-
1 chemistry
'kemistri 1. noun((the science that deals with) the nature of substances and the ways in which they act on, or combine with, each other: Chemistry was his favourite subject; the chemistry of the blood.) kjemi- chemical2. noun(a substance used in or obtained by a chemical process: Some chemicals give off harmful fumes.) kjemikalium- chemistkjemisubst. \/ˈkeməstrɪ\/kjemi -
2 organic chemistry
subst.organisk kjemi (kjemi som angår karbonforbindelser) -
3 A level
'ei,levəl((abbreviation) Advanced Level; (in Britain) an examination in a particular subject that pupils have to pass if they want to go to university; the level of these examinations: I failed my Chemistry A level; What subjects are you taking at A level?) allmennfag (i videregående skole); deleksamen til examen artium; VK2\/ˈeɪˌlevl\/se ➢ advanced level -
4 analytic
adj. \/ˌænəˈlɪtɪk\/ eller analytical1) analytisk, granskende, undersøkende2) ( språkvitenskap) analytisk (motsatt av syntetisk)3) flink til å analysere -
5 beaker
'bi:kə1) (a large drinking-glass or mug: a beaker of hot milk.) beger2) (a deep glass container used in chemistry.) begerglasssubst. \/ˈbiːkə\/1) høyt drikkeglass (ofte av plast)2) ( til laboratoriebruk) glassbeger3) (litterært, gammeldags) stort drikkebeger -
6 biochemistry
(the chemistry of living things: He is studying the biochemistry of the blood; ( also adjective) a biochemistry lecture.) biokjemi- biochemistsubst. \/ˌbaɪə(ʊ)ˈkeməstrɪ\/biokjemi -
7 chemical
-
8 chemist
-
9 dabble
'dæbl1) (to play, or trail, in water: He dabbled his feet in the river.) plaske (med), dyppe2) (to do anything in a half-serious way or as a hobby: He dabbles in chemistry.) fuske, drive sporadiskverb \/ˈdæbl\/1) fukte, væte, bløte2) dyppe, plaske (med)3) ( amatørmessig) sysledabble at\/in sysle litt med, drive med nå og dadabble with the idea\/notion of doing something leke med tanken på å gjøre noe -
10 degree
di'ɡri:1) ((an) amount or extent: There is still a degree of uncertainty; The degree of skill varies considerably from person to person.) grad2) (a unit of temperature: 20° (= 20 degrees) Celsius.) grad3) (a unit by which angles are measured: at an angle of 90° (= 90 degrees).) grad4) (a title or certificate given by a university etc: He took a degree in chemistry.) grad, eksamen•- to a degreegrad--------nivå--------plansubst. \/dɪˈɡriː\/1) grad2) ledd, slektledd3) rang, verdighet, stilling4) (matematikk, grammatikk, universitet) grad5) (universitet, også) avsluttende eksamen6) ( gammeldags) trinn, trappetrinnby degrees gradvis, trinnvisa degree better en smule bedredegree of comparison ( grammatikk) komparasjonsgraddegree of frost minusgraddegree of latitude breddegraddegree of longitude lengdegraddifference of\/in degree gradsforskjellforbidden degrees ( jus) forbudte grader (om slektsledd som ikke kan inngå ekteskap)honours degree spesiell universitetseksamenbyimperceptible degrees umerkeliga London degree en eksamen fra Londons universitetmurder in the first degree (spesielt amer.) overlagt drapto a certain\/to some degree i en viss utstrekningto\/in a degree til en viss gradto a degree ( hverdagslig) i høy\/høyeste gradto a high degree i høy gradto the last degree i høyeste gradto what degree i hvilken grad -
11 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
12 exact
iɡ'zækt 1. adjective1) (absolutely accurate or correct in every detail; the same in every detail; precise: What are the exact measurements of the room?; For this recipe the quantities must be absolutely exact; an exact copy; What is the exact time?; He walked in at that exact moment.) nøyaktig, presis2) ((of a person, his mind etc) capable of being accurate over small details: Accountants have to be very exact.) nøyaktig2. verb(to force the payment of or giving of: We should exact fines from everyone who drops litter on the streets.) (av)kreve, inndrive- exacting- exactly
- exactnessnøyaktig--------presis--------punktlig--------striksIverb \/ɪɡˈzækt\/, \/eɡˈzækt\/1) kreve, fordre2) inndrive, fremtvinge betaling avexact one's rights kreve sin rettexact something from somebody inndrive noe fra noen kreve noe av noenIIadj. \/ɪɡˈzækt\/, \/eɡˈzækt\/1) ( om sak) eksakt, nøyaktig, presis, akkurat2) ( om person) eksakt, nøye, ordentlig, punktlig -
13 formula
'fo:mjuləplurals - formulae; noun1) (an arrangement of signs or letters used in chemistry, arithmetic etc to express an idea briefly: the formula for water is H2O.) formel2) (a recipe or set of instructions for making something: The shampoo was made to a new formula.) oppskrift, reseptformel--------oppskrift--------resept1) formel, formulering, formular2) ( matematikk eller kjemi) formel3) oppskrift4) (spesielt amer.) morsmelkserstatning5) ( teologi) bekjennelsesformularFormula ( i bilsport) formel -
14 inorganic
ino:'ɡænik(not having the special characteristics of living bodies; not organic: Stone, metal and other minerals are inorganic.) uorganiskadj. \/ˌɪnɔːˈɡænɪk\/1) uorganisk2) ustrukturert, planløs -
15 notation
nə'teiʃən((the use of) a system of signs representing numbers, musical sounds etc: musical/mathematical notation.) notasjon; noteskrift; tegnsystemnote--------notissubst. \/nə(ʊ)ˈteɪʃ(ə)n\/1) ( også system of notation, method of notation)notasjon, tegnsystem2) skriftsystem3) (musikk, også musical notation) noteskrift, notesystem4) notering, anmerking5) værkode -
16 physical
'fizikəl1) (of the body: Playing football is one form of physical fitness.) kropps-, legems-, legemlig2) (of things that can be seen or felt: the physical world.) materiell, sanselig3) (of the laws of nature: It's a physical impossibility for a man to fly like a bird.) fysisk4) (relating to the natural features of the surface of the Earth: physical geography.) fysisk, ytre5) (relating to physics: physical chemistry.) fysisk•- physical educationfysisk--------kroppsligIsubst. \/ˈfɪzɪk(ə)l\/( hverdagslig) legeundersøkelse, helsesjekkIIadj. \/ˈfɪzɪk(ə)l\/1) fysisk, kroppslig, ytre• my broken leg is a physical, not a psychological problem2) materiell, konkret3) fysisk (som har med faget fysikk å gjøre)4) ( om sport) med mye kroppskontakt og\/eller kroppslig aktivitetthe physical conditions de ytre omstendigheter\/betingelser -
17 physics
'fiziks(the study of natural phenomena such as heat, light, sound, electricity, magnetism etc but not usually chemistry or biology: Physics is his main subject at university.) fysikkfysikksubst. \/ˈfɪzɪks\/( tar verb i entall) fysikk (som vitenskap) -
18 research
1. ri'sə:, ]( especially American) 'ri:sə:(r) noun(a close and careful study to find out (new) facts or information: He is engaged in cancer research; His researches resulted in some amazing discoveries; ( also adjective) a research student.) forskning, undersøkelse2. ri'sə:(r) verb(to carry out such a study: He's researching (into) Thai poetry.) forske, undersøkeIsubst. \/rɪˈsɜːtʃ\/, \/ˈriːsɜːtʃ\/1) forskning, (vitenskapelig) undersøkelse, granskning2) ( om journalistisk virksomhet) research, bakgrunnsundersøkelse3) (nøye) søking, (nøye) leting, etterforskningapplied research anvendt forskningcarry out researches into forske ido\/carry on research forske, bedrive forskningresearch and development forskning og utviklingIIverb \/rɪˈsɜːtʃ\/, \/ˈriːsɜːtʃ\/forske, granske, foreta undersøkelser -
19 science
1) (knowledge gained by observation and experiment.) vitenskap2) (a branch of such knowledge eg biology, chemistry, physics etc.) naturvitenskap3) (these sciences considered as a whole: My daughter prefers science to languages.) naturfag•- scientifically
- scientist
- science fictionsubst. \/ˈsaɪəns\/1) vitenskap2) lære, kunnskap3) vitenskapelig arbeid, vitenskapelig forskning4) naturvitenskap, realfag5) ( sport) teknikk6) kunst7) ( gammeldags) vitenbig science kapitalsterk forskning -
20 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak...
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Chemistry — Chem is*try (k[e^]m [i^]s*tr[y^]; 277), n. [From {Chemist}. See {Alchemy}.] 1. That branch of science which treats of the composition of substances, and of the changes which they undergo in consequence of alterations in the constitution of the… … The Collaborative International Dictionary of English
Chemistry — Girls Aloud Дата выпуска 05.12.2005 Жанр поп Длительность 44:38 Лейбл Polydor … Википедия
Chemistry — steht für: Chemistry A European Journal, einer chemischen Fachzeitschrift Chemistry An Asian Journal, eine chemische Fachzeitschrift Chemistry (Film), ein pornographischer Film Diese Seite ist eine Begriffsklärung zur Unterscheid … Deutsch Wikipedia
Chemistry — est un duo masculin japonais de J pop / R B, formé de Yoshikuni Dōchin (堂珍嘉邦, Yoshikuni Dōchin?, né le 17 novembre 1978) et Kaname Kawabata (川畑要 … Wikipédia en Français
chemistry — [kem′is trē] n. pl. chemistries [ CHEMIST + RY] 1. the science dealing with the composition and properties of substances, and with the reactions by which substances are produced from or converted into other substances 2. the application of this… … English World dictionary
chemistry — c.1600, alchemy (see CHEMICAL (Cf. chemical)); the meaning natural physical process is 1640s, and the scientific study not so called until 1788. The figurative sense of instinctual attraction or affinity is attested slightly earlier, from the… … Etymology dictionary
chemistry — ► NOUN (pl. chemistries) 1) the branch of science concerned with the properties and interactions of the substances of which matter is composed. 2) the chemical properties of a substance or body. 3) attraction or interaction between two people … English terms dictionary
Chemistry — For other uses, see Chemistry (disambiguation). Chemistry is the science of atomic matter (that made of chemical elements), its properties, structure, comp … Wikipedia
chemistry — /kem euh stree/, n., pl. chemistries. 1. the science that deals with the composition and properties of substances and various elementary forms of matter. Cf. element (def. 2). 2. chemical properties, reactions, phenomena, etc.: the chemistry of… … Universalium
CHEMISTRY — Since the birth of modern chemistry at the beginning of the 19th century, Jews have taken a full part in all branches of the science, and the percentage of Jews achieving eminence has been high compared to their number in the general population,… … Encyclopedia of Judaism
chemistry — Synonyms and related words: alchemy, applied chemistry, astrochemistry, biochemistry, biogeochemistry, chemicobiology, chemicoengineering, chemurgy, colloid chemistry, crystallochemistry, cytochemistry, electrochemistry, engineering chemistry,… … Moby Thesaurus