-
41 length
leŋƟ1) (the distance from one end to the other of an object, period of time etc: What is the length of your car?; Please note down the length of time it takes you to do this.) lengde, varighet2) (a piece of something, especially cloth: I bought a (3-metre) length of silk.) stykke, lengde3) (in racing, the measurement from end to end of a horse, boat etc: He won by a length; The other boat is several lengths in front.) (heste-/båt)lengde•- lengthen- lengthways/lengthwise
- lengthy
- at length
- go to any lengthslengdesubst. \/leŋθ\/1) lengde• what's the length of the wall?2) ( om tid) lengde, varighet, langvarighet3) strekning, utstrekning4) ( om størrelse) stykke, bit, lengde, stump5) (om tapet, stoff e.l.) lengde6) ( cricket) avstand (til ballens nedslag, den rette avstand til en kastet ball)7) (fonetikk, om vokal) lengdeat arm's length ( også overført) på en armlengdes avstand på strak armat full length meget utførlig, fullstendig, uttømmende i hele sin lengde, i sin fulle lengde, utstraktat great length meget utførlig, inngående, lenge og vel, detaljertat length til slutt, endelig lengeutførlig, omstendelig, inngående, i detalj langt om lengeat some length temmelig utførlig, ganske utførlig, ganske detaljertfall all one's length ramle så lang man ergo the whole length ( overført) ta skrittet fullt utgo to any\/all lengths gå til det ytterste, ikke vike tilbake for noe, ty til alle midlergo to great lengths ( overført) gå svært langt, strekke seg svært langtgo to the length of ( overført) gå så langt som åin length langkeep a good length (sport, spesielt cricket) holde rett avstand, kaste passe langtlength of time tida length of years en årrekkelie full length ligge så lang man erof some length lengre, av lengre varighetthroughout one's length i hele sin lengde -
42 limit
'limit 1. noun1) (the farthest point or place; the boundary: There was no limit to his ambition.) grense2) (a restriction: We must put a limit on our spending.) grense2. verb(to set a restriction on: We must limit the amount of time we spend on this work.) begrense- limited
- limitlessgrense--------innskrenkeIsubst. \/ˈlɪmɪt\/1) ( også overført) grense, ytterste grense, øvre grense2) ( handel) limit, maksimum(sgrense), maksimumsbeløp, maksimumspris, minimum(sbeløp), prisgrense3) ( matematikk) grenseverdibe the limit! ( hverdagslig) være aldeles håpløs!go the limit gå til ytterligheterlimit of\/to grense forlimit of eleasticity ( maskinfag) elastisitetsgrenselimits grenser, begrensningoff limits ( også overført) (på) forbudt område, (adgang) forbudtover the limit over promillegrensen, fullset limits to eller set a limit to ( overført) sette grenser for, sette en grense for, begrense, innskrenkethat's the limit! ( hverdagslig) det er det verste!there are limits to everything alt har en grensethere's a limit! ( hverdagslig) det får jo være grenser!, det må da være måte på!within limits innenfor rimelighetens grenser, begrenset, til et visst punktwithout limits ubegrenset, grenseløs, uten innskrenkningerIIverb \/ˈlɪmɪt\/1) begrense, sette en grense for, avgrense, innskrenke2) ( handel) limiterelimit to innskrenke til -
43 logical
adjective ((thinking or acting) according to the rules of logic: It is logical to assume that you will get a higher salary if you are promoted; She is always logical in her thinking.) logisklogiskadj. \/ˈlɒdʒɪk(ə)l\/logisk -
44 magpie
(a black-and-white bird of the crow family, known for its habit of collecting shiny objects.) skjæreskjæresubst. \/ˈmæɡpaɪ\/2) ( fugl i familien Corvidae) kråke3) (austr., også bell magpie, fugl i familien Cracticidae) kråkevarsler4) pratmaker, skravlebøtte5) person som samler på ting6) (militærvesen, slang) toeren (nest ytterste felt på skyteskive) -
45 margin
1) (the blank edge round a page of writing or print: Please write your comments in the margin.) marg; kant, rand2) (an edge or border: the margin of the lake.) bredd, rand, kant3) (something extra, beyond what should be needed: Leave a wide margin for error!) spillerom, margin•- marginalbredd--------kant--------marg--------margin--------randIsubst. \/ˈmɑːdʒɪn\/1) marg, kant2) rand, bredd, strand3) (overført, også handel) margin, spillerom, slingringsmonn4) ( overført) (ut)kant, (ytterste) grense5) ( sport) marginallow\/leave a margin beregne en viss margin, ha litt å gå påa margin of -marginmargin of profit fortjenestemarginon the margins of i utkanten av ( overført) med svak tilknytning tilIIverb \/ˈmɑːdʒɪn\/1) utstyre med marg, kante2) notere i margen, utstyre med randbemerkninger3) ( økonomi) deponere et beløp som sikkerhet -
46 neck
I nek noun1) (the part of the body between the head and chest: She wore a scarf around her neck.) hals2) (the part of an article of clothing that covers that part of the body: The neck of that shirt is dirty.) halsutskjæring/-utringning3) (anything like a neck in shape or position: the neck of a bottle.) (flaske)hals•- necklace- neckline
- necktie
- neck and neck II nek verb(to kiss, hug and caress (passionately); to pet.) klinehalsIsubst. \/nek\/1) hals2) ( klær) utringning, hals(ringning)3) ( overført) (flaske)hals4) ( slakt) hals(stykke)5) forklaring: langt og smalt pass eller sund6) forklaring: strime av land eller skog7) ( slang) frekkhet8) ( sjelden) nakkeback of the neck nakkebreak one's neck to ( hverdagslig) gjøre sitt ytterste for åbreak the neck of gjøre unna det verste\/meste avfall on somebody's neck ta rundt noen, falle om halsen på noenget it in the neck ( hverdagslig) bli skjelt ut, få huden full, få svi forhang on somebody's neck klenge seg på noenit's neck or nothing det får bære eller briste, koste hva det koste vilkeep neck and neck with holde jevne trinn medneck and crop raskt og kontant, hodestupsneck of a\/the tooth tannhalsneck of land landtunge, (smalt) nesneck of the woods område, trakteri denne avkroken \/ i dette gudsforlatte hulletneck or nothing uten betenkning, hensynsløst, med dødsforaktrisk one's neck våge livetsave one's neck redde seg fra galgen ( overført) redde skinnetstick one's neck out ( hverdagslig) utsette seg for kritikkbe thrown out on one's neck bli kastet på hodet utbe up to one's neck in debt ha gjeld til oppover ørenewin by a neck vinne med et halvt hestehodewring somebody's neck vri nakken av noen ( overført) drepe noenIIverb \/nek\/1) ( slang) kjæle med, kline2) strype, kvele3) ( slang) drikke -
47 nerve
nə:v 1. noun1) (one of the cords which carry messages between all parts of the body and the brain.) nerve2) (courage: He must have needed a lot of nerve to do that; He lost his nerve.) mot, fasthet3) (rudeness: What a nerve!) frekkhet2. verb(to force (oneself) to have enough courage (to do something): He nerved himself to climb the high tower.) samle mot, manne seg opp- nerves- nervous
- nervously
- nervousness
- nervy
- nerviness
- nerve-racking
- nervous breakdown
- nervous system
- get on someone's nervesmot--------nerveIsubst. \/nɜːv\/1) ( anatomi) nerve2) mot, ureddhet3) ( hverdagslig) frekkhet• you've got some nerve!4) kraft, styrke, fasthet5) (botanikk, om blader) nervea bundle of nerves nervebuntget on one's nerves gå en på nervenehave the nerve to ( hverdagslig) være frekk nok til å ha mot nok til å, være modig nok til ålose one's nerve miste selvkontrollennerves of iron nerver av stålstrain every nerve anstrenge seg til det ytterstea strain on one's nerves noe som går en på nervene et psykisk presssuffer from nerves ha svake nerver, være nervøs av segwhat a nerve! så frekt!, hvilken frekkhet!, så uforskammet!IIverb \/nɜːv\/styrke, gi mot (til), gi kraft (til)nerve oneself samle mot, samle styrke gjøre seg rustet, forberede seg -
48 outer
adjective (outside; far from (the centre of) something: outer space.) ytre, ytter-ytreIsubst. \/ˈaʊtə\/skudd som treffer den ytterste ringen (på skyteskiven)IIadj. \/ˈaʊtə\/1) ytre, ytter-2) ut-, uten-3) ytterst4) utvendigthe outer world utenverdenen (mennesker utenfor ens egen omgangskrets) -
49 outfield
subst. \/ˈaʊtfiːld\/1) ( spesielt skotsk) utmark2) ( cricket) forklaring: ytterste del av banen3) ( baseball) ytterfelt4) ( overført) uutforsket område -
50 pinch
pin 1. verb1) (to squeeze or press tightly (flesh), especially between the thumb and forefinger: He pinched her arm.) klype2) (to hurt by being too small or tight: My new shoes are pinching (me).) klemme, trykke3) (to steal: Who pinched my bicycle?) rappe, knabbe2. noun1) (an act of pinching; a squeeze or nip: He gave her a pinch on the cheek.) klyp2) (a very small amount; what can be held between the thumb and forefinger: a pinch of salt.) klype•- pinched- feel the pinchklemme--------klype--------knipeIsubst. \/pɪn(t)ʃ\/1) knip, kniping, klyp, klyping2) klype3) knipe, klemme, nød, trengsmål4) trykk, press5) ( slang) fakking, kniping, arrestasjon6) ( slang) knabbing, stjeling, tyveriat a pinch når det kniper om nødvendigfeel the pinch kjenne pengemangelengive a pinch knipe, knipe tilin a pinch (amer.) når det kniper om nødvendigIIverb \/pɪn(t)ʃ\/1) knipe, klype2) klemme, trykke, trenge3) være gjerrig, være sparsommelig4) ( hverdagslig) knabbe, stjele5) (slang, om forbryter) knipe, fakke6) (hesteveddeløp, om hest) presse til det yttersteknow where the shoe pinches vite hvor skoen trykkerpinch and scrape spinke og sparebe pinched for something ha for lite av noepinched with cold\/hunger medtatt av kulde\/sultpinch off knipe avpinch pennies være sparsommelig\/gjerrig -
51 pole
I pəul noun1) (the north or south end of the Earth's axis: the North/South Pole.) pol2) (the points in the heavens opposite the Earth's North and South Poles, around which stars seem to turn.) pol3) (either of the opposite ends of a magnet: The opposite poles of magnets attract each other.) pol4) (either of the opposite terminals of an electric battery: the positive/negative pole.) pol•- polar- polar bear
- the pole star
- be poles apart II pəul(a long, thin, rounded piece of wood, metal etc: a telegraph pole; a tent pole.) stolpe, stang, staur, pålepåle--------stang--------staurIsubst. \/pəʊl\/1) påle, stolpe, stang, stake2) ( sport) stav (for stavsprang), skistav (amer.)3) indre bane4) (spesielt amer.) enkel fiskestang5) vognstang6) (historisk, måleenhet, spesielt britisk) 5,5 yard7) ( sjøfart) mast, kaltoppunder bare poles ( sjøfart) for takkel og tau (uten heiste seil)up the pole (britisk, hverdagslig) gal, skrullete (hverdagslig, britisk) i en knipe riv ruskende galtIIsubst. \/pəʊl\/1) pol2) magnetpol3) batteripol4) ytterlighet5) ( overført) sentrum, midtpunkt6) ( poetisk) himmel7) ( biologi) forklaring: ytterste punkt på en tenkt akse gjennom cellekjerne, celle eller egg(be) poles apart\/asunder (stå) milevidt fra hverandreIIIverb \/pəʊl\/1) utstyre med stang, utstyre med stenger2) stake, stake seg frem3) (sport, i baseball) forklaring: slå hardt og langt og dermed rekke å passere mer enn en base4) ( metallurgi) pole5) ( sjøfart) sette ut staker -
52 primum mobile
-
53 resort
rə'zo:t 1. verb((with to) to begin to use, do etc as a way of solving a problem etc when other methods have failed: He couldn't persuade people to do what he wanted, so he resorted to threats of violence.) ty til, gå til det skrittet å2. noun(a place visited by many people (especially for holidays): Brighton is a popular (holiday) resort.) feriested, badestedIsubst. \/rɪˈzɔːt\/1) utvei, tilflukt2) tilstrømning, frekventeringdet var et godt besøkt sted \/ et samlingssted3) tilhold, tilholdssted, skjulested4) feriested, tilholdssted, rekreasjonsstedhave resort to ha tilgang tilin the last resort eller as a last resort som en siste utvei, i ytterste nødsfall til sjuende og sist, når alt kommer til altIIverb \/rɪˈzɔːt\/bare i uttrykkresort to ty til, gripe til, ta i bruk, brukefrekventere, besøke regelmessig -
54 shift
ʃift 1. verb1) (to change (the) position or direction (of): We spent the whole evening shifting furniture around; The wind shifted to the west overnight.) skifte, flytte (på)2) (to transfer: She shifted the blame on to me.) (for)skyve, lesse over på3) (to get rid of: This detergent shifts stains.) fjerne, bli kvitt2. noun1) (a change (of position etc): a shift of emphasis.) endring, skifte2) (a group of people who begin work on a job when another group stop work: The night shift does the heavy work.) skift, lag3) (the period during which such a group works: an eight-hour shift; ( also adjective) shift work.) skift•- shiftlessness
- shifty
- shiftily
- shiftinessskifteIsubst. \/ʃɪft\/1) forandring, omslag, skifte, omveksling, overgang, omlegging2) (arbeids)skift3) utvei, hjelpemiddel, nødhjelp, tilflukt4) tarvelig knep, finte, triks, list5) påskudd, utflukt6) girspake, utveksling7) ( språkvitenskap) (lyd)forskyvning8) ( geologi) forskyvning9) ( EDB) skiftbe put\/driven to one's shifts drives til det ytterstegraveyard shift se ➢ graveyardIIverb \/ʃɪft\/1) flytte seg, forskyve seg, skifte plass2) forandre, bytte, erstatte3) ( i bil e.l.) gire4) ( språklære) forskyves (om lyd)5) klare seg6) bevege seg hurtig7) ( gammeldags) skifte klær8) overføre, forflytte9) ( musikk) forandre fingerstilling12) lempe, flytte14) bruke knep, ty til triksshift a rope end on end endevende et taushift gears ( motorteknikk) veksleshift off utsette, skyve unna, skyve fra seg lure seg utenom bli kvitt, bli av medshift one's ground endre standpunkt\/taktikkshift the blame\/responsibility on to someone else velte skylden\/ansvaret over på noen andre -
55 sorely
adverb (badly; acutely.) sårt; dypt; til det yttersteadv. \/ˈsɔːlɪ\/1) ( litterært) vanskelig, tungt, hardt2) i høyeste grad, mye, ytterst, særdelessorely afflicted hardt rammetsorely wanted etterlengtet -
56 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
57 stretch
stre 1. verb1) (to make or become longer or wider especially by pulling or by being pulled: She stretched the piece of elastic to its fullest extent; His scarf was so long that it could stretch right across the room; This material stretches; The dog yawned and stretched (itself); He stretched (his arm/hand) up as far as he could, but still could not reach the shelf; Ask someone to pass you the jam instead of stretching across the table for it.) strekke (seg), rekke ut (armen)2) ((of land etc) to extend: The plain stretched ahead of them for miles.) strekke seg2. noun1) (an act of stretching or state of being stretched: He got out of bed and had a good stretch.) strekk2) (a continuous extent, of eg a type of country, or of time: a pretty stretch of country; a stretch of bad road; a stretch of twenty years.) strekning; tidsrom, periode•- stretchy
- at a stretch
- be at full stretch
- stretch one's legs
- stretch outstrekke--------strekning--------tøyeIsubst. \/stretʃ\/1) strekk(ing), tøying, det å strekke seg2) strekking, spenning, stramming3) elastisitet, tøyelighet4) strekning, trakt, område5) periode, tidsrom, tid6) avsnitt, stykke7) overskridelse8) ( sjøfart) slag9) (spesielt amer., veddeløpsbane) oppløpat a stretch i ett strekk, i ett kjør i nødsfall, til nødat full stretch fullt utstraktby a stretch of language med en viss overdrivelseby a stretch of the imagination hvis man tar fantasien til hjelpbe in the (home) stretch (amer., hverdagslig) være på oppløpssiden, være i sluttfasen (av en prosess)• we're certainly in the home stretch, only three more days to go and we're donevi er absolutt på oppløpssiden, bare tre dager til og så er vi ferdigenot by any stretch of the imagination ikke i sin villeste fantasion the stretch i helspennstretch of power maktmisbrukIIverb \/stretʃ\/1) strekke, spenne, stramme2) strekke på, tøye (ut), strekke ut3) ( overført) tøye, overskride4) ( overført) overdrive, utvide5) drøye, trekke ut, forlenge, få til å vare lenger6) ( medisin) forstrekke7) strekke seg, bre seg ut8) ( om tøy) vide seg ut, gi (etter)9) kunne strekkes, la seg strekke, tøyes10) få til å strekke til, drøyebe stretched out ligge rett utstretch (away) strekke segstretch a point gjøre et unntak, avvike fra prinsippene, se gjennom fingrene med ta for hardt i, gå for langt, overdrivestretch a point in someone's favour eller stretch one's principles in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstretch for something strekke seg etter noestretch forth\/forward strekke fremstretch oneself strekke på seg ( også be fully stretched) anstrenge seg til det ytterstestretch oneself out strekke seg ut (så lang en er)stretch one's legs strekke på bena røre på segstretch on the rack legge på strekkbenken ( overført) holde på pinebenkenstretch out strekke ut, rekke ut, rekke frem strekke segstretch out for strekke ut etterstretch someone (on the ground) slå ned noen, slå noen i bakken -
58 ultraleft
Isubst. \/ˌʌltrəˈleft\/venstreekstremist, venstreradikal(er)the ultraleft det ekstreme\/ultraradikale venstreIIadj. \/ˌʌltrəˈleft\/venstreekstremistisk, venstreradikal, på\/fra det ytterste venstre -
59 utterance
Isubst. \/ˈʌt(ə)r(ə)ns\/1) artikulasjon, tale(måte)2) uttalelse, ytring, utsagngive utterance to gi uttrykk for, uttrykkeIIsubst. \/ˈʌt(ə)r(ə)ns\/( litterært eller gammeldags) bare i uttrykkto the utterance til det siste, til det ytterste -
60 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet
См. также в других словарях:
Kjartan Fløgstad — (born June 7, 1944 in the industrial city of Sauda in Ryfylke, Rogaland) is a Norwegian author. Fløgstad studied literature and linguistics at the University of Bergen. Subsequently he worked for a period as an industrial worker and as a sailor… … Wikipedia
Vera Henriksen — (* 22. März 1927 in Oslo) ist eine norwegische Schriftstellerin. Zwischen 1946 und 1963 lebte Henriksen in den USA und studierte dort Architektur und Kunstgeschichte. Viele ihrer Bücher spielen im Mittelalter oder anderen historischen Epochen.… … Deutsch Wikipedia
Christian Conservative Party — Kristent Konservativt Parti Leader Karl J. Granberg Founded 1965 Dissolved 26 September 1998 Ideology Christ … Wikipedia
National Democrats (Norway, 1991) — This article is about the local 1991 party National Democrats . For the party founded in 2006 see National Democrats. The National Democrats (Norwegian: Nasjonaldemokratene) was a political party in Norway, which was founded in January 1990.[1]… … Wikipedia