Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

waldan

  • 1 VALDA

    do
    * * *
    (veld, olla or volda, valdit), v.
    1) to wield, with dat.; ef ek em svá ústerkr, at ek má eigi v. sverðinu, that I cannot wield the sword;
    2) to rule over; en þar Heimdall kveða v. véum, there they say H. rules over the fane;
    3) to cause, be the cause of, with dat. or absol. (eigi vissu menn, hvat því olli); þessu mun Svanr v., this must be Swan’s doing.
    * * *
    pres. veld, pl. völdum, valdit, valda: pret. olli, ollir, olli; olli ofrausn stillis, in a verse of A. D. 1066, as also by Ari, Íb. 7: in alliteration as a vowel, einn þú því ollir, ekki …, Am. 80; a pret. voldi or oldi also occurs, for references see B: subj. ylli, also voldi, vildi, see B; imperat. vald: with neg. suff. vald-at-tu, cause thou not, Gísl. (in a verse); veldr-at, Nj. 61: part. valdit: a mod. verb has been formed from the pret. olli,—olla, olli, ollat, olla being used of to cause, valda to be able: [Ulf. waldan, ga-waldan = to rule; A. S. wealdan; Engl. wield; O. H. G. waltan; Germ. walten; Dan. vold; cp. Lat. valere.]
    B. To wield, with dat.; ef ek em svá ústerkr, at ek má eigi valda sverðinu, if I be so weak that I cannot wield the sword, Ó. H. 209; þær byrðar er vér megum eigi valda, Greg. 65; meðan ek má vápnum valda, Ld. 170; hvern þann mann er vápnum mátti valda, Stj. 611.
    2. to rule; en þar Heimdal kveða valda véum, where Heimdal reigns, resides, Gm. 13 (cp. Ulf. garda waldands = οἰκοδεσπότης).
    II. to cause, with dat. or absol.; ok þat olli, Íb. 7; vér því völdum er þú velli hélt, Hkm. 12; ekki veldr því, Stor. 2; Þorvaldr veldr því, Nj. 18; þessu mun Svanr valda, 21; hvat þat valdit mundu hafa, at …, 75; spurði hvat vyldi úgleði hans, Fms. vii. 106 (olli, v. l.); þeir hinir sömu er því voldu, ix. 280; eigi vissu menn hvat því voldi, 282; spurði hvat úgleði hans ylli, Eg. 322; spurði hverr því olli, Ísl. ii. 160; olli þat því, at …, Eg. 400; hón frétti hvat voldi hans úgleði, Art. 5; þat voldi því, at …, Stj. 91; því voldi breiskleikr, 548, Post. (Unger) 21; spurði hverr því volli, Sturl. ii. 60; sá er úskilum volli, Hom. 45; at þeir hefði mestu um valdit, Hkr. ii. 395; þau ullu (i. e. ollu) lífláti hans, Rb. 414; þeir vissu hverir valdit (ollat Ed. from a paper MS.) höfðu, Lv. 8; þat oldi úgagni því er vér fengum, Blanda (vellum); ok voldi þat því mest, at …, Fms. viii. 197, 292; þat voldi at íss var í stallinum, ix. 386 (volli and olli, v. l.): sayings, sjaldan veldr einn ef tveir deila, 508; eigi veldr sá er varar annan (veldrat sá er varir, Nj.), Hrafn. 6; sá veldr mestu er upphafinu veldr; sá skal hýðing valda ( execute) er heimskastr er á þingi, N. G. L. i. 349.
    III. part. valdandi, a wielder, ruler; Dróttinn sá er alls er valdandi, Hom. 100; hvárki vitandi né valdandi þessa verks, Fms, ix. 42; alls-valdandi, yfir-valdandi; [cp. A. S. Bret-walda.]

    Íslensk-ensk orðabók > VALDA

  • 2 valeo

    valeo, valuī, valitūrus, ēre (zu gotisch waldan, ahd. waltan, nhd. walten), bei Kräften sein, sich bei Kräften befinden, kräftig sein, Kraft haben, stark sein, I) eig.: A) im allg.: a) übh.: sanus homo, qui bene valet, Cels.: puer ille ut magnus est et multum valet! Plaut.: si corpus valet, Cels.: si satis valet (aeger), Cels.: prout nervi valent, Cels. – animo parum valere, seiner Denkkraft nicht recht mehr mächtig sein, geistesschwach sein, Sall. Iug. 11, 5. Aur. Vict. epit. 14, 10. – b) körperlich zu etwas stark-, tüchtig sein, α) v. Pers.u. personif. Ggstdn.: αα) m. Praepp.: alios videmus velocitate ad cursum, alios viribus ad luctandum valere, Cic. de off. 1, 107: v. Lebl., sunt mihi quae valeant in talia pondera vires, Ov. met. 13, 286: non valere in impetum, keine Schlagkraft haben, Sen. nat. qu. 1, 14, 4: non valere in flammam, zu einer Fl. nicht Kraft genug haben, ibid. 2, 18. – ββ) m. folg. Infin., physisch die Kraft haben, stark genug-, imstande sein, vermögen, si aut valeo stare aut etc., Hor.: valet ima summis mutare deus, Hor.: aegre v. evadere, Suet.: ut neque calceum perpeti neque libellos evolvere aut tenere omnino valeret, Suet. – v. Lebl., aestus non valet e lapide hoc impellere res, Lucr.: quid ferre recusent, quid valeant (sc. ferre) umeri, Hor.: m. Dat. Gerund. als grammat. t.t., ve et agendae rei et minuendae valet, bewirkt eine Vergrößerung od. Verminderung, Gell. 5, 12, 10: m. pro u. Abl., nam (i littera) pro brevi et pro longa valet, Mar. Victorin. 17, 18 K. – β) von Heilmitteln, kräftig-, wirksam sein, wirken, αα) mit Praepp. u. Advv. und mit Abl. causae: valere ad id, v. ad omnia, Cels.: valere contra serpentium morsus, Plin.: v. adversus animal nominis sui, Plin.: v. aeque, v. parum, Cels.. v. eodem, Cels. – v. potu, illitu, suffitu, Plin. – ββ) m. Dat. Gerund., medicamenta, quae gerendis venenis valent, Gell. – γγ) m. Infin., die Kraft haben, marrubii sucus et porri valet eiusmodi necare animalia, Colum.: sandaracha valet purgare, sistere, excalfacere, Plin. – c) sehr stark sein, v. Lauten = stark tönen, stark ausgesprochen werden, cum C ac similiter G non valuerunt, in T ac D molliuntur, Quint. 1, 11, 5.

    B) prägn., physisch wohl-, gesund-, munter sein, sich wohl befinden (Ggstz. aegrotare, aegrum esse), a) übh.: α) m. Advv.: optime v. et gravissime aegrotare, Cic.: bene, melius v., Cic.: recte v., Plaut. u. Dolab. in Cic. ep.: minus v., unpäßlich sein, Cic.: impers., quibus aut deficitur aut recte valetur, Th. Prisc. 2, 16 in. – β) mit bl. Abl. od. ab u. Abl. des Körpers u. Körperteiles usw., v. corpore, Cic.: v. pedibus, Nep.: v. stomacho, Iuven. – v. a corpore, Plaut.: ab oculis, Gell.: nec minus valeo, quam corpore, mente, Ov. trist. 3, 8, 33. – γ) m. ab u. Abl. der Krankheit: a morbo valui, ab animo aeger fui, Plaut. – δ) absol.: valeo et salvus sum, Plaut.: qui valere (gesund bleiben) et senescere volet, Cels.: ut vales? wie befindest du dich? wie steht's (mit der Gesundheit)? Ter. – so der Anfang in Briefen: si vales, bene est (abgekürzt S.V.B.E.), auch mit dem Zusatze ego od. equidem valeo (abgekürzt E.V. od. E.Q.V.), Cic. ep. 13, 6 in. Vatin. in Cic. ep. 5, 9 in. u.a.: nos valemus, Fronton. epist. ad M. Caes. 4, 5 u. 6. – impers., quid agitur, Sagaristio? ut valetur? wie geht's? wie steht's (mit der Gesundheit)? Plaut. Pers. 309. – b) als Abschiedsgruß: α) vale od. valeas, lebe wohl! Ph. valeas. Di. vale, Plaut. truc. 433: bene vale, Plaut.: vale atque salve, Plaut.: valete, Plaut. – dictoque vale ›vale‹ inquit et Echo, Verg. ecl. 3, 79; vgl. Ov. met. 3, 501. – so auch der häufige Schluß der Briefe: vale, Cic. ep. 6, 22, 3: vive valeque! Hor. sat. 2, 5, 110: vive, vale! Hor. ep. 1, 6, 67: bene vale et me dilige, Mat. in Cic. ep. 11, 28, 8: cura ut valeas, Cic. ep. 7, 20, 3 u.a. – auch als Abschiedsgruß an Verstorbene, zB. salve aeternum mihi aeternumque vale, Verg. Aen. 11, 98; vgl. Donat. Ter. Andr. 4, 2, 13. – als Ausdruck der Abweisung, Verschmähung, wie unser gehab' dich wohl! geh! geht! fahre hin! fahret hin! fort mit! valeas, habeas istam, Ter.: ›haud mihi vitā est opus hāc‹ ut et ›valeas (laß mich ungeschoren)‹, Hor.: si talis est deus, valeat, Cic.: valeat Venus valeantque puellae, Tibull.: valete curae, Petron.: quare valeant ista, fort damit! genug davon! Cic.: valeant, qui inter nos discidium volunt, Ter. – β) valere iubere od. dicere od. (bei Spät.) facere, jmdm. Lebewohl sagen, von jmd. Abschied nehmen, illum salutavi, post etiam iussi valere, Cic. – obstinatissime retinuit, ut liberti servique mane salvere, vesperi valere sibi singuli dicerent, wir »einen guten Morgen, eine gute Nacht wünschen«, Suet.: dicere triste ›vale‹, Ov.: supremum ›vale‹ dicere, Ov.: saepe ›vale‹ dicto rursum sum multa locutus, Ov.: u. vale dicere (in Ausgaben auch als ein Wort valedicere) alci (Ggstz. salutare alqm), Sen. ep. 17, 11. Sulp. Sev. dial. 1, 3. § 1 (wo Perf. vale dixi): u. so iam dixisse rebus humanis valere, Apul. flor. 16. p. 21, 19 Kr. – dafür spätlat. vale facere od. als ein Wort valefacere (alci), zB. Apul. met. 4, 18. Augustin. epist. 65, 2. Vulg. act. apost. 18, 18 u. 21; 21, 6. Paul. in vit. Ambros. 25: valefecerunt mundo, entsagten der W., Augustin. serm. 15, 9: fecit vale patri suo et matri suae, Vulg. Tob. 5, 22. – c) in der Beteuerungsformel ne valeam, nisi etc., ich will nicht gesund sein, wenn nicht usw., M. Aurel. bei Fronto ad M. Caes. 2, 3 (6). p. 28 19 N.

    II) übtr.: A) im allg., Kraft-, Geltung haben, Einfluß-, Macht-, Wirkung haben, gelten, vermögen, etw. ausrichten, seine Geltung behaupten, überwie gen, den Ausschlag geben, a) übh.: qui plus opibus, armis, potentiā valent, Cic.: plurimum, Cic.: plurimum proficere et v., Cic.: longe plurimum valere ingenio, Cic.: satis valere in populari genere dicendi, Cic.: quicquid valebo, valebo tibi, Cic.: multum (plus, plurimum) valere apud alqm, Cic. u. Caes.: multum v. equitatu, Caes.: minus v., Caes.: tantum v., Caes.: ne valeret nimis, Cic. – v. Lebl., sine veritate nomen amicitiae valere non potest, seine Geltung behaupten, Cic.: utrum apud eos pudor atque officium an timor valeret (überwiege), Caes.: sed haec eadem num censes apud eos ipsos valere, hätte eine gleiche Wirkung, Cic.: cuius ratio etsi non valuit, zur Geltung gelangte, durchdrang, Nep.: ut valeret (lex), effecit, brachte es zur Geltung, Nep.: ignari, quid gravitas valeret, Cic.: hanc auctoritatem quantum valituram esse existimetis, Cic.: nihil putas valere in iudiciis bonorum virorum testimonia, Cic.: in uno servulo familiae nomen non valet, ist der N. Fam. nicht anwendbar, Cic.: gravis illa facultas, quae saepe valuit in consule deligendo, den Ausschlag gab, Cic.: nescis, quo valeat nummus? in welchem Wert stehe? Hor. – valere m. allg. Acc., valere nihil aliud quam ut etc., Liv. 7, 17, 13. – b) mit Rücksicht auf ein bestimmtes Ziel = α) m. ad u. Akk. od. m. in u. Akk. od. m. Infin., zu etw. die Kraft-, die Macht haben, beitragen, mitwirken, etw. zu tun imstande-, geeignet sein, vermögen, tu non solum ad neglegendas leges, verum etiam ad evertendas valuisti, Cic.: v. Lebl., illud perficiam, ut invidia mihi valeat ad gloriam, Cic.: hoc praeceptum ad tollendam amicitiam valet, Cic.: sive illa vestis mutatio ad luctum ipsorum sive ad deprecandum valebat (eine Geltung, Bedeutung hatte), Cic.: ad corporum sanationem multum ipsa corpora et natura valet, trägt viel bei, wirkt sehr mit, Cic.: valet igitur multum ad vincendum probari mores eorum, qui etc., viel trägt zur siegreichen Führung der Sache bei, daß usw., Cic.: qui (amici) parum valent in unius elati solacium, vermögen uns eben nicht über den Tod eines einzigen zu trösten, Sen. ep. 63, 10. – dafür m. folg. Infin., nam si certam finem esse viderent aerumnarum homines, aliquā ratione valerent religionibus atque minis obsistere vatum, Lucr.: nec continere suos ab direptione castrorum valuit, Liv.: atqui P. Rutilio auctoritatem adimere non valuerunt, Val. Max.: suorum (manus) effugere non valuit, Curt.: von Lebl., res secundae valent commutare naturam, Curt.: quas (feminas) condicio naturae et verecundia stolae ut in foro et iudicio tacerent cohibere non valuit, Val. Max. – u. valere ad id, ut od. ne, Liv.: u. non (nec) valere m. folg. quin u. Konj., nec potestas nec suffragatio horum valuit, quin, quorum patres avosque consules viderant, eos nobilitate praeferrent, Liv. 4, 44, 2. – β) m. in u. Akk. od. m. Ziel- Advv., für od. gegen jmd. gelten, wohin abzielen, in se, in Romanos, in ipsum, Cic.: definitio in omnes valet, gilt für alle, Cic.: responsum quo valeret, Nep.: hoc eo valebat, ut etc., Nep. – γ) m. contra u. Akk., cur desperemus veritatem ipsam contra fallacem captiosamque facundiam suā propriā vi et claritate valituram (esse)? Lact. de opif. dei 20, 5. – δ) m. adversus u. Akk., quantum istae minae adversus plebis consensum valerent, ausrichten könnten, Liv. 4, 4, 3.

    B) insbes.: 1) v. Geldeswert = so u. so viel gelten, wert sein, zustehen kommen, nummi denarii decuma libella (dicta), quod libram pondo aeris valebat, Varro LL.: ita ut scrupulum valeret sestertios vicenos, Plin.: dum pro argenteis decem aureus unus valeret, Liv.: quanti omnibus valet (servus), ICt.: quasi minimo valeret hereditas, ICt.: caro (teuer) mihi valent stillae temporum, Augustin. conf. 11, 2, 1: carum est, quia caro valet, Augustin. serm. 21, 4: tanto quisque comparat quanto valet, Augustin. serm. 117, 1: pluris apud eum valere David amicitiam iudicabat, Ambros. de off. 2, 7, 36. – 2) v. Wortbedeutungen, wie das griech. δύνασθαι, gelten, bedeuten, heißen, nuncupare nominare valere apparet in legibus, Varro LL.: verbum, quod idem valeat, gleichbedeutend, synonym ist, Cornif. rhet. u. Cic.: et intellego et sentio et video saepe idem valent, quod scio, Quint.: becco valet gallinacei rostrum, Suet. – / valen = valesne, Plaut. trin. 50. – vulg. Fut. valevit (= valebit), Corp. inscr. Lat. 8, 5352.

    lateinisch-deutsches > valeo

  • 3 valeo

    valeo, valuī, valitūrus, ēre (zu gotisch waldan, ahd. waltan, nhd. walten), bei Kräften sein, sich bei Kräften befinden, kräftig sein, Kraft haben, stark sein, I) eig.: A) im allg.: a) übh.: sanus homo, qui bene valet, Cels.: puer ille ut magnus est et multum valet! Plaut.: si corpus valet, Cels.: si satis valet (aeger), Cels.: prout nervi valent, Cels. – animo parum valere, seiner Denkkraft nicht recht mehr mächtig sein, geistesschwach sein, Sall. Iug. 11, 5. Aur. Vict. epit. 14, 10. – b) körperlich zu etwas stark-, tüchtig sein, α) v. Pers.u. personif. Ggstdn.: αα) m. Praepp.: alios videmus velocitate ad cursum, alios viribus ad luctandum valere, Cic. de off. 1, 107: v. Lebl., sunt mihi quae valeant in talia pondera vires, Ov. met. 13, 286: non valere in impetum, keine Schlagkraft haben, Sen. nat. qu. 1, 14, 4: non valere in flammam, zu einer Fl. nicht Kraft genug haben, ibid. 2, 18. – ββ) m. folg. Infin., physisch die Kraft haben, stark genug-, imstande sein, vermögen, si aut valeo stare aut etc., Hor.: valet ima summis mutare deus, Hor.: aegre v. evadere, Suet.: ut neque calceum perpeti neque libellos evolvere aut tenere omnino valeret, Suet. – v. Lebl., aestus non valet e lapide hoc impellere res, Lucr.: quid ferre recusent, quid valeant (sc. ferre) umeri, Hor.: m. Dat. Gerund. als grammat. t.t., ve et agendae rei et minuendae valet,
    ————
    bewirkt eine Vergrößerung od. Verminderung, Gell. 5, 12, 10: m. pro u. Abl., nam (i littera) pro brevi et pro longa valet, Mar. Victorin. 17, 18 K. – β) von Heilmitteln, kräftig-, wirksam sein, wirken, αα) mit Praepp. u. Advv. und mit Abl. causae: valere ad id, v. ad omnia, Cels.: valere contra serpentium morsus, Plin.: v. adversus animal nominis sui, Plin.: v. aeque, v. parum, Cels.. v. eodem, Cels. – v. potu, illitu, suffitu, Plin. – ββ) m. Dat. Gerund., medicamenta, quae gerendis venenis valent, Gell. – γγ) m. Infin., die Kraft haben, marrubii sucus et porri valet eiusmodi necare animalia, Colum.: sandaracha valet purgare, sistere, excalfacere, Plin. – c) sehr stark sein, v. Lauten = stark tönen, stark ausgesprochen werden, cum C ac similiter G non valuerunt, in T ac D molliuntur, Quint. 1, 11, 5.
    B) prägn., physisch wohl-, gesund-, munter sein, sich wohl befinden (Ggstz. aegrotare, aegrum esse), a) übh.: α) m. Advv.: optime v. et gravissime aegrotare, Cic.: bene, melius v., Cic.: recte v., Plaut. u. Dolab. in Cic. ep.: minus v., unpäßlich sein, Cic.: impers., quibus aut deficitur aut recte valetur, Th. Prisc. 2, 16 in. – β) mit bl. Abl. od. ab u. Abl. des Körpers u. Körperteiles usw., v. corpore, Cic.: v. pedibus, Nep.: v. stomacho, Iuven. – v. a corpore, Plaut.: ab oculis, Gell.: nec minus valeo, quam corpore, mente, Ov. trist. 3, 8, 33. – γ) m. ab u. Abl. der
    ————
    Krankheit: a morbo valui, ab animo aeger fui, Plaut. – δ) absol.: valeo et salvus sum, Plaut.: qui valere (gesund bleiben) et senescere volet, Cels.: ut vales? wie befindest du dich? wie steht's (mit der Gesundheit)? Ter. – so der Anfang in Briefen: si vales, bene est (abgekürzt S.V.B.E.), auch mit dem Zusatze ego od. equidem valeo (abgekürzt E.V. od. E.Q.V.), Cic. ep. 13, 6 in. Vatin. in Cic. ep. 5, 9 in. u.a.: nos valemus, Fronton. epist. ad M. Caes. 4, 5 u. 6. – impers., quid agitur, Sagaristio? ut valetur? wie geht's? wie steht's (mit der Gesundheit)? Plaut. Pers. 309. – b) als Abschiedsgruß: α) vale od. valeas, lebe wohl! Ph. valeas. Di. vale, Plaut. truc. 433: bene vale, Plaut.: vale atque salve, Plaut.: valete, Plaut. – dictoque vale ›vale‹ inquit et Echo, Verg. ecl. 3, 79; vgl. Ov. met. 3, 501. – so auch der häufige Schluß der Briefe: vale, Cic. ep. 6, 22, 3: vive valeque! Hor. sat. 2, 5, 110: vive, vale! Hor. ep. 1, 6, 67: bene vale et me dilige, Mat. in Cic. ep. 11, 28, 8: cura ut valeas, Cic. ep. 7, 20, 3 u.a. – auch als Abschiedsgruß an Verstorbene, zB. salve aeternum mihi aeternumque vale, Verg. Aen. 11, 98; vgl. Donat. Ter. Andr. 4, 2, 13. – als Ausdruck der Abweisung, Verschmähung, wie unser gehab' dich wohl! geh! geht! fahre hin! fahret hin! fort mit! valeas, habeas istam, Ter.: ›haud mihi vitā est opus hāc‹ ut et ›valeas (laß mich ungeschoren)‹, Hor.: si talis est deus, valeat, Cic.:
    ————
    valeat Venus valeantque puellae, Tibull.: valete curae, Petron.: quare valeant ista, fort damit! genug davon! Cic.: valeant, qui inter nos discidium volunt, Ter. – β) valere iubere od. dicere od. (bei Spät.) facere, jmdm. Lebewohl sagen, von jmd. Abschied nehmen, illum salutavi, post etiam iussi valere, Cic. – obstinatissime retinuit, ut liberti servique mane salvere, vesperi valere sibi singuli dicerent, wir »einen guten Morgen, eine gute Nacht wünschen«, Suet.: dicere triste ›vale‹, Ov.: supremum ›vale‹ dicere, Ov.: saepe ›vale‹ dicto rursum sum multa locutus, Ov.: u. vale dicere (in Ausgaben auch als ein Wort valedicere) alci (Ggstz. salutare alqm), Sen. ep. 17, 11. Sulp. Sev. dial. 1, 3. § 1 (wo Perf. vale dixi): u. so iam dixisse rebus humanis valere, Apul. flor. 16. p. 21, 19 Kr. – dafür spätlat. vale facere od. als ein Wort valefacere (alci), zB. Apul. met. 4, 18. Augustin. epist. 65, 2. Vulg. act. apost. 18, 18 u. 21; 21, 6. Paul. in vit. Ambros. 25: valefecerunt mundo, entsagten der W., Augustin. serm. 15, 9: fecit vale patri suo et matri suae, Vulg. Tob. 5, 22. – c) in der Beteuerungsformel ne valeam, nisi etc., ich will nicht gesund sein, wenn nicht usw., M. Aurel. bei Fronto ad M. Caes. 2, 3 (6). p. 28 19 N.
    II) übtr.: A) im allg., Kraft-, Geltung haben, Einfluß-, Macht-, Wirkung haben, gelten, vermögen, etw. ausrichten, seine Geltung behaupten, überwie-
    ————
    gen, den Ausschlag geben, a) übh.: qui plus opibus, armis, potentiā valent, Cic.: plurimum, Cic.: plurimum proficere et v., Cic.: longe plurimum valere ingenio, Cic.: satis valere in populari genere dicendi, Cic.: quicquid valebo, valebo tibi, Cic.: multum (plus, plurimum) valere apud alqm, Cic. u. Caes.: multum v. equitatu, Caes.: minus v., Caes.: tantum v., Caes.: ne valeret nimis, Cic. – v. Lebl., sine veritate nomen amicitiae valere non potest, seine Geltung behaupten, Cic.: utrum apud eos pudor atque officium an timor valeret (überwiege), Caes.: sed haec eadem num censes apud eos ipsos valere, hätte eine gleiche Wirkung, Cic.: cuius ratio etsi non valuit, zur Geltung gelangte, durchdrang, Nep.: ut valeret (lex), effecit, brachte es zur Geltung, Nep.: ignari, quid gravitas valeret, Cic.: hanc auctoritatem quantum valituram esse existimetis, Cic.: nihil putas valere in iudiciis bonorum virorum testimonia, Cic.: in uno servulo familiae nomen non valet, ist der N. Fam. nicht anwendbar, Cic.: gravis illa facultas, quae saepe valuit in consule deligendo, den Ausschlag gab, Cic.: nescis, quo valeat nummus? in welchem Wert stehe? Hor. – valere m. allg. Acc., valere nihil aliud quam ut etc., Liv. 7, 17, 13. – b) mit Rücksicht auf ein bestimmtes Ziel = α) m. ad u. Akk. od. m. in u. Akk. od. m. Infin., zu etw. die Kraft-, die Macht haben, beitragen, mitwirken, etw. zu tun imstande-, geeignet
    ————
    sein, vermögen, tu non solum ad neglegendas leges, verum etiam ad evertendas valuisti, Cic.: v. Lebl., illud perficiam, ut invidia mihi valeat ad gloriam, Cic.: hoc praeceptum ad tollendam amicitiam valet, Cic.: sive illa vestis mutatio ad luctum ipsorum sive ad deprecandum valebat (eine Geltung, Bedeutung hatte), Cic.: ad corporum sanationem multum ipsa corpora et natura valet, trägt viel bei, wirkt sehr mit, Cic.: valet igitur multum ad vincendum probari mores eorum, qui etc., viel trägt zur siegreichen Führung der Sache bei, daß usw., Cic.: qui (amici) parum valent in unius elati solacium, vermögen uns eben nicht über den Tod eines einzigen zu trösten, Sen. ep. 63, 10. – dafür m. folg. Infin., nam si certam finem esse viderent aerumnarum homines, aliquā ratione valerent religionibus atque minis obsistere vatum, Lucr.: nec continere suos ab direptione castrorum valuit, Liv.: atqui P. Rutilio auctoritatem adimere non valuerunt, Val. Max.: suorum (manus) effugere non valuit, Curt.: von Lebl., res secundae valent commutare naturam, Curt.: quas (feminas) condicio naturae et verecundia stolae ut in foro et iudicio tacerent cohibere non valuit, Val. Max. – u. valere ad id, ut od. ne, Liv.: u. non (nec) valere m. folg. quin u. Konj., nec potestas nec suffragatio horum valuit, quin, quorum patres avosque consules viderant, eos nobilitate praeferrent, Liv. 4, 44, 2. – β) m. in u. Akk. od. m. Ziel-
    ————
    Advv., für od. gegen jmd. gelten, wohin abzielen, in se, in Romanos, in ipsum, Cic.: definitio in omnes valet, gilt für alle, Cic.: responsum quo valeret, Nep.: hoc eo valebat, ut etc., Nep. – γ) m. contra u. Akk., cur desperemus veritatem ipsam contra fallacem captiosamque facundiam suā propriā vi et claritate valituram (esse)? Lact. de opif. dei 20, 5. – δ) m. adversus u. Akk., quantum istae minae adversus plebis consensum valerent, ausrichten könnten, Liv. 4, 4, 3.
    B) insbes.: 1) v. Geldeswert = so u. so viel gelten, wert sein, zustehen kommen, nummi denarii decuma libella (dicta), quod libram pondo aeris valebat, Varro LL.: ita ut scrupulum valeret sestertios vicenos, Plin.: dum pro argenteis decem aureus unus valeret, Liv.: quanti omnibus valet (servus), ICt.: quasi minimo valeret hereditas, ICt.: caro (teuer) mihi valent stillae temporum, Augustin. conf. 11, 2, 1: carum est, quia caro valet, Augustin. serm. 21, 4: tanto quisque comparat quanto valet, Augustin. serm. 117, 1: pluris apud eum valere David amicitiam iudicabat, Ambros. de off. 2, 7, 36. – 2) v. Wortbedeutungen, wie das griech. δύνασθαι, gelten, bedeuten, heißen, nuncupare nominare valere apparet in legibus, Varro LL.: verbum, quod idem valeat, gleichbedeutend, synonym ist, Cornif. rhet. u. Cic.: et intellego et sentio et video saepe idem valent, quod scio, Quint.: becco valet gallinacei rostrum, Suet. –
    ————
    valen = valesne, Plaut. trin. 50. – vulg. Fut. valevit (= valebit), Corp. inscr. Lat. 8, 5352.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > valeo

  • 4 valda

    гл. сильн. VII и сл. управлять; причинять (с дат.)
    г. waldan управлять, д-а. wealdan управлять (ср. а. wield владеть ← д-а. сл. гл. weldan), д-в-н. waltan управлять (н. walten), ш. vålla причинять, д., нор. volde то же; к лат. valēre иметь силу, р. владеть

    Old Norse-ensk orðabók > valda

  • 5 volděti

    volděti; voldati Grammatical information: v. Proto-Slavic meaning: `rule'
    Church Slavic:
    vladěti `rule' [verb]
    Russian:
    vladét' `own, control, wield' [verb];
    volodét' (dial.) `own, control, wield' [verb]
    Slovak:
    vládat' `be able' [verb]
    Polish:
    wɫadać `rule, reign' [verb]
    Old Polish:
    wɫodać `rule, reign' [verb]
    Serbo-Croatian:
    vládati `rule' [verb], vlȃdam [1sg];
    Čak. vládati (Vrgada) `rule' [verb], vlȃdam [1sg];
    Čak. vlå̄dȁti (Vrgada) `rule' [verb], vlå̃daš [2sg]
    Slovene:
    vládati `lead, direct, rule, own' [verb], vládam [1sg];
    ládati `lead, direct, rule, own' [verb], ládam [1sg]
    Lithuanian:
    valdýti `rule, govern, wield' [verb], val̃do [3ps], val̃dė [3pt]
    Latvian:
    vàldît `rule, govern, wield' [verb]
    Indo-European reconstruction: uolH-dʰ-
    Comments: Apparently, the suffix became part of the root.
    Other cognates:
    Go. waldan `rule' [verb];
    OHG waltan `rule' [verb]

    Slovenščina-angleščina big slovar > volděti

  • 6 voldati

    volděti; voldati Grammatical information: v. Proto-Slavic meaning: `rule'
    Church Slavic:
    vladěti `rule' [verb]
    Russian:
    vladét' `own, control, wield' [verb];
    volodét' (dial.) `own, control, wield' [verb]
    Slovak:
    vládat' `be able' [verb]
    Polish:
    wɫadać `rule, reign' [verb]
    Old Polish:
    wɫodać `rule, reign' [verb]
    Serbo-Croatian:
    vládati `rule' [verb], vlȃdam [1sg];
    Čak. vládati (Vrgada) `rule' [verb], vlȃdam [1sg];
    Čak. vlå̄dȁti (Vrgada) `rule' [verb], vlå̃daš [2sg]
    Slovene:
    vládati `lead, direct, rule, own' [verb], vládam [1sg];
    ládati `lead, direct, rule, own' [verb], ládam [1sg]
    Lithuanian:
    valdýti `rule, govern, wield' [verb], val̃do [3ps], val̃dė [3pt]
    Latvian:
    vàldît `rule, govern, wield' [verb]
    Indo-European reconstruction: uolH-dʰ-
    Comments: Apparently, the suffix became part of the root.
    Other cognates:
    Go. waldan `rule' [verb];
    OHG waltan `rule' [verb]

    Slovenščina-angleščina big slovar > voldati

  • 7 volstь

    volstь Grammatical information: f. i Proto-Slavic meaning: `rule'
    Old Church Slavic:
    vlastь `power, sovereignty, rule' [f i]
    Russian:
    vólost' `volost (smallest administrative unit in Tsarist Russia)' [f i];
    vlast' `power, authority' [f i]
    Czech:
    vlast' `homeland' [f i]
    Slovak:
    vlast' `homeland' [f i]
    Polish:
    wɫość `farmstead, village' [f i]
    Serbo-Croatian:
    vlȃst `rule' [f i]
    Slovene:
    lȃst `property' [f i];
    vlȃst `property' [f i]
    Bulgarian:
    vlast `power, authority' [f i]
    Latvian:
    vàlsts `state, realm' [f i]
    Indo-European reconstruction: uolH-dʰ-ti-
    Other cognates:
    Go. waldan `rule' [verb];
    OHG waltan `rule' [verb]

    Slovenščina-angleščina big slovar > volstь

  • 8 reign (N.)

    germ. rīkiþæ; rīkja-
    ы{(V.)}
    germ. reg-; reikan?; rīkisæn; waldan

    Neuenglisch-germanisches Wörterbuch > reign (N.)

  • 9 rule (N.)

    germ. regul-
    ы{(V.)}
    germ. gawaldan; reh-; reikan?; rīkisæn; rīkjan; waldan

    Neuenglisch-germanisches Wörterbuch > rule (N.)

См. также в других словарях:

  • waldan — *waldan germ., stark. Verb: nhd. walten, herrschen; ne. rule (Verb), reign (Verb); Rekontruktionsbasis: got., an., ae., afries., anfrk., as., ahd.; Vw.: s …   Germanisches Wörterbuch

  • waldan — [akin to Ger walten] : administer. Comp. allwaldands almighty, gardawaldands landlord, gawaldan rule, waldufni rule …   Gothic dictionary with etymologies

  • To wield the scepter — Wield Wield, v. t. [imp. & p. p. {Wielded}; p. pr. & vb. n. {Wielding}.] [OE. welden to govern, to have power over, to possess, AS. geweldan, gewyldan, from wealdan; akin to OS. waldan, OFries. walda, G. walten, OHG. waltan, Icel. valda, Sw.… …   The Collaborative International Dictionary of English

  • Wield — Wield, v. t. [imp. & p. p. {Wielded}; p. pr. & vb. n. {Wielding}.] [OE. welden to govern, to have power over, to possess, AS. geweldan, gewyldan, from wealdan; akin to OS. waldan, OFries. walda, G. walten, OHG. waltan, Icel. valda, Sw. v[*a]lla… …   The Collaborative International Dictionary of English

  • Wielded — Wield Wield, v. t. [imp. & p. p. {Wielded}; p. pr. & vb. n. {Wielding}.] [OE. welden to govern, to have power over, to possess, AS. geweldan, gewyldan, from wealdan; akin to OS. waldan, OFries. walda, G. walten, OHG. waltan, Icel. valda, Sw.… …   The Collaborative International Dictionary of English

  • Wielding — Wield Wield, v. t. [imp. & p. p. {Wielded}; p. pr. & vb. n. {Wielding}.] [OE. welden to govern, to have power over, to possess, AS. geweldan, gewyldan, from wealdan; akin to OS. waldan, OFries. walda, G. walten, OHG. waltan, Icel. valda, Sw.… …   The Collaborative International Dictionary of English

  • Grimoald — (auch: Grimwald oder Grimowald) ist ein männlicher germanischer Vorname. Inhaltsverzeichnis 1 Herkunft und Bedeutung 2 Personen namens Grimoald 3 Varianten 4 Quellen …   Deutsch Wikipedia

  • Grimwald — Grimoald (auch: Grimwald oder Grimowald) ist ein männlicher germanischer Vorname. Inhaltsverzeichnis 1 Herkunft und Bedeutung 2 Personen namens Grimoald 3 Varianten 4 Quellen // …   Deutsch Wikipedia

  • Heiliger Grimoald — Grimoald (auch: Grimwald oder Grimowald) ist ein männlicher germanischer Vorname. Inhaltsverzeichnis 1 Herkunft und Bedeutung 2 Personen namens Grimoald 3 Varianten 4 Quellen // …   Deutsch Wikipedia

  • Gauderice — I Provenance. Vient du germain waldan et rik Signifie: gouverner et roi, puissant Se fête le 16 octobre. Histoire. Né vers 820, Gaudéric exerce le métier de laboureur en Languedoc. Chrétien convaincu, on lui attribue aussi des dons pour prévoir… …   Dictionnaire des prénoms français, arabes et bretons

  • walten — (früher Vst) Vsw erw. obs. (8. Jh.), mhd. walten, walden, ahd. waltan, andfrk. waldan Stammwort. Aus g. * wald a Vst. (reduplizierend) walten , auch in gt. waldan, anord. valda (mit unregelmäßigem Präteritum), ae. wealdan, afr. walda.… …   Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»