-
81 ahead
ə'hed(often with of) in front; in advance: He went on ahead of me; We are well ahead (of our rivals). foran; framoveradj. \/əˈhed\/1) ( i rom) foran, forut2) ( i tid) frem(over), forestående, kommende, i forveien, i vente3) ( sjøfart) forut, forover, rett fremdrive ahead of kjøre fra, legge bak segget ahead of se ➢ getgo ahead! gå i gang!, sett i gang!go on ahead gå i forveienlook ahead se fremover, være forutseendeplan ahead legge planer for fremtiden, legge planer i forveienplan far ahead arbeide på lang sikt -
82 card
1) (thick paper or thin board: shapes cut out from card.) kartong2) ((also playing card) a small piece of such paper etc with designs, used in playing certain games: a pack of cards.) (spill)kort3) (a similar object used for eg sending greetings, showing membership of an organization, storing information etc: a birthday card; a membership card; a business card.) kort•- cards- cardboardkart--------kort--------meny--------plakatIsubst. \/kɑːd\/1) kort (visittkort, innbydelseskort, postkort, julekort e.l.)2) ( bank e.l.) plastkort3) spillkort4) ( EDB) kort5) ( sport) liste over scoringer6) (boksing, veddeløp) program7) ( hverdagslig) original, raring, merkelig skrue, morsom typecards kortspillget one's cards ( hverdagslig) få sparkenhave a card up one's sleeve ( overført) ha noe i bakhånd, sitte med noe i bakhåndenhold\/keep\/play one's cards close to one's chest holde tann for tunge, ikke røpe mer enn høyst nødvendighold strong cards ( overført) ha gode kort på håndenin\/on the cards sannsynlig, troligmake a card ta et stikkoff the cards helt usannsynligplay one's best card spille ut sitt beste kortplay one's cards well\/right spille sine kort godtput\/lay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordet, si det som det erqueer card ( om person) merkelig skrueshow one's cards røpe segthat's the card! sånn skal det være!, det er helt korrekt!, det er helt riktig!unlucky at cards, lucky in love uhell i spill, hell i kjærlighetIIsubst. \/kaːd\/karde (til å kjemme ull med)IIIverb \/kaːd\/karde -
83 credit
'kredit 1. noun1) (time allowed for payment of goods etc after they have been received: We don't give credit at this shop.) kreditt, avbetaling2) (money loaned (by a bank).) lån3) (trustworthiness regarding ability to pay for goods etc: Your credit is good.) godt skussmål, kredittverdighet4) ((an entry on) the side of an account on which payments received are entered: Our credits are greater than our debits.) kredittpostering5) (the sum of money which someone has in an account at a bank: Your credit amounts to 2,014 dollars.) beløp på en konto6) (belief or trust: This theory is gaining credit.) støtte7) ((American) a certificate to show that a student has completed a course which counts towards his degree.) vekttall for et fullført kurs; deleksamen2. verb1) (to enter (a sum of money) on the credit side (of an account): This cheque was credited to your account last month.) godskrive, kreditere2) ((with with) to think of (a person or thing) as having: He was credited with magical powers.) tillegge, tilskrive3) (to believe (something) to be possible: Well, would you credit that!) tro (på), feste lit til•- creditably
- creditor
- credits
- credit card
- be a credit to someone
- be a credit to
- do someone credit
- do credit
- give someone credit for something
- give credit for something
- give someone credit
- give credit
- on credit
- take the credit for something
- take credit for something
- take the credit
- take creditkreditt--------sitatIsubst. \/ˈkredɪt\/1) ( handel) kreditt2) anseelse, (godt) rykte, tiltro3) ære, anerkjennelse, heder, berømmelse4) (britisk, universitet) forklaring: karakter over ståkarakter5) (amer., skolevesen eller universitet, også credit hour) poeng, kurspoengbalance to someone's credit saldo i ens favørbe a credit to gjøre ære på, være en heder forbe in high credit stå høyt i kurscredit where credit is due æres den som æres børcredit with kreditt hosdo someone credit tjene noen til heder\/rosget credit for få ros for, få erkjennelse for, få takk forget the credit for something få æren for noe• I did the work, and she got the creditgive credit to tro på, feste lit tilgive someone credit for something rose noen for noe, gi noen æren for noe tro noe om noen, tiltro noen noelend credit to bestyrke, støtte riktigheten avon credit på kreditt, på kritaon the credit side på plussidenplace credit in tro på, stole pårevolving credit ( bank) løpende kredittIIverb \/ˌkredɪt\/1) tro (på), ha tro (på), ha tiltro til, feste lit til2) gi æren (for), få æren (for)3) ( handel) godskrive, krediterecredit an account godskrive en kontocredit someone with an amount eller credit an amount to someone kreditere\/godskrive noen (for) et beløpcredit someone with something eller credit something to someone tiltro noen noe, tro at noen er noe, tro at noen har (gjort) noe -
84 damn
dæm 1. verb1) (to sentence to unending punishment in hell: His soul is damned.) fordømme2) (to cause to be condemned as bad, unacceptable etc: That film was damned by the critics.) fordømme2. interjection(expressing anger, irritation etc: Damn! I've forgotten my purse.) fordømt, pokker (ta)3. noun(something unimportant or of no value: It's not worth a damn; I don't give a damn! (= I don't care in the least).) ikke verd noen ting; (gi) blaffen- damned- damningforbanneIsubst. \/dæm\/ eller dang ( hverdagslig)bare i uttrykknot be worth a damn ikke være filla verdtnot care\/give a damn gi blaffen i, gi blanke iIIverb \/dæm\/ eller dang1) ( hverdagslig) forbanne, banne over, banne, bruke bannskap2) forkaste3) fordømme, sende i fordervelsebe damned være som pokker• well I'll be damned!har du sett på manken! \/ det var som pokker!faen heller om, så pokker om• I'll be\/I'm damned if I'll do it!damn it! pokker også!damn somebody\/somebody's eyes faen\/pokker ta noen, til helvete med noen• damn you, you've lost it again!faen ta deg, nå har du mistet den igjen!damn someone with faint praise klandre noen gjennom halvhjertet rosdamn something gi faen\/pokker i noe• damn your impudence!IIIadj. \/dæm\/( hverdagslig) forbasket, pokkers, jævla• damn fool!IVadv. \/dæm\/( hverdagslig) forbasket, pokkers, jævlaVinterj. \/dæm\/ eller dang( hverdagslig) faen også, pokker også -
85 drive
1. past tense - drove; verb1) (to control or guide (a car etc): Do you want to drive (the car), or shall I?) kjøre (bil)2) (to take, bring etc in a car: My mother is driving me to the airport.) kjøre3) (to force or urge along: Two men and a dog were driving a herd of cattle across the road.) drive, jage4) (to hit hard: He drove a nail into the door; He drove a golf-ball from the tee.) slå, drive ned, smelle til5) (to cause to work by providing the necessary power: This mill is driven by water.) drive(s)2. noun1) (a journey in a car, especially for pleasure: We decided to go for a drive.) kjøretur2) (a private road leading from a gate to a house etc: The drive is lined with trees.) inn-/oppkjørsel3) (energy and enthusiasm: I think he has the drive needed for this job.) handlekraft, pågangsmot, driv4) (a special effort: We're having a drive to save electricity.) kampanje, framstøt5) (in sport, a hard stroke (with a golf-club, a cricket bat etc).) drive, slag6) ((computers) a disk drive.) diskettstasjon; drev•- driver- driver's license
- drive-in
- drive-through
- driving licence
- be driving at
- drive off
- drive onkampanjeIsubst. \/draɪv\/1) kjøretur, biltur, reise, kjøring2) kjørevei, oppkjørsel, innkjørsel3) ( teknikk) drift, kraftoverføring, trekk, styring (bil)4) ( sport) drive, kraftig slag, utslag (golf)5) energi, drivkraft, initiativ, pågangsmot, handlekraft6) kampanje, fremstøt, satsing, kraftanstrengelse, kraftig offensiv7) ( i arbeid) hardt press, travelhet8) ( kortspill) parti, omgang9) (amer., fotball) angrepsserie10) retning, tendens, hensikt, formål11) (amer. også) spydighet14) (fe)drift15) (amer.) tømmerfløtinggo for\/take a drive ta seg en kjøreturwhist drive ( kortspill) whistturneringII1) drive(s), drive(s) fremmaskinen er\/blir drevet med damp2) jage, drive3) trenge, tvinge, presse4) piske, slåregnet pisket\/slo oss i ansiktet5) ( jakt) drive, gjennomsøke6) kjøre, bile, fare, reise7) gi skyss, skysse8) drive på, presse, (over)anstrenge seg9) ( sport) slå (en ball)11) slå (inn), drive ned, ramme ned12) bore, grave13) (be)drive, få i stand, gjennomføre14) utsette15) komme farende, komme styrtende16) gå, gå inn, trenge inndrive a good bargain få i stand en god handeldrive a hard bargain se ➢ bargain, 1drive at sikte til, sikte på, gjelde, mene• what are you driving at?hva mener du med det?\/hva sikter du til?( også let drive at) sikte mot, gå løs på, angripedrive away at ( hverdagslig) fortsette (med)drive four-in-hand kjøre med firspanndrive (in)to presse til, tvinge tildrive logs (spesielt amer.) fløte tømmerdrive on! kjør videre!, fortsett!drive one's own car ha egen bil, holde seg med egen bildrive somebody out of his\/her senses eller drive somebody mad\/crazy\/frantic gjøre noen gal, drive noen til vanvidddrive something home slå fast noe, overbeviseit's enough to drive one mad man kunne bli gal av mindre, det er til å bli gal av -
86 freezing
adjective (very cold: This room's freezing.) iskaldiskald--------kaldIsubst. \/ˈfriːzɪŋ\/1) dypfrysing2) nedfrysing3) frysepunktIIadj. \/ˈfriːzɪŋ\/( også overført) bitende kald, iskaldIIIadv. \/ˈfriːzɪŋ\/iskaldt, bitende kaldt -
87 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
88 last
I 1. adjective1) (coming at the end: We set out on the last day of November; He was last in the race; He caught the last bus home.) siste2) (most recent; next before the present: Our last house was much smaller than this; last year/month/week.) siste, forrige3) (coming or remaining after all the others: He was the last guest to leave.) siste2. adverb(at the end of or after all the others: He took his turn last.) sist- lastly- at long last
- at last
- hear
- see the last of
- the last person
- the last straw
- the last thing
- the last word
- on one's last legs
- to the last II verb1) (to continue to exist: This situation lasted until she got married; I hope this fine weather lasts.) vare (ved), holde seg2) (to remain in good condition or supply: This carpet has lasted well; The bread won't last another two days - we'll need more; This coat will last me until I die.) strekke til, holde•- lasting- last outsist--------vareI1) ( om person eller ting) den siste, det siste2) det siste, det ytterste, døden, slutten3) (sport, konkurranse) siste plass, siste runde4) resten, slutten5) siste gang (noen blir sett eller hørt), det sistebreathe one's last trekke sitt siste sukkfrom first to last fra begynnelse til sluttlast but not least sist, men ikke minstthe last but one den nest sistenever hear the last of something komme til å få høre noe så lenge en levernow at last nå først, først nå, endeligsee the last of somebody bli kvitt noen, ikke se noen igjento the very last inn i det siste, til siste stund (høytidelig), inn i dødentowards the last mot sluttenIIsubst. \/lɑːst\/( håndverk) lest, skomakerlest, skoleststick to one's last ( overført) bli ved sin lestIIIsubst. \/lɑːst\/(historisk, rommål) lest (12-18 tønner)IVsubst. \/lɑːst\/utholdenhet, holdbarhetVverb \/lɑːst\/1) vare, vedvare, stå på• how long will the programme last?2) overleve, leve videre, holde ut, klare seg3) strekke til, holde4) holde, holde seg, stå seg5) ( om farge) sitte, sitte ilast for ever vare eviglast out vare klare seg (med noe)det\/den vil klare (seg gjennom) vinterenVIverb \/lɑːst\/( håndverk) forme eller passe til over en lestVIIadj. \/lɑːst\/1) sist, bakersthan er den jeg minst av alt ønsker å treffe \/ han er den siste jeg ønsker å treffe2) sist, siste, senest, seneste, forrige, sistnevnte3) aller størst, ytterst, høyestat last til slutt, til sist, endeligat long last langt om lenge, til syvende og sist, endeligevery last hver eneste, hver eneste enin the last place i siste rekke, sist, til sluttlast man out siste mann utlast resort siste utveilast thing det siste en gjør, som en avslutningthe last World War siste verdenskrigto the last degree i høyeste gradthe year before last i forfjor, for to år sidenVIIIadv. \/lɑːst\/1) sist, i siste rekke, til slutt, bakerst, sist-• who came last?2) senest, sist, forrige gang, sist gang• when did you see him last?3) til slutt, til sist, endeligfirst and last først og sist, først og fremst alt i alt, i bunn og grunn, i det store og helelast in, first out sist inn, først ut, den som er sist ansatt må gå førstlast of all aller sist -
89 pay
pei 1. past tense, past participle - paid; verb1) (to give (money) to (someone) in exchange for goods, services etc: He paid $5 for the book.) betale; utbetale; lønne2) (to return (money that is owed): It's time you paid your debts.) betale tilbake, gjengjelde3) (to suffer punishment (for): You'll pay for that remark!) straffes, betale4) (to be useful or profitable (to): Crime doesn't pay.) lønne/svare seg5) (to give (attention, homage, respect etc): Pay attention!; to pay one's respects.) skjenke, høre (etter); gi (komplimenter)2. noun(money given or received for work etc; wages: How much pay do you get?) lønn, betaling, gasje- payable- payee
- payment
- pay-packet
- pay-roll
- pay back
- pay off
- pay up
- put paid tobetale--------gasje--------lønn--------lønningIsubst. \/peɪ\/1) lønn, gasje, hyre (sjøfart)2) betaling, godtgjørelsebe in someone's pay være i tjeneste hos noenfull pay full lønnII1) betale, erlegge, utbetale, stå for• pay your bill!2) innbringe, kaste av seg• his job pays £500 a week3) lønne seg for4) gjengjelde, straffe, unngjelde5) gi, avlegge, skjenke, gjøre• pay me a visit when you're in town, will you?6) lønne seg, være lønnsomtmine foreldre sa alltid at ærlighet lønner seg \/ varer lengst7) ( sjøfart) falle avpay big betale dyrtpay dirt eller hit\/strike dirt ( også overført) ha flaks, skyte gullfuglen, oppdage en gullgruve komme til bunnspay down betale kontant, betale (deler av) summen ved kjøp• you can pay £100 down and the rest by instalmentsnedbetalepay for betale for, gi fordekke kostnadene for, dekke utgiftene til, bekostela svi for, gi igjen for• you'll pay for this!pay money over to someone betale penger til noenpay off betale fullt ut, betale ferdigavmønstre, utbetale lønn og gi avskjed( overført) gi igjen, gi betalt, gi resultater( sjøfart) falle avpay one's entrance (fee) se ➢ entrance, 1pay one's own way betale for seg (selv) være lønnsom, klare segpay out utbetale, foreta utbetaling gi igjen• I'll pay you out for this!(sjøfart, om tau e.l.) gi ut, fire ut, slakke• can you pay out a rope?pay up betale fullt ut, punge utput paid to something ( hverdagslig) sette en stopper for noe, gjøre slutt på noeIII( sjøfart) beke, lapsalvere, tjærebre• pay a seam for me, will you?bek en nat for meg, er du snill -
90 prime
I 1. adjective1) (first or most important: the prime minister; a matter of prime importance.) hoved-, viktigst, primær2) (best: in prime condition.) av beste sort, førsteklasses2. noun(the best part (of a person's etc life, usually early middle age): He is in his prime; the prime of life.) beste alder- primary- primarily
- primary colours
- prime minister
- prime number
- prime time 3. adjectiveprime-time advertising.) i beste sendetidII verb(to prepare (something) by putting something into or on it: He primed (=put gunpowder into) his gun; You must prime (=treat with primer) the wood before you paint it.) forsyne med tennladning; grunne- primerførsteklasses--------grunneIsubst. \/praɪm\/1) begynnelse2) dagens første time3) ( katolsk) prim4) ( fekting) prim(hugg)5) ( matematikk) primtall6) ( matematikk) akuttegn, merke(tegn)7) ( musikk) prim8) ( om ting) det bestein one's prime eller in the prime of life i sin beste alder, i sine velmaktsdager, i sine beste årthe prime of life ungdommen, livets vårthe prime of the day daggrythe prime of the year vårenIIverb \/praɪm\/1) ( teknikk) fylle opp2) ( militærvesen) forsyne med tennladning3) ( om pumpe) fylle på, spe4) instruere, preparere, påvirke5) ( hverdagslig) stappe full (med mat e.l.)6) ( hverdagslig) stive opp, sprite opp7) ( om maling) grunne8) ( matlaging) ese, gjære, heve, koke overprimed with proppfull avprime the pump fylle vann i en pumpe (for å få den til å fungere) ( overført) fremme statsstøtte til næringslivet (satse penger i foretak e.l.)well primed godt påseilet, berusetIIIadj. \/praɪm\/1) fremst, viktigst, hoved-2) prima, førsteklasses, av beste sort3) primær, opphavlig, opprinnelig, først4) som ikke har noen fellesnevner -
91 prospect
1. 'prospekt noun1) (an outlook for the future; a view of what one may expect to happen: He didn't like the prospect of going abroad; a job with good prospects.) utsikt, mulighet2) (a view or scene: a fine prospect.) utsikt2. prə'spekt, ]( American) 'prospekt verb(to make a search (for gold etc): He is prospecting for gold.) lete etter gull, osv.- prospectusutsiktIsubst. \/ˈprɒspekt\/1) (vidstrakt) utsikt, utsyn, vy2) landskap, vidder3) ( overført) utsikt4) fremtidsperspektiv, forespeiling, mulighet5) ( gruvedrift) skjerp (sted hvor man er ute etter mineralforekomster), prospekteringsarbeid, prospekteringsprøve, malmprøve6) ( hverdagslig) eventuell kjøper, eventuell kunde, eventuell prenumerent, spekulant7) ( hverdagslig) kandidatbe in prospect være i sikte, ha utsikt til, kunne forventeshold out bright prospects to somebody forespeile noen en lysende fremtidhold out the prospects of something to somebody forespeile noen noeprospect for (eventuell) kandidat tilprospect of forespeiling omprospects fremtidsutsikter, muligheterprospects in life fremtidsutsikterIIverb \/prəˈspekt\/, \/ˈprɒspekt\/1) lete, søke, forske2) gjennomsøke, undersøke, lete gjennom3) ta et overblikk over, granske, utforskeprospect for lete etter prospektere etterprospect well være lovende, se lovende ut -
92 read
redpast tense, past participle; = readleseIsubst. \/riːd\/1) lesestund2) lesestoff, lesningII1) lese, lese i, lese opp, resitere2) ( mentalt) tolke, lese (i), tyde3) (for)tolke, oppfatte, forstå, lese4) lese, studere• read law5) ( radio- eller telekommunikasjon) forstå, oppfatte, høre• do you read me?6) lese, avlese7) kunne leses, kunne tydes, stå (å lese)8) lyde, låte, høres9) viseread a bill behandle et lovforslagread aloud to somebody lese høyt for noenread a paper lese en avis holde (et) foredragread a person's hand spå noen i håndenread for something lese til noeread off (om instrument, resultat e.l.) lese avread over\/through lese gjennomread out lese opp, lese høytlese\/rope opp navnread up (on) a subject sette seg inn i et emneread up one's lesson lese på leksene sinesee to read se å leseIIIadj. \/red\/belesttake something as read ( overført) godta noe (som det er)take the minutes as read godkjenne protokollen uten opplesning -
93 recognize
1) (to see, hear etc (a person, thing etc) and know who or what that person, thing etc is, because one has seen or heard him, it etc before: I recognized his voice/handwriting; I recognized him by his voice.) gjenkjenne2) (to admit, acknowledge: Everyone recognized his skill.) anerkjenne, vedkjenne seg3) (to be willing to have political relations with: Many countries were unwilling to recognize the new republic.) anerkjenne4) (to accept as valid, well-qualified etc: I don't recognize the authority of this court.) anerkjenne•- recognisable
- recognizably
- recognisably
- recognitionanerkjenne--------innrømmeverb \/ˈrekəɡnaɪz\/ eller recognise1) kjenne igjen2) anerkjenne, kjennes ved, vedkjenne seg3) erkjenne (for seg selv), medgi, innse, være klar over4) påskjønne, anerkjenne, verdsette -
94 rejoicing
noun (the act of feeling or showing great joy; celebrations: There was great rejoicing at the news of the victory; The rejoicings over the birth of the baby lasted well into the night.) fryd, glede, jubel; feiringfrydsubst. \/rɪˈdʒɔɪsɪŋ\/glede, fryd, jubela day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagrejoicings festligheter, (gledes)fest -
95 rickety
'rikəti(not well built; unsteady; likely to fall over or collapse: a rickety table.) lealaus, skrangleteskrøpelig--------vaklevorenadj. \/ˈrɪkətɪ\/1) vaklevoren, skranglete, lealaus, falleferdig2) ( medisin) rakittisk -
96 root
I 1. ru:t noun1) (the part of a plant that grows under the ground and draws food and water from the soil: Trees often have deep roots; Carrots and turnips are edible roots.) rot2) (the base of something growing in the body: the roots of one's hair/teeth.) rot3) (cause; origin: Love of money is the root of all evil; We must get at the root of the trouble.) rot, årsak4) ((in plural) family origins: Our roots are in Scotland.) røtter, opprinnelse2. verb(to (make something) grow roots: These plants aren't rooting very well; He rooted the plants in compost.) slå rot, feste seg- root crop
- root out
- take root II ru:t verb1) (to poke about in the ground: The pigs were rooting about for food.) rote i2) (to search by turning things over etc: She rooted about in the cupboard.) roteknoll--------opphav--------oppkomme--------rotIsubst. \/ruːt\/1) (botanikk, anatomi) rot2) rot, kilde, opphav, årsak3) bunn, kjerne4) (i flertall, roots) rotfrukter5) (lingvistikk, teknikk, matematikk) rot6) (austr., newzealandsk, slang, vulgært, om samleie) knull, nummer, nyp7) ( musikk) grunntone8) ( slang) (et) spark bak9) (austr., vulgært) støkke• Emma is nothing but a good root!10) (mekanikk, på tannhjul) fot, tannfotbe shaken to its roots bli rystet i sine grunnvollerblush to the roots of one's hair rødme helt opp til hårrøttenedaisy roots ( rimslang for boots) støvlerhave its roots in bunne ipull up by the roots rive opp med røttene ( overført også) utryddepull up one's roots bryte opp, bryte med det gamleput down the roots ( overført) slå rotroot and branch fullstendig, helt og holdent, totaltstrike at the root of evil ta ondet ved rotenstrike at the root(s) of something eller strike at the foundation of something prøve å undergrave noestrike at the root of the matter gå radikalt til verksstrike\/take root ( botanikk) slå rot, få røtterIIverb \/ruːt\/1) slå rot (også overført), få røtter2) rote rundt etter, grave frem, snuse opp, rote i, endevende3) ( jordbruk) stikke, sette4) ( jordbruk) la feste rot5) ( om dyr) lete etter mat på bakken6) (austr.) sparke bakut7) (austr., newzealandsk, vulgært) knulle• oh, go and get rooted!å, dra til helvete8) (amer., slang.) robbe, plyndrebe rooted (to the ground\/spot) stå som naglet fast (til jorden\/stedet)(go and) get rooted dra til helveteroot for (amer.) heie påroot out rote frem ( også overført) ta\/rykke opp med roten utrydderoot something out utrydde noe grave frem noe, snuse opp noe rive opp med røtteneroot up rive opp med røttene -
97 say
sei 1. 3rd person singular present tense - says; verb1) (to speak or utter: What did you say?; She said `Yes'.) si, erklære, uttrykke2) (to tell, state or declare: She said how she had enjoyed meeting me; She is said to be very beautiful.) si, uttale; sies3) (to repeat: The child says her prayers every night.) si fram, be4) (to guess or estimate: I can't say when he'll return.) si, anslå, tippe2. noun(the right or opportunity to state one's opinion: I haven't had my say yet; We have no say in the decision.) ha noe å si; si sin mening- saying- have
- I wouldn't say no to
- let's say
- say
- say the word
- that is to saybefale--------siIsubst. \/seɪ\/utsagn, replikk, ordhave a say ha noe man skulle ha sagthave one's say eller say one's say si sin mening, si hva man har på hjertet, synge uthave the last say ha siste ord i sakenhear say høre (at det sies), høre rykte omII1) si sin mening• well said!2) forklare, påstå, erklære, oppgi3) si sin mening, mene, synes4) si, vite5) stå• what does the letter say?6) uttale, si• how do you say that in Norwegian?7) lese, be8) ( om anslag) omtrent, sånn cirka, la oss si• a few of them, say a dozen, agreednoen få av dem, la oss si et dusin, var enige• he is, say, fifty9) si meg, hør her• say, do you want one of these?hør her, vil du ha en av disse?10) (amer., i utrop) det får en si!, maken!, nei men!• say, that's a pretty dress!all said and done eller when\/after all is said and done når alt kommer til alt, til sjuende og sistbe free to say innrømmeeasier said than done eller sooner said than done lettere sagt enn gjortgo without saying si seg selv, være selvsagtI'll say! det skal være sikkert og visst! jammen, sannelig, gjett om• I'll say she was furious!I say sier du det?, det kan du ikke mene! ( gammeldags) hør nå her, si meg• I say, have you ever seen this animal before?si meg, har du noen gang sett dette dyret før?(gammeldags, noe overraskende eller gledelig) jammen!, nei men!, det får en si!, sannelig!no saying ikke godt å sino sooner said than done som sagt, så gjortnothing to say ikke noe å si, ikke noe å snakke omnot to say for ikke å si• he is chubby, not to say fathan er lubben, for ikke å si fetegentlig ikkesay about\/of si angående\/omsay against tale imotsay a good word for someone\/something legge inn et godt ord for noe\/noensay for oneself si til sitt forsvar• have you nothing to say for yourself?være stille, være ordknappsaying and doing are (two) different things eller saying is one thing and doing is another det er lettere sagt enn gjortsaying that eller so saying med disse ord(ene)say one's prayers be, lese sine bønner be aftenbønnsay over lese opp fra hukommelsen, si utenatsay something again si noe igjen, gjenta noe skrive opp noe• you can say that again!say something for tale for, tale til fordel forsi noe til fordel forsays who? ( slang) hvem sier det?, hvem har sagt det?say the word si ifra• you only have to say the word!say to si tilsay to oneself si til seg selvsay when! (hverdagslig, ved servering av mat eller drikke) si stoppsomething to say en høne å plukkeso saying med disse ordto say nothing of for ikke å snakke omto say the least i det minste, mildt sagtthat is to say det vil si, dvs., nemligyou said it! (amer.) nettopp!, der sa du det!, nemlig! -
98 screen
skri:n 1. noun1) (a flat, movable, often folding, covered framework for preventing a person etc from being seen, for decoration, or for protection from heat, cold etc: Screens were put round the patient's bed; a tapestry fire-screen.) skjerm(brett)2) (anything that so protects etc a person etc: He hid behind the screen of bushes; a smokescreen.) skjerm3) (the surface on which films or television pictures appear: cinema/television/radar screen.) skjerm, filmlerret2. verb1) (to hide, protect or shelter: The tall grass screened him from view.) (av)skjerme, beskytte2) (to make or show a cinema film.) filmatisere; vise på lerret3) (to test for loyalty, reliability etc.) sile, skille ut4) (to test for a disease: Women should be regularly screened for cancer.) gjennomlyse; undersøke•- the screendeksel--------filmlerret--------konvolutt--------lerret--------lokk--------omslag--------perm--------sil--------skjermIsubst. \/skriːn\/1) skjerm2) (fysikk, radar, radio, TV, EDB e.l.) skjerm3) skillevegg4) ( film) fremviserskjerm, kino-\/filmlerret5) ( foranstilt) film-6) ( kirkelig) gitter7) filter8) ( til vinduer e.l.) fluenett(ing), myggnett9) ( skogbruk) skjerm, skjermbeplantning, lebelte11) ( militærvesen) deknings-\/sikringspatrulje13) ( gammeldags) høyrygget stol eller langbenkgo on the screen gå til filmenthe screen film(en), den hvite duken, (film)lerretetIIverb \/skriːn\/1) avskjerme, skjerme, beskytte med skjerm, sette skjerm\/netting foran2) ( overført) skjerme, beskytte, verne, dekke over3) ( teknikk) harpe, sikte4) skille ut, sile, sortere5) (om mennesker, i undersøkelser) undersøke6) filmatisere7) vise (frem), vise på lerret8) egne seg for film(en)9) ( telekommunikasjon) (av)skjermescreen behind gjemme seg bakscreen off avskjerme, skille fra -
99 sort
so:t 1. noun(a class, type or kind: I like all sorts of books; She was wearing a sort of crown.) type, slags, sort, art2. verb(to separate into classes or groups, putting each item in its place: She sorted the buttons into large ones and small ones.) sortere- sorter- of a sort / of sorts
- out of sorts
- sort of
- sort outart--------ordne--------slag--------sort--------sortereIsubst. \/sɔːt\/1) sort, slag, type2) ( typografi) (skrift)snitt3) ( gammeldags) måteafter a sort på sett og vis, til en viss grad, på en måte, som skal forestilleall sorts and conditions of men alle slags menneskerall sorts of things alle mulige saker, alt mulig, litt av hvert, diverse, alle hånde, all slags, ditt og dattit takes all sorts (to make a world) vi er alle forskjellige, alle (mennesker) kan ikke være likenothing of the sort på ingen måte, slettes ikke, så visst ikke!, ikke i det hele tatt!, tvert om!out of sorts føle seg uvel, ikke være helt på høyden ikke i humør, gretten, sur, humørsyksomething of the sort noe sånt, noe i den dur, noe i den retningsort of ( hverdagslig) liksom, på et vis, på sett og visjeg føler meg rar, liksom• he is very funny, sort ofa sort of interest en viss interessesort of thing greiethat sort of thing sånt, denslagswhat sort of hva slagsIIverb \/sɔːt\/1) sortere, ordne2) ( EDB) sortereget oneself sorted out ( hverdagslig) komme i orden, får det ordnet for segsort out sortere, ordne (opp)sortere ut, tynne ut, luke ut, sortere unna ( hverdagslig) bli klar over, oppdage ( hverdagslig) få orden\/fasong på ( hverdagslig) skjelle ut, gi en lærepenge• I'll sort you out!sort out from skille (ut) frasort out one's problems ordne opp i problemene sinesort well\/ill with (gammeldags, litterært) stemme godt\/dårlig overens med, harmonisere godt\/dårlig med -
100 the
ðə, ði(The form ðə is used before words beginning with a consonant eg the house or consonant sound eg the union ðə'ju:njən; the form ði is used before words beginning with a vowel eg the apple or vowel sound eg the honour ði 'onə)1) (used to refer to a person, thing etc mentioned previously, described in a following phrase, or already known: Where is the book I put on the table?; Who was the man you were talking to?; My mug is the tall blue one; Switch the light off!)2) (used with a singular noun or an adjective to refer to all members of a group etc or to a general type of object, group of objects etc: The horse is running fast.; I spoke to him on the telephone; He plays the piano/violin very well.)3) (used to refer to unique objects etc, especially in titles and names: the Duke of Edinburgh; the Atlantic (Ocean).)4) (used after a preposition with words referring to a unit of quantity, time etc: In this job we are paid by the hour.)5) (used with superlative adjectives and adverbs to denote a person, thing etc which is or shows more of something than any other: He is the kindest man I know; We like him (the) best of all.)6) ((often with all) used with comparative adjectives to show that a person, thing etc is better, worse etc: He has had a week's holiday and looks (all) the better for it.)•- the...- the...den--------det--------joIdeterm. foran konsonant, ubetont: \/ħə\/, \/ħ\/, vokallyd, betont: \/ħɪ\/, i betydning 10: \/ħiː\/1) ( svarer til bestemt form) -en (hankjønn), -a (hunkjønn), -et (intetkjønn), -ene (flertall)2) ( med bestemt form av substantiv) den, det, de• can you see the old man?3) ( med substantivert adjektiv) den, det, dede holdt en gudstjeneste til minne om den\/de døde• which river is the deepest?4) ( som eiendomspronomen) min5) ( i of-setninger)6) ( i retningsuttrykk)7) (the foran egennavn)8) en, et• he bought a car to the amount of £20009) per• they cost £10 the piecede koster £10 per stykk \/ de koster £10 stykket• are you the Mary Lewis?er du den kjente\/berømte Mary Lewis?han forklarete årsaken, men ikke den virkelige årsaken• the wretch!• the idiots!IIadv. foraonsonantlyd: \/ħə\/ eller \/ħ\/, foran vokallyd: \/ħɪ\/1) jo..., desto, jo..., jojo før du går til sengs, jo bedre vil du føle deg2) destoall the better desto bedrenone the wiser ikke (stort) klokerethe sooner the better jo før, jo bedre
См. также в других словарях:
well over — verb flow or run over (a limit or brim) • Syn: ↑overflow, ↑overrun, ↑run over, ↑brim over • Derivationally related forms: ↑overrun (for: ↑overrun), ↑ … Useful english dictionary
well — I [[t]we̱l[/t]] DISCOURSE USES ♦ (Well is used mainly in spoken English.) 1) ADV: ADV cl You say well to indicate that you are about to say something. Sylvia shook hands. Well, you go get yourselves some breakfast. ... Well, I don t like the look … English dictionary
over — I [[t]o͟ʊvə(r)[/t]] POSITION AND MOVEMENT ♦ (In addition to the uses shown below, over is used after some verbs, nouns, and adjectives in order to introduce extra information. Over is also used in phrasal verbs such as hand over and glaze over .) … English dictionary
well — I. /wɛl / (say wel) adverb (better, best) 1. in a satisfactory, favourable, or advantageous manner; fortunately or happily: affairs are going well; to be well supplied; well situated. 2. in a good or proper manner: he behaved very well. 3.… …
well — 1. adv., adj., & int. adv. (better, best) 1 in a satisfactory way (you have worked well). 2 in the right way (well said; you did well to tell me). 3 with some talent or distinction (plays the piano well). 4 in a kind way (treated me well). 5… … Useful english dictionary
well — I. noun Etymology: Middle English welle, from Old English; akin to Old English weallan to bubble, boil, Old High German wella wave, Lithuanian vilnis Date: before 12th century 1. a. an issue of water from the earth ; a pool fed by a spring b.… … New Collegiate Dictionary
well — well1 /wel/, adv., adj., compar. better, superl. best, interj., n. adv. 1. in a good or satisfactory manner: Business is going well. 2. thoroughly, carefully, or soundly: to shake well before using; listen well. 3. in a … Universalium
well — I [[t]wɛl[/t]] adv. adj. compar. bet•ter, superl. best, 1) in a good or satisfactory manner: Our plans are going well[/ex] 2) thoroughly, carefully, or soundly: Shake well before using[/ex] 3) in a moral or proper manner: to behave well[/ex] 4)… … From formal English to slang
well — I 1. adverb 1) he behaves well Syn: satisfactorily, nicely, correctly, properly, fittingly, suitably, appropriately; decently, fairly, kindly, generously, honestly Ant: badly 2) … Thesaurus of popular words
well — I 1. adverb 1) please behave well Syn: satisfactorily, nicely, correctly, properly, fittingly, suitably, appropriately 2) they get on well together Syn: amicably, agreeably, pleasantly … Synonyms and antonyms dictionary
Over Town — Canadian Slang Term used in Vancouver s North Shore municipalities to refer to Vancouver, as in Are you going over town , or well, over town there s... . Sometimes in the same context the city is used, as with elsewhere in the Lower Mainland. The … English dialects glossary