-
21 most
məust 1. superlative of many, much (often with the) - adjective1) ((the) greatest number or quantity of: Which of the students has read the most books?; Reading is what gives me most enjoyment.) flest, mest2) (the majority or greater part of: Most children like playing games; Most modern music is difficult to understand.) de fleste, mesteparten av, det meste2. adverb1) (used to form the superlative of many adjectives and adverbs, especially those of more than two syllables: Of all the women I know, she's the most beautiful; the most delicious cake I've ever tasted; We see her mother or father sometimes, but we see her grandmother most frequently.) mest2) (to the greatest degree or extent: They like sweets and biscuits but they like ice-cream most of all.) mest3) (very or extremely: I'm most grateful to you for everything you've done; a most annoying child.) meget, svært4) ((American) almost: Most everyone I know has read that book.) nesten3. pronoun1) (the greatest number or quantity: I ate two cakes, but Mary ate more, and John ate (the) most.) flest, mest2) (the greatest part; the majority: He'll be at home for most of the day; Most of these students speak English; Everyone is leaving - most have gone already.) mesteparten av, de fleste•- mostly- at the most
- at most
- for the most part
- make the most of something
- make the most offlest--------nestenIadv. \/məʊst\/1) mest2) ( danner superlativ) mest3) høyst, i høy grad, meget, svært, særs, særdeles, ytterst4) (amer., dialekt) nestenmost certainly (ja) absolutt, javisst, helt sikkertmost of all aller mest, mest av altIIdeterm. \/məʊst\/mest, flest, det meste, de flestejeg har mange bøker, men han har flestha mest\/flest pengerdet meste av min tid\/størstedelen av min tidat (the) most høyst, i høyden, toppenat the very most i beste fallfor the most part for det meste, hovedsakelig, overveiendemake the most of something dra størst mulig fordel av noe, gjøre mest mulig ut av noe, utnytte noe til fulle -
22 drop
drop 1. noun1) (a small round or pear-shaped blob of liquid, usually falling: a drop of rain.) dråpe2) (a small quantity (of liquid): If you want more wine, there's a drop left.) en dråpe, litt3) (an act of falling: a drop in temperature.) fall4) (a vertical descent: From the top of the mountain there was a sheer drop of a thousand feet.) fallhøyde2. verb1) (to let fall, usually accidentally: She dropped a box of pins all over the floor.) la falle, miste, slippe2) (to fall: The coin dropped through the grating; The cat dropped on to its paws.) falle, hoppe ned3) (to give up (a friend, a habit etc): I think she's dropped the idea of going to London.) droppe4) (to set down from a car etc: The bus dropped me at the end of the road.) sette av, gå av5) (to say or write in an informal and casual manner: I'll drop her a note.) sende•- droplet- droppings
- drop-out
- drop a brick / drop a clanger
- drop back
- drop by
- drop in
- drop off
- drop outdråpe--------utelateIsubst. \/drɒp\/1) dråpe2) ( hverdagslig) tår, glass3) slurk, dråpe, litt• would you like another drop?4) ( også acid drops) syrlig sukkertøy, syrlig drops5) ( også ear drop) øredobb6) prisme7) fall, nedgang, stup8) fallhøyde9) (teater, også drop curtain) forteppe, mellomaktteppe10) falldør, fallem (ved henging)11) (amer.) brevsprekk i dørat the drop of a hat på et gitt signal omgående, ved minste foranledning, for et godt orddrop area ( fallskjermhopp) slippområdedrop by drop dråpe for dråpe, dråpevisa drop in the bucket\/ocean en dråpe i havetdrop in (the) temperature temperaturfallget the drop(s) on somebody ( hverdagslig) ha en fordel fremfor noenhave a drop too much få seg et glass for myein drops i dråper, dråpevistake a drop ta en slurk\/tårIIverb \/drɒp\/1) dryppe2) falle, synke, senke3) synke ned4) gli, seile5) stupe, styrte6) segne, være segneferdig7) falle, falle om, dø8) legge seg, stilne (av), løye9) slutte, oppheve, tørke inn10) forfalle, utsette, trekke seg ut11) (rugby, også drop a goal) lage (mål ved) droppspark12) krype sammen13) miste, slippe, la falle14) kaste, slippe15) ymte frempå, la falle• (let) drop a word\/remark\/hint16) sløyfe, fjerne, glemme, utelate17) gi opp, slutte med, holde opp med, legge av seg18) forkaste, velge bort19) droppe, slå hånden av, slutte å omgås med, sparke noen (spesielt om sport)20) slippe av, sette av• shall I drop you\/the luggage at the station?22) skyte ned, felle, nedlegge23) tapetape en match \/ tape et game (i tennis)25) (sport, også drop the ball\/puck)droppe (ballen\/pucken)drop across løpe på, støte på, møte tilfeldig ( hverdagslig) skjelle ut, hudflettedrop around komme innom, titte innom, kikke innomdrop astern ( sjøfart) sakke akterutdrop away falle fra, ta avdrop back falle tilbake, trekke seg tilbakedrop behind sakke akterut, bli liggende etterdrop by komme innom, titte innom, kikke innomdrop dead! ( slang) dra til helvete!drop down falle ned, synke ned, slippe seg neddrop down a river seile nedover en elvdrop down on ( hverdagslig) laste, klandredrop down with the tide ( sjøfart) seile (ned) med strømmendrop from falle ut, la falledrop from a race bryte et løpdrop in stikke innomdrop in on somebody kikke innom noen, titte innom noendrop into stikke innom, kikke innom falle inn i( ubevisst eller utilsiktet) gå over tildrop it! kutt ut!, hold opp (med det der)!drop off falle avavta, minske, gå tilbakefalle fra, forsvinnesovne inn, falle i søvn, dorme (av), døse (av)falle fra, forsvinne, døstige av, gå av kjøretøydrop one's eyes senke blikketdrop on (to) one's knees falle på knedrop out falle fra gi avbud, falle fra, utebli, bryte (et løp), trekke seg (fra en konkurranse), kutte ut, hoppe av, forlate skole uten eksamengå ut (av), stige ut (av)drop over stikke innom, hilse pådrop round komme innom, stikke innomdrop somebody something gi noen noegi noen et vink\/hintsende noen noedrop something into the pillar box poste noedrop the subject droppe emnetdrop through falle gjennom, renne ut i sanden, ikke bli til noedrop with dryppe avlet something drop la noe ligge, gi opp noe -
23 soft
soft1) (not hard or firm; easily changing shape when pressed: a soft cushion.) myk, bløt2) (pleasantly smooth to the touch: The dog has a soft, silky coat.) myk, bløt3) (not loud: a soft voice.) dempet, lav, svak4) ((of colour) not bright or harsh: a soft pink.) svak, myk, dempet5) (not strict (enough): You are too soft with him.) mild6) ((of a drink) not alcoholic: At the party they were serving soft drinks as well as wine and spirits.) alkoholfri; brus7) (childishly weak, timid or silly: Don't be so soft - the dog won't hurt you.) feig•- softly- softness
- soften
- soft-boiled
- soft-hearted
- soft-spoken
- software
- softwood
- have a soft spot formild--------mykIsubst. \/sɒft\/1) noe som er mykt, noe(n) som er ettergivende2) myk del, bløt del3) mykhet, bløthet, ettergivenhetIIadj. \/sɒft\/1) myk, bløt2) dempet, svak, myk3) mild, behagelig, lun, blid4) (om språklyd, ikke vitenskapelig term) bløt, stemt5) ( hverdagslig) lett, makelig, behagelig6) ( overført) svak, veik, slapp, pyset, bløt(hjertet), ettergivendehan begynner å bli bløthjertet \/ har har mistet grepetas soft as velvet myk\/bløt som fløyel, fløyelsmyka soft touch (hverdagslig, om person) dumsnill, lettlurt, lett å håndterebe soft on\/about someone være småforelsket i noen, sverme for noen være ettergivende overfor noenhave a soft spot for være glad i, være svak forsoft focus ( fotografi) softfokusbilde, myk\/lett\/sløret (skarphets)innstillingsoft in the head ( hverdagslig) bløt på pæra, sprø, galsoft radiation ( fysikk) bløtstrålet, ikke gjennomtrengende strålingsoft voice dempet stemmesoft weather godvær, mildværsoft winter mild vintersoft words milde ordIIIadv. \/sɒft\/1) mykt, dempet, mildt, stille2) sakteIVinterj. \/sɒft\/ ( gammeldags)1) stille, tyst, hysj2) sakte -
24 duty
'dju:tiplural - duties; noun1) (what one ought morally or legally to do: He acted out of duty; I do my duty as a responsible citizen.) plikt2) (an action or task requiring to be done, especially one attached to a job: I had a few duties to perform in connection with my job.) oppgave, plikt, verv3) ((a) tax on goods: You must pay duty when you bring wine into the country.) toll, avgift•- dutiable- dutiful
- duty-free
- off duty
- on dutyavgift--------plikt--------tariff--------tollsubst. \/ˈdjuːtɪ\/1) plikt, forpliktelse2) ( også duties) tjeneste, gjøremål, tjenestegjøring, oppgave, plikter, verv3) ( militærvesen) vakt4) ( teknikk) (maskins) effekt, kapasitet, arbeidsprestasjon, ytelse5) ( handel) avgift, skatt, toll, tollsats6) ( gammeldags) ærbødighet, skyldighetdiscriminating duty differensialtoll, diskriminerende tolldo duty for eller do duty as tjene som, tjenestegjøre som, gjøre tjeneste som, anvendes som, erstatte, forestilleduty call høflighetsvisittduty officer dagoffiserduty of secrecy ( jus) taushetspliktduty to provide proof of identity ( jus) legitimasjonspliktduty to testify ( jus) vitnepliktenter (up)on one's duties eller take up one's duties tiltre en stilling, overta en stillingflinch from one's duty sluntre unna sin pliktfrom duty av plikt, pliktfølelsehave the duty ( militærvesen) tjenestegjøre som sjefin duty to av aktelse forin the line of duty se ➢ line, 1off duty ikke ha tjeneste, utenfor tjeneste, utenfor tjenestetidenon duty i tjeneste vakthavende, daghavendevakthavende offiser, daghavende offiserpå vaktpay one's duty to gjøre noen sin oppvartning, vise noen sin aktelsereport for duty melde seg til tjeneste -
25 generous
'‹enərəs1) (willing to give a lot of money, time etc for some purpose: a generous giver; It is very generous of you to pay for our holiday.) gavmild, raus, sjenerøs2) (large; larger than necessary: a generous sum of money; a generous piece of cake.) stor, rikelig, rundhåndet3) (kind, willing to forgive: Try to be generous and forgive; a person's generous nature/remarks.) storsinnet, romslig, raus•- generosityrausadj. \/ˈdʒen(ə)rəs\/1) storsinnet, edelmodig2) sjenerøs, gavmild, rundhåndet3) rikelig, stor, rikrikelig med driks, mye driks4) fyldig5) fruktbargenerous in helping være svært hjelpsom, være glad for å kunne hjelpe tilbe generous with one's money være spandabelon a generous scale i stor skala, i stor målestokk, bredt anlagt -
26 glass
1) (a hard usually breakable transparent substance: The bottle is made of glass; ( also adjective) a glass bottle.) glass2) (a usually tall hollow object made of glass, used for drinking: There are six glasses on the tray; sherry-glasses.) (drikke)glass3) ((also looking-glass) a mirror.) speil4) (a barometer, or the atmospheric pressure shown by one: The glass is falling.) barometer•- glasses- glassful
- glassy
- glassinessspeilIsubst. \/ɡlɑːs\/1) ( materiale) glass2) ( også om innholdet) drikkeglass, glass3) gjenstand av glass, glassartikler4) ( spesielt britisk) speil5) kikkert, teleskop6) linse, forstørrelsesglass, monokkel7) ( gammeldags) timeglass8) ( foreldet) barometer9) vindusrute10) drivhushave a glass too much få seg et par glass for myeraise one's glass to somebody\/something skåle for noe(n)touch the glasses eller touch glasses skåle, klinge med glasseneunder glass under glass, i drivbenkIIverb \/ɡlɑːs\/1) sette glass i, sette glass på2) beskytte med glass3) ( litterært) speile4) hermetisere, sylte (frukt og grønnsaker)5) (britisk, hverdagslig) knuse et ølglass i fjeset på noen -
27 half
1. plural - halves; noun1) (one of two equal parts of anything: He tried to stick the two halves together again; half a kilo of sugar; a kilo and a half of sugar; one and a half kilos of sugar.) halv(del), halv-2) (one of two equal parts of a game (eg in football, hockey) usually with a break between them: The Rangers scored three goals in the first half.) omgang, periode2. adjective1) (being (equal to) one of two equal parts (of something): a half bottle of wine.) halv2) (being made up of two things in equal parts: A centaur is a mythical creature, half man and half horse.) halvparten/-delen3) (not full or complete: a half smile.) halv-3. adverb1) (to the extent of one half: This cup is only half full; It's half empty.) halvt2) (almost; partly: I'm half hoping he won't come; half dead from hunger.) nesten, halvveis, så smått•- half-- halve
- half-and-half
- half-back
- half-brother
- half-sister
- half-caste
- half-hearted
- half-heartedly
- half-heartedness
- half-holiday
- half-hourly
- half-term
- half-time
- half-way
- half-wit
- half-witted
- half-yearly
- at half mast
- by half
- do things by halves
- go halves with
- half past three
- four
- seven
- in half
- not halfhalv--------halvdelIsubst. (flertall: halves) \/hɑːf\/1) halv, halvdel, halvpart2) ( sport) omgang, periode3) (amer. fotball, basketball) pause, halvspilt kamp, to omganger4) (britisk, hverdagslig, spesielt om øl) en kvartliter øl (en halv pint, ca. 2,5 dl)• half a Guinnes, please5) ( hverdagslig) forklaring: billett til halv pris, spesielt for et barndo something by halves gjøre noe halvhjertetgo halves with someone dele likt med noenhow the other half lives hvordan de fattige eller de rike (den andre delen av befolkningen) leverjobben hennes ved Ascot gav henne et godt innblikk i hvordan de rike leverone half of halvparten av, den ene halvparten, halvetoo clever by half ( spøkefullt) litt for smart• I don't trust Jimmy, he's too clever by halfjeg stoler ikke på Jimmy, han er litt for smartIIadj. \/hɑːf\/halvhalf a crown ( historisk) 2 1\/2 shilling (1\/8 pund)half an hour en halvtime, en halv timehalf of halvparten avhalf title (typografi, også half-title)smusstittelIIIadv. \/hɑːf\/1) halvt, halveis, halv-• you haven't half got a cheek!2) halvt om halvt, nestennot half ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, langt ifranot half! ( hverdagslig eller spøkefullt) det kan du banne på!• he was not half good! -
28 white
1. adjective1) (of the colour of the paper on which these words are printed: The bride wore a white dress.) hvit2) (having light-coloured skin, through being of European etc descent: the first white man to explore Africa.) hvit3) (abnormally pale, because of fear, illness etc: He went white with shock.) hvit, blek4) (with milk in it: A white coffee, please.) med melk2. noun1) (the colour of the paper on which these words are printed: White and black are opposites.) hvitt2) (a white-skinned person: racial trouble between blacks and whites.) hvit person3) ((also egg-white) the clear fluid in an egg, surrounding the yolk: This recipe tells you to separate the yolks from the whites.) eggehvite4) ((of an eye) the white part surrounding the pupil and iris: The whites of her eyes are bloodshot.) det hvite (i øyet)•- whiten- whiteness
- whitening
- whitish
- white-collar
- white elephant
- white horse
- white-hot
- white lie
- whitewash 3. verb(to cover with whitewash.) kalke- white wineblankIsubst. \/waɪt\/1) hvitt, hvit farge2) hvithet3) uskyld, renhet4) hvite klær, hvitt (tøy)5) ( om rase) hvit6) hvite7) ( typografi) mellomrom, blankt sted8) hvitvin9) ( slang) heroin, amfetaminin the white (om tre, også overført) ubehandletturn up\/show the whites of one's eyes rulle med øyenewhite of egg eggehviteIIsubst. \/waɪt\/ eller white butterfly( sommerfugl i familien Pieridae) hvitvingelarge white ( sommerfuglarten Pieris brassicae)stor kålsommerfuglsmall white ( sommerfuglarten Artogeia rapae)liten kålsommerfuglIIIadj. \/waɪt\/1) ( om hudfarge) hvit, blek2) hvit• are you wearing a white dress for your wedding?3) ( overført) ren, uskyldig, plettfribe in a white rage være hvit (i ansiktet) av sinnebleed white utsuge, loppe for altmake white ( overført) renvaske, renskestand in a white sheet ( overført) kle seg i sekk og asketurn a whiter shade of pale ( hverdagslig) bli likblekturn white with bli hvit avwhite coffee kaffe med melk\/fløtewhite crow ( hverdagslig) sjeldenhetwhite frost rim(frost)white game ( om jakt) fjellryper (i vinterdrakt)white heat ( også overført) hvitglødwhite hope (noens) store håpwhite lie hvit løgn, nødløgnwhite man hvit mann de hvite (gammeldags, hverdagslig) hederskar, real fyrwhite night søvnløs nattwhite sale ( gammeldags) salg på lintøywhite space (amer., hverdagslig) fritidwhite supremacy ( om rasisme) den hvite rasens overlegenhetwhite trash eller poor white trash (slang, nedsettende) fattige hvite (spesielt i sørlige del av USA)white wedding hvitt bryllup -
29 crack
kræk 1. verb1) (to (cause to) break partly without falling to pieces: The window cracked down the middle.) slå sprekker, (få til å) revne, knake2) (to break (open): He cracked the peanuts between his finger and thumb.) knekke3) (to make a sudden sharp sound of breaking: The twig cracked as I stepped on it.) knalle, smelle4) (to make (a joke): He's always cracking jokes.) slå vitser5) (to open (a safe) by illegal means.) sprenge, bryte opp6) (to solve (a code).) løse7) (to give in to torture or similar pressures: The spy finally cracked under their questioning and told them everything he knew.) bryte sammen, bli brutt ned2. noun1) (a split or break: There's a crack in this cup.) sprekk, revne, brist, brudd2) (a narrow opening: The door opened a crack.) gløtt, sprekk3) (a sudden sharp sound: the crack of whip.) knall, smell, knekk4) (a blow: a crack on the jaw.) slag5) (a joke: He made a crack about my big feet.) vits6) (a very addictive drug: He died of too much crack with alcohol)3. adjective(expert: a crack racing-driver.) topp-, førsteklasses, mester(lig)- cracked- crackdown
- cracker
- crackers
- crack a book
- crack down on
- crack down
- get cracking
- have a crack at
- have a crackkløft--------spalte--------sprekkIsubst. \/kræk\/1) knak, brak, knall, smell, skrell2) klask, (piske)snert3) sprekk, revne, skavank4) gløtt5) ( hverdagslig) klask, (hardt) slag• give him a crack on the head to shut him up!6) ( hverdagslig) spydighet, ondskapsfullhet, giftighet, snert, spark7) ( hverdagslig) forsøk8) ( hverdagslig) toppmann, trumfess9) ( slang) fitte, sprekk11) (slang, narkotika) crackat the crack of dawn ( hverdagslig) ved daggry, i grålysningengive someone a fair crack of the whip ( hverdagslig) gi noen en (sportslig) sjanse til å vise hva man duger tilhave a crack at something ( hverdagslig) forsøke (seg på) noemake a crack at someone ( overført) gi noen et sparkmake cracks about slå vitser om, komme med spydigheter ompaper over the cracks tapetsere over sprekkene, glatte over feiltill the crack of doom til dommedagsbasunene høres, til dommedag (overført)IIverb \/kræk\/1) ( om lyd) knake, brake, smelle, knalle, få til å knake• I can't stand listening to people cracking the joints of their fingers!2) sprekke, briste, revne, slå sprekker, bryte sammen, kollapse3) knekkes, gå i stykker, springe, ryke, gå av4) brekke, knekke, slå i stykker, knuse (overført)• don't crack my heart!5) klaske, snerte (med)6) ( om stemme) sprekke, brytes7) ( hverdagslig) knekke, løse• can you help me crack this problem?denne koden er det umulig å knekke\/løse8) slå til, klappe til9) sprenge• the burglars cracked the safe, but did not find anything inside itinnbruddstyvene sprengte safen, men fant ikke noe inne i den10) avbryte, gjøre slutt på, rokke (ved)crack a book (amer., hverdagslig) åpne\/lese en bokcrack a crib (slang, om innbrudd) gjøre et brekkcrack a smile ( hverdagslig) bryte ut i et smil, smilecrack down on ( hverdagslig) slå ned på, slå til motcrack jokes vitse, slå en vits, skjemtecrack off slites\/gå av, brytes avcrack onto ( hverdagslig) legge an påcrack open bryte opp, sprengecrack up ( hverdagslig) kollapse, klappe sammen, ta knekken på seg selv ( hverdagslig) krasje, smadre( hverdagslig) overvurdere, anslå for høyt( hverdagslig) begynne å le, briste i latterIIIadj. \/kræk\/( hverdagslig) fin, førsteklasses, topp-, mester-, elite- -
30 list
I 1. list noun(a series eg of names, numbers, prices etc written down or said one after the other: a shopping-list; We have a long list of people who are willing to help.) liste, fortegnelse2. verb(to place in a list: He listed the things he had to do.) føre liste/fortegnelse overII 1. list verb(to lean over to one side: The ship is listing.) krenge, ha slagside2. nounThe ship had a heavy list.) slagsideliste--------slagsideIsubst. \/lɪst\/1) liste, fortegnelse, opptegnelse2) ( militærvesen) tjeneste3) ( EDB) liste, kataloglist of fortegnelse overlist of sailings turliste (for båter)list of trains togtabellon the active list ( militærvesen) i aktiv tjenesteIIsubst. \/lɪst\/1) jare(kant)2) bånd, remse, strimmel, bordenter the lists gi seg inn i striden, ta opp kampen, våge en dystlists (tar verb i både entall og flertall, historisk, også overført) turneringsplassIIIsubst. \/lɪst\/(gammeldags, poetisk) lyst, ønske, begjærIVsubst. \/lɪst\/( sjøfart) slagsidelist to port slagside til babordVverb \/lɪst\/1) liste, føre opp (på liste), listeføre, sette opp på liste, skrive opp på liste2) sette opp en liste over, lage en fortegnelse over3) ( handel) notere, prissettelist at prissette tilVIverb \/lɪst\/1) sette lister på2) kanteVIIverb \/lɪst\/ (gammeldags, poetisk)1) lyste, ha lyst2) behage, ønske, villeVIIIverb \/lɪst\/( sjøfart) ha slagside, få slagside, krenge, ligge overIXverb \/lɪst\/gammeldags, poetisk for listen -
31 port
I po:t noun1) ((usually without a or the) a harbour: The ship came into port; We reached port next morning.) havn2) (a town with a harbour: the port of Hull.) havnebyII po:t noun(the left side of a ship or aircraft: The helmsman steered the ship to port; ( also adjective) the port wing.) babordIII po:t noun(a strong, dark-red, sweet wine originally from Portugal.) portvinportvinIsubst. \/pɔːt\/portvinIIsubst. \/pɔːt\/1) ( også overført) havn2) havneby, havneplass3) tilfluktsstedany port in a storm i en nødssituasjon duger hva som helstport after stormy seas hvile etter livets striderport of loading lastehavnput into port legge til havnIIIsubst. \/pɔːt\/(sjøfart, luftfart) babordIVsubst. \/pɔːt\/1) ( spesielt skotsk) (by)port2) ( spesielt sjøfart) lasteport, ventil, koøye3) ( mekanikk) port (for damp e.l.)Vsubst. \/pɔːt\/( EDB) port, åpning (for forbindelse med annet utstyr eller innsetting av diskett e.l.)VIsubst. \/pɔːt\/ eller port arms1) ( militærvesen) forklaring: ferdigstilling med geværkolben foran høyre hofte og løpet foran venstre skulder2) ( gammeldags) (kropps)holdningat the port forklaring: med geværet på skrå fra venstre hofte til høyre skulderVIIverb \/pɔːt\/bare i uttrykkport the helm! legg roret babord!VIIIverb \/pɔːt\/( EDB) forklaring: overføre programvare fra ett system til et annetIXverb \/pɔːt\/( militærvesen) forklaring: holde gevær med geværkolben foran høyre hofte og løpet foran venstre skulderport arms! ferdig gevær! -
32 taster
subst. \/ˈteɪstə\/1) prøvesmaker, (-)smaker, (-)prøver2) beger (for vinsmaking)3) forsmak, prøve4) ( historisk) munnskjenk5) forlagskonsulent -
33 tip
I 1. tip noun(the small or thin end, point or top of something: the tips of my fingers.) tupp, spiss2. verb(to put, or form, a tip on: The spear was tipped with an iron point.) forsyne med spiss- tipped- tip-top
- be on the tip of one's tongue II 1. tip past tense, past participle - tipped; verb1) (to (make something) slant: The boat tipped to one side.)2) (to empty (something) from a container, or remove (something) from a surface, with this kind of motion: He tipped the water out of the bucket.)3) (to dump (rubbish): People have been tipping their rubbish in this field.)2. noun(a place where rubbish is thrown: a refuse/rubbish tip.) søppelplass- tip overIII 1. tip noun(a gift of money given to a waiter etc, for personal service: I gave him a generous tip.) tips, drikkepenger2. verb(to give such a gift to.) gi tips/drikkepengerIV tip noun(a piece of useful information; a hint: He gave me some good tips on/about gardening.) råd, vink, tips- tip offavfallsplass--------spiss--------tipp--------topp--------toppunktIsubst. \/tɪp\/1) spiss, tipp, tupp, tå, topp, ende2) holk, hylse3) brodd, pigg, odd4) ( på sigarett) munnstykke, tipp, filter5) tåhette, tåbeskytter, tåbeslag6) hælbeslag, hæljern7) ( på tebusk) bladknoppbe something to the tips of one's fingers være noe til fingerspissenefrom tip to toe fra topp til tåhave something at the tip of one's tongue eller have something on the tip of one's tongue ( overført) ha noe på tungenknow something at the tip of one's fingers kunne noe på fingreneIIsubst. \/tɪp\/1) ( britisk) (søppel)fylling, tipp, tømmeplass2) tipping, bikking, vipping, velting3) tippevognrampe4) ( hverdagslig) skittent sted, rotete sted• his room is an absolute tip!IIIsubst. \/tɪp\/1) drikkepenger, driks• no tips!2) ( hverdagslig) hint, råd, vink, tips• take my tip!3) (spes. sport) tipp, tips4) lett slag, lett rapp, prikkinga straight tip et sikkert tips, en pålitelig opplysning en åpenlys advarsela tip from the horse's mouth et stalltipsIVverb \/tɪp\/1) forsyne med spiss, pryde med spiss, sette spiss på, sette tupp på, beslå, sko2) ( om solen) belyse toppen på (et fjell e.l.)3) ( om fyrstikk) dyppe i sats4) ( bokinnbinding) klebe innsidene ble klebet inn, én etter én5) ( hagebruk) knipe av utløpereVverb \/tɪp\/1) vippe, tippe, bikke2) ( om båt) legge seg over, krenge3) velte over ende, tippe over ende4) helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)5) laste (ut) av, lesse av, lossetip one's hand (amer., hverdagslig) (komme til å) avsløre sine hensiktertip one's hat lette på hatten, hilsetip out helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)tip over velte over ende, tippe over ende, kantretip the balance eller tip the scales være tungen på vektskålen, være den avgjørende faktor, være utslagsgivendetip up vippe opp, slå oppvelte, vippe over endeVIverb \/tɪp\/1) banke lett, klappe, prikke, røre ved, streife ved, sneie2) ( hverdagslig) gi, rekke• tip me your hand!3) ( hverdagslig) gi drikkepenger, tipse4) ( hverdagslig) tippe, gjette, anslå5) ( hverdagslig) gi et vink, tipse, varsku, advare, varsletip someone off ( hverdagslig) advare noen (i forveien), gi noen et hint\/vink, tipse noentip someone the wink (britisk, hverdagslig) gi noen privat informasjon -
34 touch
1. verb1) (to be in, come into, or make, contact with something else: Their shoulders touched; He touched the water with his foot.) berøre, røre (ved), ta på2) (to feel (lightly) with the hand: He touched her cheek.) røre (ved), berøre3) (to affect the feelings of; to make (someone) feel pity, sympathy etc: I was touched by her generosity.) røre4) (to be concerned with; to have anything to do with: I wouldn't touch a job like that.) røre, ha med å gjøre2. noun1) (an act or sensation of touching: I felt a touch on my shoulder.) berøring, anstrøk2) ((often with the) one of the five senses, the sense by which we feel things: the sense of touch; The stone felt cold to the touch.) berøringssans3) (a mark or stroke etc to improve the appearance of something: The painting still needs a few finishing touches.) strøk, siste finpuss4) (skill or style: He hasn't lost his touch as a writer.) grep, håndlag5) ((in football) the ground outside the edges of the pitch (which are marked out with touchlines): He kicked the ball into touch.) utenfor banen•- touching- touchingly
- touchy
- touchily
- touchiness
- touch screen
- in touch with
- in touch
- lose touch with
- lose touch
- out of touch with
- out of touch
- a touch
- touch down
- touch off
- touch up
- touch woodberøringIsubst. \/tʌtʃ\/1) berøring, streifing, lett støt, lett slag2) forbindelse, kontakt, føling3) berøringssansdet føles kaldt \/ det er kaldt å ta på4) ( kunst) penselstrøk, pennestrøk5) ( overført) (karakteristisk) drag, (typisk) trekk, moment, detalj6) anelse, anstrøk, antydning, drag, skjær, spor, snev, tanke, smule, glimt, streif, stenk, snert7) (om maskinskriving, musikk e.l.) anslag, måte å slå an på8) ( musikk) (finger)grep9) ( om piano e.l.) anslag10) ( også overført) grep, hånd, håndlag, manér, stil13) ( også overført) sisten17) ( om gull eller sølv) prøving av lødighet18) ( om gull eller sølv) kontrollmerke (som garanti for ekthet), prøvemerke19) ( hverdagslig) kostnad, pengebeløp• the dinner was a £50 touch20) (amer., slang) lån21) (amer., slang) forklaring: forsøk på å bomme penger22) (amer., slang) tyveri23) (amer., slang) bestikkelse24) (amer., slang) lyssky forretninga near\/close touch nære på, på hengende håretat a touch ved den minste berøringbe in touch of eller be within touch of være innen rekkevidde avbe in touch with eller keep in touch with ha føling med, være i kontakt med, ha forbindelse med la høre fra segbe out of touch with eller keep out of touch with ikke ha kontakt med, ikke ha forbindelse med, stå utenforcut up touches (amer.) snakke sammen (spesielt om gamle dager), utveksle gamle minnerget a touch of the sun få lett solstikkget in touch with eller get into touch with få kontakt med, sette seg i forbindelse medgive a touch to røre ved, streife vedgive the finishing touch legge siste hånd på verkethave a light touch være lett på håndenkeep touch with holde kontakten med, være i stadig kontakt medlose touch with miste kontakten med, miste forbindelsen medput in touch with føre sammen med, sette i forbindelse medput to the touch prøve, undersøke (verdi e.l.) ( overført) sette på prøvewin by a touch vinne knapt, vinne hårfintIIverb \/tʌtʃ\/1) berøre, ta på, streife, røre ved, komme borti, kjenne på, røre• I never touched him!2) ( overført) berøre, streife, røre ved, komme inn på3) ( musikk) slå an4) grense til, støte sammen, ligge inntil, berøre hverandre, grense (opp) til hverandre, tangere hverandre5) nå, nå frem til, nå opp til, stige til, synke til, komme opp i, være oppe i• he touches £20,000 a year6) ( overført) måle seg med, komme opp på siden av, komme på høyde med7) smake, røre8) ( overført) bevege, røre (dypt), berøre, gjøre et dypt inntrykk på, gripe9) ha noe å gjøre med, ha befatning med11) angripe, skade lett12) såre lett, skade lett13) såre, krenke, støte14) (i nektende setn.) ta på, bite på15) skissere, markere (med lett strek), trekke opp (en kontur e.l.) -
35 absolutely
adverb (completely: It is absolutely impossible for me to go.) absolutt, heltadv. amer.: \/ˈæbsəluːtlɪ\/1) absolutt, fullstendig, helt og holdent, aldeles2) simpelthenabsolutely! ( som interjeksjon) absolutt!, så klart! -
36 altar
'o:ltə1) (in some Christian churches the table on which the bread and wine are consecrated during the celebration of communion: The bride and groom stood before the priest at the altar.) alter2) (a table etc on which offerings are made to a god.) alteraltersubst. \/ˈɔːltə\/altererect an altar to reise et alter tillead someone to the altar gifte seg med noensacrifice something\/someone on\/at the altar of something ofre noe(n) for noe, ofre noe(n) på noens alter -
37 bush
buʃ1) (a growing thing between a tree and a plant in size: a rose bush.) busk2) ((in Australia, Africa etc) wild uncultivated country.) villmark, (ur)skog•- bushybuskIsubst. \/bʊʃ\/1) ( botanikk) busk, buskvekst2) buskas, krattskog, kratt3) ( i Afrika og Australia) bush, utmark, villmark, ødemark4) ( også bush of hair) hårmanke5) revehale6) (austr., spøkefullt) landsbygda7) ( gammeldags) forklaring: eføybunt brukt som skilt utenfor kro\/gjestgiveribeat about\/around the bush gå som katten rundt den varme grøten, ikke komme til poenget• hey, stop beating about the bush, and tell me what's going on! thebush (austr.) landet, landsbygdago bush ( om husdyr) forklaring: streife rundt i ødemarken ( om mennesker) forklaring: forkaste sivilisasjonen og leve for seg selv i ødemarkengood wine needs no bush gode varer anbefaler seg selvtake to the bush flykte, flytte til ødemarkenIIsubst. \/bʊʃ\/( teknikk) bøssingIIIverb \/bʊʃ\/buske seg, danne buskbush it forklaring: bo eller telte ute i ødemarkenIVverb \/bʊʃ\/( teknikk) sette bøssing i -
38 carafe
kə'ræf(a glass bottle for serving water, wine etc.) karaffelsubst. \/kəˈræf\/, \/kəˈraːf\/karaffel -
39 cask
(a barrel for holding liquids, usually wine: three casks of sherry.) fat, tønnefat--------tønnesubst. \/kɑːsk\/fat, tønne -
40 cellar
'selə(a room, especially underground, especially for stores of coal or wine.) kjellerkjellerIsubst. \/ˈselə\/1) kjeller2) vinkjellerIIverb \/ˈselə\/( spesielt om vin) lagre i kjeller, oppbevare i kjeller
См. также в других словарях:
Wine label — Wine labels are important sources of information for consumers since they tell the type and origin of the wine. The label is often the only resource a buyer has for evaluating the wine before purchasing it. Certain information is ordinarily… … Wikipedia
Wine cave — Wine caves are subterranean structures for the storage and aging of wine. They are an integral component of the wine industry world wide. The design and construction of wine caves represents a unique application of underground construction… … Wikipedia
WINE — WINE, fermented grape juice. (For wine in biblical times, see food .) Wine was a popular beverage in talmudic times. Produced in winepresses called bet ha gat (Tosef., Ter. 3:7), and stored in wine cellars called heftek or appotik (Av. Zar. 2:7) … Encyclopedia of Judaism
Wine clubs — are a developing extension of modern wine culture. Wine clubs are designed to provide costumers with a series of wine bottles on a monthly or quarterly basis that they would otherwise have to find and purchase on their own. Wine clubs often… … Wikipedia
Wine tourism — refers to tourism whose purpose is or includes the tasting, consumption, or purchase of wine, often at or near the source. Wine tourism can consist of visits to wineries, vineyards, and restaurants known to offer unique vintages, as well as… … Wikipedia
WINE — Wine … Wikipédia en Français
Wine-Doors — Wine Wine … Wikipédia en Français
Wine gum — Wine gums (or winegums) are chewy, firm sweets similar to gumdrops, except they are not sugar coated. They are manufactured from animal gelatin, mixed with sweeteners, flavourings and colourings. They are extremely popular in Ireland and the… … Wikipedia
Wine cask — may refer to: * A wine barrel * Especially in Australia, an alternate term for a Bag In Box storage for wine, used for box wine … Wikipedia
wine|glass — «WYN GLAS, GLAHS», noun. a small drinking glass for wine, usually having a stem. Wine glasses range in capacity from about two to about six fluid ounces and vary in shape for different types of wine … Useful english dictionary
wine — (n.) O.E. win, from P.Gmc. *winam (Cf. O.S., O.Fris., O.H.G. win, O.N. vin, Du. wijn, Ger. Wein), an early borrowing from L. vinum wine, from PIE *win o , from an Italic noun related to words for wine in Gk. (oinos), Armenian, Hittite, and non… … Etymology dictionary