Перевод: со всех языков на все языки

со всех языков на все языки

verberare

  • 1 verberare

    ударять, бить (L. XII. tab. VIII 8. 9. 13);

    verberatio, бичевание (1. 5 pr. § 1 D. 47, 10).

    Латинско-русский словарь к источникам римского права > verberare

  • 2 Высекать - sculpere; excudere; - concidere; caedere; verberare;

    - submigratio;

    Большой русско-латинский словарь Поляшева > Высекать - sculpere; excudere; - concidere; caedere; verberare;

  • 3 Высекать - sculpere; excudere; высечь розгами - concidere; caedere; verberare;

    - submigratio;

    Большой русско-латинский словарь Поляшева > Высекать - sculpere; excudere; высечь розгами - concidere; caedere; verberare;

  • 4 Бить

    - verberare (aliquem pulsare verberareque); verberibus castigare; caedere (aliquem pugnis; virgis; lapidem ferro); pellere (aliquem); pulsare; percutere; afflictare; affligere (fusti caput); plagare (aliquem); quatere (quatio); tundere; batuere; cudere; ferire; impingere; lacessere; mulcare; obtundere; flagellare;

    • бить стекла - vitrea frangere;

    • град бьёт в стекла - grando fenestras ferit;

    • бить в ладоши - plausum dare; manibus plaudere;

    • бить себя в грудь - afflictare se;

    • бить кулаками по остриям (безрассудным упорством осложнять собственное положение) - stimulos pugnis caedere;

    • кто не может бить осла, тот бьёт по седлу (не по коню, так по оглоблям) - qui asinum non potest, stratum caedit;

    • не бей камня, чтобы не остаться без руки - noli verberare lapidem, ne perdas manum;

    Большой русско-латинский словарь Поляшева > Бить

  • 5 Обстреливать

    - verberare (Mutinam tormentis); tela conjicere;

    Большой русско-латинский словарь Поляшева > Обстреливать

  • 6 Побить

    - verberare (vineas grandine);

    • побить камнями - lapidare;

    Большой русско-латинский словарь Поляшева > Побить

  • 7 Посыпать

    - verberare (agros nive); aspergere;

    Большой русско-латинский словарь Поляшева > Посыпать

  • 8 Хлестать

    - verberare (oculos virgis); flagellare;

    Большой русско-латинский словарь Поляшева > Хлестать

  • 9 lapis

    lăpis, ĭdis, m. (f. Varr. Enn.) [st2]1 [-] pierre. [st2]2 [-] marbre, pierre précieuse. [st2]3 [-] tribune de pierre (où se tenait celui qui annonçait les esclaves mis en vente). [st2]4 [-] pierre posée près du chemin pour marquer les distances, borne, limite; mille. [st2]5 [-] pierre tumulaire, tombe.    - lapidibus obruere, Cic.: lapider.    - ad quartum lapidem a Roma: à quatre milles de Rome.    - de lapide emptus, Cic.: acheté à la tribune des ventes, acheté à l'encan.    - duo de lapide empti tribuni, Liv.: deux tribuns soudoyés.    - lapis incusus, Virg.: pierre à aiguiser.    - lapis bibulus, Virg.: pierre ponce.    - lapidem verberare, Plaut.: battre une pierre, perdre sa peine.    - Lapides Atri, plur.: les Roches Noires (lieu-dit).    - Hasdrubal Hamilcaris ad Lapides Atros castra habebat; in Oretanis is locus est inter oppida Iliturgim et Mentissam, Liv. 2, 26: Hasdrubal, fils d'd'Hamilcar, campait près des Roches Noires; c'est un lieu-dit chez les Orétans, entre les villes d'Iliturgi et de Mentissa.    - lapis (ultimus): pierre tombale.
    * * *
    lăpis, ĭdis, m. (f. Varr. Enn.) [st2]1 [-] pierre. [st2]2 [-] marbre, pierre précieuse. [st2]3 [-] tribune de pierre (où se tenait celui qui annonçait les esclaves mis en vente). [st2]4 [-] pierre posée près du chemin pour marquer les distances, borne, limite; mille. [st2]5 [-] pierre tumulaire, tombe.    - lapidibus obruere, Cic.: lapider.    - ad quartum lapidem a Roma: à quatre milles de Rome.    - de lapide emptus, Cic.: acheté à la tribune des ventes, acheté à l'encan.    - duo de lapide empti tribuni, Liv.: deux tribuns soudoyés.    - lapis incusus, Virg.: pierre à aiguiser.    - lapis bibulus, Virg.: pierre ponce.    - lapidem verberare, Plaut.: battre une pierre, perdre sa peine.    - Lapides Atri, plur.: les Roches Noires (lieu-dit).    - Hasdrubal Hamilcaris ad Lapides Atros castra habebat; in Oretanis is locus est inter oppida Iliturgim et Mentissam, Liv. 2, 26: Hasdrubal, fils d'd'Hamilcar, campait près des Roches Noires; c'est un lieu-dit chez les Orétans, entre les villes d'Iliturgi et de Mentissa.    - lapis (ultimus): pierre tombale.
    * * *
        Lapis, lapidis, pen. corr. mas. gen. Plin. Pierre.
    \
        Coniectus lapidum. Lucret. Jectement de pierres.
    \
        Lapis bibulus. Virgil. Pierre ponce.
    \
        Lapis incusus. Virgil. Forgee et batue comme on bat une petite meule à main.
    \
        Parius lapis. Virgil. Marbre blanc.
    \
        Lapidem ferre altera manu, panem ostentare altera. Plaut. Porter à aucun beau semblant, et se dire ami en devant, mais en derriere faire et dire le pis qu'on peult de luy.
    \
        Lapidem verberare. Plaut. Perdre sa peine.
    \
        Lapidibus apud veteres miliaria signabantur: idcirco lapis quandoque pro miliario ponitur. Vnde Ad quartum lapidem, et similia frequentissime apud Liuium leguntur. A quatre mil pas. Et Extra primum lapidem, id est ban leucam, inquit Budaeus. Hors la banlieue.
    \
        Lapidem, hominem dicimus. Terent. Paresseux, Qui ne se remue à faire quelque chose non plus qu'une pierre.

    Dictionarium latinogallicum > lapis

  • 10 verbero

    [st1]1 [-] verbero, āre: - tr. - frapper, battre, fouetter, maltraiter (en paroles), rabrouer. [st1]2 [-] verbero, ōnis, m.: vaurien, pendard.
    * * *
    [st1]1 [-] verbero, āre: - tr. - frapper, battre, fouetter, maltraiter (en paroles), rabrouer. [st1]2 [-] verbero, ōnis, m.: vaurien, pendard.
    * * *
    I.
        Verbero, verberas, pen. corr. verberare. Liu. Batre, Frapper.
    \
        Verberare vrbem tormentis. Cic. La batre d'artillerie.
    \
        Verberat alas hirundo. Plaut. Bat des ailes.
    \
        Vineae verberatae grandine. Horat. Greslees, Batues de gresle.
    \
        Verberare cogitationis conuitio. Q. Cicero. Blasmer aucun en sa pensee.
    II.
        Verbero, pen. corr. verberonis, m. g. Plaut. Digne d'estre batu et fouetté, Grenier à coups de poing.

    Dictionarium latinogallicum > verbero

  • 11 pulso

    pulso, āvī, ātum, āre (Intens. v. pello), tüchtig-, erschütternd stoßen, -stampfen, -schlagen, -klopfen, I) im allg.: 1) eig.: a) v. Stoßen, Stampfen des Bodens, celeri humum ter pede, v. Tanzenden, Ov.: humum pedibus, auf die Erde st., v. Zornigen, Sen.: pede libero tellurem, von vor Freude Tanzenden, Hor.: prata choreis, Claud. – v. Pferden, pedibus spatium Olympi, stampfen, durchstampfen, poet. = durcheilen, Ov.: u. so campus assiduis pulsatus equis, Ov.: u. übtr., v. Fahrenden, Phoebe curru pulsabat Olympum, Verg.: pulsat gyrum equis, Prop. (vgl. die Auslgg. zu Verg. Aen. 10, 216): v. Sterbenden, humum moribundo vertice, Ov. – b) v. Stoßen, Schlagen, Klopfen des Einlaß Begehrenden usw. an die Tür usw., ostium, Plaut. u.a.: vgl. quasi ostiatim (von Haus zu Haus anklopfen, anfragen), Quint.: domus suae ianuam, Apul.: fores, Ov.: u. so superbas potentiorum fores, Sen.: postes cuspide, Ov.: ad divitem, beim R. anklopfen, Augustin. serm. 36, 11. – c) v. mißhandelnden Stoßen, Klopfen, Schlagen einer Person, jmd. stoßen, knuffen und puffen, mit der Faust od. einem rohen Werkzeuge klopfen, schlagen, ihm Schläge verabreichen, sich tätlich an jmd. vergreifen, jmd. mißhandeln ( während verberare mit einer Peitsche u. dgl. schlagen, prügeln), oft verb. pulsare verberareque, pulsare et verberare alqm, Cic. u.a.: legatos Laurentium, Liv.: patrem, Sen. rhet.: parentem, Verg.: divos, Verg.: alqm manu, Suet.: manu nates, Prud.: soleā nates, Iuven.: alcis os palmā, Petron.: alqm inconsulto, unversehens stoßen, Amm.: tu pulses omne quod obstat, Hor. – übtr., v. Peitschen des Windes, der Fluten usw., rigentem (nubem) pulsat notus, Val. Flacc.: pulsant latera (navis) ardua fluctus, Ov.: arbores mari adveniente fluctibus pulsatae, Plin.: et Cypriae Cypros pulsatur fluctibus omnis, Manil.: piniferum caput (Atlantis montis) et vento pulsatur et imbri, Verg.: terras grandine, Ov. – poet., pulsarant arva ligones, hatten behackt, bearbeitet, Ov. – d) berührend an etwas stoßen, schlagen, etwas berühren, curru Phoebe medium pulsabat Olympum, Verg.: ipse arduus alta pulsat sidera, Verg.: vasto qui vertice nubila pulsat, Val. Flacc. – pulsat tuas ululatus coniugis aures, schlägt an dein Ohr, Claud. – e) bewegend, erschütternd an etwas stoßen, schlagen, anschlagen u. dgl., cum deus sine intermissione pulsetur agiteturque incursione atomorum, Cic. – erupere nervo pulsante sagittae, von schnellender Sehne, Verg. – v. Schlagen eines musikal. Instrum., schlagen, rühren, septem discrimina vocum (die siebenakkordige Lyra) iam digitis iam pectine, Verg.: citharam, Apul.: chelyn, Val. Flacc.: tibia digitis pulsata canentum, Lucr. – p. imos ariete muros, erschüttern, Verg. – 2) bildl.: a) übh. stoßend in Bewegung setzen, anstoßen, anregen, utrum igitur censemus dormientium animos per semet ipsos in somniando moveri an externā et adventiciā visione pulsari? einen Anstoß erhalten, Cic. de div. 2, 120. – b) jmds. Willen, Entschluß anregen, jmd. bestimmen, zu etw. treiben, quae te vecordia pulsat, qui me vivente lacessas Pirithoum? Ov. met. 12, 228. – c) jmds. inneres Gefühl-, Gemüt-, Jmd. beunruhigen, bestürzt-, erzittern machen, alcis pectus, Ter.: urbem rumoribus, Petron.: absol., pavor pulsans, Verg. – d) jmd. durch eine Unbilde, durch Klagen usw. beunruhigen, belästigen, α) übh.: superos invidiā, Stat.: superos vocibus, Sen. poët.: alqm querelis, Stat. u. Claud. – β) insbes., anklagend belangen, gegen jmd. Klage erheben, als spät. jurist. t. t., pro quo (contractu) pulsabatur, ICt.: aliis pulsantibus, ICt. – u. übtr., iniusta Tartara, Stat.: pulsari falso crimine, Claud. – II) prägn.: A) zerstoßen, semen paulum in pila, Plin. 19, 158. – B) fortstoßen, forttreiben, vertreiben, 1) eig.: sagittam, Verg. georg. 4, 313: divi pulsati, Verg. Aen. 12, 286: ne intra tempora locationis Seius conductor de fundo invitus repelleretur, et si pulsatus esset etc., Paul. dig. 19, 2, 15. § 1. – 2) bildl. verscheuchen, vertreiben = entfernen, pericula, Claud. VI. cons. Hon. 465. – / Parag. Infin, pulsarier, Lucr. 4, 931 (934).

    lateinisch-deutsches > pulso

  • 12 klopfen

    klopfen, I) v. intr. an oder auf etwas klopfen: digito impellere alqd (mit dem Finger anklopfen, z.B. ianuam). – pulsare alqd (an etwas heftig schlagen, z.B. fores, ostium). – caedere alqd (auf etw. hauen, z.B. saxis ianuam). – percutere alqd (erschütternd schlagen, z.B. virgā forem [v. Liktor]). – mit Heftigkeit an die Fenster k., quatere fenestras: es klopft an (die Tür), pulsantur fores. – an sein Schwert (wiederholt) k., capulum gladii crebro verberare. – das Herz klopft, cor exsilit od. palpitat. – II) v. tr.pulsare (mit der Faust, [1454] mit einem Steine etc. schlagen, während verberare = mit Ruten, einem Stocke etc. prügeln). – percutere (erschütternd schlagen, z.B. alqm colaphis). – tundere (auf etwas mit einem Klöpfel, Knüttel etc. schlagen, z.B. linum). – perticā flagellare. baculo excutere (ausklopfen, um das darin Befindliche herauszubringen, z.B. die Kleider oder den Staub aus den Kleidern, vestes: die Ähren, spicas). – contundere. comminuere (zerklopfen, z.B. Steine). – Klopfen, das, pulsatio (z.B. an die Tür, forium). – impulsus (z.B. an die Tür, ianuae). – das K. des Herzens, cordis palpitatio (auch uneig.).

    deutsch-lateinisches > klopfen

  • 13 peitschen

    peitschen, verberare (übh. Schläge zuteilen). – loris caedere (mit der Knute). – flagris od. flagellis caedere od. verberare (geißeln). – jmd. mit Ruten p., alqm virgis caedere: jmd. bis zu Tode p. oder p. lassen, alqm verberibus necare; mit der Knute, usque ad necem alqm loris caedere; mit der Geißel, alqm flagellis ad mortem caedere. – übtr., der Wind peitscht die Wälder, ventus quatit silvas: vom Wind und Regen gepeitscht werden, vento et imbre verberari.

    deutsch-lateinisches > peitschen

  • 14 arbor

    arbŏr (arbōs), ŏris, f. [st2]1 [-] arbre, bois. [st2]2 [-] navire, mât, rame. [st2]3 [-] javelot. [st2]4 [-] arbre du pressoir. [st2]5 [-] polype de mer.    - arbor alni, Varr.: l'aune.    - arbor Jovis, Ov.: l'arbre de Jupiter (le chêne).    - ex arbore simulacra fuere (= fuerunt), Plin.: les statues étaient en bois.    - Pelias arbor, Ov.: le navire Argo.    - pendere arbore, Sil.: être suspendu au mât.    - fluctus arbore verberare, Virg.: battre les flots de la rame.    - arbor infelix, Cic.: potence, croix.    - arbori infelici suspendere, Liv.: attacher à la potence.
    * * *
    arbŏr (arbōs), ŏris, f. [st2]1 [-] arbre, bois. [st2]2 [-] navire, mât, rame. [st2]3 [-] javelot. [st2]4 [-] arbre du pressoir. [st2]5 [-] polype de mer.    - arbor alni, Varr.: l'aune.    - arbor Jovis, Ov.: l'arbre de Jupiter (le chêne).    - ex arbore simulacra fuere (= fuerunt), Plin.: les statues étaient en bois.    - Pelias arbor, Ov.: le navire Argo.    - pendere arbore, Sil.: être suspendu au mât.    - fluctus arbore verberare, Virg.: battre les flots de la rame.    - arbor infelix, Cic.: potence, croix.    - arbori infelici suspendere, Liv.: attacher à la potence.
    * * *
        Arbor, huius arboris, pen. cor. f. g. Arbre.
    \
        Arbor, Malus est nauis. Iuuenal. L'arbre d'une navire.
    \
        Arbor, est pars torcularis apud Cat. L'arbre d'un pressoir.
    \
        Bifera. Plin. Qui porte deux fois l'an.
    \
        Caelebs. Plin. Qui n'ha point de vigne plantee au pied.
    \
        Arboris exesae antrum. Virgil. Le creux d'un arbre mangé de vieillesse.
    \
        Foelix arbor. Ouid. Qui porte fruict, Arbre fruictier.
    \
        Inanis. Ouid. Creuse. \ Incurua. Plin. Courbee.
    \
        Indociles nasci arbores. Pli. Qui ne scavent ou peuvent naistre.
    \
        Infoelix arbor. Plin. Qui ne porte point de fruict.
    \
        Iouis arbor. Ouid. Un chesne.
    \
        Peregrinae arbores. Plin. D'estrange pais.
    \
        Trifera. Columel. Qui porte trois fois l'an.
    \
        Vidua. Horat. Qui n'ha point de vigne au pied.
    \
        Ablaqueare arbores. Columel. Deschausser. Vide suo loco.
    \
        Assurgere in arborem. Plin. Croistre aussi hault qu'un arbre.
    \
        Canescit arbor. Cic. Vieillist.
    \
        Castrare arbores Plin. Les percer au bas.
    \
        Circunfodere arbores, et operire, vel adobruere. Columel. Les rechausser, et leur recouvrir le pied de terre.
    \
        Claudere arborem restibus. Columel. Clorre.
    \
        Inarare arbores. Columel. Labourer.
    \
        Induerat se pomis arbor. Virgil. S'estoit chargee et revestue de pommes.
    \
        Luxuriantur arbores. Columel. Quand ils produisent trop de branches superflues.
    \
        Maritare arborem. Columel. Marier un arbre à un sep de vigne, Luy planter un sep de vigne au pied.
    \
        Nutant arbores. Plin. Sont enclinees, Pendent, Penchent.

    Dictionarium latinogallicum > arbor

  • 15 parcitas

    parcĭtās, ātis, f. [st2]1 [-] économie, frugalité, modération. [st2]2 [-] rareté. [st2]3 [-] ménagement.    - sine ulla parcitate verberare, Cass.: frapper sans pitié.
    * * *
    parcĭtās, ātis, f. [st2]1 [-] économie, frugalité, modération. [st2]2 [-] rareté. [st2]3 [-] ménagement.    - sine ulla parcitate verberare, Cass.: frapper sans pitié.
    * * *
        Parcitas, pen. cor. parcitatis, foe. gen. Seneca. Chicheté, Respargne, Escharseté.

    Dictionarium latinogallicum > parcitas

  • 16 pulso

    pulso, āvī, ātum, āre (Intens. v. pello), tüchtig-, erschütternd stoßen, -stampfen, -schlagen, -klopfen, I) im allg.: 1) eig.: a) v. Stoßen, Stampfen des Bodens, celeri humum ter pede, v. Tanzenden, Ov.: humum pedibus, auf die Erde st., v. Zornigen, Sen.: pede libero tellurem, von vor Freude Tanzenden, Hor.: prata choreis, Claud. – v. Pferden, pedibus spatium Olympi, stampfen, durchstampfen, poet. = durcheilen, Ov.: u. so campus assiduis pulsatus equis, Ov.: u. übtr., v. Fahrenden, Phoebe curru pulsabat Olympum, Verg.: pulsat gyrum equis, Prop. (vgl. die Auslgg. zu Verg. Aen. 10, 216): v. Sterbenden, humum moribundo vertice, Ov. – b) v. Stoßen, Schlagen, Klopfen des Einlaß Begehrenden usw. an die Tür usw., ostium, Plaut. u.a.: vgl. quasi ostiatim (von Haus zu Haus anklopfen, anfragen), Quint.: domus suae ianuam, Apul.: fores, Ov.: u. so superbas potentiorum fores, Sen.: postes cuspide, Ov.: ad divitem, beim R. anklopfen, Augustin. serm. 36, 11. – c) v. mißhandelnden Stoßen, Klopfen, Schlagen einer Person, jmd. stoßen, knuffen und puffen, mit der Faust od. einem rohen Werkzeuge klopfen, schlagen, ihm Schläge verabreichen, sich tätlich an jmd. vergreifen, jmd. mißhandeln ( während verberare mit einer Peitsche u. dgl. schlagen, prügeln), oft verb. pulsare verberareque, pulsare et verberare alqm, Cic.
    ————
    u.a.: legatos Laurentium, Liv.: patrem, Sen. rhet.: parentem, Verg.: divos, Verg.: alqm manu, Suet.: manu nates, Prud.: soleā nates, Iuven.: alcis os palmā, Petron.: alqm inconsulto, unversehens stoßen, Amm.: tu pulses omne quod obstat, Hor. – übtr., v. Peitschen des Windes, der Fluten usw., rigentem (nubem) pulsat notus, Val. Flacc.: pulsant latera (navis) ardua fluctus, Ov.: arbores mari adveniente fluctibus pulsatae, Plin.: et Cypriae Cypros pulsatur fluctibus omnis, Manil.: piniferum caput (Atlantis montis) et vento pulsatur et imbri, Verg.: terras grandine, Ov. – poet., pulsarant arva ligones, hatten behackt, bearbeitet, Ov. – d) berührend an etwas stoßen, schlagen, etwas berühren, curru Phoebe medium pulsabat Olympum, Verg.: ipse arduus alta pulsat sidera, Verg.: vasto qui vertice nubila pulsat, Val. Flacc. – pulsat tuas ululatus coniugis aures, schlägt an dein Ohr, Claud. – e) bewegend, erschütternd an etwas stoßen, schlagen, anschlagen u. dgl., cum deus sine intermissione pulsetur agiteturque incursione atomorum, Cic. – erupere nervo pulsante sagittae, von schnellender Sehne, Verg. – v. Schlagen eines musikal. Instrum., schlagen, rühren, septem discrimina vocum (die siebenakkordige Lyra) iam digitis iam pectine, Verg.: citharam, Apul.: chelyn, Val. Flacc.: tibia digitis pulsata canentum, Lucr. – p. imos ariete muros, erschüttern, Verg. – 2) bildl.: a) übh. stoßend
    ————
    in Bewegung setzen, anstoßen, anregen, utrum igitur censemus dormientium animos per semet ipsos in somniando moveri an externā et adventiciā visione pulsari? einen Anstoß erhalten, Cic. de div. 2, 120. – b) jmds. Willen, Entschluß anregen, jmd. bestimmen, zu etw. treiben, quae te vecordia pulsat, qui me vivente lacessas Pirithoum? Ov. met. 12, 228. – c) jmds. inneres Gefühl-, Gemüt-, Jmd. beunruhigen, bestürzt-, erzittern machen, alcis pectus, Ter.: urbem rumoribus, Petron.: absol., pavor pulsans, Verg. – d) jmd. durch eine Unbilde, durch Klagen usw. beunruhigen, belästigen, α) übh.: superos invidiā, Stat.: superos vocibus, Sen. poët.: alqm querelis, Stat. u. Claud. – β) insbes., anklagend belangen, gegen jmd. Klage erheben, als spät. jurist. t. t., pro quo (contractu) pulsabatur, ICt.: aliis pulsantibus, ICt. – u. übtr., iniusta Tartara, Stat.: pulsari falso crimine, Claud. – II) prägn.: A) zerstoßen, semen paulum in pila, Plin. 19, 158. – B) fortstoßen, forttreiben, vertreiben, 1) eig.: sagittam, Verg. georg. 4, 313: divi pulsati, Verg. Aen. 12, 286: ne intra tempora locationis Seius conductor de fundo invitus repelleretur, et si pulsatus esset etc., Paul. dig. 19, 2, 15. § 1. – 2) bildl. verscheuchen, vertreiben = entfernen, pericula, Claud. VI. cons. Hon. 465. – Parag. Infin, pulsarier, Lucr. 4, 931 (934).

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > pulso

  • 17 aether

    aethēr, eris (иногда eros St ; acc. era) m. (греч.)
    1) эфир (верхний слой атмосферы, огненно-воздушная стихия) (ae. ignifer. Lcr)
    2) поэт. небо ( stellae sub aethere fixae O)
    4) воздух (verberare aethera pennis V)

    Латинско-русский словарь > aether

  • 18 arbor

    (арх. arbōs), oris f.
    a. fici C — фиговое дерево, смоковница
    a. abiĕtis Lель
    a. Jovis Oдуб
    a. Phoebi O — лавр, лавровое дерево
    2)
    a. (māli) V, Lcn, J etc.мачта
    б) весло ( arbore fluctum verberare V); рычаг или рукоять Cato; столб
    a. infelix C, Lвиселица или крест
    Pelias a. Oкорабль Арго

    Латинско-русский словарь > arbor

  • 19 centenus

    centēnus, a, um [ centum ]
    1) стократный, насчитываемый сотнями ( vulnus Sil)
    c. judex Stcentumvir
    centeno consule M — при сотом консуле, т. е. столетней давности ( о вине)

    Латинско-русский словарь > centenus

  • 20 fortiter

    [ fortis ]
    1) крепко (aliquem astringere ad aliquid Pl); сильно ( verberare virgis Pall)
    2) твёрдо, храбро, мужественно (ferre dolorem C; bellum gerere C); решительно, упорно ( occupare portum H)

    Латинско-русский словарь > fortiter

См. также в других словарях:

  • verberare — index beat (strike), lash (strike) Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 …   Law dictionary

  • verberare — ver·be·rà·re v.tr. (io vèrbero) LE frustare; percuotere, battere: fremere udimmo tutto il Mare nostro | come quando lo verberan le forti | ale dell ostro (D Annunzio) {{line}} {{/line}} DATA: sec. XIV. ETIMO: dal lat. vĕrbĕrāre, der. di verbera,… …   Dizionario italiano

  • flagellis et fustibus acriter verberare uxorem — To beat his wife violently with scourges and sticks. See 1 Bl Comm 445 …   Ballentine's law dictionary

  • verberar — (Del lat. verberare.) ► verbo transitivo 1 Dar azotes a una persona. SINÓNIMO azotar 2 Golpear el viento o el agua contra un lugar: ■ el viento verberaba en los cristales. * * * verberar (del lat. «verberāre») 1 tr. Azotar a ↘alguien. También… …   Enciclopedia Universal

  • brear — (Del fr. brayer.) ► verbo transitivo 1 Molestar o maltratar a alguien. SINÓNIMO baquetear 2 Hacer burla de una persona. * * * brear (del lat. «verberāre», azotar) 1 tr. *Maltratar, causar gran molestia a ↘alguien: ‘Le brearon a palos. Le están… …   Enciclopedia Universal

  • réverbérer — [ revɛrbere ] v. tr. <conjug. : 6> • 1496; « regimber » XIVe; lat. reverberare « repousser » 1 ♦ Renvoyer (la lumière ou la chaleur), en parlant d une surface. ⇒ réfléchir, refléter. Les plaques de cheminées réverbèrent la chaleur du foyer …   Encyclopédie Universelle

  • transverbérer — ⇒TRANSVERBÉRER, verbe trans. [Dans la lang. mystique] Transpercer. Ces éternelles sacrifiées, les mères et les amoureuses, et les blêmes enfants un peu morts (...), toutes les victimes des égoïsmes supérieurs, transverbérées de ces flèches… …   Encyclopédie Universelle

  • VERBERANDI contra Ventum ritus — mediô aevô usitatus, indigitatur Speculo Saxonico, l. 1. artic. 63. §. 7. Actor in circulum prior veniat, et si reus venire protraxerit, Iudex debet eum tribus vicibus per praeconem de domo evocare: quod si intertia vocatione non venerit, actor… …   Hofmann J. Lexicon universale

  • Diverberate — Di*ver ber*ate, v. t. [L. diverberatus, p. p. of diverberare to strike asunder; di = dis + verberare. See {Verberate}.] To strike or sound through. [R.] Davies (Holy Roode). [1913 Webster] …   The Collaborative International Dictionary of English

  • Reverberate — Re*ver ber*ate, a. [L. reverberatus, p. p. of reverberare to strike back, repel; pref. re re + verberare to lash, whip, beat, fr. verber a lash, whip, rod.] 1. Reverberant. [Obs.] The reverberate hills. Shak. [1913 Webster] 2. Driven back, as… …   The Collaborative International Dictionary of English

  • Verberate — Ver ber*ate, v. t. [L. verberatus, p. p. of verberare to beat, from verber a lash, a whip.] To beat; to strike. [Obs.] The sound . . . rebounds again and verberates the skies. Mir. for Mag. [1913 Webster] …   The Collaborative International Dictionary of English

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»