-
1 backwards
1) (towards the back: He glanced backwards.) baklengs, bakover, tilbake2) (with one's back facing the direction one is going in: The child walked backwards into a lamp-post.) baklengs3) (in the opposite way to that which is usual: Can you count from 1 to 10 backwards? (= starting at 10 and counting to 1).) baklengs, bakfrabakvendtadv. \/ˈbækwədz\/ eller backwardbak(lengs), bakover, tilbakebackwards and forwards frem og tilbake, hit og ditknow something backwards kunne noe utenat, kunne noe forlengs og baklengslean\/bend\/fall over backwards for someone\/something ( overført) gjøre sitt ytterste for noe(n), gjøre alt for noe(n) -
2 backwards and forwards
(in one direction and then in the opposite direction: The dog ran backwards and forwards across the grass.) fram og tilbake -
3 bend/fall over backwards
(to try very hard: He bent over backwards to get us tickets for the concert.) legge seg i selen -
4 know backwards
(to know extremely well or perfectly: He knows his history backwards.) kunne noe ut og inn -
5 backward
'bækwəd1) (aimed or directed backwards: He left without a backward glance.) bakoverrettet, tilbake2) (less advanced in mind or body than is normal for one's age: a backward child.) tilbakestående, seint utviklet3) (late in developing a modern culture, mechanization etc: That part of Britain is still very backward; the backward peoples of the world.) underutviklet, tilbakestående•- backwards
- backwards and forwards
- bend/fall over backwards Iadj. \/ˈbækwəd\/1) baklengs, bakoverrettet2) underutviklet, sent utviklet, lite begavetnot backward in something ikke sjenert når det gjelder noeIIadv. \/ˈbækwəd\/se ➢ backwards -
6 reverse
rə'və:s 1. verb1) (to move backwards or in the opposite direction to normal: He reversed (the car) into the garage; He reversed the film through the projector.) bevege seg bakover; rygge; sette i revers2) (to put into the opposite position, state, order etc: This jacket can be reversed (= worn inside out).) snu, vende vrangen ut3) (to change (a decision, policy etc) to the exact opposite: The man was found guilty, but the judges in the appeal court reversed the decision.) omstøte, underkjenne2. noun1) (( also adjective) (the) opposite: `Are you hungry?' `Quite the reverse - I've eaten far too much!'; I take the reverse point of view.) det motsatte; tvert imot!2) (a defeat; a piece of bad luck.) nederlag; motgang3) ((a mechanism eg one of the gears of a car etc which makes something move in) a backwards direction or a direction opposite to normal: He put the car into reverse; ( also adjective) a reverse gear.) revers4) (( also adjective) (of) the back of a coin, medal etc: the reverse (side) of a coin.) bakside•- reversal- reversed
- reversible
- reverse the chargesendevende--------motsatt--------motsetning--------omvendtIsubst. \/rɪˈvɜːs\/1) motsetning2) bakside3) omveltning, motgang, nederlag4) ( om bil) revers5) ( om film) tilbakespolingbe the reverse of something være alt annet enn noedo the reverse of something gjøre det stikk motsatte av noein reverse i motsatt rekkefølgejust\/quite the reverse snarere tvertimotsuffer a reverse lide et nederlag, oppleve motgangtake in reverse ( militærvesen) angripe bakfrathe exact\/very reverse of den rake motsetningen til, det stikk motsatte avthe reverse of the medal medaljens baksideIIverb \/rɪˈvɜːs\/1) ( også overført) snu (på), vende (på), snu opp\/ned (på), snu bak frem, vrenge (om klesplagg)2) forandre (totalt), gjøre helomvending3) ( jus) tilbakekalle, oppheve4) ( om bil) rygge, reversere5) ( om film) spole tilbakereverse an order gi kontraordrereverse arms (militærvesen, ved oppstilling\/seremoni) vende våpnene nedreverse fire ( militærvesen) besvare ild\/skuddreverse the charges ( telekommunikasjon) ringe noteringsoverføringIIIadj. \/rɪˈvɜːs\/motsatt, omvendt• if you're looking for Johnny's house, you'd better go in the reverse directionhvis du leter etter Johnnys hus, bør du gå i motsatt retningreverse discrimination omvendt diskrimineringreverse fire ( militærvesen) skudd i ryggen, skudd bakfrareverse motion reversering, ryggingthe reverse side of the picture\/medal medaljens bakside -
7 shuttle
1) (in weaving, a piece of equipment for carrying the thread backwards and forwards across the other threads.) skyttel2) (a piece of machinery for making loops in the lower thread in a sewing-machine.) undertråd3) (an air, train or other transport service etc which operates constantly backwards and forwards between two places: an airline shuttle between London and Edinburgh; space shuttle (= a craft travelling between space stations).) fly (osv.) i skytteltrafikk•pendle--------skyttel--------skytteltrafikkIsubst. \/ˈʃʌtl\/1) ( veveteknikk) skyttel, spole2) pendelbuss, pendelfly, pendelbåt, pendeltog, matebuss3) skyttelfart, rutefart4) ( også space shuttle) romfergeIIverb \/ˈʃʌtl\/1) sende\/fare frem og tilbake2) transportere\/gå i skytteltrafikk3) pendle -
8 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
9 backhand
1) (in tennis etc, a stroke or shot with the back of one's hand turned towards the ball: a clever backhand; His backhand is very strong.) bakhåndslag, backhand2) (writing with the letters sloping backwards: I can always recognize her backhand.) steilskriftIsubst. \/ˈbækhænd\/( i tennis e.l.) backhandIIadj. \/ˈbækhænd\/se ➢ backhanded -
10 bend
bend 1. past tense, past participle - bent; verb1) (to make, become, or be, angled or curved: Bend your arm; She bent down to pick up the coin; The road bends to the right; He could bend an iron bar.) bøye, bukte seg, svinge2) (to force (someone) to do what one wants: He bent me to his will.) dreie, tvinge2. noun(a curve or angle: a bend in the road.) kurve, sving- bent onbøye--------fold--------kurveIsubst. \/bend\/1) bøyning, bøy, bøyd del, krumning2) ( om vei) kurve, sving3) ( sjøfart) knop, stikk4) ( lær) kjernestykkebend sinister ( heraldikk) skråbjelke\/diagonal på våpenskjold (antyder fødsel utenfor ekteskap)round the bend (hverdagslig, om person) forskrudd, galII1) bøye, bøye seg2) ( om vei) svinge, dreie, bukte seg3) ( teknikk) bøye, krumme, folde4) ( overført) bøye seg, snu om, gi etter5) ( sjøfart) påstikke, feste, beslå (seil)bend one's course\/steps towards gå i retning avbend one's mind to something konsentrere seg om noebend over backwards ( overført) anstrenge seg til det ytterstebend somebody to one's will få noen til å gjøre som man vilbend the rules tøye reglenebend to a task ta seg av en oppgavebe bent (up)on være fast bestemt påcatch somebody bending ( hverdagslig) overraske noen, overrumple noen, ta noen på sengenon bended knees på sine knær, bønnfallende -
11 breaststroke
noun (a style of swimming in which the arms are pushed out in front and then sweep backwards.) brystsvømmingsubst. \/ˈbres(t)strəʊk\/brystsvømming -
12 countdown
noun ((used originally of a rocket) a counting backwards to check the time remaining until the beginning of an event, regarded as zero: It's five minutes to countdown.) nedtellingsubst. \/ˈkaʊntdaʊn\/nedtelling (ved start eller rakettoppskyting e.l.) -
13 forwards
adv. \/ˈfɔːwədz\/ eller forwardfremover, frem, forlengsbackwards and forwards frem og tilbake, hit og dit -
14 know
nəupast tense - knew; verb1) (to be aware of or to have been informed about: He knows everything; I know he is at home because his car is in the drive; He knows all about it; I know of no reason why you cannot go.) vite2) (to have learned and to remember: He knows a lot of poetry.) kunne3) (to be aware of the identity of; to be friendly with: I know Mrs Smith - she lives near me.) kjenne4) (to (be able to) recognize or identify: You would hardly know her now - she has become very thin; He knows a good car when he sees one.) kjenne igjen•- knowing- knowingly
- know-all
- know-how
- in the know
- know backwards
- know better
- know how to
- know the ropeskunneIsubst. \/nəʊ\/vitenbe in the know vite om, være informertII1) vite, være klar overhan ville ikke vite det \/ han var døv på det øret2) kunne, forstå, ha greie påkunne et språk \/ beherske et språk3) kjenne, kjenne igjen4) vite om, kjenne til5) være med på, oppleve6) (bibelsk, juridisk, gammeldags) kjenne, ha seksuell omgang med, ha kroppslig omgang medas far as I know eller for all I know så vidt jeg vetbefore you know where you are før man vet ordet av detcome\/get to know få vite, erfaredon't I know it ( hverdagslig) det skal være visst, ja visst er det det• A: it sure is hot today! B: yeah, don't I know it!A: det er jammen varmt i dag! B: ja, det skal være sikkert!don't know about that er ikke så sikker på det, vet ikke heltdon't you know vet du, ikke sant• she is very sweet, don't you knowhun er veldig søt, ikke sant?give somebody to know la noen få vite, meddele noennot know somebody to speak to (litterært, gammeldags) ikke kjenne en personlig (men vite hvem det er)jeg kjenner ham ikke personlig, men vet hvem han erI don't know that I agree with you jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med degI know (amer., hverdagslig) ja, ikke sant?I wouldn't know ( hverdagslig) jeg har ingen anelse, jeg vet ikkeknow about kjenne til, vite om• oh yes, I know all about thatjo, det kjenner jeg godt tilfå vite omknow a good thing when one sees it kunne skille mellom bra og dårlig, vite hva som er braknow how to do something vite hvordan noe skal gjøresknow it from oneself vite det av egen erfaringknow no fear ikke vite hva frykt vil siknow of kjenne til, vite om, vitejeg kjenner til ham \/ jeg har hørt om hamknow one's business kunne sine ting, vite hva man snakker omknow oneself kjenne seg selvknow one's own mind vite hva man vil, ikke vingle eller vakleknow someone by name kjenne noen ved navnknow someone by sight kjenne noen av utseendeknow someone for what he\/she is vite hva noen (egentlig) står for, kjenne noens sanne ansiktknow someone to be a friend vite at en er en vennknow something by heart kunne noe utenat, kunne noe på ramsknow what one is about vite hva man gjørknow what's what ( hverdagslig) ikke være tapt bak en vogn, ha god greie på tinglet somebody know si fra, gi noen beskjedsi fra når du er klar, gi beskjed når du er klarnot if I know it ( hverdagslig) ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagtone never knows man kan aldri vitethat's all you know about it ( spøkefullt) det er hva du tror, du skulle bare visst du snakker som du har vett tilwhat do you know about that ( hverdagslig) det må jeg si, ser man detwho knows hvem vet, si detyou know (som) du vet, vet du, skjønner du, forstår du• he's a bit stupid, you know...han er litt dum, skjønner du• I was ill, you know -
15 lean
I li:n past tense, past participles - leant; verb1) (to slope over to one side; not to be upright: The lamp-post had slipped and was leaning across the road.) helle, stå skrått2) (to rest (against, on): She leaned the ladder against the wall; Don't lean your elbows on the table; He leant on the gate.) stille, lene/støtte (seg) mot•- leaningII li:n adjective1) (thin; not fat: a tall, lean man.) mager2) (not containing much fat: lean meat.) mager3) (poor; not producing much: a lean harvest.) mager, dårlig, skrinn•- leannesslene--------mager--------skrinnIsubst. \/liːn\/magert kjøtttake the fat with the lean ta det onde med det godeIIsubst. \/liːn\/helling, luting, det å lutebe on the lean lute, helleIII1) lene seg2) stå skjevt, lute, helle3) lene, lute, støtte, stille4) støtte seg, være henvist til støtte fra andrelean against lene seg mot, støtte seg pålean forwards lene seg foroverlean on\/upon ( overført) lene seg på, være henvist til, støtte seg på, støtte seg til, bygge pålean on somebody ( hverdagslig) presse noen, påvirke noen, rane eller overfalle noenlean out lene seg utlean over få til å lutelute mot, helle motlene seg overlean over backwards ( overført) være altfor ivrig, anstrenge seg for mye, stå på hodet, gjøre sitt ytterstelean towards lute mot ( overført) være svak for, være tilhenger avIVadj. \/liːn\/1) ( om dyr eller mennesker) tynn, smal, mager2) næringsfattig, dårlig, skrinn, mager3) ( om mat) mager, med lavt fettinnhold4) ( typografi) magerbecome\/grow lean ( vanlig om dyr) magres -
16 pace
peis 1. noun1) (a step: He took a pace forward.) skritt, steg2) (speed of movement: a fast pace.) fart, tempo2. verb(to walk backwards and forwards (across): He paced up and down.) gå fram og tilbake- keep pace with
- pace out
- put someone through his paces
- set the pace
- show one's pacesskrittIsubst. \/peɪs\/1) skritt, steg2) hastighet, fart, tempo, takt3) gange, måte å gå på4) ( om hest) gangart5) ( kortform for ambling pace) passgang6) ( militærvesen) marsjtaktat a slow pace langsomt, med langsomme skrittat a walking pace gående ( om hest) i skrittchange of pace temposkifteforce the pace sette opp takten\/fartengo the pace skyte fart holde høy fart leve sterkt, slå seg løs, la humla susekeep pace with holde tritt medkeep the pace holde tempoet, holde farten, følge medput a horse through his paces la en hest vise hva den kan, la en hest vise sine kunsterput somebody through his paces la noen få vise hva han er god for, sette noen på prøvequicken one's pace øke fartenset the pace bestemme farten, bestemme tempoet, dra (i løp)IIverb \/peɪs\/1) skride, skritte, gå med avmålte skritt2) ( om hest) gå i passgang3) gå rastløst frem og tilbake, gå opp og ned4) dressere, lære opp5) ( sport) pace (være pacer for), dra (fart)pace out skritte oppIIIprep. \/ˈpeɪsɪ\/, \/ˈpɑːtʃeɪ\/ ( latin) med all respekt for, med tillatelse av• pace Mr. Brown -
17 piston
'pistən((in engines, pumps etc) a round piece usually of metal that fits inside a cylinder and moves up and down or backwards and forwards inside it.) stempelstempelsubst. \/ˈpɪstən\/1) ( mekanikk) stempel2) ( i messingblåseinstrument) pistong -
18 Rock
I rok noun1) ((a large lump or mass of) the solid parts of the surface of the Earth: The ship struck a rock and sank; the rocks on the seashore; He built his house on solid rock.) stein(masse), klippe, skjær, fjell2) (a large stone: The climber was killed by a falling rock.) stein3) (a type of hard sweet made in sticks: a stick of Edinburgh rock.) peppermyntestang•- rockery- rocky
- rockiness
- rock-bottom
- rock-garden
- rock-plant
- on the rocks II rok verb1) (to (cause to) swing gently backwards and forwards or from side to side: The mother rocked the cradle; This cradle rocks.) gynge, vogge2) (to swing (a baby) gently in one's arms to comfort it or make it sleep.) lulle, vogge3) (to shake or move violently: The earthquake rocked the building.) ryste, skake•- rocker- rocky
- rockiness
- rocking-chair
- rocking-horse
- off one's rocker III rok((also rock music) music or songs with a strong, heavy beat and usually a simple melody: She likes rock; ( also adjective) a rock band.) rock(emusikk); rocke-bergart--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialethe \/ħəˈrɒk\/Gibraltar(klippen) -
19 rock
I rok noun1) ((a large lump or mass of) the solid parts of the surface of the Earth: The ship struck a rock and sank; the rocks on the seashore; He built his house on solid rock.) stein(masse), klippe, skjær, fjell2) (a large stone: The climber was killed by a falling rock.) stein3) (a type of hard sweet made in sticks: a stick of Edinburgh rock.) peppermyntestang•- rockery- rocky
- rockiness
- rock-bottom
- rock-garden
- rock-plant
- on the rocks II rok verb1) (to (cause to) swing gently backwards and forwards or from side to side: The mother rocked the cradle; This cradle rocks.) gynge, vogge2) (to swing (a baby) gently in one's arms to comfort it or make it sleep.) lulle, vogge3) (to shake or move violently: The earthquake rocked the building.) ryste, skake•- rocker- rocky
- rockiness
- rocking-chair
- rocking-horse
- off one's rocker III rok((also rock music) music or songs with a strong, heavy beat and usually a simple melody: She likes rock; ( also adjective) a rock band.) rock(emusikk); rocke-bergart--------fjell--------klippe--------stein--------steinmaterialeIsubst. \/rɒk\/1) ( også overført) klippe, fjell2) fjellgrunn3) kampestein, småstein (amer. og austr.)4) ( geologi) stein, bergart5) skjær6) ( britisk) sukkerstang, polkagris7) (amer., slang) diamant, edelsten8) ( slang) gryn, spenn9) ( narkotika) crackas firm as (a) rock stø som fjell, klippefastbe on the rocks være ødelagt, ha havarert, være mislykket, ha gått i stykkerekteskapet deres har gått i stykker stå på bar bakke, være helt ribbetbetween a rock and a hard place mellom barken og vedenget one's rocks off (vulgært, om menn) få tømt seg, få orgasmego on the rocks havarere, gå i stykkerhave rocks in one's head være stokk dumon the rocks ( om drink) med is• I'd like a whisky on the rocks, pleasejeg tar en whisky med is, takkpile up the rocks tjene rått med penger, håve inn pengerrun upon the rocks ( også overført) gå på grunn, lide skipbruddsee rocks ahead oppdage\/ane skjulte farersolid as a rock klippefast, stø som fjellIIsubst. \/rɒk\/se ➢ rock 'n' roll, 1IIIsubst. \/rɒk\/1) gynging, vugging2) ( historisk) håndrokk, teinIVverb \/rɒk\/1) gynge, vugge, bysse2) ( også overført) ryste, sjokkere, sette i bevegelse3) rocke, spille rock, danse til rockemusikk4) lulle5) ( gruvedrift) riste, vaskerock along (amer., hverdagslig) stå pårock the boat ødelegge alt sammen, forstyrre freden\/balansenrock with laughter riste av latter -
20 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Backwards (Red Dwarf episode) — Backwards Red Dwarf episode The Cat discovers one of the horrors of being in a backwards world Episode no … Wikipedia
backwards and forwards — phrase moving first in one direction and then in the opposite direction many times Father Brogan began to pace backwards and forwards. Thesaurus: describing movement up and down or backwards and forwardssynonym Main entry: backwards … Useful english dictionary
backwards — 1510s, from BACKWARD (Cf. backward) with adverbial genitive. Figurative phrase bend over backwards is recorded from 1901 … Etymology dictionary
backwards-compatibility — noun [uncountable] Thesaurus: relating to computer software, systems and equipmenthyponym computer programs and systemshyponym Main entry: backwards compatible … Useful english dictionary
backwards compatible — ˌbackwards comˈpatible 7 [backwards compatible] (also ˌbackward comˈpatible) adjective (computing) able to be used with systems, machines or programs which are older … Useful english dictionary
backwards — [bak′wərdz] adv. BACKWARD * * * … Universalium
backwards — [bak′wərdz] adv. BACKWARD … English World dictionary
Backwards — This article is about the novel by Grant Naylor. For a definition of the word backwards , see the Wiktionary entry [http://en.wiktionary.org/wiki/backwards backwards] . For the Red Dwarf episode, see Backwards (Red Dwarf episode). Infobox Book |… … Wikipedia
backwards — [[t]bæ̱kwə(r)dz[/t]] (in AM, use backward) 1) ADV: ADV after v If you move or look backwards, you move or look in the direction that your back is facing. The diver flipped over backwards into the water... He took two steps backward... Bess… … English dictionary
backwards */*/ — UK [ˈbækwə(r)dz] / US [ˈbækwərdz] adjective, adverb Summary: Backwards can be used in the following ways: as an adverb: I stepped backwards. more rarely as an adjective: a backwards step 1) if you move or look backwards, you move or look in the… … English dictionary
backwards — back|wards S2 [ˈbækwədz US wərdz] adv also backward [ wəd US wərd] AmE 1.) in the direction that is behind you ≠ ↑forwards ▪ Hannah took a step backward. ▪ She pushed me and I fell backwards into the chair. 2.) towards the beginning or the past ≠ … Dictionary of contemporary English