-
61 row
I rəu noun(a line: two rows of houses; They were sitting in a row; They sat in the front row in the theatre.) rekke, radII 1. rəu verb1) (to move (a boat) through the water using oars: He rowed (the dinghy) up the river.) ro2) (to transport by rowing: He rowed them across the lake.) ro2. noun(a trip in a rowing-boat: They went for a row on the river.) rotur- rower- rowing-boat
- row-boat III noun1) (a noisy quarrel: They had a terrible row; a family row.) krangel, husbråk2) (a continuous loud noise: They heard a row in the street.) bråk, brudulje, spetakkelbråk--------krangel--------rad--------rekke--------ro--------strid--------tretteIsubst. \/rəʊ\/1) rad, rekke2) benkerad, rad3) ( strikking eller hekling) omgang, rad4) trang gate, smuga hard\/long row to hoe en hard nøtt å knekke, en vanskelig oppgavehoe one's own row passe sine egne sakerin a row på rad og rekkepå rad, i et strekkin rows på rad og rekkeIIsubst. \/raʊ\/1) ( høyrøstet) krangel2) bråk, spetakkel, støy• what's the row?• why don't you kick up a row about it?get into a row bli skjelt uthave a row kranglehold\/shut your row! ( slang) hold kjeft!make\/kick up a row lage bråk, skape leven, lage spetakkelstop that row! hold opp med det bråket!IIIsubst. \/raʊ\/roturbe out for a row være ute og rogo for a row ro seg en turIVverb \/rəʊ\/1) ro• he rows No. 5 in the Oxford crew2) ro om kapp med, konkurrere motrow a race ro om kappVverb \/raʊ\/1) krangle, bråke, lage bråk2) skjelle ut, kjefte pårow with someone krangle med noen -
62 rush
I 1. verb(to (make someone or something) hurry or go quickly: He rushed into the room; She rushed him to the doctor.) skynde seg, bringe i all hast, storme (inn)2. noun1) (a sudden quick movement: They made a rush for the door.) jag, rush2) (a hurry: I'm in a dreadful rush.) hast(verk)•II noun(a tall grass-like plant growing in or near water: They hid their boat in the rushes.) sivfart--------hast--------hastverk--------jag--------masIsubst. \/rʌʃ\/( om plantefamilien Juncaceae, særlig slekten Juncus) sivnot worth a rush ikke verdt fem sure sildIIsubst. \/rʌʃ\/1) rush, tilstrømning2) fremstorming, fremstyrt, anløp, anfall3) jag, mas, kjas4) hastverk, travelhet• what's all the rush?5) (frem)busing, fremstrømming, fossing, strøm6) ( om vind eller vann) brus(ing), sus(ing)7) (amer., hverdagslig) flittig oppvarting, stormkurtise8) ( militærvesen) storm, sprangvis fremrykkingadvance by rushes ( militærvesen) forflytte seg sprangvisa rush of sympathy en bølge av sympatibe in a rush ha det traveltcarry with a rush ( militærvesen) erobre\/ta med stormthe five o'clock rush ettermiddagsrushetgive somebody a big rush stormkurtisere noengold rush gullfebermake a rush styrte frem, komme stormende frem skynde segrush at fremstorming motrush on\/to\/into tilstrømning tilthere was a rush eller a rush took place det ble litt av et rush, folk strømmet tilIIIverb \/rʌʃ\/1) flette med siv2) bestrø med sivIVverb \/rʌʃ\/1) komme stormende, fare, styrte (seg), storme2) ( overført) kaste seg3) storme, jage i vei med, føre frem i all hast, bringe i all hast, kaste frem4) jage, haste, ile, mase• don't rush into anything!5) forsere, skynde på, drive på, mase på• don't rush me!6) fosse, bruse (frem), velle, strømme7) ( militærvesen og overført) storme, velle inn over, invadere, okkupere8) ( også overført) kaste seg over, angripe, gå løs på9) (amer., hverdagslig) oppvarte flittig• how much did they rush you for this?fools rush in (where angels fear to tread) dårer begir seg inn på områder som andre knapt tør nærme segrush a bill through trumfe igjennom et lovforslag, forsere behandlingen av et lovforslagrush and tear jage, haste, maserush an order through hurtigekspedere en bestillingrush at komme stormende mot, kaste seg over, fly på, storme frem motrush into kaste seg inn i, styrte inn irush into extremes la seg drive til ytterligheterrush into print fare til avisenerush off fare av sted få av sted i all hastrush (up)on kaste seg overrush one's fences ( overført) gå for fort framrush somebody for something flå noen for noerush somebody off one's feet bringe noen ut av fatning få noen til å løpe bena av segrush through ( om arbeid) skynde seg med, slurve med, fare over med harelabbrush to conclusions trekke forhastede slutninger -
63 scale
I skeil noun1) (a set of regularly spaced marks made on something (eg a thermometer or a ruler) for use as a measure; a system of numbers, measurement etc: This thermometer has two scales marked on it, one in Fahrenheit and one in Centigrade.) skala2) (a series or system of items of increasing or decreasing size, value etc: a wage/salary scale.) (lønns)stige, -skala3) (in music, a group of notes going up or down in order: The boy practised his scales on the piano.) skala, oktav4) (the size of measurements on a map etc compared with the real size of the country etc shown by it: In a map drawn to the scale 1:50,000, one centimetre represents half a kilometre.) målestokk5) (the size of an activity: These guns are being manufactured on a large scale.) (i stor) målestokk/skalaII skeil verb(to climb (a ladder, cliff etc): The prisoner scaled the prison walls and escaped.) klatre opp/over, bestigeIII skeil noun(any of the small thin plates or flakes that cover the skin of fishes, reptiles etc: A herring's scales are silver in colour.) skjell- scalymåle--------målestokk--------skala--------skjellIsubst. \/skeɪl\/1) ( også overført) vektskål2) ( også scales) vekthold the scales even være en upartisk dommerin the scale på spillthrow into the scales legge i vektskålenturn the scale(s) eller tip the scales være tungen på vektskålen, gjøre utslaget, være utslagsgivendeveieIIsubst. \/skeɪl\/1) skala, målestokk2) ( gradert system) skala, trinn, regulativ, tariff3) ( musikk) toneskala, skala4) ( gammeldags) stige, trapp, rangstige (overført)be high in the social scale stå høyt på den sosiale rangstigeon a large scale i stor målestokkon the scale of i målestokk, i skala• this map is on the scale of 1 to 50,000dette kartet er i målestokk 1: 50 000out of scale uproporsjonaltpractise scales øve (seg på) skalaenrun up the scale spille en oktavsink in the social scale synke på de sosiale rangstigeto scale skalatro, i riktig målestokkIIIsubst. \/skeɪl\/1) skjell2) flak, (tynn) skive, blad (av metall e.l.)3) tynt skall, belegg4) ( teknikk) slagg, glødeskall5) ( også boiler scale) kjelestein6) tannstein7) ( også scale insect) forklaring: en av flere arter i insektunderordenen plantesugere, Homoptera, særlig i overfamilien skjoldlus, Coccidaeremove the scales from someone's eyes åpne noens øyne, fjerne skjellene fra noens øynethe scales fell from someone's eyes ( om å forstå eller bli bevisst noe) skjell falt fra noens øyne• when I heard what she had to say, scales fell from my eyesda jeg hørte hva hun hadde å si, falt skjell fra mine øyneIVverb \/skeɪl\/veie, måleVverb \/skeɪl\/1) bestige, klatre opp langs, klatre opp i, klatre opp på, storme2) ( militærvesen) storme3) gradere, tegne i riktig målestokk, ordne etter en skala4) ha samme skala, ha samme målestokk5) ( EDB) skalerescale down nedjustere, sette gradvis ned ( om tegning e.l.) forminske (proporsjonalt) ( overført) trappe nedscale new heights nå nye høyderscale something back redusere noescale up oppjustere, sette gradvis opp ( om tegning e.l.) forstørre (proporsjonalt) ( overført) trappe oppVIverb \/skeɪl\/1) skrape skjell av2) falle av (som skjell), flasse, smuldre i flak3) dekkes av skjell4) ( om fyrkjele) banke kjelestein av, rense5) ( om tannstein) skrape bort, rense6) (amer.) kaste smutt med -
64 scrape
skreip 1. verb1) (to rub against something sharp or rough, usually causing damage: He drove too close to the wall and scraped his car.) skrape, skrubbe2) (to clean, clear or remove by rubbing with something sharp: He scraped his boots clean; He scraped the paint off the door.) skure3) (to make a harsh noise by rubbing: Stop scraping your feet!) gni, gnikke4) (to move along something while just touching it: The boat scraped against the landing-stage.) skrape5) (to make by scraping: The dog scraped a hole in the sand.) skrape, klore2. noun1) (an act or sound of scraping.) skraping, skrapende lyd2) (a mark or slight wound made by scraping: a scrape on the knee.) skrubbsår3) (a situation that may lead to punishment: The child is always getting into scrapes.) knipe, klemme•- scraper- scrape the bottom of the barrel
- scrape through
- scrape together/upskureIsubst. \/skreɪp\/1) skrapende lyd, skraping2) fordypning3) (hud)avskrapning, skrubbsår4) ( hverdagslig) krangel, bråk5) ( gammeldags) dypt bukk6) (medisin, hverdagslig) (livmors)utskrapning7) ( hverdagslig) tynt smørlag8) ( hverdagslig) klemme, knipe, forlegenhet9) kvaebows and scrapes bukking og skrapingIIverb \/skreɪp\/1) skrape, skrubbe2) ( om føtter e.l.) skrape med• stop scraping your feet!3) skrape, klore, krafse4) ( hverdagslig) gni (på), gnikke (på)5) ( om penn) krasse, skrape6) ( om smør) smøre et tynt lag7) rusle, slepe seg8) spare, være gjerrig9) (slang, om mann) ha samleie med, knullebow and scrape bukke og skrapescrape a living så vidt tjene nok til livets opphold, så vidt å få endene til å møtesscrape along eller scrape by bare så vidt få endene til å møtes, bare klare seg så vidtscrape (up) an aquaintance with somebody skaffe seg forbindelse med noen, forsøke å innlede bekjentskap med noenscrape off eller scrape away skrape\/skave bortscrape one's boots\/feet tørke av seg på føttenescrape out skrape ut\/ren, skrape ut av krafse (ut)scrape (the bottom of) the barrel ( spesielt overført) skrape bunnenscrape through (hverdagslig, om eksamen eller prøve) så vidt bestå, hangle\/slenge gjennomscrape together eller scrape up (møysommelig) skrape\/samle sammenscrimp and scrape spinke og spare -
65 sight
1. noun1) (the act or power of seeing: The blind man had lost his sight in the war.) syn2) (the area within which things can be seen by someone: The boat was within sight of land; The end of our troubles is in sight.) sikte3) (something worth seeing: She took her visitors to see the sights of London.) severdighet4) (a view or glimpse.) syn, utsikt, glimt5) (something seen that is unusual, ridiculous, shocking etc: She's quite a sight in that hat.) syn, skue6) ((on a gun etc) an apparatus to guide the eye in taking aim: Where is the sight on a rifle?) sikte2. verb1) (to get a view of; to see suddenly: We sighted the coast as dawn broke.) få øye på2) (to look at (something) through the sight of a gun: He sighted his prey and pulled the trigger.) sikte på, rette/stille inn•- sight-seer
- catch sight of
- lose sight ofsyn--------synsevne--------utsiktIsubst. \/saɪt\/1) syn(sevne)2) syn3) synsvidde, sikte4) syn, skue, severdighet5) ( gammeldags) åsyn6) sikte, sikteinnretning7) ( sjøfart) sikte, observasjon, solhøyde8) mål, fremtidsutsikt9) ( hverdagslig) masse, mengdeafter sight ( handel) etter sikt (om veksel)at first sight ved første øyekast, ved første blikkat the sight of ved synet avby sight av utseendecatch\/get sight of få øye påcome into sight bli synligfix one's sights on streve etter, sikte motin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkevidde• keep the child in sight!in someone's sight etter noens oppfatning• in my sight, he's a moronin the sight of God for Guds åsyn, for Gudkeep sight of someone\/something ikke miste noe(n) av synelook a (perfect) sight eller look a (proper) sight se helt forferdelig ut• what a sight you look!long sight skarpt syn langsynthet forutseenhet lang siktlose sight of ( også overført) miste av syne• you shouldn't lose sight of the fact that he has been married for 20 yearsmake a sight of oneself spjåke seg utnot a pretty sight ( hverdagslig) ikke noe pent synnot by a long sight ikke på langt næron sight på flekken, med det sammeout of sight utenfor synsvidde, ute av sikte• keep out of my sight!• don't let him out of your sight!• I watched her out of sight!out of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpayable at\/on sight ( handel) betalbar ved sikt\/forevisningplay at sight ( musikk) spille fra bladetraise one's sights ( overført) sikte høyere, sikte mot høyere målset one's sights too high sikte for høyt, tro for godt om seg selva sight for sore eyes en fryd for øyet, et kjærkomment synsight unseen ( handel) usetttake a sight at the sun ta ut kursen etter solentake a sight with the compass ta ut kursen ved hjelp av kompassettake sight at ta sikte påwithin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkeviddeIIverb \/saɪt\/1) ( spesielt sjøfart) få øye på, få i sikte2) observere, ta observasjon av, bli sett• did you sight the star?3) ta sikte, sikte på4) utstyre med sikte, justere siktet på, stille inn -
66 study
1. verb1) (to give time and attention to gaining knowledge of a subject: What subject is he studying?; He is studying French; He is studying for a degree in mathematics; She's studying to be a teacher.) studere (til), lese2) (to look at or examine carefully: He studied the railway timetable; Give yourself time to study the problem in detail.) studere, granske2. noun1) (the act of devoting time and attention to gaining knowledge: He spends all his evenings in study; She has made a study of the habits of bees.) studium, studeringer, lekselesing2) (a musical or artistic composition: a book of studies for the piano; The picture was entitled `Study in Grey'.) etyde, studie3) (a room in a house etc, in which to study, read, write etc: The headmaster wants to speak to the senior pupils in his study.) arbeidsromdisiplin--------rapport--------skisse--------studere--------studieIsubst. \/stʌdɪ\/1) studium, studier2) studering, lesing3) undersøkelse, granskning, utforsking4) analyse5) studieobjekt, gjenstand for studium6) (studie)emne, (studie)fag7) ( kunst) studie, utkast, skisse8) ( musikk) etyde9) ( teater) forklaring: person som innstuderer en rolle10) arbeidsrom, skriverom, leserom11) ( gammeldags) bestrebelse12) avhandling, studiegive something a close study studere noe meget nøye, gjøre en analyse av noe, sette seg grundig inn i noein a brown study fordypet i tanker, i dype tankeran in-depth study of... fordypning i emnet...make a study of something studere noe, gjøre en undersøkelse av noea study for en studie tila study in en studie istudy of en studie ien studie overIIverb \/ˈstʌdɪ\/1) studere, lese2) lære seg3) ( teater) innstudere4) pugge, memorere5) lese til, studere til, lese på6) studere7) undersøke, (forsøke) å sette seg inn i8) undersøke, granske, utforske9) tenke igjennom, tenke over, overveie10) beregne11) ta hensyn til, rette seg etter, imøtekomme12) tenke på, ta godt vare på13) ( gammeldags) anstrenge seg for, bestrebe seg på, gjøre seg umak meddo some studying pugge, lese, studerestudy for something eller study to be something studere til noestudy one's own comfort (bare) tenke på sitt eget velvære, dyrke sin egen makelighetstudy out tenke ut, finne påstudy someone ( hverdagslig) være noen til behag, gjøre noen til lagsstudy to (do something) anstrenge seg for åstudy under someone studere under noen -
67 style
1. noun1) (a manner or way of doing something, eg writing, speaking, painting, building etc: different styles of architecture; What kind of style are you going to have your hair cut in?; a new hairstyle.) stil; mote, fasong2) (a fashion in clothes etc: the latest Paris styles; I don't like the new style of shoe.) mote3) (elegance in dress, behaviour etc: She certainly has style.) stil2. verb1) (to arrange (hair) in a certain way: I'm going to have my hair cut and styled.) lage/få ny hårfasong2) (to design in a certain style: These chairs/clothes are styled for comfort.) tegne, gi stilpreg•- stylish- stylishly
- stylishness
- stylist
- in stylemote--------måte--------stil--------visIsubst. \/staɪl\/1) stil2) stilart, stilepoke3) språk, skrivemåte, språkbehandling4) teknikk, fremstillingsmåte5) væremåte, opptreden, omgangsform, maner6) type, sort, modell, utførelse, fasong7) stil, eleganse8) mote9) stil, tidsregning10) tittelbad style dårlig stil ufin væremåte, ufin opptredendo things in style gjøre noe i stor stil gjøre noe med stilgood style god stil fin væremåte, fin opptredeninformal style ( om språk) ledig stilin style elegant, flott, moderne i stor stil standsmessigin the old style i den gamle stilen, på gammel manerlive in a style beyond one's means leve over evnelive in grand style leve flott, føre et stort husstyle of life livsform, livsstilthat's not my style ( hverdagslig) det er ikke min typedet er ikke min stilIIverb \/staɪl\/1) utforme, forme, skape2) formgi, designe, lage modell til, tegne3) gjøre moteriktig4) gi stilpreg5) ( typografi) redigere, vaske6) titulere, benevne, kallehan tituleres «oberst»7) betegne som8) ( om hår) frisere, stylestyle oneself gi seg selv tittelen..., kalle seg... -
68 sure
ʃuə 1. adjective1) ((negative unsure) having no doubt; certain: I'm sure that I gave him the book; I'm not sure where she lives / what her address is; `There's a bus at two o'clock.' `Are you quite sure?'; I thought the idea was good, but now I'm not so sure; I'll help you - you can be sure of that!) sikker, viss2) (unlikely to fail (to do or get something): He's sure to win; You're sure of a good dinner if you stay at that hotel.) sikker/viss på3) (reliable or trustworthy: a sure way to cure hiccups; a safe, sure method; a sure aim with a rifle.) sikker, som ikke kan slå feil2. adverb((especially American) certainly; of course: Sure I'll help you!; `Would you like to come?' `Sure!') javisst!; selvfølgelig!- surely- sureness
- sure-footed
- as sure as
- be sure to
- be/feel sure of oneself
- for sure
- make sure
- sure enoughsikker--------tilforlatelig--------trygg--------vissIadj. \/ʃʊə\/, \/ʃɔː\/1) sikker, overbevist, viss2) sikker, påliteligmed sikre\/faste skrittbe sure of foot være stø på fotenbe\/feel sure of oneself være selvsikkerbe\/feel sure of\/about something være sikker på noe, være overbevist om noe, stole på noebe sure to eller be sure you husk på å, sørg for å• be sure to do it!for sure (helt) sikkertmake sure of something overbevise seg om noe, forvisse seg om noe, forsikre seg om noemake sure that sørge for at, kontrollere atsure thing! (amer.)( hverdagslig) ja visst!, naturligvis!, absolutt!to be sure naturligvis, sannelig, helt riktig• so it is, to be sureslik er det, helt riktigriktignok, nok• to be sure he is clever, but...han er nok flink, men...IIadv. \/ʃʊə\/, \/ʃɔː\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) sikkert2) sannelig, virkeligas sure as så sikkert somas sure as eggs is\/are eggs se ➢ eggas sure as fate se ➢ fatesure! ja visst!, naturligvis!, absolutt!sure enough ganske riktig• sure enough, there he wasganske riktig, der var han -
69 undertaking
1) (a task or piece of work: I didn't realize what a large undertaking this job would be.) foretakende, oppgave2) (a promise: He made an undertaking that he would pay the money back.) forpliktelse, løftesubst. i betydning 2 \/ˌʌndəˈteɪkɪŋ\/, i bet. 3 \/ˈʌndəˌteɪkɪŋ\/1) foretagende2) forpliktelse, garanti, (bindende) tilsagn, løfte3) det å drive begravelsesbyrå, det å ha begravelsesbyråon an\/the undertaking that mot løfte om -
70 wad
stoppeIsubst. \/wɒd\/1) bit, klump, dott2) ( hverdagslig) bunt, pakke3) ( hverdagslig) masse, mengde4) ( hverdagslig) seddelbunt, (masse) penger, sedler5) ( militærvesen) forladning6) (britisk, slang) bolle, smørbrød7) ( medisin) tampongshoot one's wad ( hverdagslig) bruke opp alle pengene sine bruke opp alt (av energi\/ressurser) på en gang (vulgært, om mann) sprute, få orgasmeIIverb \/wɒd\/1) presse sammen til en dott, rulle sammen, krølle sammen2) fôre (med vatt), vattere• where's my wadded jacket?3) tette igjen (med vattdott e.l.)4) ( militærvesen) stappe inn forladningwad up rulle sammen, krølle sammenIIIverb \/wɒd\/ -
71 waste
weist 1. verb(to fail to use (something) fully or in the correct or most useful way: You're wasting my time with all these stupid questions.) kaste bort, sløse, ødelegge2. noun1) (material which is or has been made useless: industrial waste from the factories; ( also adjective) waste material.) avfall(sprodukt), skrap, søppel2) ((the) act of wasting: That was a waste of an opportunity.) sløsing, sløseri3) (a huge stretch of unused or infertile land, or of water, desert, ice etc: the Arctic wastes.) øde-/villmark•- wastage- wasteful
- wastefully
- wastefulness
- waste paper
- wastepaper basket
- waste pipe
- waste awayavfall--------sløsingIsubst. \/weɪst\/1) sløseri, sløsing, ødselhet2) avfall, skrot, søppel, rester3) feilgods, vrakgods4) ( typografi) makulatur5) spill, svinn, bortfall6) ( også waste pipe) avløpsrør7) ødemark, villmark, vidde8) ødeleggelse, herjing9) nedsliting, avsliping10) forfall, forringelse (jus)go to waste gå til spillewaste of sløsing med, (noe) bortkastet• what a waste of money!IIverb \/weɪst\/1) sløse med, la gå til spille, kaste bort, gå tapt2) gå til spille, sløses med, renne bort3) forsømme, forspille4) ( litterært) ødelegge, herje, plyndre5) tære på, fortæres, svekke, uttære6) ( gammeldags) forbruke (penger), fordrive (tid), tilbringe (tid)7) ( jus) la forfalle, vanskjøtte, forringe8) ( litterært) svinne9) ( slang) drepe11) tømmes, utømmes, krympe (sammen), tørke utbe wasted være bortkastet, være til ingen nyttegå tapt, gå til spille( slang) være dritings, være snydens fullwaste away tære bort, fortæres, svekkes, svinne henwasted by herjet av, svekket avwaste not, want not ( ordtak) den som sparer, den harwaste one's breath tale for døve ørerwaste words tale for døve ører prate uten stansIIIadj. \/weɪst\/1) øde, brakk, udyrket2) avfalls-, spill-lay waste herje, ødelegge, legge i ruinerlie waste ligge øde -
72 weak
wi:k1) (lacking in physical strength: Her illness has made her very weak.) svak(elig), skrøpelig2) (not strong in character: I'm very weak when it comes to giving up cigarettes.) (karakter)svak, pyset3) ((of a liquid) diluted; not strong: weak tea.) svak, tynn4) ((of an explanation etc) not convincing.) svak, ikke overbevisende5) ((of a joke) not particularly funny.) flau (vits)•- weakly- weaken
- weakling
- weakness
- have a weakness foravfeldig--------svak--------veikadj. \/wiːk\/1) svak, kraftløs, slapp2) svak, fåtallig, dårlig, elendig3) ( også overført) dårlig, skrøpelig, skjør4) svak, veik5) matt, svak, blek6) svak, tynn7) ( økonomi) svak8) ( grammatikk) svak9) ( språkvitenskap) trykklett, trykksvak, ubetontweak at the knees ( overført) matt i knærne, mo i knærne, hengiventhe weak(er) sex det svake kjønnweak in the head dum i hodetweak point ømt punkt, svak side, svakhet -
73 when
1. wen adverb(at what time(?): When did you arrive?; When will you see her again?; I asked him when the incident had occurred; Tell me when to jump.) når2. wən, wen conjunction1) ((at or during) the time at which: It happened when I was abroad; When you see her, give her this message; When I've finished, I'll telephone you.) da; når2) (in spite of the fact that; considering that: Why do you walk when you have a car?) når, skjønt, enda•- whence- wheneverda--------nårIsubst. \/wen\/tid(spunkt)the when and (the) where hvor og når, tid og stedIIadv. \/wen\/1) når• when did it happen?• when ever?• say when!2) ( brukt refleksivt) da, nårby when når• by when can I have it made?• can you tell me by when you'll be finished?from when fra hvilken tid• from when does it date?say when! si stopp! (ved skjenking i glass)since when siden når, hvor lenge• since when is that allowed?• since when has she been missing?till when til når, hvor lenge• till when is the shop open?when... from? fra hvilken tid• when does it date from?when... till til når, hvor lenge• when is the shop open till?IIIsubjunksjon \/wen\/1) når, da• the Queen will visit the town in May, when she will open the new hospitalDronningen kommer til å besøke byen i mai, når hun skal åpne det nye sykehusetnår man bader, bør man alltid tørke seg ordentlig etterpå• when read, the book is to be returned• they left on Monday, since when we have heard nothingde dro på mandag, og siden da har vi ikke hørt noe2) som• when young, I played volleyball3) skjønt, enda, selv om• he walks, when he might take a taxihan går, skjønt han kan ta en taxiwhen there da jeg kom dit\/frem -
74 wonder
1. noun1) (the state of mind produced by something unexpected or extraordinary: He was full of wonder at the amazing sight.) (for)undring2) (something strange, unexpected or extraordinary: the Seven Wonders of the World; You work late so often that it's a wonder you don't take a bed to the office!) under(verk), vidunder3) (the quality of being strange or unexpected: The wonder of the discovery is that it was only made ten years ago.) under, mirakel2. verb1) (to be surprised: Caroline is very fond of John - I shouldn't wonder if she married him.) være forundret (over)2) (to feel curiosity or doubt: Have you ever wondered about his reasons for wanting this money?) undres, undre seg, spekulere på3) (to feel a desire to know: I wonder what the news is.) lure på, skulle gjerne vite•- wonderfully
- wonderingly
- wonderland
- wondrous
- no wonderforundring--------underIsubst. \/ˈwʌndə\/1) underverk, vidunder, under2) (om person, gjenstand, hendelse) fenomen, mirakel, under(verk), vidunder3) vidunder-, mirakel-4) (for)undringby a wonder ved et underfor a wonder merkelig nok, underlig nokhan var presis, merkelig nokin the name of wonder i all verden• why in the name of wonder?in\/with wonder undrende• look at somebody in\/with wonderno\/little wonder eller small wonder ikke rart, intet under• she refused, and no wonderhun nektet, og det er ikke så rartpromise wonders love gull og grønne skogerwonder of wonders under over alle underewonders will never cease ( spøkefullt) undrenes tid er ikke forbiwork\/do wonders eller perform wonders gjøre underverkerIIverb \/ˈwʌndə\/1) forundre seg, bli forbauset2) undre (på), lure (på)I shouldn't wonder det ville ikke forundre meg -
75 show one's paces
(to show what one can do: They made the horse show its paces.) vise hva en duger til
См. также в других словарях:
what someone is made of — informal phrase what someone can achieve or what they are really like Let’s see what you’re really made of. Thesaurus: general words for a person s charactersynonym skill, talent and abilitysynonym parts of a person s character … Useful english dictionary
what you're made of — ◇ If people want to find out what you re made of, they want to see if you have the necessary courage, skill, etc., to succeed. Let s give him a chance and find out what he s made of. • • • Main Entry: ↑made … Useful english dictionary
what somebody is made of — what sb is ˈmade of idiom (informal) how sb reacts in a difficult situation Main entry: ↑madeidiom … Useful english dictionary
What You're Made of — Infobox Single Name = What You re Made Of Caption = Artist = Lucie Silvas from Album = Breathe In A side = B side = Build Your World Around Love You This Much Released = October 4, 2004 (United Kingdom) January 4, 2005 (United Kingdom re release) … Wikipedia
What Dreams Are Made Of — Infobox Single Name = What Dreams Are Made Of Cover size = Border = Caption = Artist = Hilary Duff Album = The Lizzie McGuire Movie A side = B side = Released = 2003 Format = Recorded = Genre = Pop Length = Label = Walt Disney Writer = Dean… … Wikipedia
What We Almost Made (album) — Infobox Album | Name = What We Almost Made Type = Studio album Artist = Example: Released = flagicon|UK 3rd March 2008 Recorded = 2007 2008 Genre = Hip Hop, Rap Length = 60:00 Label = Producer = Rusher Chronology = Example: Last album = What We… … Wikipedia
what someone is made of — informal what someone can achieve or what they are really like Let s see what you re really made of … English dictionary
see what someone is made of — see what (someone) is made of show (someone) what (you) are made of to prove how strong or clever or brave you are. Tomorrow it s the twelve mile run. Then we ll see what you re made of … New idioms dictionary
Look What the Streets Made — Infobox Album | Name = Look What the Streets Made Type = Album Artist = One Gud Cide Released = August 13, 1996 (U.S.) Recorded = Genre = Hip Hop Southern rap Gangsta rap Length = Label = Scarred for Life Records Producer = Reviews = Look What… … Wikipedia
show (someone) what (you) are made of — to prove how strong or clever or brave you are. Next week s race will give her a chance to show what she s really made of … New idioms dictionary
What Are Little Boys Made Of? — is a popular nursery rhyme dating from the early nineteenth century:: What are little boys made of? : Snips and snails, and puppy dogs tails,Common variations replace snips with slugs (especially in the UK), snakes , or frogs . In… … Wikipedia