: He's such a kind man; It was very kind of you to look after the children yesterday.) snill, god, vennlig- kindly2. adjective(having or showing a gentle and friendly nature: a kindly smile; a kindly old lady.) vennlig, mild, godhjertet- kindness
- kind-heartedart--------slag--------snill--------sortIsubst. \/kaɪnd\/1) slags, sort, type2) rase, slag, art3) klasse, kategori4) ( gammeldags) natur, karakter, naturlig, tilbøyelighet, naturlig inklinasjon5) ( kirkelig) forklaring: en av nattverdens skikkelser (brød eller vin)6) ( gammeldags) kjønnact after one's kind handle etter sin naturafter his\/her\/its\/their kind etter sitt slag, på sin måte, på sitt visbenefits in kind godtgjørelser i naturaliain kind in natura, i naturalier med samme mynt, i samme form i karakter, i natur, i kvalitetkind of til en viss grad, litt slags, sort, type• what kind of trees are those?• what kind of weather is it?nothing of the kind slett ikke, ikke tale omof a kind en slagssamme slag, likede er like (gode), de er av samme ullaof an opposite kind from\/to helt forskjellig fra, det motsatte avone of a kind unik, enestående, sjeldenrepay in kind ( spesielt overført) gi igjen med samme myntsomething of the kind noe slikt, noe i den retningIIadj. \/kaɪnd\/1) vennlig, snill, god• how very kind of you to say so!2) elskverdig, velvillig3) hjelpsom, omsorgsfull, hensynsfull4) mild5) ( gammeldags) kjærlig, ømbe kind enough to eller be so kind to være så vennlig å, være så snill åwith kind regards med vennlig hilsen -
72 ladyfinger
subst. \/ˈleɪdɪˌfɪŋɡə\/(amer.) se ➢ lady's finger -
73 ladylike
adjective (like a lady in manners: She is too ladylike to swear.) dannet/kultivert (dame)adj. \/ˈleɪdɪlaɪk\/1) elegant, kultivert, dannet, som det passer seg en dame2) feminin, damete (hverdagslig) -
74 lollipop
'lolipop(a large sweet on a stick for sucking.) kjærlighet på pinne- lollysubst. \/ˈlɒlɪpɒp\/1) slikkepinne, kjælighet på pinne2) (britisk, også ice lolly) pinneis, ispinne3) slikkepinnelignende skilt4) ( musikk) sviskelollipop man\/lady\/woman ( hverdagslig) person med stoppskilt som hjelper skolebarn over veien -
75 mobile
1) (able to move: The van supplying country districts with library books is called a mobile library; The old lady is no longer mobile - she has to stay in bed all day.) mobil, bevegelig2) (able to move or be moved quickly or easily: Most of the furniture is very light and mobile.) flyttbar, lettbevegelig3) ((of someone's features or face) changing easily in expression.) raskt skiftende•- mobility- mobilize
- mobilise
- mobilization
- mobilisation
- mobile phonemobilIsubst. \/ˈməʊbaɪl\/, \/ˈməʊbiːl\/1) ( kunst) mobil, uro2) ( hverdagslig, forkortelse for mobile phone) mobilIIadj. \/ˈməʊbaɪl\/, amer.: \/ˈməʊb(ə)l\/1) mobil-, bevegelig, mobil, som lett kan flyttes, ambulant, transportabel2) lettbevegelig, livlig, raskt skiftende3) flyktig, ustadig, ustabil4) ( militærvesen) marsjklar, marsjferdigdownwardly mobile som synker i sosial statusmobile police motorisert trafikkpolitimobile (recording) unit opptaksbil med tilbehørupwardly mobile som avanserer sosialt -
76 mother
1. noun1) (a female parent, especially human: John's mother lives in Manchester; ( also adjective) The mother bird feeds her young.) mor2) ((often with capital: also Mother Superior) the female leader of a group of nuns.) abbedisse, mor2. verb(to care for as a mother does; to protect (sometimes too much): His wife tries to mother him.) passe på som en mor; beskytte- motherless
- motherly
- motherliness
- mother-country
- motherland
- mother-in-law
- mother-of-pearl
- mother-tonguemorIsubst. \/ˈmʌħə\/1) moder, mor, mamma2) ( overført) mor, moder, kilde, opphav, utspring, årsak3) hustru, kone, mor4) ( også Mother Superior) moder, abbedisse5) forstanderinne, husmor (på institusjon)6) ( også artificial mother) kyllingmor, rugemaskin7) matrise (til grammofonplate)8) ( gammeldags) hysteribe a mother to være som en mor forevery mother's son ( hverdagslig) hver eneste en, hver levende sjelgo home to your mother! ( slang) gå hjem og vogg!learn it at one's mother's knee det hører med til barnelærdommenthe Mother of Parliaments parlamentets modermother's meeting syklubb, symøtemother's ruin (spøkefullt, drikk) ginMother Superior eller Lady Superior abbedissenot if I was his own mother ikke om jeg så var hans egen morplay mothers and fathers leke mor og farIIsubst. \/ˈmʌħə\/( også mother of vinegar) eddikmo(de)rIIIverb \/ˈmʌħə\/1) sette til verden2) ( overført) være opphav til, forklaring: erklære seg som opphav eller forfatterinne til3) være (som en) mor for, ta seg moderlig av4) anerkjenne som sitt barn5) ( militærvesen) beskytte, vernemother something on somebody tilskrive noen noe, utpeke noen som opphav til -
77 motive
'məutiv(something that makes a person choose to act in a particular way; a reason: What was his motive for murdering the old lady?) motiv, begrunnelse- motivate- motivationdriv--------motivIsubst. \/ˈməʊtɪv\/1) beveggrunn, drivfjær, hensikt, motiv2) ( musikk) motiv, temafrom other motives av andre grunner, i andre hensikterfrom the best of motives i (den) beste hensiktmotive of\/for doing something beveggrunn til å gjøre noeIIverb \/ˈməʊtɪv\/motivereIIIadj. \/ˈməʊtɪv\/bevegende, bevegelses-, driv- -
78 myopic
-
79 nervous
1) (of the nerves: the nervous system.) nerve-2) (rather afraid: She was nervous about travelling by air; a nervous old lady.) nervøsengstelig--------nervøsadj. \/ˈnɜːvəs\/1) nerve-, nervøs2) engstelig, urolig, redd, nervøs3) overspent4) kraftig, sterk5) ( overført) kraftfull, kjernefullnervous about engstelig fornervous of\/about doing something engstelig for å gjøre noe -
80 nurse
nə:s 1. noun1) (a person who looks after sick or injured people in hospital: She wants to be a nurse.) sykepleier/-søster2) (a person, usually a woman, who looks after small children: The children have gone out with their nurse.) barnepleier; barnepike2. verb1) (to look after sick or injured people, especially in a hospital: He was nursed back to health.) pleie, stelle2) (to give (a baby) milk from the breast.) amme, gi bryst3) (to hold with care: She was nursing a kitten.) holde forsiktig, kjæle med4) (to have or encourage (feelings eg of anger or hope) in oneself.) nære, ruge over•- nursery- nursing
- nursemaid
- nurseryman
- nursery rhyme
- nursery school
- nursing-homeammeIsubst. \/nɜːs\/1) (syke)pleier, sykesøster2) (historisk, i velstående familier) barnepasser, barnepleier3) amme4) ( overført) noe(n) som pleier, noe(n) som fostrerState Registered Nurse ( offentlig godkjent) sykepleierskeIIverb \/nɜːs\/1) være pleier for (barn eller syke)2) pleie, stelle, pusle rundt3) amme, gi bryst4) kjæle med, klappe, holde i sine armer5) pleie, skjøtte, passe6) være forsiktig med, spare, skåne7) ta seg av, beskytte, fremme8) nærenurse a constituency holde sine velgere varmenurse a grudge against somebody ha et horn i siden til noennurse a plan ( også) klekke ut en plannurse the fire passe ilden sitte tett inntil ilden
См. также в других словарях:
lady — lady … Dictionnaire des rimes
lady — [ ledi ] n. f. • 1750; h. 1669; mot angl. « dame » 1 ♦ Titre donné aux femmes des lords et des chevaliers anglais. 2 ♦ Par ext. Dame anglaise. Une jeune lady. Des ladys ou des ladies. Femme élégante, distinguée. C est une vraie lady. ● lady,… … Encyclopédie Universelle
Lady — La dy (l[=a] d[y^]), n.; pl. {Ladies} (l[=a] d[i^]z). [OE. ladi, l[ae]fdi, AS. hl[=ae]fdige, hl[=ae]fdie; AS. hl[=a]f loaf + a root of uncertain origin, possibly akin to E. dairy. See {Loaf}, and cf. {Lord}.] [1913 Webster] 1. A woman who looks… … The Collaborative International Dictionary of English
Lady!! — Lady Обложка первого тома Lady!!, переиздание 2001 года レディ!! Жанр историческая драма, романтика, повседневность … Википедия
lady — lady, woman The division of usage between these two words is complex and is caught up in issues of social class. In George Meredith s Evan Harrington (1861), the heroine, Rose Jocelyn, is rhetorically asked, Would you rather be called a true… … Modern English usage
Lady G — (eigentlich: Janice Fyffe; * 7. Mai 1968 in Spanish Town, Jamaika)[1] ist eine jamaikanische Dancehall und Reggae Musikerin. Inhaltsverzeichnis 1 Karriere 2 Diskographie (Auswahl) … Deutsch Wikipedia
Lady Wu — (? 202) was the wife of Sun Jian during the Three Kingdoms era of China. She had six children: five sons, Sun Ce, Sun Quan, Sun Yi, Sun Kuang, Sun Lang and one daughter, Sun Shangxiang. Lady Wu lost her parents at a young age and was living with… … Wikipedia
Lady "O" — 37e album de la série Sammy Scénario Raoul Cauvin Dessin Jean Pol Coloriste Cerise Personnages principaux Sammy Day … Wikipédia en Français
lady — s.f. Titlu dat în Anglia soţiei unui lord sau a unui cavaler; p. ext. doamnă nobilă din Anglia. ♦ Epitet dat unei femei distinse, manierate. [pr.: lédi] – cuv. engl. Trimis de LauraGellner, 16.05.2004. Sursa: DEX 98 LADY s.f. (Anglicism) Doamnă … Dicționar Român
lady — ► NOUN (pl. ladies) 1) (in polite or formal use) a woman. 2) a woman of superior social position. 3) (Lady) a title used by peeresses, female relatives of peers, the wives and widows of knights, etc. 4) a courteous or genteel woman. 5) (the Lad … English terms dictionary
lady — [lād′ē] n. pl. ladies [ME lavedi < OE hlæfdige, lady, mistress < hlaf, LOAF1 + dige < dæge, (bread) kneader < IE base * dheig̑h : see DOUGH] 1. the mistress of a household: now obsolete except in the phrase the lady of the house 2. a… … English World dictionary