-
61 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
62 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
63 favour
'feivə 1. noun1) (a kind action: Will you do me a favour and lend me your car?) tjeneste2) (kindness or approval: She looked on him with great favour.) velvilje, gunst3) (preference or too much kindness: By doing that he showed favour to the other side.) (gjøre) forskjell4) (a state of being approved of: He was very much in favour with the Prime Minister.) gunst, velvilje2. verb(to support or show preference for: Which side do you favour?) støtte, stille seg velvillig til- favourably
- favourite 3. noun(a person or thing that one likes best: Of all her paintings that is my favourite.) yndling, favoritt- in favour of
- in one's favourvelviljeIsubst. \/ˈfeɪvə\/ eller favor1) gunst, yndest, velvilje, anerkjennelse2) gunstbevisning, begunstigelse3) tjeneste• can you do me a favour?4) fortrinn, fordel, favør, gode5) partiskhet, favorisering, proteksjon6) ( gammeldags) utmerkelsestegn, (medlems)emblem, merke, rosett, sløyfe, kokarde, kotiljongask a favour of somebody eller ask somebody a favour be noen om en tjenestebalance in our favour ( handel) i vår favørbe high in someone's favour eller be in high favour with someone eller stand high in someone's favour ha en høy stjerne hos noenbe in favour of være stemt for, være tilhenger av, støtte, være for, like, gå inn forbe in someone's favour tale til fordel for noen, tale til noens fordelbe out of favour (være) i unåde ikke være populær lengreby your favour med Deres tillatelsecome down in favour of eller come down on the side of gå inn for, tale forcome into favour again eller be taken into favour again bli tatt til nåde igjen bli populær igjen, komme til heder og verdighet igjencurry favour with someone fisle for noen, innsmigre seg hos noendistribute one's favour fordele sin gunstdo me a favour! ( også) kutt ut!entreat a favour of a person bønnfalle noen om en tjenestefall out of favour falle i unåde bli upopulær, bli umoderne, gå av motenfind favour eller gain favour bli populær, vinne innpass, vinne gehørfind favour in somebody's eyes eller find favour with somebody finne nåde for noens øynein favour (handel, om vare) etterspurt, populær godkjentin favour of til fordel for i favør avin our favour ( handel) til vår fordel, i vår favør, oss til godelook upon somebody with favour være velvillig innstilt til noenlook upon something with favour se på noe med velvilje, være velvillig innstilt til noelose favour bli upopulærpast favours ( handel) tidligere henvendelserrestore somebody to favour ta noen til nåde igjenreturn to favour eller take into favour again bli tatt til nåde igjen, bli tatt inn i varmen igjen bli populær igjen, bli moderne igjen, få en renessansestand high in somebody's favour eller be high in somebody's favour stå høyt i kurs hos noenthe favour of an answer is requested svar utbestreat with favour eller show favour towards favorisere, gi fordeler (til)under favour of darkness i ly av mørketwin someone's favour få noens anerkjennelse, vinne noens gunstwithout fear of favour eller without favour upartisk, uten favorisering, uten å ta parti for eller imotIIverb \/ˈfeɪvə\/ eller favor1) like, være velvillig innstilt til, støtte2) begunstige, understøtte, oppmuntre3) anbefale, fremlegge (om sak), fremme4) gjøre en tjeneste5) favorisere, foretrekke, ta parti for6) ( hverdagslig) skåne, spare7) lignefavoured støttet, understøttet, begunstiget, favorisertfavour with hedre med, forære, bevilge• will you favour me with an interview?fortune favours the brave ( ordtak) lykken står den tapre bioats favour buyers ( handel) havreprisen er gunstig for kjøpere\/lav nåthe favoured few de få utvalgte, de få begunstigede -
64 hear
hiəpast tense, past participle - heard; verb1) (to (be able to) receive (sounds) by ear: I don't hear very well; Speak louder - I can't hear you; I didn't hear you come in.) høre2) (to listen to for some purpose: A judge hears court cases; Part of a manager's job is to hear workers' complaints.) høre på, lytte til3) (to receive information, news etc, not only by ear: I've heard that story before; I hear that you're leaving; `Have you heard from your sister?' `Yes, I got a letter from her today'; I've never heard of him - who is he? This is the first I've heard of the plan.) høre, få vite, erfare•- hearing- hearing-aid
- hearsay
- hear! hear!
- I
- he will
- would not hear ofhøre1) høre, oppfatte• I have heard it said that...jeg har hørt snakk om at...• you're not going, do you hear me?du drar ikke, forstått?2) høre på, lytte (til)3) få høre, få vite, erfare• have you heard about my sister?4) ( jus) forhøre5) ( jus) behandle, prøve6) ( skolevesen) forhøre, høre i lekser7) ( spesielt bibelsk) bønnhøre, høre• hear my prayer!hear from høre fra• have you heard from him lately?hear! hear! ( utrop av bifall) hør! hør! (ofte høytidelig), ja! ja!, bravo!, hør på den (spøkefullt), enig!hear (tell) of høre snakk omtohear someone (amer., hverdagslig) å skjønne hva en mener, å forstå hva en prøver å si• OK, I hear you, but I just don't agreeOK, jeg skjønner hva du mener, men jeg er bare ikke enighear someone out la noen få snakke ferdig• hear me out! -
65 hell
hel((according to some religions) the place or state of punishment of the wicked after death with much pain, misery etc.) helvete- hellbent onhelvetesubst. \/hel\/1) helveteet forferdelig leven, et helvetes bråk• what the hell do you want?2) spillebule3) fengselall hell is breaking loose helvete bryter løs, alt går pokker i voldfrom hell ( hverdagslig) skrekk-• she seemed nice, but turned out to be the babysitter from hellhun virket hyggelig, men viste seg å være den skrekk-barnevaktenget the hell out of here! dra til helvete!give someone hell gjøre helvete hett for noen, gi noen grov kjeft, skjelle ut noengo to hell! dra til helvete!go to hell in a handbasket (amer., hverdagslig) gå rett vest, gå rett på dunken, gå ad undas, gå til helvete• while we're producing even more nuclear weapons, the world is going to hell in a handbasketmens vi produserer enda flere atomvåpen, går verden til helvetehave a hell of a time ha et helvete, ha det forferdelig ha det alle tidershell's bells! eller hell's teeth! faen også!, pokker!, helvete!just for the hell of it bare for moro skyld, på dævelskaplike hell som bare pokker, som (bare) faenlike hell you will! (nei) så pokker om du skal!, ikke faen!make someone's life hell gjøre livet til et helvete for noenoh, hell! pokker også!, det var som bare pokker!one hell of eller a hell of en helvetes, et helvetesplay the (merry) hell with eller play the devil with eller play the deuce with eller play (merry) hell with kullkaste, ødelegge, vende opp og ned på, rasere fullstendigraise hell lage bråkride hell for leather eller run hell for leather ride\/løpe styggfort, ride\/løpe alt hva remmer og tøy kan holdeswear like hell banne så det lyserthere'll be hell to pay ( om alvorlige og uønskede konsekvenser) da er fanden løs, da blir det trøbbel, da får... svi• if you come home drunk as a skunk, there'll be hell to payhvis du kommer hjem full som en alke, da er fanden løs• if you touch daddy's cigars, there'll be hell to payhvis du rører pappas sigarer, da får du svitill hell freezes over (amer., hverdagslig) for bestandig, i evige tiderto hell and gone (amer., slang) gått til helvete, gått i dass, ødelagtto hell with that! ( hverdagslig) nå får du gi deg!, hold an!• to hell with that! I think it's all lies anywaywhat the hell hva faen, hva i huleste, hva pokker• what the hell are you doing?( resignering) samme faen, det spiller ingen rolle, drit i det -
66 lose
lu:zpast tense, past participle - lost; verb1) (to stop having; to have no longer: She has lost interest in her work; I have lost my watch; He lost hold of the rope.) miste, tape2) (to have taken away from one (by death, accident etc): She lost her father last year; The ship was lost in the storm; He has lost his job.) miste, gå tapt, komme bort3) (to put (something) where it cannot be found: My secretary has lost your letter.) bli borte, forlegge4) (not to win: I always lose at cards; She lost the race.) tape5) (to waste or use more (time) than is necessary: He lost no time in informing the police of the crime.) tape, miste•- loser- loss
- lost
- at a loss
- a bad
- good loser
- lose oneself in
- lose one's memory
- lose out
- lost in
- lost onmiste--------spille--------tape1) miste, tape, bli fratatt2) ( i konkurranse e.l.) tape, bli slått, mislykkesde tapte slaget, men vant krigen3) miste, forlegge4) komme bort fra, forsvinne, bli borte fra5) misse, miste, komme for sent til6) forspille, kaste bort, ødsle, sløse7) bli av med, bli kvitt8) ( om klokke) saktne, saktne seg9) ( sport) løpe fra, springe fra, legge bak seg10) (amer., slang) bli kvitt, legge vekk• you can come in, but lose the gundere kan komme inn, men bli kvitt våpenetlose heart ( overført) miste motetlose height ( luftfart) miste høydelose interest (in) miste interessen (for) bli uinteressantlose it ( hverdagslig) miste kontrollen over temperamentet, bli sintlose oneself in fortape seg ilose one's head ( overført) miste hodetlose one's marbles\/mind ( hverdagslig) bli gallose one's nerve miste motetlose one's way gå seg vill, surre seg bortlose out (on) mislykkes, tape, dra det korteste strået, gi tapt forlose sight of miste noe av syne ( overført) se bort ifralose sleep over ( overført) bekymre seg over, engste seg for, miste nattesøvnen på grunn avlose somebody something gjøre slik at noen mister noen, få noen til å miste noelose the plot ( hverdagslig) miste oversikten (over en situasjon)lose the thread ( overført) miste trådenlose time saktne seglose to tape for miste på grunn avlose weight gå ned i vekt(be) lost dø, omkomme -
67 shape
ʃeip 1. noun1) (the external form or outline of anything: People are all (of) different shapes and sizes; The house is built in the shape of a letter L.) form, fasong2) (an indistinct form: I saw a large shape in front of me in the darkness.) skikkelse, form3) (condition or state: You're in better physical shape than I am.) form, kondisjon, tilstand2. verb1) (to make into a certain shape, to form or model: She shaped the dough into three separate loaves.) forme2) (to influence the nature of strongly: This event shaped his whole life.) forme, påvirke3) ((sometimes with up) to develop: The team is shaping (up) well.) utvikle, utforme•- shaped- shapeless
- shapelessness
- shapely
- shapeliness
- in any shape or form
- in any shape
- out of shape
- take shapefasong--------figur--------form--------skikkelseIsubst. \/ʃeɪp\/1) form, fasong, utforming2) skikkelse3) forfatning, tilstand, skikk4) figur5) modell, mønster, form6) ( hattemaker) form7) ( matlaging) form8) ( matlaging i form) formpudding, gelé9) ( mekanikk) profiljern, fasongjernassume a (more) definite shape ta en fast(ere) formbring to shape få orden påget\/put something into shape få skikk på noegive shape to gi (fast) form til, utforme formulerein any shape or form av hvilket som helst slag på hvilken som helst måtein shape i form, i god tilstandin the shape of i form avknock something into shape få orden på noelose shape miste formen\/fasongennot in any shape or form ikke av noe som helst slag, ikke på noen som helst måteout of shape i dårlig formsettle into shape komme i orden, ordne segtake shape ta fasong, forme segtake shape in action eller take practical shape bli gjennomført, virkeliggjørestake the shape of anta formen avIIverb \/ʃeɪp\/1) forme, utforme, skape2) ( overført) skape, danne, gestalte3) tilpasse, avpasse, forme, innrette, anordne4) ta form, utvikle\/arte seg5) ( mekanikk) bearbeide, tilrette, fasongere, profilere6) forme seg, formes, dannes, utvikle segshape the course sette kurs, styre handleshape up ( hverdagslig) ta form, få fasongarte seg bra, utvikle seg gunstig skjerpe seg, ta seg sammenshape up to gjøre seg beredt til å slåss mot, utfordre -
68 shout
1. noun1) (a loud cry or call: He heard a shout.) rop, skrik, brøl2) (a loud burst (of laughter, cheering etc): A shout went up from the crowd when he scored a goal.) brøl, jubel2. verb(to say very loudly: He shouted the message across the river; I'm not deaf - there's no need to shout; Calm down and stop shouting at each other.) rope, skrike, remjerop--------rope--------skrik--------skrikeIsubst. \/ʃaʊt\/1) rop, skrik, brøl2) (spes. austr. hverdagslig) traktering, runde, omganggive somebody a shout rope på noenIIverb \/ʃaʊt\/1) rope, skrike, juble, brøle2) (spesielt austr. slang) traktereshout at skrike til, brøle mot• don't shout at me!shout for rope på, rope ettershout out rope høyt rope utshout somebody down overdøve noen -
69 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
70 spend
spendpast tense, past participle - spent; verb1) (to use up or pay out (money): He spends more than he earns.) bruke penger2) (to pass (time): I spent a week in Spain this summer.) tilbringe•- spent- spendthriftforbruke--------tilbringeIsubst. \/spend\/( hverdagslig) utgift, utleggII1) ( om penger) bruke, gi ut, legge ned, ofre, spandere, forbruke, sløse bort, koste (på)• he spent £150 on the coathan brukte £150 på jakken2) bruke opp, legge ned, forbruke, uttømme, ødsle borthun brukte alle kreftene sine på jobben bare for å finne ut at det var helt bortkastet3) tilbringe, fordrive4) ( sjøfart) miste5) anvende, bruke6) (hverdagslig, vanligvis preteritum) få orgasme, ejakulerespend a penny ( slang) slå lens, late vannetspend freely strø om seg med pengerspend one's breath snakke forgjevesspend oneself slite seg ut, ofre alle sine krefter rase ut -
71 stock
stok 1. noun1) ((often in plural) a store of goods in a shop, warehouse etc: Buy while stocks last!; The tools you require are in / out of stock (= available / not available).) lager, beholdning2) (a supply of something: We bought a large stock of food for the camping trip.) forråd, lager3) (farm animals: He would like to purchase more (live) stock.) buskap, besetning4) ((often in plural) money lent to the government or to a business company at a fixed interest: government stock; He has $20,000 in stocks and shares.) aksjer, obligasjoner, verdipapirer5) (liquid obtained by boiling meat, bones etc and used for making soup etc.) kraft, buljong6) (the handle of a whip, rifle etc.) skaft, skjefte2. adjective(common; usual: stock sizes of shoes.) lager-, standard-3. verb1) (to keep a supply of for sale: Does this shop stock writing-paper?) føre, ha på lager2) (to supply (a shop, farm etc) with goods, animals etc: He cannot afford to stock his farm.) forsyne, kjøpe inn buskap•- stockist- stocks
- stockbroker
- stock exchange
- stock market
- stockpile 4. verb(to accumulate (a supply of this sort).) bygge opp et stort lager; hamstre- stock-taking
- stock up
- take stockbanal--------bestand--------bruksdyr--------forråd--------kjøttsuppe--------lager--------raseIsubst. \/stɒk\/1) ( handel) varer, varebeholdning2) ( handel) lager(beholdning), varelager, lagerført vare3) lager, forråd, beholdning4) (landbruk, også livestock) buskap, besetning, (hus)dyr, krøtter5) ( fiskeri e.l.) bestand6) (film, også film stock) råfilm, ferdig negativmateriale7) ( økonomi) aksje, (stats)obligasjoner8) ( overført) aksje, kurs9) inventar, redskaper, utstyr, tilbehør10) (jernbane, også rolling stock) rullende materiell12) råmateriale, råstoff, (rå)emne, råvare13) stamfar, familie, stamme, slekt, ætt, avstamning, herkomsthan er av irsk herkomst, han stammer fra en irsk familie14) folkegruppe, rase15) ( husdyrhold) rase, avstamning16) (botanikk, hagebruk) podestamme, podetre, grunnstamme17) (botanikk, hagebruk) morplante18) (tre)stamme, (tre)stubbe, (tre)stokk19) (botanikk, hagebruk) (plante)stengel20) ( plante i slekten Matthiola) levkøy25) ( gammeldags) hose, strømpe26) (amerikansk teater, også stock company)fast ensemble, teaterselskap27) ( amerikansk teater) repertoar28) klodrian, idiot, tosk29) halsbindclear stock tømme lageret, selge ut lagerethave money in the stocks ha statsobligasjonerkeep in stock ha på lager, (lager)føre, ha inneon the stocks ( sjøfart) på beddingen, på stabelen ( overført) på beddingen, under utarbeidelse, i arbeid, på trappeneout of stock ( om vare) være utsolgt (fra lageret), ikke ha på lagersit in the stocks sitte i gapestokkenstock lot lagerpartia stock of general knowledge kunnskapsforrådstocks and shares aksjer og obligasjoner børspapirer, verdipapirertake stock holde vareopptelling ( overført) gjøre opp statustake stock in ( overført) tro på, ha tillit til, feste lit tilSusan trodde ikke på det, Susan festet ikke noen lit til det(amer.) kjøpe aksje(r) itake stock of ( overført) vurdere, danne seg en oppfatning om, gjøre et overslag over, ta mål avIIverb \/stɒk\/1) ( handel) føre2) ( handel) ha på lager, lagerføre, lagre3) fylle, utstyre, forsyne4) sette skaft på, skjefte5) forklaring: anbringe besetning e.l. på en gård6) (historisk, som straff) sette i gapestokkenstock up fylle (opp) lageret, supplere lageret, ta inn nye varer fylle (opp) lageret, fylle (opp) forrådetwell-stocked velforsynt, velassortertIIIadj. \/stɒk\/1) som alltid has på lager, som lagerføres, lager-2) ( overført) stående, stereotyp, klisjeaktig, standard-3) ( landbruk) krøtter-, buskaps- -
72 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
73 bone
bəun 1. noun1) (the hard substance forming the skeleton of man, animals etc: Bone decays far more slowly than flesh.) bein2) (a piece of this substance: She broke two of the bones in her foot.) bein2. verb(to take the bones out of (fish etc).) ta bein ut av, renske for bein- bony- bone china
- bone idle
- a bone of contention
- have a bone to pick with someone
- have a bone to pick with
- to the bonebein--------knokkelIsubst. \/bəʊn\/ben, knokkel(as) dry as a bone (så) tørr som knuskthe bare bones of something byggesteiner\/grunnvoll for noebones kastanjetter, skramleinstrumenter ( hverdagslig) terninger dominobrikker spiler (i korsett)bred in the bones medfødt, som ligger i blodetbe chilled\/frozen to the bone iskald tvers igjennomde var iskalde tvers igjennom \/ kulden gikk gjennom marg og ben på demfeel something in one's bones kjenne noe på seg, ane noe i margen, forstå noe intuitivthard as bone hard som flinthave a bone to pick with somebody ha en høne å plukke med noenjump (on) someone's bones ( slang) ha sex med noenlive (very) near the bone leve på sultegrensenmake no bones about ( hverdagslig) ikke ha noen betenkeligheter med\/mot, ikke kvie seg for ikke stikke under en stolmake old bones ( om person) bli gammelnear the bone eller close to the bone på kanten, taktløs på sultegrensenpoint the bone at (austr.) utøve trolldom mot, forhekse ( slang) svikte, bringe ulykke over ( slang) utpeke som skyldigwork one's fingers\/oneself to the bone arbeide som en trell, slite seg i hjelwork somebody to the bone la noen arbeide som en slaveIIverb \/bəʊn\/1) bene ut (fisk eller kjøtt)2) ( slang) rappe, naske3) ( slang) pugge4) forklaring: sette inn spiler i korsettbone up on something ( slang) studere noe intenst -
74 chant
1. verb1) (to recite in a singing manner: The monks were chanting their prayers.) synge ensformig2) (to repeat (a phrase, slogan etc) over and over out loud: The crowd was chanting `We want more!') rope taktfast i kor2. noun1) (a kind of sacred song.) salmesang, messing2) (a phrase or slogan constantly repeated: `Stop the cuts!' was the chant.) taktfast roping av slagordmesseIsubst. \/tʃɑːnt\/1) (monoton) sang, messing2) ( kirkelig) resitativ3) ( kirkelig) salme (fra Salmenes bok)4) taktfaste rop, messing, monoton roping5) ( overført) mas, hylekorIIverb \/tʃɑːnt\/1) synge (monotont), besynge2) ( kirkelig) synge liturgisk, messe, resitere3) rope taktfast, rope monotont, messe• they kept chanting «We want Bobby»chant somebody's praises lovsynge noen, skryte av noen -
75 common
'komən 1. adjective1) (seen or happening often; quite normal or usual: a common occurrence; These birds are not so common nowadays.) vanlig, alminnelig2) (belonging equally to, or shared by, more than one: This knowledge is common to all of us; We share a common language.) felles3) (publicly owned: common property.) felles, offentlig4) (coarse or impolite: She uses some very common expressions.) vulgær, simpel, tarvelig5) (of ordinary, not high, social rank: the common people.) vanlig, alminnelig, folkelig6) (of a noun, not beginning with a capital letter (except at the beginning of a sentence): The house is empty.) fellesnavn2. noun((a piece of) public land for everyone to use, with few or no buildings: the village common.) fellesareal; allmenning- commoner- common knowledge
- common law
- common-law
- commonplace
- common-room
- common sense
- the Common Market
- the House of Commons
- the Commons
- in commonfelles--------park--------sedvanlig--------vanligIsubst. \/ˈkɒmən\/allmenningcommon of pasturage ( jus) beiterett(ighet)common of piscary ( jus) fiskerett(ighet)in common felles, sammenha noe felles\/dele noepoint in common berøringspunkt, kontaktpunktright of common ( jus) allmenningsrettsomething out of the common noe utenom det vanligeIIadj. \/ˈkɒmən\/1) felles2) allmenn, offentlig• it is common knowledge that...det er en (allment) kjent sak at...3) alminnelig, allmenn, vanlig, enkel, ordinær4) simpel, vulgær, tarvelig, billigbe on common ground være på felles grunn, være enige, innta samme standpunktcommon courtesy alminnelig høflighet, vanlig høflighetthe common man menigmann, mannen i gatacommon or garden ( hverdagslig) (helt) vanlig, ganske\/helt alminneligthe common people alminnelige mennesker, den gemene hopcommon school (amer.) offentlig skole, folkeskolecommon time\/measure ( musikk) samme takt(art)do something for the common good gjøre noe til felles bestehave the common touch holde seg på jorden, ikke miste kontakten\/forbindelsen med folketmake common cause gjøre felles sakthat is common ground på det punktet hersker det enighet -
76 employment
noun (the act of employing or state of being employed: She was in my employment; This will give employment to more men.) arbeid, ansettelse, sysselsettingarbeid--------sysselsettingsubst. \/ɪmˈplɔɪmənt\/, \/emˈplɔɪmənt\/1) ( også økonomi) sysselsetting2) beskjeftigelse, arbeid, ansettelse, stilling, jobb3) anvendelse, benyttelse, brukfair employment (amer.) ansettelse av arbeidere på like fot\/vilkår (dvs. uten diskriminering på grunn av rase, religion e.l.)be thrown out of employment bli arbeidsløs, bli arbeidsledig -
77 extreme
ik'stri:m 1. adjective1) (very great, especially much more than usual: extreme pleasure; He is in extreme pain.) ekstrem, ytterlig(gående), ytterst2) (very far or furthest in any direction, especially out from the centre: the extreme south-western tip of England; Politically, he belongs to the extreme left.) ytterlig; ytterst3) (very violent or strong; not ordinary or usual: He holds extreme views on education.) ytterlig(gående), ekstrem2. noun1) (something as far, or as different, as possible from something else: the extremes of sadness and joy.) ytterlighet2) (the greatest degree of any state, especially if unpleasant: The extremes of heat in the desert make life uncomfortable.) ytterpunkt•- extremism
- extremist
- extremity
- in the extreme
- to extremesekstremIsubst. \/ɪkˈstriːm\/, \/ekˈstriːm\/1) ytterlighet, ekstrem2) ( matematikk) ytterledd3) høyeste grad4) ( gammeldags) ytterpunkt, ytterste punkt, ytterste ende, ytterste grensecarry\/push something to an extreme sette noe på spissenextremes meet ( ordtak) motsetninger tiltrekker hverandrethe extreme(s) of misery den ytterste nødfrom one extreme to the other fra den ene ytterlighet til den andrego to extremes gå til ytterlighetergo to the extreme of gå så langt som tilgo to the other extreme gå til den motsatte ytterlighetin the extreme eller to an extreme i høyeste grad, ytterstIIadj. \/ɪkˈstriːm\/, \/ekˈstriːm\/1) ytterst, lengst bort, lengst frem2) ytterst (stor), ekstrem, intensiv, ytterligst, ytter-, den største, den ytterste3) ekstrem, ytterliggående, som går til ytterligheter, drastiskthe extreme unction den siste olje -
78 flesh
fleʃ1) (the soft substance (muscles etc) that covers the bones of animals.) kjøtt2) (the soft part of fruit: the golden flesh of a peach.) kjøtt•- fleshy- flesh and blood
- in the fleshkjøttIsubst. \/fleʃ\/1) kjøtt2) ( bibelsk) kjød3) flesk, fett4) ( botanikk) fruktkjøtt5) (gammeldags, mat) kjøtt6) hudall flesh alt levende, menneskeslektenexact\/have\/demand one's pound of flesh se➢ pound, 1flesh and fell med hud og hårgo the way of all flesh gå bort, døin good flesh i godt hold, velføddin the flesh legemlig, i levende live, personlig, i virkelighetenlose flesh bli tynnmake one's flesh creep få det til å gå kaldt nedover ryggen på en, få en til å grøssematerialize in the flesh bli til kjøtt og blodmore than flesh and blood can stand mer enn et menneske kan holde utone's own flesh and blood ens eget kjøtt og blodpress the flesh (slang, om kongelige, politikere e.l.) håndhilse på folkproud flesh dødkjøttput on flesh legge på segsins of the flesh se ➢ sin, 1IIverb \/fleʃ\/1) ( om hunder) gjøre blodtørstig (ved å la dem smake kjøtt av vilt)2) ( om hud e.l.) skrape -
79 fun
(enjoyment; a good time: They had a lot of fun at the party; Isn't this fun!) moro, gøy, fornøyelse- funny- funnily
- fun and games
- for fun
- in fun
- make fun offornøyelse--------gøy--------moro--------spøkIsubst. \/fʌn\/1) moro, gøy, fornøyelse, morskap2) fest, løyer, spillopperbe good\/great fun være kjempegøy\/-artigbe such fun være så gøyfigure of fun se ➢ figure, 1for fun eller for the fun of it for moro skyld for fornøyelsens skyldfun and games ( hverdagslig) moro, lek, dans på roserfun of the fair markedsgjøglingget a lot of fun out of something ha stor glede av noe, synes noe er veldig morsomt, ha mye moro med noehave a bit of fun with somebody spøke med noen, erte noenhave fun ha det gøy, more seg (hverdagslig, om samleie) elskehave fun and games ha det gøy kline, flørtein fun for spøk, på tull, for moro skyldlike fun! ( hverdagslig) pokker heller!make fun of gjøre narr avnot see the fun of something ikke se det morsomme i noeoh what fun ( ironisk) så gøy, da!, skal dette være morsomt?poke fun at gjøre narr avthen the fun started ( hverdagslig) så braket det løs, så begynte moroawhat fun! så gøy!, så morsomt!IIverb \/fʌn\/( slang) lage moro, lage gøy, lage festIIIadj. \/fʌn\/morsom, gøy, artig, pussig -
80 heat
hi:t 1. noun1) (the amount of hotness (of something), especially of things which are very hot: Test the heat of the water before you bath the baby.) varme, hete2) (the warmth from something which is hot: The heat from the fire will dry your coat; the effect of heat on metal; the heat of the sun.) varme, hete3) (the hottest time: the heat of the day.) det varmeste tidspunkt4) (anger or excitement: He didn't mean to be rude - he just said that in the heat of the moment.) (i) opphisselse, (i) kampens hete5) (in a sports competition etc, one of two or more contests from which the winners go on to take part in later stages of the competition: Having won his heat he is going through to the final.) heat, løp2. verb((sometimes with up) to make or become hot or warm: We'll heat (up) the soup; The day heats up quickly once the sun has risen.) varme (opp), opphete, bli varm/het- heated- heatedly
- heatedness
- heater
- heating
- heat wave
- in/on heat See also:- hothete--------oppvarming--------varmeIsubst. \/hiːt\/1) hete, varme (også fysikk)2) ( overført) hete, iver, opphisselse, vrede3) ( sport) heat, løp, pulje, avdeling4) brunst5) ( hverdagslig) press, tvang, (på)trykk6) ( metallurgi) satsat a heat ( gammeldags) på én gang, i ett kjørbe in a heat være opphisset\/sintbe in\/on\/at heat ( om tispe) ha løpetidthe heat is on ( hverdagslig) det begynner å bli hett, varmen er slått på, jakten\/forfølgelsen er i gangheat of incandescence glødeheteheat treatment varmebehandlingif you can't stand the heat, keep out of the kitchen ( hverdagslig) den som vil være med på leken, må tåle stekenin the heat of the battle\/struggle\/combat i kampens hetein the heat of the moment i øyeblikkets opphisselse, i et overilt øyeblikkput\/turn the heat on someone ( hverdagslig) legge press på noen, sette noen under pressred heat rødglødhetetrial\/preliminary heat forsøksheat, innledende heatwhite heat hvitglødheteIIverb \/hiːt\/ ( også) heat up1) ( også overført) varme opp2) hisse opp, bli opphisset3) ( også overført) bli het, bli varm, bli opphetet, bli opphisset, gå varme i, brenne (om høy e.l.), gå varm (om maskin)be heated into fury bli hisset opp til rasericool someone's heated brain roe noen ned
См. также в других словарях:
Put Out More Flags — the sixth novel by Evelyn Waugh, was first published by Chapman and Hall in 1942. The novel is set during the first year of the Second World War, and follows the wartime activities of characters introduced in Waugh s earlier satirical novels Dec … Wikipedia
bring out more clearly — index elucidate Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
More Today Than Yesterday: The Greatest Hits Tour — Promotional poster for tour Tour by Diana Ross Start date May 15, 2010 ( … Wikipedia
Out Last Night — Single by Kenny Chesney from the album Greatest Hits II Released … Wikipedia
more — [ mɔr ] function word, quantifier *** More is the comparative form of much and many and can be used in the following ways: as a determiner (followed by a noun): He wants to spend more time with his family. as a pronoun: I wish I could do more to… … Usage of the words and phrases in modern English
Out of the Past (Moonlight) — Out Of The Past Moonlight episode Mick St. John (Alex O Loughlin) and Beth Turner (Sophia Myles) … Wikipedia
More Than Words — For other uses, see More Than Words (disambiguation). More than Words Single by Extreme from the album Extreme II: Pornograffiti … Wikipedia
more — [[t]mɔ͟ː(r)[/t]] ♦ (More is often considered to be the comparative form of and many.) 1) DET: DET pl n/n uncount You use more to indicate that there is a greater amount of something than before or than average, or than something else. You can use … English dictionary
more */*/*/ — UK [mɔː(r)] / US [mɔr] adverb, determiner, pronoun Summary: More is the comparative form of much and many and can be used in the following ways: as a determiner (followed by a noun): He wants to spend more time with his family. as a pronoun: I… … English dictionary
more*/*/*/ — [mɔː] grammar word summary: More is the comparative form of much and many. It can be: ■ a determiner: He wants to spend more time with his family. ■ a pronoun: I wish I could do more to help. ♦ I m not going to listen to any more of your lies. ■… … Dictionary for writing and speaking English
out*/*/*/ — [aʊt] grammar word I summary: Out can be: ■ an adverb: We went out into the garden. ■ used after the verb ‘to be : You were out when I called. ■ used in the preposition phrase out of: I got out of bed and went downstairs. ■ a preposition,… … Dictionary for writing and speaking English