-
41 limb
lim1) (an arm or leg.) lem2) (a branch.) grein•lemIsubst. \/lɪm\/1) lem, arm, ben2) ( overført) medlem3) ( på tre) gren4) ( på kors) arm5) ( på bygning) fløy6) ( britisk) ledd (i setning)life and limb liv og lemmerkomme noenlunde helskinnet unna \/ komme unna med liv og lemmer i beholda limb of the law en lovens vokter (politi eller jurist)sound in (wind and) limb sunn og frisktear someone limb from limb slite noen i stykker, lemleste noenwithout moving a limb uten å røre en fingerIIsubst. \/lɪm\/1) ( spesielt astronomi) kant, rand2) limbus (gradert sirkelbue på f.eks. en sekstant)3) ( botanikk) krave, topp4) ( geologi) utløperIIIverb \/lɪm\/lemleste -
42 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
43 manage
'mæni‹1) (to be in control or charge of: My lawyer manages all my legal affairs / money.) skjøtte, ta hånd om, se til2) (to be manager of: James manages the local football team.) lede, bestyre3) (to deal with, or control: She's good at managing people.) behandle, manipulere4) (to be able to do something; to succeed or cope: Will you manage to repair your bicycle?; Can you manage (to eat) some more meat?) klare, greie, makte•- manageability
- management
- manageradministrere--------greie--------ledeverb \/ˈmænɪdʒ\/1) administrere, ta hånd om, lede, passe, skjøtte, forvalte2) mestre, takle, holde styr på, få til å lystre, greie, ta hånd om, ta seg av3) greie, hale i land, orke, makte, lykkes med, ordne, fikse, klare4) klare seg, greie seg -
44 maroon
I mə'ru:n noun(a dark brownish-red colour: a deep shade of maroon; ( also adjective) a large maroon car.) rødbrunII mə'ru:n verb1) (to put (someone) on shore on a lonely island from which he cannot escape.) etterlate på en øde øy2) (to leave (someone) in a helpless, lonely or uncomfortable position: I was marooned on a lonely country road.) la i stikkenIsubst. \/məˈruːn\/1) rødbrun farge, rødbrunt2) ( fyrverkeri) kanonslag, signalrakettIIsubst. \/məˈruːn\/vestindier (på øde sted), rømt slave (gammeldags)IIIverb \/məˈruːn\/1) etterlate på en øde øy2) svikte, late i stikkenIVadj. \/məˈruːn\/rødbrun -
45 memory
'meməriplural - memories; noun1) (the power to remember things: a good memory for details.) hukommelse2) (the mind's store of remembered things: Her memory is full of interesting stories.) minne, erindring3) (something remembered: memories of her childhood.) minne4) (the time as far back as can be remembered: the greatest fire in memory.) i manns minne5) (a part of computer in which information is stored for immediate use; a computer with 8 megabytes of memory)•- memorize- memorise
- from memory
- in memory of / to the memory ofhukommelse--------minnesubst. \/ˈmemərɪ\/1) hukommelse, minne2) minne, erindring3) ( EDB) minne, lagringskapasitet, lagerenhet4) ettermæle5) det å huske, det å minnes6) forklaring: feiring av minnet om noe eller noen7) ( fysikk) forklaring: enkelte stoffs evne til å gjenoppta en tidligere form etter deformeringbeyond the memory of man lenger tilbake enn noen kan huske, før manns minnecall to memory minnes, huske, erindrecommit to memory lære seg utenat, memorereescape one's memory forsvinne fra noens hukommelsefrom memory etter hukommelsenhave a good\/bad memory (for something) ha lett\/vanskelig for å huske (noe)have a long\/short memory ha god\/dårlig hukommelseif my memory serves me right om jeg husker riktig, om jeg ikke husker feilin memory of til minne omin the memory of man eller within living memory i manns minnelose one's memory miste hukommelsenloss of memory hukommelsestapof blessed memory høysalig, salig ihukommetsacred to the memory of viet til minne om, innviet til minne om, helliget til minne omsearch one's memory ransake hukommelsen sinslip of the memory feilminne, erindringsfeilspeak from memory snakke uten manuskriptto the best of one's memory så vidt man husker, så vidt man kan huske -
46 miraculous
- 'rækju-adjective a miraculous recovery.) mirakuløs, som et undermirakuløsadj. \/mɪˈrækjʊləs\/1) mirakuløs, vidunderlig2) vidunder-, undergjørende, mirakel-3) utrolig, overraskende, forbløffendemiraculous cure vidunderkur, mirakelkura miraculous escape det å unnslippe ved et mirakel -
47 near
niə 1. adjective1) (not far away in place or time: The station is quite near; Christmas is getting near.) nær, like ved, i nærheten2) (not far away in relationship: He is a near relation.) nær2. adverb1) (to or at a short distance from here or the place mentioned: He lives quite near.) i nærheten, like ved2) ((with to) close to: Don't sit too near to the window.) nær3. preposition(at a very small distance from (in place, time etc): She lives near the church; It was near midnight when they arrived.) nær, like ved, i nærheten av4. verb(to come near (to): The roads became busier as they neared the town; as evening was nearing.) nærme seg- nearly- nearness
- nearby
- nearside
- near-sighted
- a near missnesten--------nærIverb \/nɪə\/nærme seg• as the ship neared land, the weather cleared upda skipet nærmet seg land, klarnet det oppIIadj. \/nɪə\/1) nær2) nærliggende3) nærstående4) nær forestående5) som nært berører en6) kunst-, imitert, simile-, halv-, -lignende7) nesten (fullstendig), nesten-8) hitterst9) ( ved ridning og kjøring med hest) venstre10) ( gammeldags) gjerrig, påholdena near escape\/thing nære på, på hengende håreta near miss rett ved målet ( overført) en halv suksessin the near future i nær fremtid, snartnear-antique halvantikk ( om eldre) nesten utbrukt, svært gammelnear leather kunstskinnnear resemblance stor likheta near smile antydning til et smila near translation en nøye\/teksttro oversettelseIIIadv. \/nɪə\/1) nær, nær ved2) nøye, nøyaktig3) ( gammeldags) sparsommeligas near as (could be) så nært som (mulig) på nippet, så godt somcome\/get near nærme seg, komme i nærheten av ( overført) nesten gå\/komme opp tilcome\/get near to something nærme seg noedraw near nærme seg, være i anmarsjbe near være nær( overført) stå for dørennear at hand nærliggende, i nærheten, nært forestående, stå for dørennear here her i nærhetennear (up)on nær, nesten, bort imotnear to nær (inntil), i nærheten avbe near with one's money være gjerrig, være sparsommeligIVprep. \/nɪə\/1) nær, nesten2) i nærheten av, ved siden av, nær -
48 opportunity
opə'tju:nətiplural - opportunities; noun(a chance to do or a time for doing (something): an opportunity to go to Rome; You've had several opportunities to ask him.) mulighet, anledning, sjanseanledning--------høve--------sjansesubst. \/ˌɒpəˈtjuːnətɪ\/mulighet, sjanse, anledning, leilighetat an early opportunity ved første anledningat the first opportunity så fort som mulig, ved første anledninglose\/miss an opportunity gå glipp av en sjanse, la en anledning gå fra segopportunity for something sjanse til noeopportunity knocks anledningen byr seg, sjansen byr segopportunity makes the thief leilighet gjør tyvopportunity of\/for doing something mulighet til å gjøre noeopportunity to do something anledning til å gjøre noepass up an opportunity la en sjanse gå fra seg, gå glipp av en sjansetake the opportunity gripe anledningenwhen (an\/the) opportunity arises\/offers når anledningen byr seg -
49 outwit
past tense, past participle - outwitted; verb(to defeat (someone) by being cleverer than he is: She managed to outwit the police and escape.) narre, overlisteoverlisteverb \/ˌaʊtˈwɪt\/1) overliste2) være for lur for -
50 punishment
1) (the act of punishing or process of being punished.) refsing, avstraffelse2) (suffering, or a penalty, imposed for a crime, fault etc: He was sent to prison for two years as (a) punishment.) straffstraffsubst. \/ˈpʌnɪʃmənt\/1) straff, avstraffelse2) ( hverdagslig) bank, juling, hard medfartescape punishment unngå straffimpose a punishment (up)on somebody gi noen straff, straffe noenin\/by way of punishment som straffit brings\/carries its own punishment det straffer seg selv, det hevner segtake punishment tåle medfart, tåle mye (juling)han tåler mye (juling)\/han tåler litt av hvert -
51 responsibility
- sə-1) (something which a person has to look after, do etc: He takes his responsibilities very seriously.)2) (the state of having important duties: a position of responsibility.)3) (the state of being responsible: his responsibility for the accident.)ansvarsubst. \/rɪsˌpɒnsəˈbɪlətɪ\/1) ansvar, ansvarlighet, ansvarsforhold2) plikt, forpliktelse3) vederheftighet, betalingsevne, solvens4) tilregnelighetclaim responsibility for someone\/something påta seg ansvaret for noen\/noedisclaim responsibility fraskrive seg ethvert ansvarescape responsibility unngå ansvaron one's own responsibility på eget ansvarrise to one's responsibility vokse med ansvaret\/oppgavenvicarious responsibility ( jus) forpliktelse på vegne av andre -
52 scape
Isubst. \/skeɪp\/1) ( botanikk) stengel, skaft2) ( zoologi) skaft, stilkIIsubst. og verb \/skeɪp\/( gammeldags) se ➢ escape -
53 scot-free
skot'fri:adj. \/ˌskɒtˈfriː\/uskadd, ustraffetgo\/pass scot-free eller get off scot-free gå skuddfri, slippe uskadd\/ustraffet fra det -
54 scratch
skræ 1. verb1) (to mark or hurt by drawing a sharp point across: The cat scratched my hand; How did you scratch your leg?; I scratched myself on a rose bush.) klore, rispe, skrape2) (to rub to relieve itching: You should try not to scratch insect bites.) klø3) (to make by scratching: He scratched his name on the rock with a sharp stone.) riste inn, ripe i4) (to remove by scratching: She threatened to scratch his eyes out.) klore ut5) (to withdraw from a game, race etc: That horse has been scratched.) trekke (seg)2. noun1) (a mark, injury or sound made by scratching: covered in scratches; a scratch at the door.) skraping, krassing2) (a slight wound: I hurt myself, but it's only a scratch.) småskramme, ripe3) (in certain races or competitions, the starting point for people with no handicap or advantage.) startstrek•- scratchy- scratchiness
- scratch the surface
- start from scratch
- up to scratchklore--------kloring--------riftIsubst. \/skrætʃ\/1) liten flenge, rift, risp, skramme, merke, skrubbsår2) klor(ing), krassing, kløing3) skraping, skrapende lyd4) ( sport) startlinje5) ( sport) scratch (også golf), start uten handikap, forsprang6) ( slang) penger7) flaks, svinehell8) tilfeldig sammensatt lag9) (slang, om vulva) hakk, sprekkbring someone up to scratch få noen til å holde mål \/ oppfylle kravene få noen i slag, få noen i god formcome to (the) scratch komme til stykketcome up to scratch eller be up to scratch være i fin form, være på høyde med situasjonen, ta sin tørnescape without a scratch komme helskinnet unna, komme fra det uten en skrammegive oneself a good scratch klø seg skikkeligkeep someone up to scratch holde noen i ørene, få noen til å yte sitt bestestart from scratch begynne helt forfra, begynne på bar bakke starte på like fot med de andre (dvs. uten handikap)IIverb \/skrætʃ\/1) rispe, ripe i, skrape (opp), krasse2) klore, rispe, klore opp3) klø, klø seg (på)4) krafse (opp), grave (opp)5) risse inn, risse i6) stryke, utestenge7) ( sport) trekke seg (fra konkurranse), trekke tilbake (fra start), stryke fra påmeldingsliste8) (sport, om konkurranse) avlyse9) klore\/rable ned (i en fart)scratch about ( om fugler e.l.) rote omkringscratch along ( hverdagslig) så vidt klare seg, hangle igjennomscratch a tough guy and you'll find a little boy bak den tøffe fasaden skjuler det seg en liten guttscratch my back and I'll scratch yours eller if you scratch my back I'll scratch yours hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den andre verdtscratch one's name melde\/sende avbud, trekke segscratch out stryke ut\/overkrafse frem, grave utscratch someone's back ( overført) stryke noen med hårenescratch the surface skrape på overflaten behandle noe overfladiskscratch through stryke overscratch together skrape sammen, kare til segscratch up grave oppskrape sammen (med besvær)IIIadj. \/skrætʃ\/ ( kun foranstilt)1) tilfeldig sammenrasket, blandet, improvisert2) ( sport) uten handikap3) ( hverdagslig) slumpe- -
55 sell-out
1) (an event, especially a concert, for which all the tickets are sold: His concert was a sell-out.) utsolgt hus/forestilling2) (a betrayal: The gang realized it was a sell-out and tried to escape.) forræderisubst. \/ˈselaʊt\/ ( hverdagslig)1) forræderi, svik2) kapitulasjon3) person som har solgt seg4) salgssuksessboken ble raskt utsolgt; boken var en salgssuksess5) utsolgt hus6) utsalg (av varer) -
56 slip
I 1. slip past tense, past participle - slipped; verb1) (to slide accidentally and lose one's balance or footing: I slipped and fell on the path.) skli, gli, miste fotfeste2) (to slide, or drop, out of the right position or out of control: The plate slipped out of my grasp.) glippe3) (to drop in standard: I'm sorry about my mistake - I must be slipping!) forverre, skli ut, miste fotfeste4) (to move quietly especially without being noticed: She slipped out of the room.) slippe ubemerket bort5) (to escape from: The dog had slipped its lead and disappeared.) unnslippe, slippe bort fra6) (to put or pass (something) with a quick, light movement: She slipped the letter back in its envelope.) stikke, liste2. noun1) (an act of slipping: Her sprained ankle was a result of a slip on the path.) skliing2) (a usually small mistake: Everyone makes the occasional slip.) feiltrinn, lapsus3) (a kind of undergarment worn under a dress; a petticoat.) underkjole4) ((also slipway) a sloping platform next to water used for building and launching ships.) slipp, bedding•- slipper- slippery
- slipperiness
- slip road
- slipshod
- give someone the slip
- give the slip
- let slip
- slip into
- slip off
- slip on
- slip up II slip noun(a strip or narrow piece of paper: She wrote down his telephone number on a slip of paper.) papirstrimmel/-lappfeil--------gli--------skli--------skrense--------sluringIsubst. \/slɪp\/1) gliding, skliing, snubling2) fall, nedgang3) feil(trinn), lapsus4) putevar, putetrekk5) underkjole, underskjørt, løstsittende plagg6) remse, strimmel, bit• could you give me the slip of wood?7) blankett, seddel, slipp, lapp8) ( cricket) slip (utespiller rett bak slagmannen på off-siden)9) ( sjøfart) slipp, bedding, slippanordning16) ( elektronikk) sakking, slippgive somebody the slip ( hverdagslig) unngå noen, stikke av fra noenslip of the pen skrivefeilslip of the tongue forsnakkelseslip proof spaltekorrektur(the) lip man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, ingen kjenner dagen før sola har gått nedIIverb \/slɪp\/1) gli, skli, snuble• mind you don't slip!2) smette, glippe, smyge3) liste seg, snike, smette• how time slips by!4) stikke (til), liste, smugle5) ( om kvalitet) bli verre, gå ned6) begå en (mindre) feil, feile7) miste grepet, glippe• Vincent used to be good at tennis, but has been slipping latelyVincent pleide å være god i tennis, men han har mistet grepet i det siste8) (mekanikk, om clutch) slure9) slippe (løs), rømme10) ( om strikking) hente (over)11) unnslippe, glippe, unngålet slip gå glipp av, la gå fra seg la glippe ut (av munnen)slip into ( om rask påkledning) ta fort på seg, slenge på seg, smette på seg, hive seg islip off liste seg bort kle av seg, ta (fort) av seg, vrenge av segslip out smette ut, smyge seg utsive ut, lekke utslip over something fare lett over noe, gli lett over noeslip something over on someone lure noen, bedra noenslip up skli (og miste fotfestet) ( hverdagslig) tabbe seg ut -
57 spy
1. noun(a secret agent or person employed to gather information secretly especially about the military affairs of other countries: She was arrested as a spy; industrial spies.) spion2. verb1) (to be a spy: He had been spying for the Russians for many years.) spionere2) (to see or notice: She spied a human figure on the mountainside.) få øye på, oppdage•- spyhole- spy onspionIsubst. \/spaɪ\/spionindustrial spy industrispion, person som bedriver industrispionasjeIIverb \/spaɪ\/1) spionere på, iaktta2) få øye på, oppdage, skjelne3) snokespy into snoke ispy on spionere på, iakttaspy out få øye på, oppdageutforske, undersøke (i hemmelighet), rekognoserespy out the land ( også overført) sondere terrenget -
58 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
59 watch
wo 1. noun1) (a small instrument for telling the time by, worn on the wrist or carried in the pocket of a waistcoat etc: He wears a gold watch; a wrist-watch.) klokke, ur2) (a period of standing guard during the night: I'll take the watch from two o'clock till six.) vakt3) (in the navy etc, a group of officers and men who are on duty at a given time: The night watch come(s) on duty soon.) vakt(mannskap)2. verb1) (to look at (someone or something): He was watching her carefully; He is watching television.) se på, betrakte, iaktta2) (to keep a lookout (for): They've gone to watch for the ship coming in; Could you watch for the postman?) speide etter, stå vakt, holde utkikk3) (to be careful of (someone or something): Watch (that) you don't fall off!; Watch him! He's dangerous.) passe på, være forsiktig4) (to guard or take care of: Watch the prisoner and make sure he doesn't escape; Please watch the baby while I go shopping.) passe på, holde øye med, vokte5) (to wait for (a chance, opportunity etc): Watch your chance, and then run.) (av)vente, passe på•- watcher- watchful
- watchfully
- watchfulness
- watchdog
- watchmaker
- watchman
- watchtower
- watchword
- keep watch
- watch one's step
- watch out
- watch overklokke--------ur--------våkeIsubst. \/wɒtʃ\/1) armbåndsur, klokke• what time is it by your watch?2) vakt, vakthold (også sjøfart), bevoktning3) oppsikt, utkikk, spaning4) ( om person) vakt, vekter, utkikk5) (om person, kollektivt) nattevakt, vakt, vaktmannskap (også sjøfart)• did you set a watch?6) ( sjøfart) vakt, skift, tørnbe on the watch against være på vakt mot, se opp forbe on the watch for holde utkikk etter, spane på, speide etter være på vakt, se oppbe on watch stå på vakt, holde vakt være forsiktigfirst watch ( sjøfart) første vakt (kl. 20-00)keep watch holde utkikkholde vaktmiddle watch ( sjøfart) hundevakt (kl.00-04)morning watch ( sjøfart) dagvakt (kl. 04-08)watch below ( sjøfart) frivaktwatches ( litterært eller gammeldags) våkne nattetimerIIverb \/ˈwɒtʃ\/1) se på, kikke på, betrakte2) holde vakt, stå på vakt, vokte, passe på• would you like me to watch your sheep?3) overvåke, passe på, holde et øye med4) spionere, følge etter, overvåke5) følge med6) passe på, utvise forsiktighet, utvise selvbeherskelse7) ( gammeldags) våke, være våken, holde seg våkena watched pot never boils ( ordtak) om man venter på noe, skjer det aldribe watched by somebody være overvåket av noen, være under overvåkningwatch by somebody våke hos noenwatch for holde utkikk etter, vente på, se etteravvente, vente påwatch it! pass deg!, se deg for!watch out for se opp for, være på vakt overfor, ha oppsikt med, våke overwatch over vokte, overvåke, ha oppsikt med våke over, følge, følge med på, holde øye medwatch yourself! bare pass deg! -
60 whichever
relative adjective, relative pronoun1) (any (one(s)) that: I'll take whichever (books) you don't want; The prize will go to whichever of them writes the best essay.) hvilken, den som2) (no matter which (one(s)): Whichever way I turned, I couldn't escape.) hvor... enn; hvilken som helstIdeterm. \/wɪtʃˈevə\/ eller whichsoever1) hvilke(n)... enn, hvilket... enn2) hvilke(n) som helst, hvilket som helstIIpron. \/wɪtʃˈevə\/( betont) hvilke(n) i alle dager, hvilket i alle dager, hva i alle dager• whichever car is that?
См. также в других словарях:
Escape — may refer to: * Escape (hold), a maneuver used to exit a wrestling or grappling hold * Escapism, mental diversion by means of entertainment or recreation * Escapology, the study and practice of escaping from physical restraints * Prison escape,… … Wikipedia
escape — vb 1 Escape, flee, fly, decamp, abscond mean to run away especially from something which limits one s freedom or threatens one s well being. Escape so stresses the idea of flight from confinement or restraint that it very often conveys no… … New Dictionary of Synonyms
Escape — Es*cape , n. 1. The act of fleeing from danger, of evading harm, or of avoiding notice; deliverance from injury or any evil; flight; as, an escape in battle; a narrow escape; also, the means of escape; as, a fire escape. [1913 Webster] I would… … The Collaborative International Dictionary of English
escape — [e skāp′, iskāp] vi. escaped, escaping [ME escapen < NormFr escaper, var. of eschaper < VL * excappare < L ex , out of (see EX 1) + LL cappa, cloak (i.e., leave one s cloak behind)] 1. to get free; get away; get out; break loose, as from … English World dictionary
escape — sustantivo masculino 1. Salida o solución a una situación comprometida: Está rodeado, sin posibilidad de escape. Buscó un escape para no responder a las acusaciones. 2. Salida de un líquido o un gas por un orificio o una grieta del recipiente que … Diccionario Salamanca de la Lengua Española
escape — [ ɛskap ] n. f. • 1567; lat. scapus « fût » ♦ Archit. 1 ♦ Partie inférieure du fût d une colonne, voisine de la base. 2 ♦ (1611) Fût d une colonne, de la base au chapiteau. ● escape nom féminin ou escap nom masculin Faire ou donner e … Encyclopédie Universelle
escape — verb and noun. There are three significant 20c uses, the first two of the verb and the third of the noun: 1. In intransitive use (without an object), to describe astronauts overcoming gravity and leaving the earth s atmosphere: • A spaceship will … Modern English usage
escape — es·cape 1 vi es·caped, es·cap·ing: to depart from lawful custody with the intent of avoiding confinement or the administration of justice escape 2 n 1: an act or instance of escaping 2: the criminal offense of escaping Merriam Webster’s… … Law dictionary
Escape — Saltar a navegación, búsqueda Escape es la acción o efecto de escapar El escape, en psicología, forma parte, junto con la evitación, de un procedimiento básico del condicionamiento instrumental. Este procedimiento se conoce también como… … Wikipedia Español
Escape — Escape: Escape управляющая клавиша компьютерной клавиатуры; «Escape» альбом американской рок группы Journey 1981 года; «Escape» альбом испанского поп певца Энрике Иглесиаса 2001 года. См. также Escape последовательность… … Википедия
escape — 1. m. Acción de escapar o escaparse. 2. Fuga de un gas o de un líquido. 3. Fuga apresurada con que alguien se libra de recibir el daño que le amenaza. 4. En los motores de explosión, salida de los gases quemados. 5. Tubo que conduce estos gases… … Diccionario de la lengua española