-
41 right
1. adjective1) (on or related to the side of the body which in most people has the more skilful hand, or to the side of a person or thing which is toward the east when that person or thing is facing north (opposite to left): When I'm writing, I hold my pen in my right hand.) høyre2) (correct: Put that book back in the right place; Is that the right answer to the question?) rett, riktig3) (morally correct; good: It's not right to let thieves keep what they have stolen.) rett(ferdig)4) (suitable; appropriate: He's not the right man for this job; When would be the right time to ask him?) rett, riktig, passende2. noun1) (something a person is, or ought to be, allowed to have, do etc: Everyone has the right to a fair trial; You must fight for your rights; You have no right to say that.) rett(ighet)2) (that which is correct or good: Who's in the right in this argument?) rett3) (the right side, part or direction: Turn to the right; Take the second road on the right.) høyre4) (in politics, the people, group, party or parties holding the more traditional beliefs etc.) høyre(side)3. adverb1) (exactly: He was standing right here.) akkurat, rett2) (immediately: I'll go right after lunch; I'll come right down.) straks3) (close: He was standing right beside me.) rett ved4) (completely; all the way: The bullet went right through his arm.) helt5) (to the right: Turn right.) til høyre6) (correctly: Have I done that right?; I don't think this sum is going to turn out right.) rett, riktig4. verb1) (to bring back to the correct, usually upright, position: The boat tipped over, but righted itself again.) rette (opp), komme på rett kjøl; ordne2) (to put an end to and make up for something wrong that has been done: He's like a medieval knight, going about the country looking for wrongs to right.) rette på, gjøre uretten god5. interjection(I understand; I'll do what you say etc: `I want you to type some letters for me.' `Right, I'll do them now.') greit!; skal bli!- righteously
- righteousness
- rightful
- rightfully
- rightly
- rightness
- righto
- right-oh
- rights
- right angle
- right-angled
- right-hand
- right-handed
- right wing 6. adjective((right-wing) (having opinions which are) of this sort.) høyreorientert- by rights
- by right
- get
- keep on the right side of
- get right
- go right
- not in one's right mind
- not quite right in the head
- not right in the head
- put right
- put/set to rights
- right away
- right-hand man
- right now
- right of way
- serve rightkorrigere--------rett--------rette--------riktigIsubst. \/raɪt\/1) rett2) rettighet, rett (til)3) høyre side, høyre hånd4) ( politikk) høyresiden, høyre fløy5) ( boksing) høyre, høyreslagall rights reserved alle rettigheter forbeholdt, kopiering forbudt, ettertrykk forbudtbe in the right ha rett, ha retten på sin sidebe within one's rights være i sin fulle rettby right of i kraft av, på grunn avby rights hvis rett skal være rett, med rettedo right gjøre det rette, gjøre rettgive someone right innrømme at noen har rett, være enig med noenhave a\/the right to ha rett til åhave someone (bang) dead to rights ( hverdagslig) ha noen i garnet, ta noen på fersken, ha ugjendrivelig bevis for at noen er skyldigin one's own right i seg selv, ved egen fortjeneste, gjennom arvkeep to your\/the right gå\/kjør til høyreknow right from wrong skille mellom rett og galtlegal right ( jus) rettighet, rettMiss\/Mr. Right ( hverdagslig) den rette, kvinnen\/mannen i ens livof right rettelig, i kraft av noens rettigheteron somebody's right til høyre, på høyre sideput\/set something to rights bringe i orden, få orden påput things right si det som det er gjøre noe godt igjenright in personam ( jus) obligatorisk rettright in rem ( jus) tinglig rettright of access ( jus) samværsrettright of action ( jus) søksmålskompetanseright of appeal ( jus) ankerett, klagerettright of initiation ( parlamentarisk eller religiøst) initiativ, forslagsrett, innvielsesrett (religiøst)right of (visit and) search ( sjøfart) visitasjonsrettright of user bruksrettrights and duties rettigheter og plikterrights of assembly forsamlingsrettright to roam ( jus) fri ferdselstand on one's rights stå på sitt, stå på krava, holde på sin rettto\/on the right til høyretwo wrongs don't make a right se ➢ wrong, 1IIverb \/raɪt\/1) rette (seg), rette opp, få på rett kjøl, komme på rett kjøl2) ( overført) rette opp, gjøre godt igjen, få oppreisning, godtgjøre3) korrigere, forbedre, rette på, rettebe righted få oppreisningright oneself korrigere seg selv rette seg opp, komme på rett kjøl gjenvinne balansenright someone gi noen oppreisningright the helm ( sjøfart) legge roret midtskipsright the wrongs gjøre godt igjen, rette opp skade, gi oppreisningIIIadj. \/raɪt\/1) rett, riktig, rettmessig• is your watch right?• is this right for Old Trafford?2) ( også politikk) høyre3) ( om vinkel) rett, rettvinklet4) ( om linje) rett5) ( forsterkende) skikkelig, riktig, ordentligall right greit, i orden, OK, braas right as rain eller as right as a trivet helt i orden, både rett og rimeligat right angles with i rett vinkel påbe a right one være (litt av) en luringbe on the right side of (fifty) være under (femti)come right ordne seg, bli bra igjendo\/say the right thing gjøre\/si det rette, gjøre\/si det som passer bestdo something in the right way gjøre noe riktig, gjøre noe på riktig måtedo the right thing by someone handle rett overfor noendo what is right gjøre det rette, handle riktigget a thing right få orden på noe få oppklart en ting, få klarhet i sakeneget on the right side of someone være på godfot med noen, komme godt overens med noenget right gå bra, ordne segnot be right in one's head ikke være helt god, ikke være riktig klok, ikke være vel bevarton the right hand side på høyre side, på høyre hånd, til høyreon the right way på rett vei, på rett sporprove right få\/ha retthan fikk rett \/ han hadde rettput a watch right stille klokkenput oneself right with someone komme til forsoning med noenput one's right hand to it sette alle krefter innput\/set right sette på plass, sette tilbake sette i stand, reparere, ordneput\/set someone right rette på noen, korrigere gjøre noen frisk, helbrede noen hjelpe noen (med) å finne seg til rettethe right man in the right place rett mann på rett stedthe right man\/woman den rettethe right time riktig tid, riktig klokke• what's the right time?hva er riktig klokke\/tid?the right wing høyrefløyenright you are! eller right oh! da sier vi det!, OK!that's right! akkurat!, det stemmer!, det er riktig!too right! (austr.) klart det, det har du rett i, OKyou're right (there) det har du rett i, det er riktigIVadv. \/raɪt\/1) ( om retning) rett, direkte, strake veien2) ( om tid eller sted) akkurat, nøyaktig, straks3) helt, aldeles4) rett, riktig, på riktig måte• he got married, if I remember righthan ble gift, hvis jeg husker riktig5) til høyre6) ( forsterkende) svært, riktig, utmerket, heltgo right klaffe, ordne segright ahead rett foran, rett fremright and left ettertrykkelig, i det vide og brede, etter noter, på alle bauger og kanterright dress! ( militærvesen) retning høyre!right first time! riktig gjettet på første forsøk!right off skal bli, straksright of something til høyre for noe.right on javisst, utmerket rett fremright turn! ( militærvesen) høyre om!Vinterj. \/raɪt\/1) OK, javisst, javel2) nok om det, over til noe annet3) nemligright? ikke sant?right then OK, da er det i orden -
42 separate
1. 'sepəreit verb1) ((sometimes with into or from) to place, take, keep or force apart: He separated the money into two piles; A policeman tried to separate the men who were fighting.) atskille, dele2) (to go in different directions: We all walked along together and separated at the cross-roads.) skilles, skille lag3) ((of a husband and wife) to start living apart from each other by choice.) skille seg, skilles2. -rət adjective1) (divided; not joined: He sawed the wood into four separate pieces; The garage is separate from the house.) atskilt, delt2) (different or distinct: This happened on two separate occasions; I like to keep my job and my home life separate.) særskilt, separat, atskilt•- separable
- separately
- separates
- separation
- separatist
- separatism
- separate off
- separate out
- separate upseparert--------særskiltIsubst. \/ˈsep(ə)rət\/1) ( om publikasjon) særtrykk2) (om klær, flertall separates) enkeltplagg (som kan kombineres med hverandre)IIverb \/ˈsepəreɪt\/1) skille (fra hverandre), atskille2) dele på, dele opp, dele fra3) skille ut, sortere4) skilles, skille lag, skilles fra hverandre, gå hver til sin kant, gå hver til sitt, gå i motsatt retning5) ( jus) separere (seg)6) utskille, avsondre7) ( om skall e.l.) løsne• if you boil tomatoes, their skin will separatenår man koker tomater, vil skinnet løsne8) ( om melk) separere9) sikte10) ( gruvedrift) sjeide (skille ut malm fra stein)separated from separert fraseparate up dele (opp)separate up into dele opp iIIIverb \/ˈsepəreɪt\/ eller wash( murerfag) slemmeIVadj. \/ˈsep(ə)rət\/1) atskilt, skilt2) separat, separat-3) enkelt, enkelt-4) særskilt, egenon separate occasions ved ulike tilfeller, ved forskjellige anledningerseparate from atskilt frato go separate ways gå hver sin vei, gå til hver sin kant -
43 smoke
sməuk 1. noun1) (the cloudlike gases and particles of soot given off by something which is burning: Smoke was coming out of the chimney; He puffed cigarette smoke into my face.) røyk2) (an act of smoking (a cigarette etc): I came outside for a smoke.) røyk2. verb1) (to give off smoke.) ryke, ose, røyke2) (to draw in and puff out the smoke from (a cigarette etc): I don't smoke, but he smokes cigars.) røyke3) (to dry, cure, preserve (ham, fish etc) by hanging it in smoke.) røyke•- smoked- smokeless
- smoker
- smoking
- smoky
- smoke detector
- smokescreen
- go up in smokedamp--------dunst--------eim--------os--------ryke--------røyk--------røyke--------røyking--------sigarettIsubst. \/sməʊk\/1) røyk, os, gass2) ( hverdagslig) røyk, blås, noe å røyke på (også hasj, marihuana e.l.)3) (amer., slang) billig sprit, blanding av tresprit og vann4) ( slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart person5) (amer.) bedraggo like smoke ( hverdagslig) gå med veldig fart, gå lynsnart, gå som et oljet lynhave\/take a smoke ta seg en røykno smoke without fire ( ordtak) ingen røyk uten ildsmoke and mirrors løgn og bedrag, oppspinnthe big smoke ( hverdagslig) byenIIverb \/sməʊk\/1) ryke, ose, dampe2) røyke• may I smoke?3) konservere ved å røyke4) røykbeise5) gjøre mørkere med røyk6) ( slang) rase, kjøre i stor fart7) ( gammeldags) ane, legge merke til, være, mistenke8) ( militærvesen) røyklegge, legge røykteppe over9) ( overført) tilsløre, tåkelegge10) ( om leirdue) smadre(s)11) (slang, praktisering av fellatio) sokkesmoke along fare i vei, rase av stedsmoked glasses ( til bruk ved solformørkelse) mørke\/sotsvertede brillersmoked windows sotede vinduersmoke someone out ( overført) presse noen til å avsløre noesmoke something out ( overført) tvinge frem, avsløresmoke up fylle med røyk, røyklegge -
44 up
(to become covered (as if) with mist: The mirror misted over; The windscreen misted up.) bli disigopp--------oppe--------oppoverIsubst. \/ʌp\/1) (amer., hverdagslig) opptur2) medgang, suksesson the up på vei oppoverups and downs medgang og motgangsvingningerIIverb \/ʌp\/1) stå opp, reise seg, stige opp2) løfte (opp), heve3) ( om kapasitet eller pris) sette opp, økeup and do something komme i gang med å gjøre noe, sprette opp og gjøre noe, reise seg og gjøre noe( overført) gå hen og gjøre noeup with something (amer., om brå handling) løfte noe opp, plukke noe opp, heve noeIIIadj. \/ʌp\/( foranstilt) oppadgående, som går oppoverIVadv. \/ʌp\/1) (om bevegelse, retning nedenfra) opp, (opp)over, opp mot, oppe, oppad• Mrs. Blake was always up at 5 o' clock2) ( om storby eller senter) inn3) ( om et sted der noe(n) er) frem, bort, opp4) ( sport eller spill) foran5) ( om økende intensitet) opp• speak up! I can't hear you6) ( om universitet) ved, på, iGraham and Vivian studerte ved\/på\/i Oxford for ti år siden7) ( om periode) ute, over, slutt, forbi8) (uten verb, ofte overført) opp• up! up! and leave your things behind• up the republic!• up the Villa!as far up as helt opp til, helt frem tilbe up to være opp til, komme an påpønske på, finne på, drive med, holde på med• what is he up to these days?• I wonder what he will be up to next?være på høyde med, være i klasse med, være sammenlignbart meddenne boken er ikke på høyde med hans siste være i stand til, være fortrolig medvære oppe på, være oppe ithat's one up on you der fikk duup against (somebody\/something) i konflikt med (noe\/noen), i kamp mot (noe\/noen), overfor (noe\/noen), mot (noe\/noen)opp motup and about oppe (og i full gang), på beinaup and doing oppe og i full gang, i farten, i gangup and down frem og tilbake, opp og ned, på kryss og tversup before oppe (til behandling), innkalt tilup for oppe tilaktuell somtiltalt forup in ( hverdagslig) inne i, dyktig iup north nordoverup on inne iup to opp til, frem til, tiletter, i samsvar medwhat's up? hva står på?, hva er det (som har hendt)? (amer., slang) hvordan står det til?, hallo!Vprep. \/ʌp\/1) oppe (på), oppe i2) lengre opp, lengre bort, oppe i, oppi, borte i, bortiup and down opp og nedrundt omkring (i), på kryss og tvers (av)up the wind eller up wind mot vindenup your arse ( vulgært) dra til helvete!up your ass (amer., vulgært) dra til helvete!up yours! ( vulgært) dra til helvete! -
45 verge
və:‹ 1. noun(the (grass) edging of a garden bed, a road etc: It's illegal to drive on the grass verge.) (vei)kant2. verb(to be on the border (of): She is verging on insanity.) være på randen avkant--------randIsubst. \/vɜːdʒ\/1) kant, rand, grense2) veikant, rabatt3) ( kirkelig) (embets)stav4) (teknikk, i ur e.l.) spindel5) ( bygg) søyleskaft6) ( bygg) gavlfremspring7) område8) ( historisk) forklaring: område (som står) under kongens spesielle jurisdiksjonbring a person to the verge of drive noen til grensen avon the verge of like ved, på nippet tilgråteferdig, på gråten, like ved å gråte, på randen av, på kanten avIIverb \/vɜːdʒ\/helle, skråne, synke, luteverge on bankruptcy være på fallittens rand, være på konkursens randverge towards ( også) nærme seg -
46 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
47 blaze
I 1. bleiz noun1) (a bright light or fire: A neighbour rescued her from the blaze.) sterkt lys, lyshav; flammehav2) (an outburst (of anger, emotion etc): a blaze of fury.) utbrudd3) (a bright display: a blaze of colour.) fargespill2. verb((of a fire, the sun) to burn, shine brightly.) blusse, flamme; skinne sterkt, stråle- blazingII bleizbrann--------flamme--------glans--------skinneIsubst. \/bleɪz\/1) flammende ild2) brann3) sterkt skinn, sterkt lys, full belysninga blaze of colour en sprakende fargeorgieburst into blazes slå ut i lys lue, flamme opp, blusse oppgo to blazes! ( hverdagslig) stikk og lek!, dra pokker i vold! gå ad undas, gå i vaskenin a blaze i lys luerun like blazes løpe som en rakett, løpe som en galwhat the blazes! hva faen!, hva pokker!IIsubst. \/bleɪz\/1) bless, hvit flekk2) blinkemerke (ved trefelling)IIIverb \/bleɪz\/1) flamme, blusse, stå i lys lueflamme av raseri\/sinne2) ( også overført) være klart opplyst, skinne klart, stråle, lyse, glinseblaze away (hverdagslig, også overført) fyre løs, gå på ( også blaze away at) fyre løs (på), skyte (på)blaze up ( også overført) flamme opp, blusse opp( overført) bruse opp, fyke opp, tenne på alle pluggerIVverb \/bleɪz\/blinke trær, merke trærblaze a trail eller blaze the trail bane veiVverb \/bleɪz\/1) proklamere, slippe ut (nyheten om), kunngjøre2) (gammeldags, om trompet e.l.) blåse signal på trompetblaze abroad utbasunere, slippe ut informasjon om, gjøre allment kjent -
48 exit
'eɡzit 1. noun1) (a way out of a building etc: the emergency exit.) utgang; avkjøring(svei)2) (an actor's departure from the stage: Macbeth's exit.) sorti; utgangsreplikk3) (an act of going out or departing: She made a noisy exit.) utgang, avgang2. verb((used as a stage direction to one person) (he/she) goes off the stage: Exit Hamlet.) (går) ututgangIsubst. \/ˈeksɪt\/, \/ˈeɡzɪt\/1) ( også teater) sorti2) uttredelse, utreise3) utgang, vei ut, avkjøring(svei)4) bortgang, dødIIverb \/ˈeksɪt\/, \/ˈeɡzɪt\/1) gå ut, gjøre (sin) sorti2) gå bort, avgå ved døden3) (teater, i sceneanvisning) går ut, exit4) ( EDB) gå ut (av program) -
49 far
1. adverb1) (indicating distance, progress etc: How far is it from here to his house?) fjernt, langt2) (at or to a long way away: She went far away/off.) langt borte/ute/oppe3) (very much: She was a far better swimmer than her friend (was).) mye2. adjective1) (distant; a long way away: a far country.) fjern2) (more distant (usually of two things): He lives on the far side of the lake.) bortest, fjernest•- farther- farthest
- faraway
- far-fetched
- as far as
- by far
- far and away
- far from
- so farfjern--------lang--------langt--------vidIadj. \/fɑː\/1) fjern, langt borte2) fjernest(e), bortest(e), bortre3) langfar out ( hverdagslig) råkul, dritbra• wow, this music is far out man!oj, denne musikken er jo dritbra!( vanskelig) teoretisk, vanskelig, noe som ligger for høyt for enII1) langt, langt borte, fjernt• how far is it from here to London?2) vidt, langt, myeas far as (prep.) (så langt som) til, like til(konj.) så vidt, så langtbe far from (being) være langtfra, være alt annet ennbe far off være helt på jordet, ta feilby far betydelig, i høy grad, mye, langtfar and away i stor grad, absolutt, veldig myefar and near fjern og nærfar and wide høyt og lavt, overalt, vidt omkringfar be it from me to... eller far be it for me to det er absolutt ikke min hensikt å..., jeg vil på ingen måte...far from it langt derifra, tvertom, slett ikkefar gone langt fremskreden, langt på vei alvorlig syk, døden nær, døende helt utmattetfew and far between sjelden, få, langt imellomgo far nå langt, oppnå mye bidra sterkt, rekke langtnot by far ikke på langt nærso far så langt, hittil(in) so far as i den grad, så langt som, i det omfangso far away as så langt unna somso far so good så langt er alt godt -
50 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind -
51 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
52 lug
past tense, past participle - lugged; verb(to drag with difficulty: She lugged the heavy trunk across the floor.) slepe, hale, draslepeIsubst. \/lʌɡ\/1) sleping, draing2) rykk3) fruktkasseput the lug on somebody ( slang) presse noen for pengerIIsubst. \/lʌɡ\/1) grep, hank, håndtak, øre (på kar)2) ( teknikk) utstikkende kant, tapp, flens, nese, ansats3) (skotsk, hverdagslig) øre4) (slang, spesielt amer.) klodrian, kløne, klossmajorblow down someone's lug ( hverdagslig) skjelle ut noenIIIsubst. \/lʌɡ\/IVsubst. \/lʌɡ\/Vverb \/lʌɡ\/1) slepe, dra, slepe på, dra på2) dra inn3) rykke, dra4) ( seiling) ha for stor seilføringlug at rykke ilug in(to) ( hverdagslig) dra inn, trekke inn (i en samtale e.l.)lug it (musikk, hverdagslig) spille ukjent musikk ved hjelp av improvisasjonlug out something slepe fram noe, hale frem noe, dra frem noelug somebody by something lugge, dralug something about with one slepe noe med seg, slepe rundt med noelug something along slepe i vei med noe komme slepende med noe, komme drassende med noelug something\/someone round ( overført) drasse på noe(n), plages av noe(n) -
53 lumber
I 1. noun1) (old unwanted furniture etc.) gammelt skrap; skrot2) (timber sawn up.) trelast2. verb(to give (someone) an unwanted responsibility: to lumber someone with a job.) belemre (med)II verb(to move about heavily and clumsily.) trampe, slamre, ramletrelast--------tømmer--------vedIsubst. \/ˈlʌmbə\/1) ( spesielt britisk) (gammelt) skrap, rot, skrammel, gamle møbler2) ( overført også) rask, tyngende gods, dødvektslast3) (spesielt amer.) tømmer, trelastbe in (dead) lumber ( slang) sitte i saksen, sitte fint i detIIverb \/ˈlʌmbə\/1) trampe, lunte, klampe, traske2) dundre, drønne, buldre, rumlelumber along trampe i vei, buldre av gårde, dundre av stedIIIverb \/ˈlʌmbə\/1) fylle (med skrammel), tynge2) ligge og fylle opp3) (spesielt amer.) avvirke, hugge tømmerbe lumbered with (britisk, hverdagslig) være belemret med, drasse pålumber up belemre, fylle med skrap -
54 scout
1. noun1) (a person, aircraft etc sent out to bring in information, spy etc: The scouts reported that there were Indians nearby.) speider2) ((with capital: formerly Boy Scout) a member of the Scout Movement, an organization of boys formed to develop alertness and strong character.) speider2. verb(to act as a scout or spy: A party was sent ahead to scout.) speide, være på utkikk etterIsubst. \/skaʊt\/1) speider (medlem av speiderforeningen)2) talentspeider3) ( militærvesen) spaner, speider, observatør4) ( militærvesen) spaningsfartøy, spaningsfly5) ( sjøfart) rekognoseringsbåt6) speiding, rekognosering, spaning7) (vei)patruljemann8) ( ved universitetet i Oxford) tjener, oppasser9) (hverdagslig, gammeldags) fyr, typebe on the scout for være på utkikk etterIIverb \/skaʊt\/avvise (med forakt)scout at håne, spotteIIIverb \/skaʊt\/1) speide, spane, rekognosere (i)2) være speider3) undersøke, skaffe seg lærdom om, vurderescout about\/around for se etter, være på jakt\/utkikk etterscout out\/up ( hverdagslig) skaffe seg, samle sammen, lete opp -
55 scuttle
I verb(to hurry with short, quick steps.) fare, pile, vimse, svinseII verb((of a ship's crew) to make a hole in (the ship) in order to sink it: The sailors scuttled the ship to prevent it falling into enemy hands.) bore i senkIsubst. \/ˈskʌtl\/1) lav, åpen kurv2) kullboksIIsubst. \/ˈskʌtl\/1) renn, raskt løp2) vimsing, svinsing, skytteltrafikk3) ( politikk) rask tilbaketrekking4) ( zoologi) blekksprutpolicy of scuttle defaitistisk\/selvoppgivende politikk, strutsepolitikk (en politikk hvor man ikke tør se i øynene de farer eller vanskeligheter som eksisterer)IIIsubst. \/ˈskʌtl\/1) ( sjøfart) dekksluke, lem, lukedeksel2) ( sjøfart) bunnventil, ventillukeIVverb \/ˈskʌtl\/1) jage, fare, pile, smette2) ( politikk) oppgi alt sammen, trekke seg raskt tilbake, slippe tøylenescuttle about vimse\/virre omkringscuttle off stikke sin veiVverb \/ˈskʌtl\/1) ( sjøfart) bore i senk (ved å åpne bunnventilene)2) ( sjøfart) skjære hull i dekket (for å redde lasten)3) ( overført) torpedere, kullkaste -
56 shoulder
'ʃəuldə 1. noun1) (the part of the body between the neck and the upper arm: He was carrying the child on his shoulders.) skulder2) (anything that resembles a shoulder: the shoulder of the hill.) bryst, skråning; veikant3) (the part of a garment that covers the shoulder: the shoulder of a coat.) skulder4) (the upper part of the foreleg of an animal.) bog(parti)2. verb1) (to lift on to the shoulder: He shouldered his pack and set off on his walk.) ta på (ryggen)2) (to bear the full weight of: He must shoulder his responsibilities.) legge på sine skuldre, ta på seg skylden3) (to make (one's way) by pushing with the shoulder: He shouldered his way through the crowd.) trenge seg fram, bane seg vei•- put one's shoulder to the wheel
- shoulder to shoulderaksel--------skulderIsubst. \/ˈʃəʊldə\/1) skulder, aksel2) ( matlaging) bog3) ( langs veibane) skulder, veikant, bankett4) (fjell)utspring, avsats, brystning5) (typografi, bildekk) skulder6) ( murerfag) vederlaggive someone the cold shoulder gi noen en kald skulderhave broad shoulders være bredskuldretrub shoulders with omgås, ha (mye) å gjøre medshoulder to shoulder skulder ved skulderspeak straight from the shoulder si ting rett utsquare one's shoulder trekke skuldrene tilbake, aksle seg vise standhaftighet, vise kampviljetake something on one's shoulders ta ansvar for noe, ta noe på sin kappeIIverb \/ˈʃəʊldə\/1) ( også overført) legge på skuldrene, legge over skuldrene• he was small, but shouldered the backpack without complainthan var liten, men bar ryggsekken på skuldrene uten å klage2) dytte (med skuldrene), albue3) ( også overført) ta på seg, påta segshoulder arms ( militærvesen) på aksel gevær -
57 some
1. pronoun, adjective1) (an indefinite amount or number (of): I can see some people walking across the field; You'll need some money if you're going shopping; Some of the ink was spilt on the desk.) noen, litt, noe2) ((said with emphasis) a certain, or small, amount or number (of): `Has she any experience of the work?' `Yes, she has some.'; Some people like the idea and some don't.) noe, noen, en del3) ((said with emphasis) at least one / a few / a bit (of): Surely there are some people who agree with me?; I don't need much rest from work, but I must have some.) en eller annen, noe, litt4) (certain: He's quite kind in some ways.) (på) mange/visse (måter), (i en) viss utstrekning2. adjective1) (a large, considerable or impressive (amount or number of): I spent some time trying to convince her; I'll have some problem sorting out these papers!) en god del, betydelig2) (an unidentified or unnamed (thing, person etc): She was hunting for some book that she's lost.) viss, en eller annen3) ((used with numbers) about; at a rough estimate: There were some thirty people at the reception.) cirka, om lag, omtrent3. adverb((American) somewhat; to a certain extent: I think we've progressed some.) litt, et stykke på vei, noe- somebody- someday
- somehow
- someone
- something
- sometime
- sometimes
- somewhat
- somewhere
- mean something
- or something
- something like
- something tells menoen--------omkring--------omtrent--------somme--------vedIadv. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) ( foran regneord e.l.) om lag, omtrent, rundt regnet, cirka2) ( hverdagslig) ganske (så), noe til• that's going some!some dozen people et dusintalls menneskersome few noen fåIIdeterm. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) noe, noen, litt, en eller annen, et eller annet, en del, somme, viss, et visst, visse, enkelte• would you like some more?2) atskillig, en hel del, en god (del), ikke så lite3) ( hverdagslig) ordentlig, skikkelig, litt av• that was some party!det var litt av en fest, det!for some reason or other av en eller annen grunnfor some time yet på en god stund ennåof some size ganske storsome (people) somme, enkelte, en delsome bread litt brød, noe brødsome day (or other) en eller annen dag, før eller senere -
58 speed
spi:d 1. noun1) (rate of moving: a slow speed; The car was travelling at high speed.) hastighet, fart2) (quickness of moving.) fart2. verb1) ((past tense, past participles sped sped speeded) to (cause to) move or progress quickly; to hurry: The car sped/speeded along the motorway.) fare av sted, kjøre fort2) ((past tense, past participle speeded) to drive very fast in a car etc, faster than is allowed by law: The policeman said that I had been speeding.) kjøre for fort•- speeding- speedy
- speedily
- speediness
- speed bump
- speed trap
- speedometer
- speed upfart--------girIsubst. \/spiːd\/1) fart, hastighet, tempo, hurtighet2) ( mekanikk) gir3) ( slang) amfetamin, speedat a speed of... med en fart av...at full\/top speed i\/med\/for full fart, i fullt firsprang, for fulle muggerat speed i høy fart, i hurtig takthalf speed ahead ( sjøfart) sakte fremoverpick up speed få opp farten(good) speed ( gammeldags) fremgang, lykke, lykke på reisenspeed restrictions hastighetsbegrensningerwith all (possible) speed med største (mulige) fartII1) fare, ile, haste, skynde seg, gå fort, kjøre fort2) ( gammeldags) ha fremgang, lykkes, trives3) kjøre for fort, overskride fartsgrensen4) påskynde, fremskynde, sette fart på5) få opp (motor i en viss hastighet)6) ( gammeldags) gi fremgang til, gi lykke til7) ( litterært) sende\/skyte i vei, sende (raskt)speed the parting guests ønske gjesten lykke til på reisenspeed up øke\/sette opp farten\/takten (på\/hos), sette full fres (på), aksellererespeed well! lykke på reisen! -
59 station
'steiʃən 1. noun1) (a place with a ticket office, waiting rooms etc, where trains, buses or coaches stop to allow passengers to get on or off: a bus station; She arrived at the station in good time for her train.) stasjon2) (a local headquarters or centre of work of some kind: How many fire-engines are kept at the fire station?; a radio station; Where is the police station?; military/naval stations.) stasjon; post3) (a post or position (eg of a guard or other person on duty): The watchman remained at his station all night.) (vakt)post2. verb(to put (a person, oneself, troops etc in a place or position to perform some duty): He stationed himself at the corner of the road to keep watch; The regiment is stationed abroad.) stasjonere, plasserepost--------stasjon--------stillingIsubst. \/ˈsteɪʃ(ə)n\/1) stasjon2) (samfunns)stilling, stand, rang3) (anvist) plass, post4) (austr.) kvegfarm, sauefarm5) ( militærvesen) post, base, stasjon6) ( biologi) naturlig hjemsted, forekomststed, funnsted7) ( romersk-katolsk) stasjon (på Jesu vei til Golgata)8) (historisk, i India) garnisonsplass (for engelske soldater), forlegningsplass (for engelske soldater)9) ( jakt) post, standabove one's station over sin standall stations of life alle samfunnsklasserout of station (sjøfart, luftfart) ute av posisjontake up one's station ( også overført) innta sin plassIIverb \/ˈsteɪʃ(ə)n\/( spesielt militærvesen) stasjonere, forlegge, plassere, posterestation oneself plassere seg -
60 train
I trein noun1) (a railway engine with its carriages and/or trucks: I caught the train to London.) tog2) (a part of a long dress or robe that trails behind the wearer: The bride wore a dress with a train.) slep3) (a connected series: Then began a train of events which ended in disaster.) kjede, serie, rekke4) (a line of animals carrying people or baggage: a mule train; a baggage train.) tog, følgeII trein verb1) (to prepare, be prepared, or prepare oneself, through instruction, practice, exercise etc, for a sport, job, profession etc: I was trained as a teacher; The race-horse was trained by my uncle.) utdanne (seg), øve opp, trene2) (to point or aim (a gun, telescope etc) in a particular direction: He trained the gun on/at the soldiers.) rette/sikte mot, stille inn3) (to make (a tree, plant etc) grow in a particular direction.) binde opp•- trained- trainee
- trainer
- trainingkaravane--------rekke--------tog--------treneIsubst. \/treɪn\/1) ( jernbane) tog, togsett2) følge3) tog, prosesjon, kortesje, opptog4) ( overført) rad, rekke5) kjede, serie, rekke6) hale, påheng7) ( på kjole) slep8) ( på fugl) halefjær9) (militærvesen, historisk) tren10) (teknikk, også train of gears\/wheels)hjulverk, (tann)hjulsett11) ledeild, løpeildbe in train være i gang være klar, være rede, være paratbring in one's train ha i sitt følge føre med seg, medføreget one's affairs into train få orden på sakene sinego by train reise med tog, ta togethave something in train holde på med noein good train på god veiin\/on a train på et togset in train sette i gang, iverksettetrain of artillery ( militærvesen) artilleriparktrain of thought tankegang, tankerekkeIIverb \/treɪn\/1) øve, øve inn, øve opp, trene opp2) utdanne, lære opp, skolere3) utdanne seg, bli utdannet4) ( også train up) oppdra5) ( også train up) dressere6) ( om barn eller dyreunge) lære renslighet7) ( sport) trene8) ( militærvesen) eksersere (med), drille9) ( hagebruk) forme, binde opp, espaliere, få til å vokse (i en bestemt retning)10) (om pistol, kikkert e.l.) stille inn, sikte inn11) (hverdagslig, også train it) reise med tog, ta toget12) hale, slepe14) ( gammeldags) lokketrain as something eller train to be(come) something utdanne seg til noetrain down slanke seg (ved hjelp av diett og mosjon)train it ta toget, reise med togtrain off komme ut av trening svinge til siden, dreie av gå ned i vekt (med diett og mosjon)train with (amer., hverdagslig) vanke sammen med, omgås
См. также в других словарях:
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Kåre Holt — (born October 10, 1916 in Våle in Vestfold, died March 15, 1997) was a Norwegian author. His initial work was published in 1939, a children’s book named Tore Kramkar . As his career progressed, Holt wrote many children’s books, plays, radio plays … Wikipedia
Liste der Biografien/Ve — Biografien: A B C D E F G H I J K L M N O P Q … Deutsch Wikipedia
Copist — Her citeret ordret fra et ældre leksikon (1859): Copiering af en Skrift kan skee, ikke blot ved Afskrivning, men også paa reent mechanisk Vei ved Copieermaskiner. Man udfører Skriften med sukkerholdigt Blæk, lægger derover et Blad Silkepapir,… … Danske encyklopædi
НОРВЕГИЯ — (Norge) гос во в Сев. Европе, расположенное в зап. части Скандинавского п ова. Граничит с Швецией, Финляндией и СССР. Площ. 324 тыс. км2 Нас. 3,7 млн. ч. (1965). Гос. языков два норв. риксмол (букмол) и новонорвежский (лансмол, нюнорск). Гос.… … Советская историческая энциклопедия
Boden — 1. Der Boden ist nass, eh der Blinde verstopft das Fass. 2. Der Boden trägt gut, wenn der Herr selber das Beste thut. Dän.: Den jord bliver frugtbar hvor huusbonden selv viiser hvad der skal giøres. (Prov. dan., 327.) 3. Die auf einem Boden in… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Норвежская литература — Норвежская литература литература на норвежском языке, либо написанная норвежскими авторами (на букмоле и новонорвежском языках). История Норвежской литературы восходит ко временам языческой эддической и скальдической поэзии (IX X века).… … Википедия
u̯ei-3, u̯eiǝ- : u̯ī- — u̯ei 3, u̯eiǝ : u̯ī English meaning: to reach towards smth., to pursue or wish smth.; to be strong Deutsche Übersetzung: 1. “auf etwas losgehen”, einerseits “gehen, gerade Richtung nehmen; Weg, Reihe”, andererseits “worauf losgehen,… … Proto-Indo-European etymological dictionary
Søren Kierkegaard — Søren Aabye Kierkegaard Sketch of Søren Kierkegaard by Niels Christian Kierkegaard, c. 1840 Full name Søren Aabye Kierkegaard Born 5 May 1813 Copenhagen, Denmark Died 11 November 1855 … Wikipedia
List of works by Søren Kierkegaard — This article is a list of works by Søren Kierkegaard.A D* Armed Neutrality, and An Open Letter; with relevant selections from his journals and papers. :* trans. Howard V. Hong and Edna H. Hong with background essay and commentary by Gregor… … Wikipedia
Dänische Nationalhymne — … Deutsch Wikipedia