-
61 drown
1) (to (cause to) sink in water and so suffocate and die: He drowned in the river; He tried to drown the cat.) drukne2) (to cause (a sound) not to be heard by making a louder sound: His voice was drowned by the roar of the traffic.) drukne, bli overdøvetverb \/draʊn\/1) drukne2) gjennombløte, gjennomvæte3) oversvømme, sette under vann4) ( overført) overdøve, druknedrowned druknedrowned out bli hjemløs på grunn av oversvømmelsedrown one's sorrows drukne sorgenlike a drowned rat (våt) som en druknet katt -
62 dub
I past tense, past participle - dubbed; verb1) (to give (a film) a new sound-track (eg in a different language).) dubbe, legg på ny lyd2) (to add sound effects or music to (a film etc).) ettersynkronisere•- dubbingII past tense, past participle - dubbed; verb(to nickname: He was dubbed Shorty because of his size.) kalle; få som kjælenavn/klengenavnIsubst. \/dʌb\/(amer., slang) klossmajorflub the dub skulke ødelegge, rote til, forkludreIIsubst. \/dʌb\/( film e.l.) dubbing, dubbet tale, ettersynkronisert tale, ettersynkronisert lydIIIverb \/dʌb\/1) slå noen til ridder2) ( ofte spøkefullt) døpe (til), kalle, betegne som, gi klengenavn3) ( om fiske) sette (kunstig) flue på (krok)4) ( om lær) smøre, smøre inn, impregnere5) ( teknikk) avrette, glatte, pusse6) (amer., slang) misse, mislykkes medIVverb \/dʌb\/dubbe, ettersynkronisere, oversette dialog til et annet språka dubbed version en ettersynkronisert\/oversatt versjon, en dubbet versjon -
63 echo
'ekəu 1. plural - echoes; noun(the repeating of a sound caused by its striking a surface and coming back: The children shouted loudly in the cave so that they could hear the echoes.) ekko, gjenlyd2. verb1) (to send back an echo or echoes: The cave was echoing with shouts; The hills echoed his shout.) kaste tilbake, gjenlyde2) (to repeat (a sound or a statement): She always echoes her husband's opinion.) gjenta, snakke etter munnenekkoIsubst. (flertall echoes) \/ˈekəʊ\/1) ekko, gjenlyd2) ( musikk) ekko, etterklang3) ( overført) gjenklangapplaud to the echo gi rungende applausfind an echo in something ( overført) finne gjenklang i noemake an echo gi ekkowake echoes eller wake an echo gjenlyde, gi ekkoIIverb \/ˈekəʊ\/1) gjenlyde, gi gjenlyd, runge, kaste tilbake2) (mekanisk) gjenta (som et ekko)3) gjenspeile, reflektereecho with something gjenlyde av noe -
64 emit
i'mitpast tense, past participle - emitted; verb(to give out (light, heat, a sound, a smell etc).) sende ut, utstråle, avgi, dufte- emissionverb \/ɪˈmɪt\/, \/iːˈmɪt\/1) sende ut, stråle ut, utstråle, avgi, gi fra seg2) utstøte, gi fra seg3) ytre, uttrykke, gi uttrykk for, komme med4) emittere, utstede -
65 flap
flæp 1. noun1) (anything broad or wide that hangs loosely: a flap of canvas.) klaff, -lapp2) (the sound made when such a thing moves: We could hear the flap of the flag blowing in the wind.) dasking, blafring, slag3) (great confusion or panic: They are all in a terrible flap.) forvirring, panikk, oppstandelse2. verb1) (to (make something) move with the sound of a flap: the leaves were flapping in the breeze; The bird flapped its wings.) blafre, flakse, slå med vingene2) (to become confused; to get into a panic: There is no need to flap.) lage oppstandelse/stor ståheiblafre--------klaffIsubst. \/flæp\/1) klaff2) snipp, flik3) ( luftfart) flap, bremseklaff4) ( på hatt) brem5) ( på klær) klaff, stropp6) lokk7) ( anatomi) vevsflik, (hud)lapp8) dask, klask, smell, smekk9) ( om lyd) blafring, smekking10) vingeslag, flaksing11) fluesmekker12) ( hverdagslig) opphisselse, oppstandelse, forvirringget into a flap ( slang) få den store skjelven, få panikkIIverb \/flæp\/1) blafre, flagre, slå, daske2) slå med, flakse, vifte med, bakse med3) ( om dør e.l.) stå og slå, henge og slenge, dingle4) smekke, slå, daske, vifte5) ( slang) vrøvle, bable om, få panikkdon't flap! ikke få panikk!flap over lage oppstyr ut av, gjøre et stort nummer avflap something away eller flap something off vifte bort noe -
66 footing
1) (balance: It was difficult to keep his footing on the narrow path.) fotfeste, balanse2) (foundation: The business is now on a firm footing.) fundament, grunnlagfotfestesubst. \/ˈfʊtɪŋ\/1) fotfeste, balanse2) ( overført) trygg stilling3) grunnlag, basis4) ( overført) fot, forhold, status5) ( arkitektur) sokkel, murfot, søylefot6) ( hverdagslig) summering, addisjon7) ( om strømpe e.l.) det å sette ny fot ifooting ale runde, omganggain\/get a footing ( overført også) få fotfeste, få innpass, vinne innpass, få en fot innenforkeep one's footing holde seg på beina beholde sin posisjonlose one's footing miste fotfestetbe on a footing of familiarity with stå på fortrolig fot medbe on a friendly footing with stå på vennskapelig fot medbe on an equal footing with være likestilt med, stå på like fot medon a war footing se ➢ warpay for one's footing betale en runde som nykommer (i klubb o.l.) ( hverdagslig) trenge seg påplace on the same footing as sidestille, likestilleput on a sound footing konsolidere -
67 groan
ɡrəun 1. verb(to produce a deep sound (because of pain, unhappiness etc): He groaned when he heard that he had failed his exam; The table was groaning with food (= there was a great deal of food on it).) stønne, bære seg2. noun(a deep sound: a groan of despair.) stønn(ing)stønn--------stønneIsubst. \/ɡrəʊn\/1) stønn, jammer, sukkoppgitte sukk \/ misfornøyd mumling2) snøft, misfornøyd grynt3) knaking, brakingIIverb \/ɡrəʊn\/1) stønne, bære seg, jamre2) knake3) sukke4) bugne, være overfylt av, være overlesset medgroan beneath\/under lide under, bli hemmet av, bli holdt tilbake avgroan down hysje nedgroan for lengte etter, se lengselsfullt ettergroan to do something lengte etter å få gjøre noegroan with stønne av, jamre avbugne av, bli overfylt av, være overlesset med -
68 growl
1. verb(to make a deep, rough sound: The dog growled angrily (at the postman); He growled out a command.) knurre, brumme, snerre2. noun(a deep, rough sound.) knurring, brummingknurreIsubst. \/ɡraʊl\/1) knurr(ing), snerr(ing)2) brummingIIverb \/ɡraʊl\/1) knurre, snerre2) brumme3) buldre, rumle4) ( aboriginengelsk) irrettesette, sette på plassgrowl at knurre mot -
69 grumble
1. verb1) (to complain in a bad-tempered way: He grumbled at the way he had been treated.) mukke, beklage seg, kjefte2) (to make a low and deep sound: Thunder grumbled in the distance.) brumme, rumle2. noun1) (a complaint made in a bad-tempered way.) klage2) (a low, deep sound: the grumble of thunder.) rumling, knurringrumleIsubst. \/ˈɡrʌmbl\/1) surmuling, klaging, syting, mukking2) knurring, snerring, brumming3) buldring, rumlingbe full of grumbles syte og klagehan syter og klager bestandig, han har alltid noe å klage påIIverb \/ˈɡrʌmbl\/1) klage, surmule, syte, mukke2) knurre, snerre, brumme3) buldre, rumlegrumble about\/at\/over klage overgrumble out brumme -
70 grunt
1. verb1) (to make a low, rough sound: The pigs grunted when the farmer brought their food.) grynte2) ((of people) to say in a way that sounds like grunting: He grunted that he was too busy to talk to me.) grynte2. noun(a low, rough sound: a grunt of disapproval.) grynt(ing)gryntIsubst. \/ɡrʌnt\/1) grynt, snøft2) grynting, snøfting3) ( hverdagslig) kraft, styrke4) (spesielt amer., hverdagslig) infanterisoldat, marinesoldatIIverb \/ɡrʌnt\/grynte (frem), snøfte (frem) -
71 hiss
his 1. verb((of snakes, geese, people etc) to make a sound like that of the letter s s, eg to show anger or displeasure: The children hissed (at) the witch when she came on stage; The geese hissed at the dog.) visle, hvese, pipe (ut)2. noun(such a sound: The speaker ignored the hisses of the angry crowd.) visling, hvesing, (ut)pipingfrese--------vislelydIsubst. \/hɪs\/1) hvesing, fresing2) (elektronikk, interferens i radiosignal) brus, sus, brusing, susing3) ( som mishagsytring) hysjing, piping, visling, buing4) ( fonetikk) vislelydIIverb \/hɪs\/1) hvese, frese2) bruse, suse3) pipe ut, bue uthiss at pipe ut, vise misnøye med -
72 honk
hoŋk 1. noun((a sound like) the cry of a goose or the sound of a motor-car horn.) tut(ing)2. verb(to make such a noise: Don't honk that horn any more - you'll disturb the neighbours.) tute (i horn)tutIsubst. \/hɒŋk\/1) skrik, snadring (av villgjess)2) ( om bilhorn) tut, bert3) tuting, bertingIIverb \/hɒŋk\/1) (om bilhorn, om sjåfør) tute, berte2) ( sykling) stå og trå (på pedalene)3) (britisk, hverdagslig) spy -
73 hoot
hu:t 1. verb1) (to sound the horn of a car etc: The driver hooted (his horn) at the old lady.) fløyte, tute2) ((of car etc horns, sirens etc) to make a loud noise, as a warning, signal etc: You can't leave the factory till the siren hoots.) pipe, tute, ule, fløyte3) ((of owls) to call out: An owl hooted in the wood.) skrike, tute4) ((of people) to make a loud noise of laughter or disapproval: They hooted with laughter.) hyle, huie, vræle2. noun1) (the sound of a car etc horn, a siren etc.) fløyting, tuting, ul(ing)2) (the call of an owl.) skrik, tuting3) (a loud shout of laughter or disapproval.) hyl, vræl, piping•- hooter- not care a hoot / two hootstute--------ulingIsubst. \/huːt\/1) buing, utpiping, huiing2) ( om ugle) skrik, tuting3) brøl, ropsinte brøl, sinte rop4) (spesielt britisk, om dampfløyte eller horn) ul, tut5) ( hverdagslig) festlig person, artig begivenhetnot a hoot ikke i det hele tattnot give a hoot gi blaffen, blåse i, bry seg døytenIIsubst. \/huːt\/(newzealandsk, hverdagslig) penger (særlig som kompensasjon for noe)IIIverb \/huːt\/1) bue, pipe, huie2) (om uttrykk for sinne, glede e.l.) brøle, rope3) ( om ugle) skrike, tute4) ( særlig britisk) tute (om horn), ule (om dampfløyte)hoot at somebody pipe ut noenhoot down møte med pipekonserthoot one's horn tutehoot out\/off bue uthoot with laughter at something brøle\/hyle av latter over noeIVinterj. \/huːt\/se ➢ hoots -
74 horn
ho:n1) (a hard object which grows (usually in pairs) on the head of a cow, sheep etc: A ram has horns.) horn2) (the material of which this is made: spoons made of horn; ( also adjective) horn spoons.) horn3) (something which is made of horn: a shoehorn.) horn-4) (something which looks like a horn in shape: a snail's horns.) horn5) (the apparatus in a car etc which gives a warning sound: The driver blew his horn.) (bil)horn6) (an instrument, formerly an animal's horn but now made of brass, that is blown to produce a musical sound: a hunting-horn.) blåseinstrument, horn7) ((also French horn) the type of coiled brass horn that is played in orchestras etc.) valthorn•- horned- - horned
- hornyhorn--------trompetIsubst. \/hɔːn\/1) ( zoologi) horn, antenne, følehorn2) horn, bein, beinsubstans, hornsubstans3) ( om lyd e.l.) bilhorn, tåkelur4) ( musikk) horn, messingblåseinstrument5) forklaring: horn eller hornformet redskap som drikkehorn, krutthorn e.l.6) forklaring: redskap laget av horn eller opprinnelig laget av horn, som skohorn, fingerbøl, skje e.l.7) (hverdagslig, jazz) instrument, horn (om alle slags instrumenter)8) trakt, tut (på gammeldags grammofon)9) ( på måneskive) spiss13) (britisk, vulgært) ståpikk14) (amer., hverdagslig) telefon• that lady is on the horn again!16) (radio, slang) høyttaler18) (urmakerfaget, i engelsk ankergang)forklaring: en av to tinder i gaffel som skal berøre anslagsstiften19) forklaring: hornformet utspring eller fremspringbe on the horns of a dilemma befinne seg i et dilemmablow one's own horn (amer., hverdagslig) skryte, være stor i kjeftendraw in one's horns ( overført) stramme livreimen ta det roligere, slå ned fartenIIverb \/hɔːn\/1) sette horn på, utstyre med horn2) stange, spidde med horn3) ( overført) gjøre til hanrei, sette horn (i pannen) på4) (sjøfart, skipsbygging) forklaring: bygge skrog eller skott i riktig vinkel opp fra kjølen ved å ta beddingens skråing med i beregningenhorn in (on) trenge seg inn (på)horn in kaste inn, slenge inn -
75 husky
I adjective((of a voice) rough in sound and difficult to hear: You sound husky - have you a cold?) hes, rusten, grøtet- huskily II plural - huskies; noun(a North American dog used for pulling sledges.) grønlandshund, trekkhundhes--------rustenIsubst. \/ˈhʌskɪ\/( hverdagslig) stor og sterk fyr, kraftkar, svær brandeIIsubst. \/ˈhʌskɪ\/( om arktiske spisshundraser) eskimohundSiberian husky ( hunderase) sibirsk huskyIIIsubst. \/ˈhʌskɪ\/1) ( spesielt kanadisk) eskimo2) ( spesielt kanadisk) forklaring: hvilket som helst av de eskimoisk-aleutiske språk eller dialekterIVadj. \/ˈhʌskɪ\/1) tørr i halsen, hes2) ( om stemme) hes, ru, rusten, grøtete, slørete3) med skall, med agner, full av skall4) dekket av skall5) skall-lignendeVadj. \/ˈhʌskɪ\/( hverdagslig) svær og kraftig, stor og sterkVIadj. \/ˈhʌskɪ\/( spesielt kanadisk) eskimo-, eskimoisk -
76 jingle
'‹iŋɡl 1. noun1) (a slight metallic ringing sound (made eg by coins or by small bells): The dog pricked up its ears at the jingle of its master's keys.) klirring, bjelleklang2) (a simple rhyming verse or tune: nursery rhymes and other little jingles; advertising jingles.) barnerim, regle; slagord2. verb(to (cause to) make a clinking or ringing sound; He jingled the coins in his pocket.) klirre, rasleklirre--------ringleIsubst. \/ˈdʒɪŋɡl\/1) klirring, rasling, skramling, klingklang2) barnerim, sangsnutt, regle3) (irsk eller austr.) lukket vogn med to hjuljingles regler, rim, sangsnutter utilsiktet repetisjon av ord eller melodiIIverb \/ˈdʒɪŋɡl\/1) klirre (med), rasle (med)2) ( nedsettende om vers eller prosa) rime, være full av (bokstav)rim -
77 laughter
noun (the act or sound of laughing: We could hear laughter / the sound of laughter from the next room.) latter, lattersalvelattersubst. \/ˈlɑːftə\/latter, munterhetburst into laughter briste i latter, bryte ut i latter• he couldn't help himself, but burst into laughterburst of laughter lattersalve, latterutbrudddie with laughter le seg i hjel, le seg fordervetfits of laughter rungende lattersalver, latterbrøl, latterkrampepeals of laughter rungende lattersalver, latterbrølroars of laughter rungende lattersalver, latterbrølroar with laughter gapskratte, brøle av lattersplit with laughter le seg i hjel, le seg fordervet -
78 moan
məun 1. verb1) (to make a low sound of grief, pain etc: The wounded soldier moaned.) stønne, jamre2) (to complain: She's always moaning about how hard she has to work.) klage2. noun(a sound (as if) of grief, pain etc: a moan of pain; the moan of the wind.) stønn(ing), klagejamre--------stønn--------stønneIsubst. \/məʊn\/1) jammer, jamring, klage, stønn(ing)2) ( om vind) klagende lyd, svak tuting, svak uling, sukk(ing), jammermake (one's) moan ( gammeldags) klageIIverb \/məʊn\/1) jamre, klage, stønne, beklage seg2) ( om vind) sukke, tute, ule, jamre3) ( litterært) jamre over, gråte over, begråte4) lage bråkmoan and groan stønne og bære seg -
79 moo
mu: 1. 3rd person singular present tense - moos; verb(to make the sound of a cow.) raute, brøle2. noun(such a sound.) mø, raut, brølIsubst. \/muː\/1) brøl, raut, mø2) ( hverdagslig) dum (ku)kvinneIIverb \/muː\/brøle, raute, si mø -
80 murmur
'mə:mə 1. noun(a quiet, indistinct sound, eg that of running water or low voices: the murmur of the sea; There was a low murmur among the crowd.) mumling, rasling, brus2. verb(to make such a sound: The child murmured (something) in his sleep.) mumle, suse, sildremumling--------protestereIsubst. \/ˈmɜːmə\/1) susing, sus, brus, sildring, rasling, summing2) mummel, mumlinguten å kny (eller mukke), uten å beklage seg, uten protest3) (medisin, også heart murmur) (hjerte)mislyd4) knurring, murringmurmur vowel mumlevokalIIverb \/ˈmɜːmə\/1) bruse, rasle, risle, sildre, suse2) knurre, murre, klage3) mumle frem4) mumle, snakke med lav stemme, si med lav stemme, være lavmælt5) ( også) hviskemurmur at eller murmur against knurre over
См. также в других словарях:
Sound card — A Sound Blaster Live! Value card, a typical (circa 2000) PCI sound card. Connects to Motherboard via one of: PCI ISA USB IEEE 139 … Wikipedia
Sound pressure — Sound measurements Sound pressure p, SPL Particle velocity v, SVL Particle displacement ξ Sound intensity I, SIL Sound power Pac Sound power level SWL Sound energy Sound energy d … Wikipedia
Sound localization — refers to a listener s ability to identify the location or origin of a detected sound in direction and distance. It may also refer to the methods in acoustical engineering to simulate the placement of an auditory cue in a virtual 3D space (see… … Wikipedia
Sound (geografía) — Saltar a navegación, búsqueda Øresund del Norte … Wikipedia Español
Sound recording and reproduction — Sound recorder redirects here. For the audio recording program computer software, see Sound Recorder (Windows). Sound recording and reproduction is an electrical or mechanical inscription and re creation of sound waves, such as spoken voice,… … Wikipedia
Sound horizon — Logo de Sound Horizon desde 2006 Datos generales Origen … Wikipedia Español
Sound change — includes any processes of language change that affect pronunciation (phonetic change) or sound system structures (phonological change). Sound change can consist of the replacement of one speech sound (or, more generally, one phonetic feature) by… … Wikipedia
Sound Blaster X-Fi — XtremeGamer Fatal1ty Pro Sound Blaster X Fi is a lineup of sound cards in Creative Labs Sound Blaster series. Contents 1 … Wikipedia
Sound art — is a diverse group of art practices that considers wide notions of sound, listening and hearing as its predominant focus. There are often distinct relationships forged between the visual and aural domains of art and perception by sound… … Wikipedia
Sound branding — (also known as audio branding, music branding, sonic branding, acoustic branding or sonic mnemonics) is the use of sound to reinforce brand identity. Sound branding is increasingly becoming a vehicle for conveying a memorable message to targeted… … Wikipedia
Sound Blaster — Sound Blaster семейство звуковых карт, выпускаемых фирмой Creative Technology, для IBM PC совместимых компьютеров. Карты Sound Blaster долгое время были стандартом де факто. Предшественником карт Sound Blaster была Creative Music System… … Википедия