-
21 clock
klok 1. noun1) (an instrument for measuring time, but not worn on the wrist like a watch: We have five clocks in our house; an alarm clock (= a clock with a ringing device for waking one up in the morning).) klokke, ur2) (an instrument for measuring speed of a vehicle or distance travelled by a vehicle: My car has 120,000 miles on the clock.) (-)måler, speedometer2. verb(to register (a time) on a stopwatch etc.) ta tida (på)- clockwork
- clock in
- out/on
- off
- clock up
- like clockwork
- round the clockklokke--------urIsubst. \/klɒk\/1) klokke, ur2) ( hverdagslig) måler, taksameter, speedometer, stemplingsur, stemplingsklokke, kontrollur3) ( slang) fjes, tryne, ansiktbeat the clock ( hverdagslig) fullføre før tiden er ute, bli ferdig før tidenby the clock etter klokken, ifølge klokkenclean someone's clock (amer., hverdagslig) gi noen juling, banke noen, overgå noenround the clock eller around the clock døgnet rundtsleep the clock round sove rundtturn\/put back the clock eller turn\/put the clock back ( overført) stille klokken tilbake, snu utviklingen tilbakework against the clock arbeide om kapp med tidenIIsubst. \/klɒk\/( på strømpe) mønster, kilehælIIIverb \/klɒk\/1) ( sport) ta tiden på, klokke (hverdagslig)2) ( hverdagslig) få notert en tid på, komme opp i, registrere3) ( slang) slå, klappe til4) ( slang) glo på, kikke5) (hverdagslig, på bil) skru tilbake kilometertellerenclock in\/on ( på arbeidsplass) stemple innclock out\/off ( på arbeidsplass) stemple utclock up ( hverdagslig) få notert en tid på, oppnå, komme opp i, registrere• we clocked up 100 m.p.h. -
22 spell
I spel past tense, past participle - spelt; verb1) (to name or give in order the letters of (a word): I asked him to spell his name for me.) stave2) ((of letters) to form (a word): C-a-t spells `cat'.) staves3) (to (be able to) spell words correctly: I can't spell!) stave/skrive rett4) (to mean or amount to: This spells disaster.) bety•- speller- spelling II spel noun1) (a set or words which, when spoken, is supposed to have magical power: The witch recited a spell and turned herself into a swan.) trylleord/-formular2) (a strong influence: He was completely under her spell.) fortryllelse; det å være forheksetIII spel noun1) (a turn (at work): Shortly afterwards I did another spell at the machine.) tørn, omgang, tur2) (a period of time during which something lasts: a spell of bad health.) periode, tid3) (a short time: We stayed in the country for a spell and then came home.) kort tidperiode--------stund--------trylleformular--------trylleriIsubst. \/spel\/1) trylleformular, trylleord2) fortryllelse, trolldom, forhekselse, forbannelsebe under a spell være (som) fortrollet, være trollbundet, være forheksetbe under the spell of someone\/something være trollbundet av noen\/noe, være forhekset av noen\/noe, være i noens\/noes voldbreak the spell heve fortryllelsen, heve forbannelsencast a spell on\/over someone eller put a spell on someone fortrylle noen, forhekse noen, bergta noenlay someone under a spell forhekse noenweave a spell lese en trylleformel, svinge tryllestaven, utøve trolldom, trylleIIsubst. \/spel\/1) skift, tørn, omgang, tur2) (kort) periode3) ( hverdagslig) (kort) anfall, omgang, ri, tur, kule4) (spesielt austr.) hvilestund, pauseat one spell i et kjørby spells skiftevis, i omgangerfor a spell et øyeblikk, en stundfresh spell avløsningIII1) stave, bokstavere2) ( om bokstaver) bli til3) innebære, medføre, bety, være ensbetydende medspell out forklare bokstav for bokstav, redegjøre detaljert for, si rett ut\/klart og tydelig stave seg gjennom, stave seg tilIVverb \/spel\/1) (spesielt amer.) avløse2) (austr.) la hvile, ta en hvilepause -
23 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp -
24 inside
1. noun1) (the inner side, or the part or space within: The inside of this apple is quite rotten.) det indre, innhold, innside2) (the stomach and bowels: He ate too much and got a pain in his inside(s).) innvoller, mage2. adjective(being on or in the inside: the inside pages of the newspaper; The inside traffic lane is the one nearest to the kerb.) inne i (bladet), innerst3. adverb1) (to, in, or on, the inside: The door was open and he went inside; She shut the door but left her key inside by mistake.) inn(e), innenfor2) (in a house or building: You should stay inside in such bad weather.) inne, innendørs4. preposition1) ((sometimes (especially American) with of) within; to or on the inside of: She is inside the house; He went inside the shop.) inne, inn(e) i, innendørs2) ((sometimes with of) in less than, or within, a certain time: He finished the work inside (of) two days.) innen•innside--------innvendigIsubst. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innside, den indre siden, det indre, det innerste2) ( hverdagslig) mage3) ( hverdagslig) indre krets, innside4) ( gammeldags) midt5) ( gammeldags) forklaring: passasjer eller plass inne i diligence e.l.insides ( hverdagslig) mage, innvollerknow something from the inside kjenne noe innenfra\/fra innsidenIIadj. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) indre, innvendig, inner-2) innvortes3) internIIIadv. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) inni, innenfor, innvendig2) innad, (der) inne, inn• walk inside!3) ( overført) innenbordsbe inside ( hverdagslig) sitte inne, sitte i fengselinside of innen, på mindre ennIVprep. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innen2) inn i3) på innsiden av, innenfor, inn i, inniinside out ut og innkjenne\/kunne noe ut og innmed vrangsiden ut, med innsiden ut -
25 it
it1) ((used as the subject of a verb or object of a verb or preposition) the thing spoken of, used especially of lifeless things and of situations, but also of animals and babies: If you find my pencil, please give it to me; The dog is in the garden, isn't it?; I picked up the baby because it was crying; He decided to run a mile every morning but he couldn't keep it up.) den, det2) (used as a subject in certain kinds of sentences eg in talking about the weather, distance or time: Is it raining very hard?; It's cold; It is five o'clock; Is it the fifth of March?; It's two miles to the village; Is it your turn to make the tea?; It is impossible for him to finish the work; It was nice of you to come; Is it likely that he would go without us?) det (foreløpig subjekt)3) ((usually as the subject of the verb be) used to give emphasis to a certain word or phrase: It was you (that) I wanted to see, not Mary.) det4) (used with some verbs as a direct object with little meaning: The car broke down and we had to walk it; Oh, bother it!) det•- its- itselfdetIsubst. \/ɪt\/sex appeal, sjarm, ithun har sjarm \/ hun har itIIsubst. \/ɪt\/( hverdagslig) vermutIIIpron. \/ɪt\/1) den, det• where is the cat? it's in the garden2) ( som udefinert subjekt) det, en, man• yes, what is it?ja, hva er det?• where does it hurt?3) seg4) ( hverdagslig) det (samleie)bus it ( hverdagslig) ta bussen, kjøre bussfoot it gå, traske danse, svinge seg i valsenhave a good time of it ha det veldig morsomt, more seg kosteliglord it over spille herre over, tyranniserenow you've done it! nå har du virkelig stelt det til!run for it ( hverdagslig) stikke av, skynde segtake it that anta atthat's it det stemmer, akkurat, nettoppthat's just it det er helt riktig, nettoppthat's probably it det er antakelig forklaringenthink one is it tro en er noethis is it (amer., hverdagslig) tiden er inne, øyeblikket er kommet, nå eller aldri• well, this is it, folks, I gotta leave nowvel, tiden er inne, folkens, jeg må dra nånå får det være nok, nå er det slutt -
26 shuffle
1. verb1) (to move (one's feet) along the ground etc without lifting them: Do stop shuffling (your feet)!; The old man shuffled along the street.) subbe, slepe med føttene; trippe2) (to mix (playing-cards etc): It's your turn to shuffle (the cards).) stokke kort2. noun(an act of shuffling: He gave the cards a shuffle.) subbing; tripping; blandingblande--------snikeIsubst. \/ˈʃʌfl\/1) sleping, subbing (med føttene), slepende gange2) forklaring: dans med glide- og slepetrinn3) ( kortspill) stokking, blanding, tur til å blande4) ( overført) omflytting, ommøblering5) røre, virvar6) krumspring, utflukt, knepbe\/get lost in the shuffle (amer., hverdagslig) bli borte i mengdenIIverb \/ˈʃʌfl\/1) slepe (med), subbe (med)• do you shuffle with your feet?2) (stå og) trippe3) forklaring: danse med glidende eller slepende trinn4) ( kortspill) blande, stokke5) ( overført) komme med utflukter, gjøre krumspring, lure, luske6) ( overført) flytte om, ommøblere, blande7) skubbe, dytte, skyve, slenge, putte, smugle8) lureshuffle away ( overført) lure unnashuffle off kaste av seg, slenge fra seg, kvitte seg med, skyve overlure seg unna, frigjøre seg fra subbe av gårdeshuffle off this mortail coil ( hverdagslig) krepere, gå hedenshuffle on kaste på segshuffle out of ( om vanskelig situasjon) krangle seg ut av, komme seg ut avshuffle the cards stokke kortene ( overført) legge om taktikkenshuffle through fare gjennom, slurve medshuffle up\/together raske sammen -
27 strike
1. past tense - struck; verb1) (to hit, knock or give a blow to: He struck me in the face with his fist; Why did you strike him?; The stone struck me a blow on the side of the head; His head struck the table as he fell; The tower of the church was struck by lightning.) slå, treffe2) (to attack: The enemy troops struck at dawn; We must prevent the disease striking again.) angripe; ramme; slå til/ned3) (to produce (sparks or a flame) by rubbing: He struck a match/light; He struck sparks from the stone with his knife.) tenne; slå gnister4) ((of workers) to stop work as a protest, or in order to force employers to give better pay: The men decided to strike for higher wages.) streike, gå til streik mot5) (to discover or find: After months of prospecting they finally struck gold/oil; If we walk in this direction we may strike the right path.) støte på, finne6) (to (make something) sound: He struck a note on the piano/violin; The clock struck twelve.) slå (an)7) (to impress, or give a particular impression to (a person): I was struck by the resemblance between the two men; How does the plan strike you?; It / The thought struck me that she had come to borrow money.) slå, bli slått, virke, få inntrykk av8) (to mint or manufacture (a coin, medal etc).) prege9) (to go in a certain direction: He left the path and struck (off) across the fields.) gå, kjøre; snu10) (to lower or take down (tents, flags etc).) ta ned; bryte; stryke, fire2. noun1) (an act of striking: a miners' strike.) streik2) (a discovery of oil, gold etc: He made a lucky strike.) rikt funn•- striker- striking
- strikingly
- be out on strike
- be on strike
- call a strike
- come out on strike
- come
- be within striking distance of
- strike at
- strike an attitude/pose
- strike a balance
- strike a bargain/agreement
- strike a blow for
- strike down
- strike dumb
- strike fear/terror into
- strike home
- strike it rich
- strike lucky
- strike out
- strike upstreikIsubst. \/straɪk\/1) streik2) slag, hugg3) ( om klokke) slag4) (militærvesen, spesielt flyvåpen) angrep, raid5) ( geologi eller gruvedrift) strøk6) ( mineralogi) rikt funn (av olje e.l.)7) ( overført) suksess, fremgang, hit8) ( om orm) hugg9) ( om fisk) napp10) (softball, baseball) strike, bombe on strike streikecall a strike erklære streikgo on strike eller come\/turn out on strike streike, gå til streik, legge ned arbeidetlucky strike rikt funn ( overført) lykketreffIIstricken) \/straɪk\/1) slå (til), gi et slag2) slå på, slå mot3) slå seg på4) treffe, ramme, slå ned5) slå mot, støte mot, tørne mot, kollidere med, støte inn i, støte bort i6) ramme, treffe, slå til, sette inn, hjemsøke7) ( sjøfart) gå på grunn, støte på, gå på8) ( overført) støte på, møte9) treffe på, finne, oppdage, gjøre funn10) nå (frem til), komme frem til11) felle, drepe12) gjennombore, trenge gjennom, penetrere13) spidde, stikke (ned)14) hugge, bitedet som slo meg, var at du er flink til dette16) gjøre sterkt inntrykk på, slå, fylle17) gi inntrykk av, late til, synes18) slå, falle inn19) fange, fengsle, tiltale20) falle på, treffe21) prege, slå23) stryke, slette25) ta ned, demontere27) finne, komme frem til, inngå, slutte28) beregne, ta29) (amer.) gå til streik mot30) innta, stille seg iposere \/ stille seg i positur31) nappe32) ( militærvesen) angripe, gå til angrep35) gå, ta veien, legge i vei, gi seg i vei36) ( om fyrstikk) tenne, ta fyr37) ( om ild eller gnist) slåbe struck down by\/with bli rammet avit struck home den satt, den virketstrike at slå etter, rette et slag mot angripe, slå til motstrike at something støte mot noestrike back slå igjen, slå tilbakestrike blind slå med blindhet, gjøre blindstrike dead eller strike to death slå i hjel, drepestrike down slå ned, slå til jorden, felle knekke, bryte nedstrike dumb gjøre stum, gjøre målløsstrike for streike for slå et slag forlegge kursen mot, gå i retning av, dra i retning avstrike in ( gammeldags) avbryte, skyte inn( om sykdom) angripe de indre delerstrike into slå inn på, svinge inn påslå over ikomme inn påstrike it rich finne en gullåre ( hverdagslig) bli plutselig rik, skaffe seg en formue rasktstrike (it) lucky ha flaks, være heldigstrike me dead! eller strike me dumb! eller strike me punk! eller strike up a gum-tree! eller strike a light! forbaske meg!, det var som pokker!• strike off 5,000 copies of a bookimprovisere, riste ut av ermetkoke i hop, raske sammenstryke av, (av)rette gi seg i vei, starte, gå videresvinge av, ta av• strike off to the right!( om kirkeklokke) begynne å ringestrike (up)on komme på, finne påfalle påstrike out (frembringe ved å) slå ( overført) fremkalle stryke ut, stryke overfinne på, tenke utkomme på( også overført) skissere raskt brøyte, baneslå omkring segrette et slag mot begi seg av sted, dra av sted( i baseball) slå ut slåer (i baseball, om slåer) bli utslåttstrike out for sette kursen motstrike out for oneself eller strike out a line\/path for oneself eller strike out one's own gå sine egne veier, stake ut sin egen kursstrike out of avvike fra, forlatestrike through trenge gjennom, slå gjennom stryke overstrike up innlede, knytte( musikk) spille oppslå oppstrike while the iron is hot smi mens jernet er varmt -
28 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
29 volume
'voljum1) (a book: This library contains over a million volumes.) bind, bok2) (one of a series of connected books: Where is volume fifteen of the encyclopedia?) bind3) (the amount of space occupied by something, expressed in cubic measurement: What is the volume of the petrol tank?) kubikkinnhold, volum4) (amount: A large volume of work remains to be done.) mengde, kvantum5) (level of sound eg on a radio, television etc: Turn up the volume on the radio.) lydstyrke, volumbok--------lydstyrke--------volumsubst. \/ˈvɒljuːm\/, \/ˈvɒljəm\/1) bind, del2) ( av magasin) årgang3) volum, rominnhold, kubikkinnhold4) størrelse, masse, kvantum, mengde, omfangrøykmasser, store mengder røyk5) ( radio eller musikk) volum, lydstyrke6) ( historisk) papyrusrull, pergamentrull7) ( skogbruk) kubikk(meter), massespeak volumes eller express volumes ( overført) tale sitt tydelige språk, uttrykke mer enn ord, si en hel delspeak volumes for tale sterkt (til fordel) forvolume of sound lydstyrke, volum
- 1
- 2
См. также в других словарях:
To turn around one's finger — Turn Turn (t[^u]rn), v. t. [imp. & p. p. {Turned}; p. pr. & vb. n. {Turning}.] [OE. turnen, tournen, OF. tourner, torner, turner, F. tourner, LL. tornare, fr. L. tornare to turn in a lathe, to rounds off, fr. tornus a lathe, Gr. ? a turner s… … The Collaborative International Dictionary of English
turn up one's nose — If you turn up your nose at something, you reject it because you think it is not good enough for you. He s out of work, but he turns up his nose at any job he s offered … English Idioms & idiomatic expressions
turn — [tʉrn] vt. [ME turnen < OE turnian & OFr turner, tourner, both < L tornare, to turn in a lathe, turn < tornus, lathe < Gr tornos, lathe, carpenter s compasses, akin to terein, to bore through: for IE base see THROW] I to cause to… … English World dictionary
Turn — (t[^u]rn), v. t. [imp. & p. p. {Turned}; p. pr. & vb. n. {Turning}.] [OE. turnen, tournen, OF. tourner, torner, turner, F. tourner, LL. tornare, fr. L. tornare to turn in a lathe, to rounds off, fr. tornus a lathe, Gr. ? a turner s chisel, a… … The Collaborative International Dictionary of English
Turn (band) — Turn Origin Kells / Dublin, Ireland Genres Indie, Indie rock Years active 1998–2006 Labels Setanta Records Infectious … Wikipedia
turn — 1 verb CHANGE DIRECTION/POSITION 1 a) YOUR BODY (I) to move your body so that you are looking in a different direction: Ricky turned and walked away. (+ around/round/away etc): I turned around quickly to see if someone was following. | Dan turned … Longman dictionary of contemporary English
turn — turnable, adj. /terrn/, v.t. 1. to cause to move around on an axis or about a center; rotate: to turn a wheel. 2. to cause to move around or partly around, as for the purpose of opening, closing, or tightening: to turn a key; to turn the cap of a … Universalium
turn — turn1 W1S1 [tə:n US tə:rn] v ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(your body)¦ 2¦(object)¦ 3¦(direction)¦ 4¦(move around central point)¦ 5¦(change)¦ 6¦(attention/thoughts)¦ 7 turn your back (on somebody/something) 8¦(age/time)¦ 9 turn something inside out … Dictionary of contemporary English
turn — turn1 [ tɜrn ] verb *** ▸ 1 change position ▸ 2 change direction ▸ 3 make circular movement ▸ 4 do/become something else ▸ 5 become particular age ▸ 6 move page to other side ▸ 7 about stomach ▸ 8 milk: become sour ▸ 9 affect game/fight ▸ 10… … Usage of the words and phrases in modern English
turn — v 1. rotate, spin, revolve, Archaic. trundle; swivel, pivot, wheel, caracole; roll, rev, twirl, twiddle, crank; reel, circumvolve, circumrotate, gyre; gyrate, circle, whirl, circumduct; swirl, eddy, circulate, move in circles, go round; (of the… … A Note on the Style of the synonym finder
turn — v. & n. v. 1 tr. & intr. move around a point or axis so that the point or axis remains in a central position; give a rotary motion to or receive a rotary motion (turned the wheel; the wheel turns; the key turns in the lock). 2 tr. & intr. change… … Useful english dictionary