Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

praetendere

  • 1 praetendere

    1) приводить что-нб. в извинение, оправдание (1. 11 § 9 D. 48, 5. I. 7 D. 16, 1);

    ignaviam (1. 78 § 2 D. 31).

    2) о местности, находиться где-нб. для защиты, тк. караулить (1. 1 C. 12, 43). 3) предъявлять претензию, требовать (1. 9 pr. D. 2, 14).

    Латинско-русский словарь к источникам римского права > praetendere

  • 2 praetendo

    praetendere, praetendi, praetentus V
    stretch out; spread before; extend in front; allege in excuse

    Latin-English dictionary > praetendo

  • 3 praetendo

    praetendo, ĕre, tendi, tentum - tr. - [st1]1 [-] tendre en avant, tendre devant.    - membrana cordi praetenditur, Plin. 11, 197: une membrane s'étend devant le coeur.    - praetendere saepem segeti, Virg. G. 1, 270: étendre une haie devant la moisson.    - praetendere vestem ocellis, Ov. Am. 3, 6, 79: étendre sa robe devant ses yeux. [st1]2 [-] tendre devant soi.    - praetendere ramum olivae, Virg. En. 8, 116: tendre un rameau d'olivier.--- cf. Virg. G. 4, 230.    - nec conjugis umquam praetendi taedas, Virg. En. 4, 338: je n'ai jamais fait briller à tes yeux les flambeaux de l'hymen.    - praetenta tela tenent, Ov. M. 8, 341: ils tiennent des épieux tendus devant eux.    - passif praetendi: s'étendre devant, être situé devant.    - Baeticae praetenditur Lusitania, Plin. 3, 6: devant la Bétique s'étend la Lusitanie.    - cf. Virg. En. 6, 60 ; Liv. 10, 2, 5 ; Tac. An. 2, 56. [st1]3 [-] mettre en avant.    - praetendere aliquid alicus rei: mettre en avant qqch comme excuse à qqch.    - hominis doctissimi nomen tuas immanibus moribus praetendis, Cic. Vat. 14: tu couvres du nom de ce grand philosophe tes moeurs abominables.    - praetendere legem postulationi suae, Liv. 3, 45, 1: mettre en avant une loi pour justifier une réclamation. --- cf. Liv. 3, 47, 5.    - praetendere titulum belli adversus aliquem, Liv. 37, 54, 13: invoquer un motif de guerre contre qqn.    - ignorantia praetendi non potest, Quint. 7, 1, 35: on ne peut prétexter, alléguer l'ignorance.    - praetendere + prop. inf.: alléguer que, prétexter que. --- Tac. An. 6, 18. [st1]4 [-] rappeler, réclamer (une dette).    - debitum praetendere, Dig. 2, 14, 9: réclamer une dette.
    * * *
    praetendo, ĕre, tendi, tentum - tr. - [st1]1 [-] tendre en avant, tendre devant.    - membrana cordi praetenditur, Plin. 11, 197: une membrane s'étend devant le coeur.    - praetendere saepem segeti, Virg. G. 1, 270: étendre une haie devant la moisson.    - praetendere vestem ocellis, Ov. Am. 3, 6, 79: étendre sa robe devant ses yeux. [st1]2 [-] tendre devant soi.    - praetendere ramum olivae, Virg. En. 8, 116: tendre un rameau d'olivier.--- cf. Virg. G. 4, 230.    - nec conjugis umquam praetendi taedas, Virg. En. 4, 338: je n'ai jamais fait briller à tes yeux les flambeaux de l'hymen.    - praetenta tela tenent, Ov. M. 8, 341: ils tiennent des épieux tendus devant eux.    - passif praetendi: s'étendre devant, être situé devant.    - Baeticae praetenditur Lusitania, Plin. 3, 6: devant la Bétique s'étend la Lusitanie.    - cf. Virg. En. 6, 60 ; Liv. 10, 2, 5 ; Tac. An. 2, 56. [st1]3 [-] mettre en avant.    - praetendere aliquid alicus rei: mettre en avant qqch comme excuse à qqch.    - hominis doctissimi nomen tuas immanibus moribus praetendis, Cic. Vat. 14: tu couvres du nom de ce grand philosophe tes moeurs abominables.    - praetendere legem postulationi suae, Liv. 3, 45, 1: mettre en avant une loi pour justifier une réclamation. --- cf. Liv. 3, 47, 5.    - praetendere titulum belli adversus aliquem, Liv. 37, 54, 13: invoquer un motif de guerre contre qqn.    - ignorantia praetendi non potest, Quint. 7, 1, 35: on ne peut prétexter, alléguer l'ignorance.    - praetendere + prop. inf.: alléguer que, prétexter que. --- Tac. An. 6, 18. [st1]4 [-] rappeler, réclamer (une dette).    - debitum praetendere, Dig. 2, 14, 9: réclamer une dette.
    * * *
        Praetendo, praetendis, praetendi, praetentum et praetensum, praetendere. Sueton. Mettre et tendre au devant.
    \
        Praetendere auribus. Plinius iunior. Bouscher, ou estouper ses oreilles.
    \
        Praetendere sepem segeti. Virgil. Faire une haye entour une piece de terre de bled.
    \
        Aliquid praetendere. Plin. iunior. Se targer et couvrir de quelque chose, Prendre quelque couleur et pretexte.
    \
        Quum loricatus in foro ambularet, praetendebat se id metu facere. Quintil. Il disoit pour son excuse que, etc. ou il faisoit semblant que c'estoit, etc.
    \
        Duo praetendunt vnum debitum. Paulus. Ils sont deux qui pretendent une mesme debte, Chascun d'eulx dit la chose luy estre deue.
    \
        Fumos manu praetendere. Virgil. Porter et tendre avec sa main.

    Dictionarium latinogallicum > praetendo

  • 4 praetento

    praetento (praetempto), āre, āvi, ātum [participe à la fois de tendo et de tento] - tr. - [st1]1 [-] tendre ou étendre en avant, allonger.    - Claud. B. G. 438 [fig.] V.-Fl. 6, 75. [st1]2 [-] tâter par-devant, explorer en tâtant.    - iter praetendere, Ov. Ib. 269: tâter son chemin.    - cf. Ov. M. 14, 189 ; Suet. Aug. 35; Plin. 9, 101. [st1]3 [-] sonder, essayer, éprouver.    - vires praetendere, Ov. M. 8, 7, faire l'essai de ses forces.    - praetendere misericordiam, Quint. 4, 1, 28: s'adresser à la pitié.    - praetendere chordas, Ov. M. 5, 339: préluder sur la lyre.
    * * *
    praetento (praetempto), āre, āvi, ātum [participe à la fois de tendo et de tento] - tr. - [st1]1 [-] tendre ou étendre en avant, allonger.    - Claud. B. G. 438 [fig.] V.-Fl. 6, 75. [st1]2 [-] tâter par-devant, explorer en tâtant.    - iter praetendere, Ov. Ib. 269: tâter son chemin.    - cf. Ov. M. 14, 189 ; Suet. Aug. 35; Plin. 9, 101. [st1]3 [-] sonder, essayer, éprouver.    - vires praetendere, Ov. M. 8, 7, faire l'essai de ses forces.    - praetendere misericordiam, Quint. 4, 1, 28: s'adresser à la pitié.    - praetendere chordas, Ov. M. 5, 339: préluder sur la lyre.
    * * *
        Praetento, praetentas, praetentare. Plin. Tendre sa main au devant et taster, Aller à tastons, Essayer quelque chose, Tenter le gué.
    \
        Vires praetentare. Ouid. Essayer ses forces.
    \
        Misericordiam iudicis praetentare. Quintil. Essayer tout bellement.
    \
        Praetentata et perspecta causa. Cic. Essayer de toutes parts avant que d'y entrer.

    Dictionarium latinogallicum > praetento

  • 5 praetendo

    prae-tendo, di, tum ( part. praetensus, Anthol. Lat. 3, 168, 5), 3, v. a., to stretch forth or forward, to extend (syn. obtendo).
    I.
    Lit.:

    praetenta Tela,

    stretched forth, presented, Ov. M. 8, 341: propagines e vitibus altius praetentos, shooting forth, Fab. Pict. ap. Gell. 10, 15, 13: ubi visum in culice natura praetendit? set out, stationed (i. e. extendit, et posuit in anteriore oris parte), Plin. 11, 1, 2, § 2.—
    B.
    Transf.
    1.
    To spread before or in front:

    membrana, quae praecordia appellant, quia cordi praetenditur,

    Plin. 11, 37, 77, § 197; 9, 6, 5, § 15.—
    2.
    To spread, draw, hold, or place a thing before another:

    segeti praetendere saepem,

    Verg. G. 1, 270:

    vestem tumidis praetendit ocellis,

    holds before, Ov. Am. 3, 6, 79:

    ramum praetendit olivae,

    holds out, Verg. A. 8, 116:

    fumosque manu praetende sequaces,

    id. G. 4, 230:

    decreto sermonem,

    to prefix, Liv. 3, 47:

    quicquid castrorum Armeniis praetenditur,

    Tac. H. 2, 6:

    ut adnexa classis et pugnae parata conversā et minaci fronte praetenderetur,

    id. ib. 2, 14.—
    b.
    Of places: praetendi, to stretch out before or in front of, to lie over against or opposite to ( poet. and post - Aug.;

    once in Liv.): praetentaque Syrtibus arva,

    Verg. A. 6, 60:

    tenue litus praetentum,

    Liv. 10, 2, 5:

    Armeniae praetentus Iber,

    Val. Fl. 5, 167:

    gens nostris provinciis late praetenta,

    Tac. A. 2, 56:

    Baeticae latere septentrionali praetenditur Lusitania,

    Plin. 3, 1, 2, § 6: a tergo praetendantur Aethiopes, id. 5, 9, 9, § 48; 6, 27, 31, § 134:

    Dardanis laevo Triballi praetenduntur,

    id. 4, 1, 1, § 3:

    extremis legio praetenta Britannis, i. e. opposita custodiae causa,

    Claud. B. Get. 416.—
    II.
    Trop.
    A.
    To hold out or bring forward as an excuse, to allege, pretend, simulate (syn.:

    causor, praetexo): hominis doctissimi nomen tuis immanibus et barbaris moribus (soles) praetendere,

    to allege in excuse for, Cic. Vatin. 6, 14:

    praetendens culpae splendida verba tuae,

    Ov. R. Am. 240:

    legem postulationi suae praetendere,

    Liv. 3, 45, 1:

    quid honestum dictu saltem seditioni praetenditur muliebri?

    id. 34, 3, 8:

    meminisse, quem titulum praetenderitis adversus Philippum,

    id. 37, 54, 13:

    decem legatorum decretum calumniae inpudentissimae,

    id. 39, 28, 11: vultum, et tristitiam, et dissentientem a ceteris habitum pessimis moribus praetendebant, Quint. prooem. § 15; Plin. Ep. 4, 16, 3:

    ignorantia praetendi non potest,

    Quint. 7, 1, 35:

    haec a se factitari praetendebat,

    Tac. A. 6, 18:

    praetendere fessam aetatem et actos labores,

    id. ib. 3, 59; Flor. 3, 5, 3:

    plebeiam facie tenus praetendens humanitatem,

    App. M. 10, 23, p. 250, 9.—
    B.
    To put forward, hold out, allege, assert a thing:

    nec conjugis umquam Praetendi taedas,

    I never pretended to be your husband, Verg. A. 4, 338:

    debitum,

    to demand a debt, sue for payment of a debt, Dig. 2, 14, 9.

    Lewis & Short latin dictionary > praetendo

  • 6 bemänteln

    bemänteln, etwas, alqd involucris tegere et quasi velis obtendere. auch bl. velare alqd (im allg.). – rationem obtendere alci rei (einen beschönigenden Grund gleichs. vorhalten, z. B. turpitudini). – etwas mit etwas b., velare alqd alqā re; praetendere alqd alci rei; tegere od. occultare alqd alqā re; alcis rei nomine tegere atque velare alqd (z. B. cupiditatem suam); excusatione alcis rei tegere alqd (durch Entschuldigung mit etw. verdecken); alqd in alcis rei simulationem conferre (unter dem Vorgeben von etw. verstecken, z. B. culpam). – etwas zu b. suchen, velamentum alci rei quaerere: eine schändliche Sache b., honestā praescriptione rem turpem tegere. rei deformi dare colorem (beide = beschönigen): seine Schuld mit schönen Worten b. (seine Schuld beschönigen), splendida verba praetendere culpae suae: einen Fehler, verbis decoris obvolvere vitium.

    deutsch-lateinisches > bemänteln

  • 7 titulus

    tĭtŭlus, i, m. [st2]1 [-] inscription, écriteau (au cou d'un esclave, d'un condamné), étiquette (du vin). [st2]2 [-] affiche de vente. [st2]3 [-] titre (d'un livre), intitulé (d'un chapitre). [st2]4 [-] inscription funéraire, épitaphe. [st2]5 [-] titre de gloire, titre d'honneur, gloire, honneur, renommée. [st2]6 [-] titre de noblesse, noblesse. [st2]7 [-] prétexte. [st2]8 [-] marque, signe, indice.    - sub titulum mittere, Ov.: mettre en vente.    - titulo Spartanae victoriae inflatus, Curt. 10, 10, 14: gonflé par sa renommée due à sa victoire sur Sparte.    - regis exspectabat adventum, captae urbis titulo cedens, Curt. 6, 6, 33: il attendait l'arrivée du roi, lui laissant l'honneur d'avoir pris la ville.    - titulus clementiae petebatur, Tac.: il voulait se donner les honneurs de la clémence.    - praetendere titulum belli, Liv. 37, 54, 13: se donner un prétexte pour faire la guerre.    - (sub) titulo + gén.: sous prétexte de.    - titulo officii, Just.: sous prétexte de remplir un devoir. - voir hors site titulus.
    * * *
    tĭtŭlus, i, m. [st2]1 [-] inscription, écriteau (au cou d'un esclave, d'un condamné), étiquette (du vin). [st2]2 [-] affiche de vente. [st2]3 [-] titre (d'un livre), intitulé (d'un chapitre). [st2]4 [-] inscription funéraire, épitaphe. [st2]5 [-] titre de gloire, titre d'honneur, gloire, honneur, renommée. [st2]6 [-] titre de noblesse, noblesse. [st2]7 [-] prétexte. [st2]8 [-] marque, signe, indice.    - sub titulum mittere, Ov.: mettre en vente.    - titulo Spartanae victoriae inflatus, Curt. 10, 10, 14: gonflé par sa renommée due à sa victoire sur Sparte.    - regis exspectabat adventum, captae urbis titulo cedens, Curt. 6, 6, 33: il attendait l'arrivée du roi, lui laissant l'honneur d'avoir pris la ville.    - titulus clementiae petebatur, Tac.: il voulait se donner les honneurs de la clémence.    - praetendere titulum belli, Liv. 37, 54, 13: se donner un prétexte pour faire la guerre.    - (sub) titulo + gén.: sous prétexte de.    - titulo officii, Just.: sous prétexte de remplir un devoir. - voir hors site titulus.
    * * *
        Titulus, tituli, pen. corr. masc. gen. Plin. iunior. Un tiltre et escripteau qu'on fait sur quelque chose pour congnoistre que c'est, Une superscription.
    \
        Titulus. Ouid. Tiltre d'honneur et de louange.
    \
        Penes C. Luctatium prioris Punici perpetrati belli titulus fuit. Liu. Luctatius a eu l'honneur et la louange de, etc.
    \
        Facilis titulus. Ouid. Gloire facilement acquise.
    \
        Reddere titulum meritis. Ouid. Bailler à aucun quelque tiltre honorable pour ses merites et haults faicts.
    \
        Excusare se aliquo titulo. Paulus iuriscons. Soubz ombre de quelque chose, Soubz couleur et pretexte, Soubz tiltre de, etc.

    Dictionarium latinogallicum > titulus

  • 8 saepes

    saepēs, is f.
    забор, ограда, изгородь (saepibus prospectus impedītur Cs; segĕti praetendere saepem V)
    portarum s. Oportae

    Латинско-русский словарь > saepes

  • 9 taeda

    ae f.
    1)
    а) сосна, сосновое дерево ( navis taeda completa Cs)
    б) сосновая ветвь (t. frondens Calp); pl. сосновый лес, бор H
    2) горящая смоляная щепка (как орудие пытки) Lcr, J
    4) свадебный факел (t. jugalis O); брак, свадьба, бракосочетание
    t. alicujus V — брак с кем-л.

    Латинско-русский словарь > taeda

  • 10 titulus

    ī m.
    2) подпись ( tituli et imagines H); заглавие, заголовок ( libelli O)
    3) надгробная надпись, эпитафия (t. sepulcri J, PJ)
    4) объявление (о продаже, сдаче внаём и пр.)
    5) почётное звание, славное имя (conjugis O; sapientis C); почёт, честь, слава
    titulum mortis alicujus habere O — быть причиной чьей-л. смерти
    6) pl. подвиги, заслуги (magnificus titulis suis, sc. Theseus O)
    per titulos alicujus ingredi O — воспевать чьи-л. подвиги
    speciosum titulum alicujus rei ferre L (praetendĕre L, preferre QC, praetexere T) — выставлять что-л. в качестве благовидного предлога
    sub tituloпод предлогом (alicujus rei L etc.)
    8) (пред)вестник (t. tepidi temporis, sc. ciconia PS ap. Pt)
    t., qui videtur excusare Tert — обстоятельство, которое кажется извиняющим

    Латинско-русский словарь > titulus

  • 11 praetendo

    prae-tendo, tendī, tentum, ere, I) hervorstrecken, a) = herausstrecken, hervorragen lassen, ubi visum in eo (culice) praetendit? wo hat sie bei ihr das Gesicht vorgeschoben? Plin. 11, 2: propagines e vite altius praetentae (hervorragend), Fab. Pict. b. Gell. 10, 15, 13. – b) = vor sich hinhalten, tela, cuspidem, Ov.: hastas dextris, Verg.: ramum olivae manu, Verg.: velamenta manu supplice, Ov. – poet., nec coniugis umquam praetendi taedas, nie habe ich die Fackeln des Ehegatten zur Schau getragen, d.i. eine rechtmāßige Ehe beansprucht, Verg. Aen. 4, 339. – II) etw. vor etw. vorspannen, vorziehen, vormachen, A) eig. u. übtr., 1) eig.: cilicia, Liv.: vestem ocellis, vorhalten, Ov.: saepem segeti, Verg.: electarum ferarum aut umero aut lateri vellera laevo, Ov. – 2) übtr., etwas vor etw. vorziehen, vorstellen, sermonem decreto, vorsetzen, Liv.: offirmare animum auribusque praetendere, gleichs. vor die Ohren vorhalten = vor den Ohren die Oberhand behalten lassen, Plin. ep. – dah. praetendī, v. Örtl., vor od. an etw. hinliegen, -gelegen sein, mit Dat., Baeticae praetenditur Lusitania, Plin.: quidquid castrorum Armeniis praetenditur, Tac.: praetenta Syrtibus arva, Verg.: absol., tenue praetentum litus esse, Liv. – B) bildl., bei etw. vorschützen, vorwenden, vorgeben, alqd seditioni, Liv.: nomen hominis doctissimi suis immanibus et barbaris moribus, bemänteln mit dem N., Cic.: legatorum decretum calumniae, beschönigen mit dem D., Liv.: so auch desidiae suae alienam, Plin. ep.: vultum et tristitiam et dissentientem a ceteris habitum pessimis moribus, Quint. – ohne Dat., honesta nomina, zum Vorwande nehmen, Tac. ann. 14, 21: plures pupilli unum debitum praetendentes, die eine Schuld vorgeben, Paul. dig. 2, 14, 9 pr.: plebeiam facie tenus praetendens humanitatem, ein allgemeines Mitleid bloß im Gesichte vorgebend = unter dem Scheine eines allg. M. im Gesichte, Apul. met. 10, 23. – III) vor dem Lager (als Wache) liegen, Eccl. (s. Gronov Observv. eccl. p. 560 Fr.). – / Ungew. Partiz. praetēnsus, Anthol. Lat. 127. 5 (947, 5) u. spät. Eccl.

    lateinisch-deutsches > praetendo

  • 12 saepes

    saepēs (sēpēs), is, f. (saepio), der Zaun, die Verzäunung, das Gehege, I) eig., Caes. u.a.: segeti praetendere saepem, Verg. – II) übtr., jede Vermachung, portarum, Ov.: stridor adaugescit scopulorum saepe repulsus, Cic. poët. – / Nbf. saeps, Cic. nach Auson. edyll. 12, grammatom. 11. p. 139 Schenkl und viell. Val. Flacc. 6, 537 (wo cod. C spes).

    lateinisch-deutsches > saepes

  • 13 seduco

    sē-dūco, dūxī, ductum, ere, beiseite führen u. ziehen, I) eig.: a) jmd., um mit ihm heimlich zu reden, alqm, Cic.: alqm blandā manu, Ov.: solum seorsum ab aedibus, Plaut.: alqm solum foras, Ter.: alqm secreto huc foras, Plaut.: singulos separatim, Liv.: alqm in secretum, Phaedr.: alqm paululum a turba, Petron.: nisi quod te Idibus Martiis a debita tibi peste seduxit? beiseitegeführt u. durch Gespräch aufgehalten hat, so daß dich das Verderben nicht trifft, Cic. Phil. 13, 22 (vgl. Cic. ep. 10, 28, 1). – b) Lebl.: α) (poet.) übh.: vacuos ocellos, beiseitewenden, wegwenden, Prop. 1, 9, 27: stipitem, beiseiteschieben, Ov. rem. 446 R. (Merkel diducto stipite): vina paulum seducta, beiseitegesetzt, Ov. met. 8, 673: mons erat audaci seductus (hoch hinaufragend) in aethera dorso, Stat. Theb. 3, 460. – β) prägn., beiseite ziehen, an sich ziehen, dum (avaritia) seducere aliquid cupit atque in suum vertere, omnia fecit aliena, Sen. ep. 90, 38. – II) übtr.: a) (poet.) physisch, trennen, scheiden, (ab)sondern, seducit terras unda duas, Ov.: seducunt castra, sie trennen sich in zwei Heere, Ov.: comitum seductus ab agmine fido, Ov.: tellus seducta nuper ab alto aethere, Ov. – b) geistig: α) ausschließen, consilia seducta a plurium conscientia, Liv. 2, 54, 7: quod semper ab immortalitate seducitur, Curt. 10, 6 (19), 7: non potes itaque ad obtinendum dolorem muliebre nomen praetendere, ex quo te virtutes tuae seduxerunt, Sen. ad Helv. 16, 5. – β) jmd. auf Abwege führen, verführen, ICt. u. Eccl.

    lateinisch-deutsches > seduco

  • 14 Deckmantel

    Deckmantel, integumentum. velamentum (übh.). – praescriptio. titulus (scheinbarer Vorwand, um zu bemänteln). – species. color. verb. color et species (Vorwand, um zu beschönigen). – simulatio (Erheuchelung, falsches Vorgeben). – etwas als D. gebrauchen, alqd praetexere; speciem alci rei imponere; titulum alci rei praetendere; nomen alcis rei obtendere: einen D. suchen für etwas, quaerere alci rei integumentum oder velamentum: einer Sache einen D. geben, s. bemänteln. – unter dem D. einer Sache, specie od. simulatione alcis rei (z.B. amicitiae); simulans alqd (z.B. amicitiam); obtento alcis rei nomine (z.B. philosophiae); sub nomine (z.B. virtutis): unter dem D. der Ehrlichkeit jmd. hintergehen, per fidem fallere, decipere, circumvenire alqm.

    deutsch-lateinisches > Deckmantel

  • 15 hinziehen

    hinziehen, I) v. tr. u. refl.: A) v. tr.: 1) eig.: a) ziehend gehen machen: trahere illuc. – hinz. an einen Ort etc., trahere in m. Akk.: pertrahere in m. Akk. (auch = hinlocken, w. s.). – b) aufspannend etc. vorziehen: praetendere (z.B. plagas inter ora portus). – an dem Walde Netze h., silvam saepire plagis. – 2) übtr.: a) der Zeit nach in die Länge ziehen: trahere, extrahere, protrahere (länger, als eigentlich nötig ist, in die Länge ziehen, im üblen Sinne = hinschleppen, verschleppen, verschleifen, z.B. trah. bellum: u. trah. aliquamdiu pugnam: u. tr. unum bellum iam tertium annum: u. trahi se a Caesare: u. extr, certamen usque ad noctem: u. extr. tergiversando rem in adventum alcis: u. extr. bellum in tertium annum: u. eludi atque extrahi se: u. protr. convivia in primam lucem: u. protr. dimicationem in serum). – ducere. producere (länger als gewöhnlich dauern lassen, in die Länge ziehen, um Zeit zu gewinnen, z.B. duc. bellum: u. duc. bellum in longius: u. duc. rem prope in noctem: u. ubi se diutius duci intellexit: u. prod. convivium ad multam noctem vario sermone: u. prod. rem in hiemem: u. prod. sermonem longius). – die Sache so lange als möglich h., tempus quam longissime ducere. – b) der Meinung oder Neigung nach wohin ziehen; z.B. mich zieht es nach jener Seite oder Richtung hin, rapior illuc. – zu sich h., trahere, attrahere ad se (z.B. illecebris; s. »anziehen no. I, 2, a« die Synon.). – sich hingezogen fühlen, trahi alqā re od. studio alcis rei; zu etwas, trahi od. ferri ad alqd; adduci ad alqd (z.B. ad eam verecundiam, ut etc.); sequi alqd (einer Sache nachgehen, z.B. honestum illud): von jmd. od. etw. sich hingezogen fühlen, delectari alqo od. alqā re: durch Neigung sich zu jmd. hingezogen fühlen, inclinatione voluntatis propendēre in alqm; vgl. »anziehen no. I, 2, a«. – B) v. refl.sich hinz., a) räuml.: longum esse (lang sein, sich ziehen, v. Wege). – sich h. bis zu etc. od. bis in etc., porrigi ad od. in m. Akk. (sich ausdehnen); pertinere ad od. in m. Akk. (sich hinerstrecken). – sich h. bis in etc., s. hineinziehen (sich) no. II, b, α. – sich h. zwischen etc., porrigi inter m. Akk. (z.B. Cyprus recto iugo inter Ciliciam Syriamque porrigitur); proiectum esse inter m. Akk. (z.B. inter septentrionem et occidentem, v. Britannien). – sich von Osten nach Westen h., ab ortu porrectum esse ad occasum. – sich auf etw. h., in alqo loco porrectum esse (z.B. in dorso montis, v. einer Stadt). – sich (abwärts) h. von etc.... bis auf od. an etc., devexum esse ab... in m. Akk. (z.B. lucus Vestae, qui a Palatii radice in novam viam devexus est). – sich an etw. hinz., obtendi alci rei (sich davor hinerstrecken, z.B. mon totis, Asiae litoribus, von Afrika); [1341] alluere alqd (etwas bespülen, v. einem Flusse, z.B. moenia). – sich unter etwas hinz., subire alqd (z.B. veteres cloacae privata subeunt tecta). – Bildl., sich durch etwas h., manare et fundi per alqd (z.B. per omnes partes sapientiae). – b) zeitlich: trahi, protrahi, extrahi, duci, produci, bis zu etc., usque ad etc., bis in etc., in m. Akk. (v. Krieg, Kampf etc., s. oben den Untersch. von trahere u. ducere); vgl. »hineinziehen (sich)«. – II) v. intr.migrare od. emigrare alqo (wohin übersiedeln). – contendere od. proficisci alqo (wohin reisen, mars chieren).

    deutsch-lateinisches > hinziehen

  • 16 Netz

    Netz, I) im allg.: rete od. (kleineres) reticulum (beide von jedem aus Fäden mit weiten Maschen gefertigten Gestrick). – II) insbes.: a) für Menschen, um die Haupthaare zusammenzuhalten: reticulum. – b) Fangnetz, Garn, α) zum Fangen der Fische: rete. – funda. iaculum (Wurfnetz). – everriculum (Zugnetz, Schleppnetz od. Wate). – das N. auswerfen, rete iacĕre: das N. herausziehen, rete educere (foras). – β) zum Fangen der Vögel u. anderer Tiere: rete. – plaga (Garn für größere Tiere, wie Eber, Hirsche, bei Treibjagden gebraucht). – Netze stellen, auf- oder ausspannen, retia od. plagas pandere od. tendere: mit Netzen umstellen, plagis saepire alqd; plagas oder retia praetendere alci rei: jmdm. ein Netz stellen, sein Netz nach jmd. ausspannen, plagas od. retia tendere od. intendere alci (eig. u. uneig., z.B. retia tendere cenae [nach einer Mahlzeit]; vgl. »angeln, nach etw.)«. – man stellt mir Netze, fiunt mihi insidiae: in die Netze (od. das Netz) jagen, treiben, in plagas compellere (eig.); in plagas conicere (auch uneig.): in das N. geraten, in plagas cadere od. incĭdere (eig. u. uneig.); in insidias incĭdere (uneig.): sich in Netze verwickeln, se impedire in plagas (eig. u. uneig.): jmd. ins N. locken, ziehen, alqm illicere; alqm capere (fangen); alcis animum illecebris pellicere (durch Lockungen an sich ziehen): jmd. ins N. zu locken suchen, alqm captare: einen Käufer ins N. (Garn) rennen lassen, emptorem ruere pati. – c) netzartiges Gewebe im tierischen Körper: saeptum, quod ventrem et cetera intestina secernit, od. membrana, quae a visceribus discernit intestina (das Zwerchfell). – peritonaeum (περιτόναιον, die Darmhaut, das Bauchfell).

    deutsch-lateinisches > Netz

  • 17 spannen

    spannen, I) straff anziehen: a) eig.: tendere. intendere (ausdehnen, z.B. tend. arcum, rete, plagas: u. int. chordas, arcum). – contendere (stramm anziehen, z.B. arcum, tormenta). – extendere (ausspannen in die Länge, z.B. funem). – etwas auf oder über etwas sp., intendere alqd alqā re (z.B. tabernacula velis: u. sellam loris). – in etwas sp., s. einspannen. – etwas vor etwas sp., obtendere od. praetendere alqd alci rei. – mit gespannten Ohren, arrectis auribus: mit gespanntem Blick, intentis oculis. – b) uneig.: die Erwartung sp., commovere exspectationem, auf etwas, de alqa re; exspectationem habere (Erwartung an sich haben = erregen etc., auch v. Pers.): jmds. Erwartung sp., alcis exspectationem erigere; alqm erigere exspectatione, auf etwas, alcis rei: jmds. Erwartung [2161] auf das höchste sp., adducere alqm in summam exspectationem: in gespannter Erwartung sein, exspectatione suspensum oder erectum esse: auf etwas gespannt sein, suspenso animo exspectare alqd; exspectatione alcis rei suspensum od. erectum esse. – jmds. Aufmerksamkeit sp., jmd. (einen Zuhörer) gespannt machen, alqm erigere. – mit jmd. gespannt sein, distractum esse od. dissidēre cum alqo (übh. nicht einig sein); in simultate esse cum alqo. simultates habere od. exercere cum alqo (in Groll mit jmd. leben). – II) jochen, anspannen vor oder an einen Wagen etc., curru iungere od. subiungere.

    deutsch-lateinisches > spannen

  • 18 umspannen

    umspannen, I) umspannen, z.B. Pferde, mutare equos. – II) um spannen = a) umfassen: complecti (z.B. utroque brachio. – b) umstellen, z.B. einen Wald mit Netzen, silvae praetendere plagas.

    deutsch-lateinisches > umspannen

  • 19 vorgeben

    vorgeben, I) aufgeben: imperare (z.B. alci pensum). – II) etwas Unbegründetes sagen, perhibere; dictitare. – III) vorwenden: simulare (sich stellen, als ob etwas sei, was doch nicht ist). – praetendere (vorwenden). – fälschlich v., daß etc., ementiri mit folg. Akk. u. Infin. – sie gaben vor, sie wollten auf die Jagd gehen, und gingen zum Tor hinaus, per speciem venandi urbe egressi sunt: er gab et. was anderes vor, fecit se alias res agere.

    deutsch-lateinisches > vorgeben

  • 20 vorhalten

    vorhalten, praetendere, vor etwas, alci rei (vor etw. ausdehnen, ausgespannt etc. halten, z.B. ramum olivae: u. scutum: u. vestem ocellis). – obtendere, vor etwas, alci rei od. ante alqd (vor etwas vorziehen, vorhalten, um es zu bedecken, z.B. manus oculis: u. sudarium ante faciem). – obicere, vor etwas, alci rei (einer Sache entgegenhalten, um etw. auf -od. abzuhalten, z.B. scutum). – proicere (vor sich hin entgegenhalten, z.B. hastam: u. scutum laevā). – Bildl., jmdm. etwas v., obicere od. exprobrare alci alqd.

    deutsch-lateinisches > vorhalten

См. также в других словарях:

  • PRAETENDERE — verbum castrorum. Uti enim tendere dicebantur Duces et exercitus, uti castra esset metati: sic praetendere illa praesidia militum, quae ante iustum exercitum, aut prae coeteris, ex cubabant, quas ideo dicebant Praetenturas; Graece παρεμβολάς, et… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • prätendieren — prä|ten|die|ren 〈V. tr.; hat; geh.〉 fordern, beanspruchen [<frz. prétendre „behaupten, die Absicht haben, streben nach“, angelehnt an lat. praetendere „hervorstrecken“] * * * prä|ten|die|ren <sw. V.; hat [frz. prétendre = beanspruchen <… …   Universal-Lexikon

  • ПРЕТЕНДОВАТЬ — (фр. pretendre, лат. praetendere). Требовать как права, домогаться чего либо. Словарь иностранных слов, вошедших в состав русского языка. Чудинов А.Н., 1910. ПРЕТЕНДОВАТЬ заявлять права, домогаться; в разговорн. речи, быть в претензии быть… …   Словарь иностранных слов русского языка

  • prétendre — [ pretɑ̃dr ] v. tr. <conjug. : 41> • 1320; lat. prætendere « tendre en avant, présenter » 1 ♦ Vx ou littér. ⇒ demander, revendiquer. « Sans vous demander rien, sans oser rien prétendre » (Racine). 2 ♦ (déb. XVe ) Vx Poursuivre (ce que l on… …   Encyclopédie Universelle

  • pretender — (Del lat. praetendere, tender por delante.) ► verbo transitivo 1 Desear hacer o conseguir una cosa: ■ pretende comprarse ese abrigo tan caro. IRREG. participio .tb: pretenso SINÓNIMO procurar 2 Intentar aparentar una cosa que no es verdad: ■ …   Enciclopedia Universal

  • RYSVICUM i. e. RYSWYK — RYSVICUM, i. e. RYSWYK pagus celebris, et peramoenus Hollandiae, suburbanus Hagae Comitum, Potentissimi, Augustissimi, Felicissini, Serenissimi VILHELMI III. Magnae Britanniae Regis, Castro sumptuosissimo, magnificentissimo nobilitatus; in cuius… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • Kronprätendent — Als Thronprätendenten bezeichnet man eine Person, die Anspruch auf einen Thron erhebt, aber nicht offiziell als Monarch anerkannt ist. Dies gilt besonders für Erbmonarchien. Das Vorhandensein mehrerer Thronprätendenten war oft der Anlass für… …   Deutsch Wikipedia

  • Thronanwärter — Als Thronprätendenten bezeichnet man eine Person, die Anspruch auf einen Thron erhebt, aber nicht offiziell als Monarch anerkannt ist. Dies gilt besonders für Erbmonarchien. Das Vorhandensein mehrerer Thronprätendenten war oft der Anlass für… …   Deutsch Wikipedia

  • Thronbewerber — Als Thronprätendenten bezeichnet man eine Person, die Anspruch auf einen Thron erhebt, aber nicht offiziell als Monarch anerkannt ist. Dies gilt besonders für Erbmonarchien. Das Vorhandensein mehrerer Thronprätendenten war oft der Anlass für… …   Deutsch Wikipedia

  • Thronprätendent — Als Thronprätendenten bezeichnet man eine Person, die Anspruch auf einen Thron erhebt, aber nicht offiziell als Monarch anerkannt ist. Dies gilt besonders für Erbmonarchien. Das Vorhandensein mehrerer Thronprätendenten war oft der Anlass für… …   Deutsch Wikipedia

  • ПРЕТЕНДЕНТ — (лат. praetendere требовать). Прежде так называли лиц, добивающихся престола и оспаривающих его у тех, кто им владел, опираясь на свои права; теперь вообще лицо, домогающееся чего либо. Словарь иностранных слов, вошедших в состав русского языка.… …   Словарь иностранных слов русского языка

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»