-
41 ascribe
(to think of as done or caused by someone or something: He ascribed his success to the help of his friends.) tillegge, tilskrivetilskriveverb \/əˈskraɪb\/tilskrive, tilleggeascribe something to somebody tillegge noen noe -
42 ask
1) (to put a question: He asked me what the time was; Ask the price of that scarf; Ask her where to go; Ask him about it; If you don't know, ask.) spørre2) (to express a wish to someone for something: I asked her to help me; I asked (him) for a day off; He rang and asked for you; Can I ask a favour of you?) be om3) (to invite: He asked her to his house for lunch.) invitere, be•- ask for
- for the askingbe--------behøve--------fordre--------forlange--------trengeverb \/ɑːsk\/1) spørre2) be, be om3) invitere, by opp4) ( om sak) kreve, trengeask after spørre etter, spørre hvordan det står til (med noen)ask for be om, spørre etterask for trouble eller ask for it være ute etter bråk utfordre skjebnenask me another ( hverdagslig) ikke vet jeg (som svar på spørsmål)ask somebody about something\/somebody spørre noen om\/etter noe, spørre noen om\/etter noenask somebody in invitere noen innask somebody round be noen stikke innom, invitere noen hjemdon't ask! ( hverdagslig) ikke spør!, ikke nevn det!, glem det!don't ask me! ( hverdagslig) ikke vet jeg!I ask you! ( hverdagslig) hva gir du meg!, har du sett på maken! -
43 aspire
((usually with to) to try very hard to reach (something difficult, ambitious etc): He aspired to the position of president.) strebe/trakte etterverb \/əˈspaɪə\/1) lengte, strebe, aspirere2) ( gammeldags) stige, heve segaspire to something aspirere til noe, ha ambisjoner om noe -
44 assign
1) (to give to someone as his share or duty: They assigned the task to us.) tildele, sette av, gi2) (to order or appoint: He assigned three men to the job.) utpeke, oppnevne•Isubst. \/əˈsaɪn\/se ➢ assigneeIIverb \/əˈsaɪn\/1) tildele, gi, fordele, anvise, pålegge2) (jus, om eiendom, kontrakt) overdra3) ( jus) utpeke, utnevne4) fastsette, bestemme, datere, tidfeste5) peke ut, plassere, sette til6) ( EDB) tildeleassign something to somebody gi noen æren for noe, tillegge noen noe -
45 astound
(to make (someone) very surprised: I was astounded to hear of his imprisonment.) forbløffe, sjokkereforbløffeverb \/əˈstaʊnd\/forbløffe, overraske stort, sjokkerebe astounded by something være sjokkert over noe, være overveldet over noe -
46 authorise
(to give the power or right to do something: I authorized him to sign the documents; I authorized the payment of $100 to John Smith.) autorisere, gi fullmakt; akkreditere- authorisationverb \/ˈɔːθəraɪz\/ -
47 authorize
(to give the power or right to do something: I authorized him to sign the documents; I authorized the payment of $100 to John Smith.) autorisere, gi fullmakt; akkreditere- authorisationautorisere1) autorisere, gi fullmakt, bemyndige2) sanksjonere3) autorisere, godkjenne, tillate4) berettige, rettferdiggjøreauthorized stadfestet -
48 awaken
1) (to awake: I was awakened by the song of the birds.) vekke; våkne2) (to start (a feeling of interest, guilt etc): His interest was awakened by the lecture.) vekke, bli klar overvekkeverb \/əˈweɪk(ə)n\/1) ( spesielt overført) vekke2) våkne -
49 backbite
verb (to criticize a person when he is not present.) baktale, baksnakkeverb ( backbit - backbitten) \/ˈbækbaɪt\/baktale, snakke stygt om folk -
50 backdate
1) (to put an earlier date on (a cheque etc): He should have paid his bill last month and so he has backdated the cheque.) sette en tidligere dato, antedatere2) (to make payable from a date in the past: Our rise in pay was backdated to April.) gi tilbakevirkende kraftverb \/ˌbækˈdeɪt\/1) gi tilbakevirkende kraft2) antedaterebackdated from med tilbakevirkende kraft fra -
51 backfire
1) ((of a motor-car etc) to make a loud bang because of unburnt gases in the exhaust system: The car backfired.) slå tilbake2) ((of a plan etc) to have unexpected results, often opposite to the intended results: His scheme backfired (on him), and he lost money.) slå feilIsubst. \/ˌbækˈfaɪə\/, \/ˈbækfaɪə\/1) ( bil) tilbaketenning, ettertenning2) ( om skogbrann) motvarme, motildIIverb \/ˌbækˈfaɪə\/, \/ˈbækfaɪə\/1) ( bil) tilbaketenne, ettertenne2) ( om skogbrann) tenne motvarme3) ( overført) slå feil, slå tilbake (på en selv), ha motsatt effekt av det man ventet -
52 baptize
-
53 bask
(to lie (especially in warmth or sunshine): The seals basked in the warm sun.) sole segverb \/bɑːsk\/1) varme seg, sole seghan vil bare sole seg \/ slikke sol2) nyte (en situasjon) -
54 beautify
verb (to make beautiful: She beautified the room with flowers.) gjøre vakker, forskjønneverb \/ˈbjuːtɪfaɪ\/forskjønne, gjøre vakker -
55 begrudge
(to envy (someone something): I begrudge him his success.) misunne; ikke unneverb \/bɪˈɡrʌdʒ\/1) misunne2) være motvillig til å gibegrudge someone something misunne noen noe -
56 bisect
(to cut into two equal parts: A diagonal line across a square bisects it.) halvereverb \/baɪˈsekt\/1) dele i to like deler, halvere, tvedele2) skjære gjennom3) ( geometri) halvere -
57 blacken
1) (to make or become black: The sky blackened before the storm.) sverte, bli svart, mørklegge2) (to make to seem bad: She blackened his character.) sverte, baktale3) (to clean with black polish: He blackened his boots.) sverte, pussesverteverb \/ˈblæk(ə)n\/1) sverte2) baktale3) svartne -
58 blackmail
verb (to obtain money illegally from (a person), usually by threatening to make known something which the victim wants to keep secret.) presse penger avpengeutpressingIsubst. \/ˈblækmeɪl\/(penge-)utpressingIIverb \/ˈblækmeɪl\/utpresse, presse -
59 bombard
1) (to attack with artillery: They bombarded the town.) bombardere2) (to direct questions etc at: The reporters bombarded the film star with questions.) bombardere, hagle ned•verb \/bɒmˈbɑːd\/1) ( militærvesen og overført) bombardere2) ( om atomkjerner) beskyte, bombardere -
60 brainwash
verb (to force (a person) to confess etc by putting great (psychological) pressure on him: The terrorists brainwashed him into believing in their ideals.) hjernevaskeIsubst. \/ˈbreɪnwɒʃ\/hjernevaskIIverb \/ˈbreɪnwɒʃ\/hjernevaske
См. также в других словарях:
Verb- — Verb … Deutsch Wörterbuch
Verb — (von lat. verbum (temporale) „Zeitwort“) ist ein fachsprachlicher Ausdruck der traditionellen Grammatik für eine Wortart, die eine Tätigkeit, ein Geschehen oder einen Zustand ausdrückt, und erfasst Wörter wie gehen, denken, segeln und wandern.… … Deutsch Wikipedia
verb — VERB, verbe, s.n. 1. Parte de vorbire care exprimă o acţiune sau o stare şi care se caracterizează prin flexiune proprie. 2. (livr.; la sg.) Mijloc, fel de exprimare; limbaj; cuvânt. – Din fr. verbe, lat. verbum. Trimis de RACAI, 04.02.2009.… … Dicționar Român
Verb — Verb, n. [F. verbe, L. verbum a word, verb. See {Word}.] 1. A word; a vocable. [Obs.] South. [1913 Webster] 2. (Gram.) A word which affirms or predicates something of some person or thing; a part of speech expressing being, action, or the… … The Collaborative International Dictionary of English
Verb T — is a UK hip hop artist based in London.He has released three albums and two EPs as well as numerous singles.His first release was the 16 track EP Backhand Slap Talk / Technical Illness which was a shared release featuring songs from fellow London … Wikipedia
verb — [və:b US və:rb] n [Date: 1300 1400; : Old French; Origin: verbe, from Latin verbum word, verb ] a word or group of words that describes an action, experience, or state, such as come , see , and put on →↑auxiliary verb, ↑linking verb, ↑modal verb … Dictionary of contemporary English
Verb — Sn Zeitwort erw. fach. (15. Jh., Form 18. Jh.) Entlehnung. Zunächst in lateinischer Form entlehnt aus l. verbum, auch: Wort, Ausdruck, Rede . Adjektiv: verbal. Ebenso nndl. verbum, ne. verb, nfrz. verbe, nschw. verb, nnorw. verb. Zur… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
verb — late 14c., from O.Fr. verbe part of speech that expresses action or being, from L. verbum verb, originally a word, from PIE root *were (Cf. Avestan urvata command; Skt. vrata command, vow; Gk. rhetor public speaker, rhetra agreement, covenant … Etymology dictionary
verb — ► NOUN Grammar ▪ a word used to describe an action, state, or occurrence, such as hear, become, or happen. ORIGIN Latin verbum word, verb … English terms dictionary
verb — [vʉrb] n. [ME verbe < OFr < L verbum,WORD (used as transl. of Gr rhēma, verb, orig., word)] any of a class of words expressing action, existence, or occurrence, or used as an auxiliary or copula, and usually constituting the main element of … English World dictionary
verb — Mot Monosíl·lab Nom masculí … Diccionari Català-Català