-
21 fence
I 1. fens noun(a line of wooden or metal posts joined by wood, wire etc to stop people, animals etc moving on to or off a piece of land: The garden was surrounded by a wooden fence.) gjerde2. verb(to enclose (an area of land) with a fence eg to prevent people, animals etc from getting in: We fenced off the field.) gjerde inn- fencingII fens verb1) (to fight with (blunted) swords as a sport.) fekte2) (to avoid answering questions: He fenced with me for half an hour before I got the truth.) vike unna, omgå sannheten•- fencinggjerde--------helerIsubst. \/fens\/1) gjerde, innhengning, stakitt, hekk2) stengsel, hinder, vern3) ( sport) hinder (i sprangridning eller hinderløp)4) fekting, fektekunst5) ( slang) heler6) forklaring: der tyvegods oppbevares eller selgescome down on one side or the other of the fence ( overført) velge side, ta stillingcome down on the right side of the fence ( overført) holde på riktig hestfence hanger (amer.) en som sitter på gjerdet, en som ikke kan bestemme segen ny kampanje ble lansert for å vinne stemmene til dem som ennå sitter på gjerdetlive fence (amer.) hekkmaster of fence dyktig fekter ( overført) dyktig debattantmend one's fences gjenopprette et godt forhold (amer., politikk) gjenoppta kontakt med velgerneover the fence (austr., hverdagslig) urimelig, ytterst upassendepush one's fences forhaste segput one's horse at\/to a fence forsøke å få hesten sin til å forsere et hindersit\/be on the fence (hverdagslig, overført) sitte på gjerdet, være nøytralsunk fence senket gjerde (som ikke stenger for utsikten), grav, dike (som stengsel)IIverb \/fens\/1) innhegne, gjerde inn2) beskytte, verne3) parere, avverge4) ( overført) vike unna, komme med utflukter, omgå sannheten5) fekte6) ( slang) hele, være heler7) ( om hest) ta (et) hinderfence from\/against beskytte, vernefence in\/round\/up gjerde inn, gjerde avfence off gjerde avfence out stenge ute (med gjerde)fence with the question unngå å besvare spørsmålet, vike unna spørsmålet -
22 quail
kweil(to draw back in fear; to shudder: The little boy quailed at the teacher's angry voice.) vike tilbake; skjelve av skrekkvaktelIsubst. \/kweɪl\/( fugleart i fasanfamilien Phasianidae, særlig arten Coturnix coturnix) vaktelIIverb \/kweɪl\/1) beve, skjelve2) rygge tilbake, miste motet3) vike unnaquail at\/before skjelve for, vike unna for -
23 recede
ri'si:d1) (to go or move back: When the rain stopped, the floods receded; His hair is receding from his forehead.) trekke seg tilbake, synke, vike2) (to become distant: The coast receded behind us as we sailed away.) vikefalleverb \/rɪˈsiːd\/1) ( også overført) tre tilbake, trekke seg tilbake, trekke seg ut avtidevannet trakk seg tilbake\/det ble fjære sjø2) vike, fravike3) (om fjell, kyst e.l.) fjerne seg, forsvinne (i det fjerne)4) falle, dale, synke, svinne5) skråne, avta6) ( om hukommelse) sløres, utviskes7) avstå, gi opp8) ( parlamentarisk) akseptere endringsforslag som er vedtatt av opposisjonenrecede from unndra seg, trekke seg ut avrecede from a contract avstå fra\/gi opp en kontraktrecede from one's opinion\/position fravike sitt standpunktrecede into the background forsvinne i bakgrunnen -
24 deflect
di'flekt(to turn aside (from a fixed course or direction): He deflected the blow with his arm.) avlede, bøye av, avvikeverb \/dɪˈflekt\/1) få (noe) til å bøye av, få (noe) til å vike unna, avlede2) bøye seg (til siden), bøye av, vike unna -
25 place
pleis 1. noun1) (a particular spot or area: a quiet place in the country; I spent my holiday in various different places.) sted2) (an empty space: There's a place for your books on this shelf.) plass3) (an area or building with a particular purpose: a market-place.) -sted, -plass4) (a seat (in a theatre, train, at a table etc): He went to his place and sat down.) plass, sete5) (a position in an order, series, queue etc: She got the first place in the competition; I lost my place in the queue.) plass, stilling6) (a person's position or level of importance in society etc: You must keep your secretary in her place.) plass7) (a point in the text of a book etc: The wind was blowing the pages of my book and I kept losing my place.) plass, sted8) (duty or right: It's not my place to tell him he's wrong.) oppgave9) (a job or position in a team, organization etc: He's got a place in the team; He's hoping for a place on the staff.) plass, stilling10) (house; home: Come over to my place.) hus, hjem11) ((often abbreviated to Pl. when written) a word used in the names of certain roads, streets or squares.) plass12) (a number or one of a series of numbers following a decimal point: Make the answer correct to four decimal places.) desimal2. verb1) (to put: He placed it on the table; He was placed in command of the army.) sette, legge, plassere2) (to remember who a person is: I know I've seen her before, but I can't quite place her.) plassere•- go places
- in the first
- second place
- in place
- in place of
- out of place
- put oneself in someone else's place
- put someone in his place
- put in his place
- take place
- take the place ofheim--------hus--------identifisere--------legge--------plass--------plassere--------posisjon--------sted--------stillingIsubst. \/pleɪs\/1) plass, sted2) ( i bok e.l.) sted, passasje3) oppgave, plikt• it's not my place to...det er ikke min oppgave å..., det er ikke opp til meg...4) ( for en person) plass, sete, sitteplass, kuvert5) lokale6) hjemsted, by, bygd7) plass, torg, kort gate• St. James's Place8) ( matematikk) forklaring: uttrykk for antall desimaler9) ( hverdagslig) hjem, bolig, bosted10) stilling, rang, posisjon, plass, rette plass12) (amer., hesteveddeløp) andreplass13) ( spesielt offentlig) ansettelse, stilling, vervabout the place på stedet, i husetall over the place overalt, litt her og litt der kaotisk, i uordenback a horse for a place ( hesteveddeløp) spille på at en hest blir plassert blant de tre bestebe at the wrong place at the wrong time være på feil sted til feil tidcalculate to the third place of decimals eller calculate to three places of decimals eller calculate to three decimal places regne med tre desimalerevery place (amer.) overaltfall into place ordne seg falle på plass, bli klarere, begynne å gi mening, stemmefill somebody's place etterfølge noen, ta en annens plassget a place ( i konkurranse) få en plassering, plassere seg blant de tre bestegive place to vike for, bli etterfulgt av, avløses avgo places ( hverdagslig) nå langt, bli noe stortgo places and see things ( hverdagslig) komme seg ut, reise ut og se seg omkringhold a high place innta en fremskutt plass, ha en høy posisjon i samfunnethold in place holde fast, holde i robe in place (være) på plassen sin, (være) på plass være installertin the first place for det første, først og fremstin (the) place of i stedet forknow one's place kjenne sin plass, vite hva man kan tillate segmake place for gjøre plass for vike forno place (amer.) ingenstedsof this place herfra, her fra stedetout of place på feil sted, upassende (som ikke passer inn)place of amusement fornøyelsessted, forlystelsesstedplace of birth fødestedplace of business forretningslokaleplace of dispatch avsenderadresseplace of work arbeidsstedplace of worship sted der det holdes gudstjenesterput somebody in their place eller teach somebody (to know) their place sette noen på plassput something into place sette noe på plass, sette noe fasttake a place ta en stilling, ta en jobbtake one's place sette seg på plassen sin, finne plassen sintake place finne sted, inntreffe, hendetake the place of somebody avløse noen, steppe inn for noenIIverb \/pleɪs\/1) plassere, sette, stille, legge, anbringe2) plassere, utnevne, settehan fikk kommandoen over, han ble satt til å lede3) (handel, om varer eller ordre) plassere4) (handel, om penger) investere, plassere5) ( om hukommelsen) plassere6) ( golf) plassere, plassere ballenbe placed ( sport) ( britisk) bli en av de tre\/fire første (amer.) bli en av de tre første (amer., hesteveddeløp) komme på annenplassbe placed fifth\/eleventh ( sport) komme på femte\/ellevte plassbe placed next to somebody bli plassert ved siden av noenbe well placed to do something ha et godt utgangspunkt for å gjøre noe -
26 roll
I 1. rəul noun1) (anything flat (eg a piece of paper, a carpet) rolled into the shape of a tube, wound round a tube etc: a roll of kitchen foil; a toilet-roll.) rull2) (a small piece of baked bread dough, used eg for sandwiches: a cheese roll.) rundstykke; kuvertbrød3) (an act of rolling: Our dog loves a roll on the grass.) rulling4) (a ship's action of rocking from side to side: She said that the roll of the ship made her feel ill.) rulling5) (a long low sound: the roll of thunder.) rulling, rumling6) (a thick mass of flesh: I'd like to get rid of these rolls of fat round my waist.) (fett)valk, bilring7) (a series of quick beats (on a drum).) trommevirvel2. verb1) (to move by turning over like a wheel or ball: The coin/pencil rolled under the table; He rolled the ball towards the puppy; The ball rolled away.) rulle2) (to move on wheels, rollers etc: The children rolled the cart up the hill, then let it roll back down again.) trille3) (to form (a piece of paper, a carpet) into the shape of a tube by winding: to roll the carpet back.) rulle sammen/opp4) ((of a person or animal in a lying position) to turn over: The doctor rolled the patient (over) on to his side; The dog rolled on to its back.) snu, rulle5) (to shape (clay etc) into a ball or cylinder by turning it about between the hands: He rolled the clay into a ball.) rulle6) (to cover with something by rolling: When the little girl's dress caught fire, they rolled her in a blanket.) rulle7) (to make (something) flat or flatter by rolling something heavy over it: to roll a lawn; to roll pastry (out).) kjevle ut; rulle8) ((of a ship) to rock from side to side while travelling forwards: The storm made the ship roll.) rulle, slingre9) (to make a series of low sounds: The thunder rolled; The drums rolled.) rulle10) (to move (one's eyes) round in a circle to express fear, surprise etc.) rulle11) (to travel in a car etc: We were rolling along merrily when a tyre burst.) kjøre, rulle12) ((of waves, rivers etc) to move gently and steadily: The waves rolled in to the shore.) rulle13) ((of time) to pass: Months rolled by.) gå•- roller- rolling
- roller-skate 3. verb(to move on roller-skates: You shouldn't roller-skate on the pavement.) gå på rulleskøyter- roll in
- roll up II(a list of names, eg of pupils in a school etc: There are nine hundred pupils on the roll.) navnelistebolle--------rull--------rundstykke--------valseIsubst. \/rəʊl\/1) det å rulle seg, rulling2) rull (også etterstilt i sammensetninger)3) ( matlaging) rundstykke, kuvertbrød4) liste, registerlæreren ropte opp alle navnene på listen \/ læreren foretok opprop5) ( hverdagslig) valk, bilring6) ( teknikk) valse, vals7) ( matlaging) rullekake, rulade8) ( matlaging) rull, kalverull, bayonneskinke, skinkerull9) trommevirvel, virvelslag10) ( om naturkrefter) rulling, buldring13) vagging, vaggende gange18) ( bokbinding) rullebe on a roll ha hellet med seg være småfull være godt i gangbe on the rolls stå i registeretbe struck off the rolls bli fratatt retten til å praktisere som advokat, miste sin advokatbevillingborne on the rolls oppført (i papirene), rulleførtcall the roll foreta opprop, rope oppMaster of the Rolls ( England og Wales) dommer i appelldomstolenon the rolls of fame i ærens hevdroll\/spool of film filmrullroll of honour\/honor hedersliste, æresliste (liste over personer som har utmerket seg)walk with a roll vagge (avgårde)IIverb \/rəʊl\/1) ( om retning) rulle, trille2) rulle sammen3) rulle seg, velte seg4) ( om gange) vagge5) krølle seg sammen6) ( teknikk) valse7) ( jordbruk) tromle8) ( om fartøy) slingre, rulle frem og tilbake9) ( om naturkrefter) bølge, rulle10) streife rundt12) (amer., slang) rane, lette, robbe13) slå trommevirvel15) nøste16) trille (forme til kule)all rolled into one alt i ett, kombinert alt\/alle på en gangbe rolling in it vasse i penger, sitte godt i detheads will roll hodene kommer til å rullelet the good times roll slapp av og nyt livetroll about with laughter vri seg av latterroll along rulle bortover ( hverdagslig) dukke opp, kommeroll along like a sailor gå med sjømannsgange, gå med vaggende gange (som en sjømann)roll back ( militærvesen) drive tilbake, slå tilbake( økonomi) skjære ned (på), redusere (TV) vise (opptak) om igjen rulle til sideroll in rulle inn, strømme innpakke inn, tulle innroll in luxury velte seg i luksus, velte seg i overflodroll in the aisles ( i teater) vri seg i latter, le høyt og hjertelig( om ønske) jeg kan nesten ikke vente tilroll oneself up rulle seg innroll one's eyes rulle med øyneneroll one' s own ( hverdagslig) rulle sine egne sigaretter, rulle selv (amer., overført) klare seg selv, greie seg på egen håndroll one's r's rulle på r'eneroll one's stockings dra på seg strømpeneroll out rulle opp, åpneroll out of bed (amer.) stå opp, komme seg opproll out the red carpet (for somebody) rulle ut den røde løperen (for noen) ( overført) gjøre stas på (noen)roll over (amer., politikk) gå av, tre tilbake velte, rulle rundt, snu innrømme uetisk opptreden ( jus) forklaring: snu til fordel for forhørslederen (om vitne i rettssak)roll over a debt ( økonomi) kontinuerlig forlenge (forfallsdato på) gjeldroll over credit ( økonomi) rullende kredittroll over for somebody vike unna, vike tilbake for noen, føye seg etter noenroll something in one's mind legge hodet i bløt, tenke grundig over noeroll the bones (amer., slang) kaste terningroll up dukke opp• do you think you can roll up whenever it suits you?stige på• roll up, roll up, the show's ready to begin!stig på, stig på, nå begynner forestillingen!rulle (seg) sammen( om klær) rulle opp, brette opp ( militærvesen) rulle opp bli større og størrebygge opproll up one's sleeves brette opp ermene ( overført) brette opp ermene, gjøre seg klar til innsats, gjøre seg klar til å sette i gangset\/start the ball rolling få snøballen til å rulle -
27 shy
1. comparative - shyer; adjective1) (lacking confidence in the presence of others, especially strangers; not wanting to attract attention: She is too shy to go to parties.) sjenert, blyg2) (drawing back from (an action, person etc): She is shy of strangers.) skvetten, sky, engstelig3) ((of a wild animal) easily frightened; timid: Deer are very shy animals.) skvetten, lettskremt, sky2. verb((of a horse) to jump or turn suddenly aside in fear: The horse shied at the strangers.) skvette, bli sky for- shyly- shynessblyg--------skvetten--------skyIsubst. \/ʃaɪ\/( om hest) plutselig sprang, plutselig kast, plutselig rykkIIsubst. \/ʃaɪ\/1) kast2) ( overført) forsøkhave a shy at someone håne noen, drive gjøn med noenhave a shy at something prøve å treffe noe (spesielt med ball eller stein) ( overført) forsøke seg på noeIIIverb \/ʃaɪ\/1) ( hverdagslig) kaste, slenge2) ( spesielt om hest) skvette, bli skremt3) unnvike, rygge (tilbake)shy away flykte, trekke seg unnashy away from doing something vike tilbake for å gjøre noeshy away from the thought\/idea of steile ved tanken påshy from vike tilbake forIVadj. \/ʃaɪ\/1) (folke)sky, tilbaketrukket2) blyg, sjenert, unnselig3) lettskremt, skvetten, engstelig (av seg), mistenksom, redd4) (amer. hverdagslig) lysskyfight shy of forsøke å unngå, gå utenomshy of sky for mistenksom mot forsiktig medbe shy of doing something være redd for å gjøre noe, være motvillig til å gjøre noeshy with blyg overfor -
28 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
29 уклейка
nichtyol. jugliņš, vīķe* * *vīķe -
30 hårsbredd
- en (-a)det var bare en hårsbredd — на волосок, чуть-чуть было
-
31 plass
-en, -er1) местоgi (gjøre, vike) plass — уступить место (кому, чему-л. - for), освободить место, посторониться
gjør plass! — дайте дорогу!, посторонитесь!
ta plass — садиться, занимать место
2) должность, службаsette én på plass — перен. поставить кого-л. на своё место, осадить (кого-л.)
være på sin rette plass — быть на своём месте, соответствовать своему назначению
3) городская площадь, сквер6) небольшой участок земли, пустырь7) хутор, усадьба8) посёлок, местечко, городок9) ж.-д., мор. классreise på første (annen, tredje) plass — ехать в первом (втором, третьем) классе
10) мор. местонахождение, координаты (судна)11) спорт. призовое место -
32 vek
-
33 vikt
-
34 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
35 budge
(to (cause to) move, even slightly: I can't budge it; It won't budge!) rokke, røreIsubst. \/bʌdʒ\/lammeskinn med ullen utIIverb \/bʌdʒ\/( helst med negativ) røre (seg) av flekken, rikke (seg), vike, gi etter, (la seg) rokkeIIIadj. \/bʌdʒ\/( gammeldags) stiv, høytidelig -
36 colour
1. noun1) (a quality which objects have, and which can be seen, only when light falls on them: What colour is her dress?; Red, blue and yellow are colours.) farge2) (paint(s): That artist uses water-colours.) -farge3) ((a) skin-colour varying with race: people of all colours.) (hud)farge4) (vividness; interest: There's plenty of colour in his stories.) fargerikdom2. adjective((of photographs etc) in colour, not black and white: colour film; colour television.) farge-, kulørt3. verb(to put colour on; to paint: They coloured the walls yellow.) farge(legge), male, legge/sette farge på- coloured4. noun((sometimes used impolitely) a dark-skinned person especially of Negro origin.) farget, neger- colouring
- colourless
- colours
- colour-blind
- colour scheme
- off-colour
- colour in
- show oneself in one's true colours
- with flying coloursfargeIsubst. \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, kulør, koloritt (også overført)2) farge-3) (ansikts)farge, kulør, teint, rødme4) skinn, skjær5) ( musikk) klangfarge6) art, beskaffenhet, slagchange colour skifte farge, bli blek rødmethe colour magazines den kulørte ukepressencolours ( sport) farger (karakteristisk farget emblem eller kjennemerke, f.eks. bånd, lue, drakt, e.l.) flagg, fanecome off with flying colours klare seg med glans, greie noe med glansdesert one's colours desertere ( litterært) begå fanefluktfly the colours flagge, seile underfresh colours klare fargerget\/gain a colour få farge, bli brunget\/win one's colours komme på første kull (på universitet e.l.)give a false colour to forfalske, gi en farget fremstilling av, gi en farget skildring avgive\/lend colour to a thing gi et visst preg av sannsynlighethave a high colour være rødmussetincompatible colours skjærende fargerinconspicuous colours diskré fargerjoin the colours melde seg under fanene (dvs. bli soldat)let's see the colour of your money! ( hverdagslig) sett i gang og bla opp!, kom hit med pengene!lose colour bli bleklower one's colours ( overført) stryke flaggnail one's colours to the mast stå steilt (på sitt), ikke vike fra standpunktet sittnot see the colour of a person's money ( hverdagslig) ikke se snurten av pengene til noen, ikke få et rødt øre av noenpaint something in bright\/dark colours skildre (fremstille e.l.) noe i lyse\/mørke fargersee a thing in its true colours se noe i sitt rette lysserve the colours tjene sitt landserve with the colours tjene under fanene (dvs. være soldat)show one's colours tone flagg, vise farge, bekjenne kulørshow one's true colours eller come out in one's true colours vise sitt sanne jegstick to one's colours ( overført) holde fanen høyt (hevet)turn colour skifte fargeunder colour of under påskudd av, under foregivende avunder false colours under falskt flaggIIverb \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, fargelegge, kolorere, male, legge farge på, sette farge på2) ( overført) farge, fargelegge, overdrive, pynte på, sette kulør på, forskjønne, smykke, prege, sette preg på3) få farge, skifte farge, rødme4) dekke over, gjøre plausibel -
37 concede
kən'si:d1) (to admit: He conceded that he had been wrong.) innrømme, vedgå, erkjenne2) (to grant (eg a right).) gjøre innrømmelser (overfor), gå med påverb \/kənˈsiːd\/1) medgi, gå med på, innvilge, innrømme, erkjenne (riktigheten av)2) (golf, concede hole\/match) gi hull, gi match3) erkjenne tapet av, oppgi, avståconcede a point (in an argument) gjøre innrømmelser på ett punkt, vike på ett punkt (i en diskusjon)concede a game tape et game (i f.eks. tennis)concede a goal slippe inn et mål (i f.eks. fotball)concede defeat erkjenne at en er slått (eller beseiret)concede the election erkjenne motpartens valgseier -
38 dogleg
-
39 double
1. adjective1) (of twice the (usual) weight, size etc: A double whisky, please.) dobbel(t)2) (two of a sort together or occurring in pairs: double doors.) dobbel(t)3) (consisting of two parts or layers: a double thickness of paper; a double meaning.) dobbel(t)4) (for two people: a double bed.) for to personer, dobbelt(-)2. adverb1) (twice: I gave her double the usual quantity.) to ganger, dobbelt så mye2) (in two: The coat had been folded double.) brettet sammen, lagt dobbelt3. noun1) (a double quantity: Whatever the women earn, the men earn double.) det dobbelte, dobbelt så mye2) (someone who is exactly like another: He is my father's double.) kopi, dobbeltgjenger, motstykke4. verb1) (to (cause to) become twice as large or numerous: He doubled his income in three years; Road accidents have doubled since 1960.) (for)doble(s)2) (to have two jobs or uses: This sofa doubles as a bed.) ha to jobber eller funksjoner•- doubles- double agent
- double bass
- double-bedded
- double-check
- double-cross
- double-dealing 5. adjective(cheating: You double-dealing liar!) falsk6. adjectivea double-decker bus.) toetasjes- double figures
- double-quick
- at the double
- double back
- double up
- see doubledobbelIsubst. \/ˈdʌbl\/1) nøyaktig kopi, dobbeltgjenger2) (teater, film) stedfortreder, stand-in3) (teater, film) forklaring: skuespiller som spiller to roller i samme stykke4) ( jakt) rask vending, avsprang5) ( militærvesen) springmarsj6) ( i pilkasting) forklaring: treff mellom de to ytterste ringene på blinken7) ( boktrykking) bryllup (samme ord eller linje satt to ganger)at the double eller on the double i rask marsj, (i) springmarsj, i fullt firsprang, i full fart, rasktti er dobbelt så mye som\/er to ganger femdouble of dobbeltgjenger til, maken tildouble or quits eller double or nothing kvitt eller dobbeltwin the double (fotball, hverdagslig) vinne både cupen og ligaenIIverb \/ˈdʌbl\/1) fordoble, doble, øke til det dobbelte, stige til det dobbelte, fordobles2) være dobbelt så mange som, være dobbelt så stor som3) brette (dobbelt), brette (sammen), brette (over), legge dobbelt, folde4) ( sjøfart) runde, seile rundt5) ( biljard) double6) ( kortspill) doble7) ha dobbelt funksjon8) ( militærvesen) gå i rask marsj, gå i springmarsjdouble back vike tilbake, snu og vende tilbake i den retning man kom fra, snu og løpe i motsatt retning (jakt) brettedouble oneself up krype sammen, krøke seg sammendouble one's fist knytte nevendouble parts in a play ( teater) spille dobbeltrolle i samme stykke, ha to roller i samme stykkedouble somebody ( teater) være stand-in for noen, være stedfortreder for noendouble up bøye (sammen), krumme, folde sammen, rulle sammen, få til å knekke sammenvri seg, knekke sammen• double up with pain\/laughtervri seg av smerte\/latter(kunne) brettes sammen( hverdagslig) dele rom med, bo sammendouble up! ( kommando) springmarsj! ( hverdagslig) raska på!, opp med farten!double up one's legs dra beina opp under segIIIadj. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, dobbelt-2) ( botanikk) dobbelt, fylt3) tvetydig, falskdouble the number dobbelt så mangeplay a double game ( overført) spille dobbeltspill, spille en dobbeltrollea single or a double something en eller to av noe• do you spell your name with a single or a double n?with a double barrel ( om skytevåpen) dobbeltløpetIVadv. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, to ganger2) to og toride double ri to på samme hestsleep double sove to i samme seng -
40 elude
i'lu:d1) (to escape or avoid by quickness or cleverness: He eluded his pursuers.) slippe/vri seg unna, unndra seg2) (to be too difficult etc for (a person) to understand or remember: The meaning of this poem eludes me.) ikke riktig få tak i meningen; bli borte for•- elusiveverb \/ɪˈluːd\/, \/ɪˈljuːd\/1) unnslippe, slippe (eller smette) unna (fra), unngå2) lure (eller vri) seg unna, unndra seg, gå utenom, omgå3) unnvike, vike fra
См. также в других словарях:
Vike — ist eine Siedlung im Eikesdal in der Provinz Møre og Romsdal in Norwegen. Geographie Vike. Oberhalb der Häuser die Einfahrt zum Viketunnel Vike liegt am See Eikesdalsvatnet etwa 25 km östlich von Åndalsnes und etwa 80 km südöstlich von Molde.… … Deutsch Wikipedia
Vīķe-Freiberga — Vaira Vīķe Freiberga 2007 Vaira Vīķe Freiberga [ˈvaira ˈviːce ˈfreiberga] (* 1. Dezember 1937 in Riga, Lettland) war von 1999 bis 2007 Präsidentin der Republik Lettland. Sie wurde erstmals 1999 gewählt und 2003 im Amt bestätigt, am 8. Juli 2007… … Deutsch Wikipedia
Vike-Freiberga, Vaira — ▪ 2000 On July 8, 1999, Vaira Vike Freiberga took the oath of office as president of Latvia, the first woman to head a postcommunist Eastern European state. The selection of a psychology professor from Canada who had no political experience … Universalium
vike — atavique batavique bolchevik bolchevique civique menchevik … Dictionnaire des rimes
vikė — vìkė sf. (2) NdŽ, KŽ, LKGI171, DrskŽ, Lzd; R, R400, N, [K], Tlž žr. vikis 2: Imk kviečių, miežių, pupų, sorų ir vikių CII545. Zuikio vikės BzF198. Antrais metais visas laukas užeidavo vìkėm Srj. ^ Kap vìkės grūdukas, tokis mažutukas Srj … Dictionary of the Lithuanian Language
Vike-Freiberga — Vịke Freibẹrga, Vaira, lettische Politikerin, * Riga 1. 12. 1937; Psychologin und Sprachwissenschaftlerin, 1965 98 Professorin in Montreal; kehrte 1998 nach Lettland zurück und wurde Direktorin des Lettischen Instituts in Riga; als Parteilose … Universal-Lexikon
Vaira Vīķe-Freiberga — Infobox President name = Vaira Vīķe Freiberga order = 6th President of Latvia term start = 8 July, 1999 term end = 7 July, 2007 final term ends = 2004 predecessor = Guntis Ulmanis successor = Valdis Zatlers birth date = birth date and… … Wikipedia
Vaira Vike-Freiberga — Vaira Vīķe Freiberga 2007 Vaira Vīķe Freiberga [ˈvaira ˈviːce ˈfreiberga] (* 1. Dezember 1937 in Riga, Lettland) war von 1999 bis 2007 Präsidentin der Republik Lettland. Sie wurde erstmals 1999 gewählt und 2003 im Amt bestätigt, am 8. Juli 2007… … Deutsch Wikipedia
Vaira Vīķe-Freiberga — 2007 Vaira Vīķe Freiberga [ˈvaira ˈviːce ˈfreiberga] (* 1. Dezember 1937 in Riga, Lettland) war von 1999 bis 2007 Präsidentin der Republik Lettland. Sie wurde erstmals 1999 gewählt und 2003 im Amt bestätigt, am 8 … Deutsch Wikipedia
Vaira Vīķe-Freiberga — le 13 juin 2007 Mandats 6e présidente de la République de Lettonie … Wikipédia en Français
Vaira Vīķe-Freiberga — Este artículo o sección necesita referencias que aparezcan en una publicación acreditada, como revistas especializadas, monografías, prensa diaria o páginas de Internet fidedignas. Puedes añadirlas así o avisar … Wikipedia Español